,. ' \, )' '.,"" TANA ~ ~-" \ RETTLEDNJftJGST JeNESTENS VIRKSOMHET OG JTVIKLINGEN t=isker/nieaingeij o ' bi:rj..e'iag '., FOR. VARDØ KOMMU.N E. 1 \ \ 1 / \ \ ',/ ' \ ',...,...' ' <~bo..., t\.,.. '""'... ""' ', "--, t - p' VAOSØ. / ~\3Sr;ef ' t \
' - - VAR DØ KOi L\ftfNE - -.. -------.u.--- - j.) t u r :.' t r.:.~ t c'< '~ r : HuvcdrJ<! ring:.;vei: \'ardo LY og 1\i.h~ rg ') 591~. 1 km - F.Lskt~ \';1rdø kommune er ~:oq~c:s nc~rjr~stigstc' kommune. HovedrhEringsveL c:r fiske!:-'0111 stort sett er d t onest ~ Td'r ngsokonomiske grunnag i kommunen. s~2i og s:i a1 annen v:i rk.somhet. er ba~..;ert på denne næring..
---.. ~-- - -- -- ~- "'- --- - - ~...- ~ --- --.. -- - --- -., -... ' Vardø Kommune, statistiske oppysninger kart Forord REfr<JJ~JTNSf JB\F:.:~ ~S --... ------ --------- 1.1 Kontoret. 2 Personaet V1T-~~1} 11ET ex; H NKSJ1'J 1.3 Korrespondanso 1.4 Høtevirksomhc~t 1.6 Tjenestereiser ulenfor rettedersonen 1.7 FISKERINEMDA 1.8 Møtevirksomhet i fi.skeri.ncmda 1.10 Administrative erfaringer med tjenesten i beretnings~ret Side. - Side ' Side Si. de -:... c.). Side 6. Side 6. 2.1 Fiskermanntaet 3. FLSKEFÅTI:N. -------- 3.1 Merkeregisterdata 3.3 Konsesjonsbidct for kummuneri Side 7. 4 ftjedlii'ksleddet. 4.1 Fiskeindustribedrifter 4.2 I<åstoff, produksjon, kv;::mt:umsutviking - Rekef i.;:;ke t: - I v a1 pr od uk t c r -- Konsumodde - Sideproduksjon Side 8 Side 9 Side JO Side 11 6. Lh.NE o=; F1NANSIE1wY.0'KJJ JI~~. -- -- -- 6.1 Statens Fiskarbank 6. 2 Andre åne og finansieltn gskt'der 6" 2. Oje-/ fisk---fondet 6'. 2. 2 Kommunens F:i.skeri fond Side 12 Side 12 Side 13 Side 13 \,
- 3 - FOT~ ORD Årsmedingen for 1984 er i størst muig grad utformet sik at den tifredstier notat fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON, Fiskeridirektoratet, Bergen. Forhodene er forskjeig fra kontor ti kontor innen Fiskerirettedertjenesten. Det kan derfor være spring i kapittenummer hvis dette skue omhande virksomhet som ikke er reevant for Vardø Kommune. I andre tifeer kan det være fordi oppysninger har manget. Vardø den r<i?ut/-; /-Ut Reidun Moen
- 4 -. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Rettedningstjenesten er et statig organ som har ti formå å fremme fiskerinæringens interesser gjennom rettedning og ofentige titak, sik at næringen i størst muig grad kan gi trygge arbeidspasser og medvirke ti at kystbosetningen oppretthodes og styrkes. 1.1 Kontoret Kontoret har i ve to år vært passert i Kr.4'gt.1. Lokaene tifredstier statens krav, og er aminneig bra utstyrt for de arbeidsoppgaver det er beregnet for. 1.2 Personaet Kontoret har være, foruten fiskeriretteder - bemannet med en kontormedarbeider for nesten hee beretningsåret. De er ønnet over arbeidsmarkedsetatens ekstraordinære mider. Behovet for fast kontormedarbeider er påkrevende. Ska kontoret fungere noenunde tifredstiende, må denne ansettes snarest. 