SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 09/1568 Arkivnummer: SNR gnr. 60 bnr. 9 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 60 BNR. 9 M. FL. RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Jens Jørgen Jahr sin søknad om konsesjon på eiendommen Pladsen gnr. 60 bnr. 9, 25 og 62 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Konsesjonseiendommen legges til og drives som tilleggsarel til gnr. 61 bnr. 10. Saksdokument som vedlegg: 1. Konsesjonssøknad datert 10.07.2009 2. Verdivurdering datert 31.03.2009 3. Kjøpekontrakt, datert 10.07.2009 4. Oversiktskart OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Kommune Modum Gnr. Bnr. 9, 25 og 62 60 Fnr. Eiendommens navn Pladsen Parter: Eier: Anne Buskøy Østenengveien, 3370 Vikersund Erverver: Jens Jørgen Jahr Vestre Spone, 3340 Åmot Eiendommens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite 75 Skog H Skog M Skog L Annet areal Totalt areal 94 0 0 15 184 Formålet med ervervet: Tilleggsareal til landbruk. Overdragelsessum: SAKSOPPLYSNINGER: Kr 1 620 000,-
Søknaden gjelder kjøp av eiendommen Pladsen gnr. 60 bnr. 9 m. fl. beliggende mellom Formo og Grava på Vestre Spone, i nedre del av Kaggedalen. Eiendommen har et totalareal på ca. 184 dekar, herav 75 dekar dyrka mark og 94 dekar produktiv skog. Den dyrka marka består av 3 teiger, beliggende i nærhet til tunet. Arealet blir i dag leid bort til kornproduksjon. Skogen består av en hovedteig som ligger i åsen nordvest for gårdstunet. I tillegg er det noe skog langs elva (Kista). Gårdens bygningsmasse består av våningshus og stabbur. Boligen trenger en fullstendig rehabilitering. For detaljert beskrivelse se verdivurdering av eiendommen, bilag 2. Konsesjonssøker er Jens Jørgen Jahr, som driver en gård med kjøttproduksjon på Vestre Spone, ca. 3 km vest for konsesjonseiendommen. Han har selv ca. 70 dekar dyrket mark og leier ca. 400 dekar. Selger bærer risikoen for at konsesjon blir gitt. VURDERINGER: Søknaden skal behandles etter Konsesjonsloven av 28. november 2003. I lovens kap. 4. Forhold av betydning om konsesjon kan gis, 9, står det hva som skal vurderes. Den aktuelle paragrafen refereres i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendom) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. 2. 3. 4. 5. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverven anses skikket til å drive eiendommen og om erveret ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Pladsen er en liten landbrukseiendom i Modum-målestokk. Bygningsmassen har middels teknisk tilstand, med en enkel standard og representerer den viktigste verdien på eiendommen. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdien, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygningene er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Landbruksmyndighetene skal ta utgangspunkt i hva en bygning av tilsvarende størrelse eller kapasitet koster i dagens pris, og så redusere prisen i samsvar med bygningens tilstand. For våningshus kan det være aktuelt å korrigere nyanleggskostnaden i tilfelle der bygningen klart ligger over normal størrelse og standard for bolig på gårdsbruk. Den eksisterende bygning skal deretter vurderes ut fra alder, slitasje, vedlikehold og egnethet.
Når det gjelder driftsbygningen legges det stor vekt på egnethet i forhold til dagens krav og drift på bruket. I dette tilfellet er det ingen driftsbygninger på gården, med unntak av stabburet. Jordverdien skal ifølge rundskriv M-3/2002 bestemmes ut fra den avling jorda gir under normale forhold og på grunnlag av avlingsverdi (produktpris fratrukket produksjonskostnaden), også kalt avkastningsverdi. Den årlige avkastningsverdi for jordbruk og skogbruk skal kapitaliseres med rentefot på 4 %. For små landbrukseiendommer, som vi har i dette tilfellet, har jord- og skogarealene en begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted og/eller tilleggsareal til nabobruk. Rundskriv M-3/2002 legger rammene for hvordan denne verdien fastsettes. Rundskrivet sier bl.a. at ved vurderingen av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomteprisene for boligeiendommer i området ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer gi en viss veiledning. Rundskrivet setter uansett et øvre tak for boverdi til kr 500 000,-. For å stimulere til at det etableres større og mer rasjonelle enheter ved kjøp av tilleggsjord er det en ramme for tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi på inntil 50 %. Takstmannens verdivurdering på kr. 1 040 000 synes på en realistisk måte å gjenspeile de verdiene og ressursene som eiendommen faktisk har. Følgende verdier er lagt til grunn for konsesjonsprisen: Våningshus: 650 000 kroner Skog: 100 000 kroner Jord: 300 000 kroner 40% ekstra verdi tilleggsjord 120 000 kroner Boverdi: 400 000 kroner SUM: 1 570 000 kroner Kjøpesummen ligger kr. 50 000 høyere enn saksbehandlers verdivurdering, men bør allikevel kunne aksepteres. Når en eiendom kjøpes som tilleggjord vil boplikten bli oppfylt ved at det er bosetting på driftsenheten, i dette tilfellet ved at kjøper bor der han bor i dag. Kjøper har en intensjon om å ha huset bebodd, ved bortleie eller ved fradeling og salg. Kjøperen har lang erfaring som gårdbruker og anses godt skikket til å drive konsesjonseiendommen. Han bygger nytt fjøs for ammekuer og har utvilsomt stort behov for tilleggsjord. Ut fra en totalvurdering anbefales det at konsesjon blir gitt.