KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen Kartlegging og verdivurdering av kroksjø E14 Forra - Sona PROSJEKTNUMMER 40051001 PROSJEKTLEDER Solveig Angell-Petersen OPPRETTET AV Solveig Angell-Petersen DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Statens vegvesen Marie Catrin Kristiansen KOPI TIL: Presisering av verdivurdering av kroksjø, og skissering av kompenserende tiltak (oppgraving av kroksjø) I forbindelse med oppgradering av E14 mellom Sona og Forra i Stjørdal kommune, skal svingen ved Grindhølen rettes ut. Dette medfører utfylling i naturtypen kroksjø. Dette er en verdifull naturtype som har status som sterkt truet på den norske rødlista for naturtyper. Kroksjøen skilles fysisk fra et lite flomdamsystem av en gårdsvei. Området avgrenses samlet som én naturtype; Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, jfr. DN-håndbok 13 (Miljødirektoratet 2007). Den øvre/østre delen av kroksjøen blir berørt som følge av dette tiltaket. Sweco skrev i 2017 rapporten «Detaljreguleringsplan E14 Forra Sona Kartlegging og verdivurdering av kroksjø» på oppdrag fra Statens vegvesen. Her ble kroksjøen beskrevet og vi foreslo å grave ut vannspeil som kompenserende tiltak. I dette notatet gir vi en utdypende presisering av verdivurderingen etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag. Vi gjør også en nærmere skissebeskrivelse av et mulig kompenserende tiltak; oppgraving av vannspeil/dam. Presisering av verdivurdering av kroksjø Fylkesmannen har i møte med Statens vegvesen bemerket at de savner en tydeligere beskrivelse/begrunnelse for verdivurderingen. Under klargjøres derfor vurderinger gjort i forhold til Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann - Utkast til faktaark som skal brukes ved kartlegging i 2014 (Miljødirektoratet 2014). Tabell 1 viser verdisettingstabell hentet fra utkastet til faktaark for naturtypen kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti (Miljødirektoratet 2014). Tabell 1. Verdisettingstabell for kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti hentet fra Miljødirektoratet (2014). Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt Heterogenitet og antall lokaliteter Uberørthet 1-2 kroksjøer, flomdammer, eller meandrerende elveparti Elveslette/delta i elver med omfattende reguleringer eller stor grad av utfylling og forbygning 3-4 vannforekomster (kroksjøer, flomdammer, hvorav minst to av kroksjøene eller flomdammene er i ulike suksesjonsstadier, med eller uten meandrerende elveparti. Elveslette/delta i elver med begrenset reguleringer eller noen grad av utfylling og forbygning Større, mosaikkpregete områder, bestående av til sammen mer enn fire kroksjøer og flomdammer i forskjellig alder, og med ulik elvekontakt og tilgroingstilstand, med eller uten meandrerende elveparti. Elveslette/delta i elver upåvirket av vassdragsreguleringer eller utfylling og forbygning 1 (5) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefon +47 73 83 35 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S 967032271 Hovedkontor: Oslo S ol vei g A ng el l - Pe ter s en Miljørådgiver Region Trondheim Mobil +47 915 29 997 solveig.angell-petersen@sweco.no
Vannvegetasjon: Truete vegetasjonstyper og Rødlistearter spredte forekomster av en eller flere truete vegetasjonstyper 1-2 NT-arter Bunndyr 1-2 NT-arter 1) 1-2 VU-arter 2) >2 NT-arter små bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper 1-2 VU-arter eller mer enn 2 NT-arter store bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper >VU eller mer enn 2 VU-arter 1) arter >VU-kategori 2) >2 VU-arter Amfibier - 1-2 NT-arter >NT-kategori Tabell 2 oppsummerer kvaliteter ved naturtypelokaliteten ved Grindhølen, sett i sammenheng med verditabellen i utkast til faktaark. Tabell 2. Kvaliteter ved krøksjøen ved Grindhølen, plassert i verditabellen. Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt Heterogenitet og antall lokaliteter 2 lokaliteter, øst og vest for gårdsvei. Lokalitetene har begge flere mindre dammer som er forbundet med innsnevringer/bekkesikkel. Uberørthet Stjørdalselva er regulert i øvre del. Stjørdalselva er forbygd på strekningen. Gårdsvei er lagt på fylling gjennom naturtypen, som også er påvirket av nærliggende dyrket mark, kraftlinje, og nylig hogst. Vannvegetasjon: Truete vegetasjonstyper og Rødlistearter Bunndyr Ingen vannlevende truete vegetasjonstyper eller rødlistarter registrert. Av terrestrisk vegetasjon er det registrert flere rødlistearter (mandelpil, klåved, alm og ask) og en truet vegetasjonstype (mandelpilkratt) i kantsonen mot naturtypen. Ingen rødlistearter registrert. Amfibier Ingen rødlistearter registrert. Som det fremgår av tabell 2 havner lokaliteten ved Grindhølen på lav vekt på alle parametere. Lokaliteten får dermed verdien lokalt viktig (C) etter kriteriene i utkast til faktaark (Miljødirektoratet 2014). Etter DN-håndbok 13 (Miljødirektoratet 2007) vurderes også lokaliteten å få C-verdi, med bakgrunn i at den er relativt liten, har stor grad av påvirkning, og det ikke ble registrert rødlistede vannorganismer (eller det vurderes å være spesielt stort potensiale for slike i lokaliteten). Skissering av kompenserende tiltak oppgraving av kroksjø Utretting av vegen forbi naturtypelokaliteten innebærer utfylling i østre del av lokaliteten. Det kan gjøres kompenserende tiltak som kan redusere de negative konsekvensene av dette noe. I tidligere rapport (Sweco 2017) foreslo vi at det kan graves ut ett eller flere vannspeil like nedstrøms (vest for) det berørte arealet. Under skisserer vi et mer konkret forslag til hvordan dette kan gjøres. For å minimere arealbeslag av dyrket mark foreslår vi å grave den gjenværende delen av kroksjøen mellom gårdsveien og planlagt veifylling dypere og bredere (dam A i figur 1, areal maksimalt ca. 5 daa). Kroksjøen slik den er i dag er grunn og gjengrodd, med partier der det bare går et lite bekkesikkel. En løsning med utgraving og noe utvidelse av de delene som ikke fylles igjen av ny vei, vil ikke bare være positivt i forhold til å opprettholde det biologiske mangfoldet på kort sikt, men det vil også bidra til å forlenge levetiden til kroksjøen. Det er også 2 (5)
mulig å gjøre det samme med den enden av kroksjøen som ligger øst for planlagt veifylling (dam B i figur 1, areal maksimalt ca. 1,4 daa). De to dammene må i så fall knyttes sammen med en bekkeforbindelse, helst med så lite fall som mulig. Vi anbefaler at dam A prioriteres, og at dam B og forbindende bekk ev. kommer i tillegg. Utgravd dam er på det meste tegnet inn med ca. 25 m bredde. Man kan beholde en viss positiv effekt av et slikt tiltak selv om bredden på dammene reduseres noe. Noe reduksjon i bredde og/eller innsnevringer i kroksjøen må dessuten forventes i endelig utforming av tiltaket, som følge av grunnforhold (berg i dagen observert enkelte steder) og biologiske tilpasninger som det å bevare kantvegetasjon. Figur 1. Skisse over mulig utgraving av kroksjø ved Grindhølen. Vi anbefaler at dam A graves ut, og at endelig areal og utforming må avklares i felt. Det er mulig å også grave ut dam B og forbindende bekk, noe som vil gi et enda større positivt bidrag til biologisk mangfold tilknyttet den rødlista naturtypen «kroksjø, flomdam og menadrerende elveparti». Kart: Sweco. Data for planlagt veilinje (i rødt) er gitt av Statens vegvesen. 3 (5)