1.3 Korespondanse. I beretningsåret er det registrert 588 inngående sendinger, og 601 utgående. Ti sammenigning var taene for 1983-496 inngående og 605 utgående sendinger. 1.4 Møtevirksomhet. Juni: D - U - F Angående utbygging av fiskeindustrien, her spesiet rekeindustrien. 1.6 Tjenestereiser utfor rettedersonen. Apri: " Juni: August: November: Kurs - Hammerfest Seminar - Honningsvåg Årsmøte Finnmark Fiskarag - Fiskerimesse - Trondheim Kurs - Geiranger Karasjok
- 5 - _L_7_ fi_?kerine~nda ~ Fiskerinemnda er statens fagorgan for rettednirgstjenesten i kommunen. Den utfører oppgaver som påegges av sentrae myndigt1eter og fiskeri - myndigheter i fyket - og informerer disse om kommunae vedtak og titak m.v.innen fiskerinæringen. Fiskerinemnda kan ta opp fiskerispørsm51 av interesse for kommunen av eget titak. Fiskertmyndighetene i kommunen ska utta]e seg om kommuna panegging og andre saker som gjeder fiskerisektoten og være aktiv med i de kommurue titaksarbeidet for f iskerisektoren. Fiskerinemnda har ansvaret for føring av mannta over fiskere og fungstfok. Videre ska nemnda ta imot og gi uttaeser ti søknader ti Statens Fiskarbank, - samt gi oppysninger som Garantikassen for fiskere ber om. Samarbeidet meom fiskerinemnda og sekreteriat har fungert godt. Fiskerinemndas sammensetnir~ Medemmer: Sigfred Evensen formann Steve \vøhni v..forrnann Sunnvad Brinchmann Leif S Larsen.. Per Eystein Wod Varamedemmer: Odd Bjarne Esbensen Asbjørn Robertsen Kar PauLsen Age Henriksen Hugo Nisen 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda. Fiskerinemnda i Vardø har i 1984 hatt 9 møter og behandet 88 saker. Sakene fordeer seg sik: Taene i parantes gjeder for 1983 ) - Søknader ti kommunens fiskerifond 10 15 ) -.Søknader ti Statens Fiskarbank - fartøy 7 14 ) - Søknader L - K ån Statens Fiskarbank 7 11 ) - Avdragsutsettese Statens Fiskarbank - fartøy - Avdragsutsettese Støtte- og Hjepefondet -- Søknad kommuna garanti - Anbefaing 'ån Statens Fiskarbank - anegg - Søknad Statens Fiskarbank - kondemnering - Avdragsutsettese Statens Fiskarbank - anegg - Strukturtitak/kondemnering 17 7 ) 9 12 ) 2 1 ) 4 9 4 2 2 ) o ) o ) o )
- 6 - - Forespørse minsteott/garantikassen 4 - Tråkonsesjoner O - Utdanning 2 - Søknad om ervervstiatese 6 - Omdisponering ån Statens Fiskarbank - Søknad avdragsutsettese Fiskernes Bank - Finnmark Fiskeristyret - Havneprioritering 198.5/87 7 ) 17 ) o ) 18 ) o ) o ) o )..Q _Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret. På grunn av krisen i næringen, har arbeidsbeastningen ved kontoret vært svært stor. Her dreier det seg mest om konsutasjoner fra fiskere. Uten kontormedarbeider fra arbeidsformidingen vie ikke kontoret ha fungert etter de intensjoner som var tenkt. 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN: 2.1 fiskerimanntaet. Tabe 2.1. - Fiskerimanntaet. Fiskere fordet etter adersgrupper og fiske som evevei, samt gjennomsnittsader. ) / J - År Inndeing -.15-19.i.a.d_A_ Fisker e fordet etter ader 20-29 60-~~io 30--39 40-49 p0-59 1-. ~~ -- ------ --- 31.._~0, 14._j1._ 984 Bad B 19 30 20!~ 11 2 1'nt,q _ 19 --'- Gj.sni ader Det positive i denne tabeen er at gjennomsnittsaderen bandt fiskerne i kommunen er f6rtsatt av. Hovedtyngden igger i adersgruppen på ca. 40 år. Det negative i denn~ situasjonen er at det er så få fiskere i kommunen. Av den voksne befokning over 20 år ) Pr det kun 3.9 % som har fiske som yrke. h., '\:#
3.1 FISKEFLÅTEN - 7 - T a b e 11 3. - M er k en ~Qisteret 1984 --~ ------------- ---- --- --------.- r-1 r-1. 6 ~ r-1 r-1 H. p., H O' CV)...::t L),...,... bi) p., - Arr.ta1) fartøver Byggeår.F.N~DF. T METER. CV) o 0\ Q'\ 0\...::t O\ 00 U} ~ gf ~ ::i ro U}.- H +- bi) ::i o o o o o L) C. ~,...,... +- ro r-i +- H CV)...::t L) \O +- :> ri ro!s Q'\ 0\ Q'\ 0'\ 0\ Q'\ +- J) -et: E- }~ ~.-.-... r-1 r-1 r-1 ~... Q'\ r-1 ---- -- --- --- 0.. 0-4.9 m ----------- :-. --- --- -~ 5.0-9.9 m O 11 5 5 - -- --f- r---- --- -- 10.0-14.9 m 17 18 2 3 4 3 3 --------. -----... 15.0-19.9 m 18 11 7 2...,.. 20.0 29.9 2 2 - m... ~~ - - --1----- - Over 30 2 2 4 3 m Totat 47 11 6 ' 42 3 3 4 4 8 7.11 2 J.- --- Kide: Egne --- --- ~--,. -- _, - ' ~-~...-!.- -- ----- Det har hee tiden vært et må for kontoret å skaffe Vardø kommune en mer moderne og havgående fåte. Dette har tides ykkes, i og med at vi har i beretningsåret innført ti kommunen 4 havgående fartøy. Det arbeides fortsatt med å ~kaff~ Vardø kommune en ren ferskfisktråer. Dette er godt igang, og man håper på at den kan taes med i neste årsberetning. _,.,..- 3.3 Konsesjonsbidet for kommunen. Det har i ikhet med fartøysektoren vært arbeidet inntenst med å skaffe Vardø kommune fere konsesjoner av forskjeige sag. Det kan nevnes at det ved beretningsårets begynnese var 4 konsesjoner i Vardø 'kommune, dette har økt ti 18 i øpet åv beretningsåret. Videre har vi 3 søknader inne om konsesjon for tråing etter vassid,tråing etter torsk, sei,hyse,og uer sør for 62 br.grad og tråing etter torsk nord for 62 br.grad. Ska vi fortsatt satse på en utviking på fartøysiden, er det nødvendig å øke konsesjonsantaet ti kommunen. Vardø kommune er den kommunen som har vært hardest rammet av råstoffkrisen. En viss avgang av fartøy og konsesjoner har skjedd i de feste andre kommuner, men ikke i Vardø.