Under oppsummeres viktige prinsipper og momenter som må ivaretas ved oppgraving av kroksjøen: - Kantskog mot skråning (vei) Kantskog langs vassdrag er viktige habitater for fugl. Kantskogen langs eksisterende sjø har dessuten relativt rik vegetasjon. Vi anbefaler derfor at en del av kantskogen bevares, og at kroksjøen ikke utvides så mye at hele det flate arealet med tidligere gråorskog (nå hugd) blir borte. Skogen vil relativt raskt komme naturlig tilbake. Noe tynning underveis i denne prosessen vil være fordelaktig. Kroksjøen bør graves ut slik at de få trærne som står igjen etter nylig hogst bevares. Kartet i figur 1 er derfor kun en skisse. Nøyaktig areal som skal graves ut må avgjøres på bakgrunn av befaring med fagkyndig. Målet er å utvide kroksjøen og samtidig bevare eksisterende trær og et belte med oppvoksende gråorskog mot bratt skråning og høyspentlinje. - Kantskog mot dyrket mark For å redusere avrenning fra dyrket mark vil det vil være meget fordelaktig med en noe bredere kantskog (5-10 m bred) mot jordbruksarealene. Det bør derfor vurderes å tilplante noe dyrket mark med trær. Det kan for eksempel flyttes ung gråor (og ev. mandelpil dersom det finnes) fra nordsiden av kroksjøen hvor det nå er i ferd med å vokse opp småtrær etter hogst. Det er også mulig å trekke kroksjøen lenger bort fra dagens grense av jordbruksarealet, men dette er mindre ønskelig, ettersom man da må fylle igjen dagens vannspeil flere steder. Det kan imidlertid tenkes dette er hensiktsmessig på deler av strekningen der det i dag er lite åpent vann. - Graving Dammen bør være minst 2 m dyp, gjerne dypere (3 m) hvis/der det er mulig. I utførelsen av tiltaket må man være obs på at vannstanden ikke senkes i forhold til i dag. Funksjonen av utløpsrøret under veifylling må ivaretas som i dag. Utgravde masser bør fraktes ut av området. Noe av massene kan ev. legges som lav voll mot dyrket mark. Kantskog mot dyrket mark kan i så fall etableres oppå denne. Det må ikke legges slike masser på flaten på nordsiden av dammen. Noe toppmasser bør tas vare på slik at de ved anleggsarbeidets slutt kan legges oppå ev. områder med kjørespor, ev. voll mot dyrket mark o.l. Dette vil gi raskere reetablering av stedegne arter her. - Reetablering av flora og fauna Flora og fauna vil erfaringsmessig reetableres fra dagens kroksjø og nærliggende dammer. Det anbefales at det gjennomføres en etterundersøkelse av bunndyrfaunaen og karplantevegetasjonen to-tre år etter at tiltaket er gjennomført. - Fremmede arter Det er registrert flere fremmede plantearter i området. Fremmede arter må kartlegges og hensyntas før utgraving. Masser med fremmede arter må håndteres etter gjeldende retningslinjer (se Misfjord og Angell-Petersen 2018). - Nærmere prosjektering/utføring Biolog må være med ut i felt for å avgjøre plassering og endelig utforming av tiltaket. Det må da vurderes hvor det bør graves/ikke graves, hvor det kan kjøres med maskiner, hva av kantvegetasjon som skal bevares, hvordan ev. voll mot dyrket mark utformes etc. Andre fagpersoner bør også inn for å vurdere grunnforhold og teknisk og praktisk gjennomføring av tiltaket, om det bør benyttes tettemasser etc. 4 (5)
Kilder Fylkesmannen i Hedmark 2004. Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Rapport nr. 03/04. Kjærstad, G., Dolmen, D. og Sæther, B. 2014. Kulturlandskapets perler og biologiske hotspots. Fauna 67 (1) 2014 2-18. Miljødirektoratet 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13, 2.utgave 2006 oppdatert 2007. Miljødirektoratet 2014. Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark som skal brukes ved kartlegging i 2014. Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti. Misfjord, K. og Angell-Petersen, S. 2018. Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter. Sweco-rapport. NVE-atlas: https://atlas.nve.no/ Sweco 2017. Detaljreguleringsplan E14 Forra Sona Kartlegging og verdivurdering av kroksjø 5 (5)