ø.,_,,.,...._.. - - 8 - Vardø er den ~pmmunen som har kart å skaffe de største og mest moderqe.. havgående fartøyer, og f~st konsesjoner av samtige kommuner i Finnmank i beretningsåret. 4.1 F:i.skeindustrioedri.fter. Tab e 11 4 1. - Ant n 11 fisk ~ j n dust ri h cd ri. f c: r, spes 1 1 ~~c' r L k i.!.q!: : E c ff~l----------- ---- ----------- ------ - S t a t c n s F o g ~-.; k o L e [or F i s k c i n d us L r i Varr0 ProJuksjonsog A.s Se[! f o od 'v <n d o A s, V u r d ~) -- --- --f.~ -- -- ~:~+s:;~~.~~~:-.~;~,:~---- -~-- ----- - -~ --i- ---- - Trui;~;.,f i ::k :\. ::, \'~ nh' x L~~~;~~~-i- f~~0;~~~~~~~,=~~~!~~'2~~~~-~== ~~=~ ~--~]i~ ~J--;~- ~ott.a.;skapasiteten i kommunen er WA1t utbygd på de fpste råstoffområder. Et unntak er reker. Dette kommer ov at svikt i de tradisjonee fiskeriene, har ført ti at de feste fa tøy har agt om ti rekefiske, og har dermed skapt et misforhod meom Lig~ng av råstoff og produksjon. Denne situasjon ser ut ti å bii øst, da vi i beretnings5ret be tidet konsesjoner for 8 nye rek.piemaskiner. De feste aneggene innen totskefiskproduksjon trenger modernisering for å tifredstie kravene f~a konlroverket, arbeidstisynet og mijøvernoven. J.! 1
------------------ -------------- - 9-4.2 Råstoff,produksjon,kvantumsutviking. Produksjonsaneggene og fiskefåten er basert på råstoff fra torskefiskeriene, oddefisket, rekefisket og hvafangsten. Tabe 4.2.1 Landet kvantum for Vardø/Kiberg o - arene 1983-1984 1983 1984 Vardø Kiberg Tota Vardø Kiberg Tota Reke 4 153 cm 4 153 cm 5 009 974 424 498 6 514 472 Fersk 153 cm 5ooo 158 cm 232 840 3 913 236 753 Frysing 3 664 cm 383 cm 4W.cm 2 285 834 257 78B 2 ~3 622 Hengt 86 cm scm 94 JO 48 4}'~ 25 278 73 682 Satet 63 cm 12 cm 7s cm 51 114 34.569 85 683 Hvakjøtt 472 cm 472 oco 259 255 259 255 RYrefor s1 cm 8CXJJ 59 cm 66 611 6.52 67 263 'IOI'AL 8 624 CXJJ 416 cm 9 058 <XX> 8 034 032 1 746 698 9 7f!JJ 7?JJ Herti komær kjøp fra andre distrikt:. Vardø 1983 1984 Innkjøpt; 247 JJJ kg 303 833 kg Sogt 361 OOJ kg 886 an kg 269 444 kg 034 389 kg Kiberg. ' Innkjøpt: 183 cm kg o Sogt 114 OOJ kg 69 cm kr_ 76 cm kg - 76 cm kg 955 cm kg 9.53 381 kg Innkjøpt fra utandet: 835 cm kg Reker 2 82.ILkg. NHEfiD INNKJØPT PAKKFTSK 1 7CJJ cm kg 040 381 kg Kide: Norges Råfiskag
- 10 - REKEFISKET Det har vært gode forekomster av reker både ved kysten og i Barentshavet. Men på grunn av kjøpestopp og stengte rekefeter, har ikke fartøyene på angt nær fått utnyttet sin kapasitet. Grunnen for de;hyppige stoppene er stor innbanding av torsk/hyseynge på rekefetene; og overskudd av reker på våre tradi- sjonee markeder. Konkuransen fra Danmark og Isand har være merkbar. Her kan nevnes at Isand har dobet sitt kvantum fra 1983 ti 1984 med fra 13000 tonn ti 26000 tonn. Danmark importerer tides biige reker fra Færøyane, Grønnand og Sovjet. Dette sammen med vårt prisnivå gjør at vi har, og vi få, probemer innen denne sektor. Sev med hyppige fiskestopper har andaneggene stort sett hatt nok tigang på råstoff. Dette skydes det store anta fartøyer som har agt om ti rekefiske. Det har skjedd en økning i kjøp av reker fra norske fartøy på ca. 57 %, og en økning i produksjon på ca~ 32 %. Produk ~jonsøkningen skydes hovedsakeig at f~brikken i Kiberg kom i produksjon i beretningsåret. Vardø kommune er bra dekket når det gjeder tidet konsesjoner på piemaskiner. I tiegg ti Seafood's 8 maskiner be P.G.Mathisen A/S tidet 4 som er i produksjon, F-NO-TRO fikk konsesjon på 4 maskiner som beregnes å være i produksjon i øpet av neste år. Vardø kommune vi da få en døgnkapasitet på meom 65 og 70 tonn rå reker. Dette utgjør en produksjons økning på 100 % sammen ignet med forige år. HVALPRODUKTER På grunn av en ekstrem såkadt mijøverngruppe har Norge bøyd av og redusert fangstkvantumef på hvao Reduksjon skjedde med at hvert fartøy fikk avere enhetskvoter, ikke tonn. Fangerne satset da bevist på å fange større hva på over 2000 kg. og opp ti 3500 kg. Småhvaen gikk de feste demonstrativt forbi. Det er en kjent sak at den store hvaen er grovere og kjøttet mer fetthodig. Dette gjør at den egner seg dårigere ti menneskeføde og det må skje en de utsorteringer. Det er to bedrifter, F-NO-TRO og Vardø Produksjonsag som produserer hvakjøtt i' Vardø. I 1984 be det innkjøpt og fordet 260 tonn hvakjøtt i kommunen, mot 475 tonn i 1983. Det er en nedgang på ca. 57 % fra året før. Nedgangen skydes hovedsakig at bedriftene ikke karte å føge prisgaoppen fra Lofotkjøperne. Dette medfører at et så hardt rammet distrikt som Vardø fortsatt må se på at resursene som fanges rett utfor stuedøra bir ført sørover og utarmingen fortsetter.
- 11 - LODDEPRODUKSJONEN Rogn- eer konsumoddeproduksjoner be ikke det store som mange hadde ventet. Liten interesse fra Japan både på rogn og konsum gjorde sesongen nærmest ti en fiasko. Grunnen var at Japan hadde ~tore ager av begge produkter ved sesongens start. Dette viser hv~r sårbar vi er på grunn av avhengighetsforhodet ti et markede I nær fremtid vi sansynigvis siderognen bi en hard konkurent ti odderognen på dette marked. Konkuransen fra sjøprodusentene er merkbar. Grunnet sein utkjøring fra Fiskeridirektoratet,s EDB - anegg kan vi ikke opperere med statistisk matrie.,'1 ;_,; SILD Japan viste fortsatt stor innteresse for sidø Men på grunn av at tigangen sviktet totat, var det ikke muighet for produksjon.
- 12-6. LÅNE OG FINANSIERINGSKILDER. 6.1 Statens Fiskarbank 6.1. - Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank -----------,----------r-- ---- Oms økt Innviget Innv. grad % Tivirkningsaneggn 340.000.- ----------...------ Brukt fart~ 9 266e000.- 7 605.000.- 82.4 ------- ----- ------~---!---- ---------- ----------- Rep.av skrog/motor 180.000.- 150.000.- 83.4 - -----------!--,-------- --... ------- ----4-------- -- Ny motor o o o ---------- --- ------ - -- --- -- ------------ ----------- -- Nytt fartøy 8 431.000.- 4 000.000.- 570.000.- +---------- Likviditetsån Kondemnering....,.,. 597.600.- 300.000~-,, 18.7 ------------- -- -- -------- - - --------------- _,_.. ---- -------------- 890.000.- 250.000.- 28.3 Totat 1984 23 087.000.- 14 565.000.- J.,, -4~---- Totat 1983 23 501.000.- 15 230.000.- 69.9 ------- ------------ ------ -------...J..--------------- 6.1 Taene for 1984 sammenignet med 1983 viser stort sett den samme aktiviteten. Det har vert behandet og sendt 17 søknader om avdragsforskyvese for fartøy og 4for andanegg. Samtige be i~nviget. To motakeranegg har søkt om omstruktureringsmider på tisammen 6.5 mi. Disse søknadene be anbefat herfra, men er ikke ferdigbehandet i Fiskeridirektoratet. Det har også vert søkt om2 kommunegarantier som har fått positiv b~handing. ".OG 'DAAUG~W. R~SE.R Ru~"bT "Å ~4A\J~T EtJ ~-\AL\1 1k' 4 T,~. a... u'\ 'DA MÅ 'CEN VÆRE ;:-, ~~ ~S\ \!.'R.T G~~NtJOt1 STA\t:~S F S\<..PA.6t\ J K! ) '
- 13-6.2.2 Kommunens fiskerifond. I beretningsåret har det vært fremmet 10 søknader ti Vardø fiskerinemnd. Tabe 6.2.2 - Søknader ti kommunens fiskerifond 1984. Anta Prosjekt Omsøkt ån Innviget 8 Utstyr/Redskap 301 '~00.- 221.100.- --~-------------------------Q!~~~~!~R-------------~~-QQQ~=---------~~~QQQ~=-- 10 335 100.- 225.100.- 7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDER 7.1. Titakside vedrørende utdanning. Den reativt store økning I havgående fartøy ti kommunen, har skapt behov for fere som kan føre disse. Det har vært satset bevist på å få fere ungdommer ti å ta kystskippersertifikat. Ti disse har det vært ytet hjep i form av ån og stipend. I beretningsåret har to ungdommer fra kommunen tatt sertifikat i kasse 2. Dette er snittet for de siste 3 år. De undersøkeser som er gjort herfra, viser at det er stor innteresse fra fiskerne ti å utdanne seg innen denne sektor. Men på grunn av at de må reise utenbys for å få disse "så nødvendige" papirer, har ikke ae som ønsker det hatt anedning ti å gjenomføre dette.. Ska man fortsatt satse på større havgående fartøy, er det tvingende nødvendig at det fortsatt bevist satses på ungdom som kan utdanne seg ti å bemanne disse. Her tenker en spesiet på maskin- og dekksinjen. Vardø havn. Vardø havn som be ferdigbygd sist på 1800 taet, ti~redstier ikke behovene for dagens fåte. Det er foretatt ende forbedringer i form av bøgedempende fying~~~ men dette er fortsatt ikke tifredstiende. Den e~este fornuftige øsning av Vardø's havneprobemer er Svartnes. Etter en ørkenvandring av de skjedne, ser det nu ut for at en øsning er nært forestående. Det er fra sentrat hod gitt grønt ys for bygging av--tioustrikai med motakeranegg. Etter uttaeser fra kommunat-poitisk hod, vi denne utbygging en starte i 1985.
- 14 - Kiberg havn. Kiberg havn tifredstier på angt nær kravene ti en fiskerihavn. Her er forskjeen meom denne og Vardø havn den, at i Kiberg kan en med utbedringer få en brukbar havn. Det har enge vært et krav fra Kiberg om'en utbedring av havnen. Her kan man ve si at Kiberg kom i en poitisk mørk skygge av Svartnes. Etter en angvarig og ~eig kamp fra Kiberg, er de nu kommet ut av denne skyggen, men atfor sent. f En kraftig omstrukturering av fåten ti moderne havgående fartøy, gjør det absoutt nødvendig med en kraftig standarheving av havnen, sik at de kan bruke denne uavhengig av fo- eer fjæresjø. På toppen av det hee har man isprobemer som ti sine tider kan amme hee stedet Kiberg. Etter at det er foretatt investeringer i fartøy og andanegg på drøye 40 mi. kroner den senere tid, må-det være en naturig rett at fartøyene får evere sin fangst i Kiberg, der de hører hjemme. Sik som nu må disse mange ganger evere i Vardø for at fangstene ska transporteres andeveien ti Kiberg for produksjon. Sike forhod kan vi ikke være kjent med. c/2 d!a-fi f-,/r; tt'~ Reidun Moen