NorgesGruppen Eiendomsutvikling AS Åsveien 1-3 HURUM

NorgesGruppen Eiendomsutvikling AS Åsveien 1-3 HURUM Rev. 01.august 2011 Halvorsen & Reine AS

Forord NorgesGruppen Eiendomsutvikling AS, heretter kalt NG, har fått i oppdrag å se på en utvikling av eiendommene Åsveien 1-3 i Hurum kommune. I den forbindelse har NG engasjert arkitektfirmaet Halvorsen & Reine AS for å utarbeide en reguleringsplan som ser på muligheten for tilrettelegging og etablering av handel på tomtene. Tiltaket heter: Åsveien 1-3. Det skal fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal beskrive tiltaket og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt., og høringsuttalelser til dette, skal ligge til grunn når ansvarlig myndighet, Hurum kommune, fastsetter endelig planprogram. Spørsmål og uttalelser til programmet kan rettes til: Halvorsen & Reine AS ved Birgitta Norrud norrud@heras.no Pb 9407 3023 Drammen Fristen for å komme med høringsuttalelser er 16.05.2011 Drammen 04.april 2011 Revidert utgave 01.08.2011 2 av 24

Innhold NORGESGRUPPEN EIENDOMSUTVIKLING AS...1 FORORD...2 INNHOLD...3 1. INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN...4 1.2 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING...4 PLANPROSESS...5 INFORMASJON OG MEDVIRKNING...6 1.3 TIDLIGERE PLANER...6 2. BESKRIVELSE AV TILTAKET...7 2.1 PLANOMRÅDET...7 2.2 TILTAKET...8 3. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER...11 3.1 RIKSPOLITISKE BESTEMMELSER ELLER RETNINGSLINJER...11 3.2 BUSKERUD FYLKESPLAN 2005-2008...14 3.3 FYLKESDELSPLAN FOR HANDEL-, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR...15 3.4 KOMMUNEPLAN OG ANDRE KOMMUNALE DOKUMENTER...16 4. DAGENS SITUASJON, ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG METODE...18 4.1 METODE...19 4.2 RAMMER OG FØRINGER...19 4.3...20 4.3 TILTAKET...20 4.4 HANDEL OG NÆRINGSLIV...20 4.5 TRAFIKK...21 4.6 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE...22 REFERANSER...24 3 av 24

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det aktuelle planområdet ligger i bratt terreng i åsen vest for Sætre sentrum og er på ca. 4.7 daa. Tomten ligger innenfor et avgrenset industriområde og den aktuelle tomten inneholder i dag ingen bebyggelse. Eiendommene som inngår i planområdet er: Gnr/bnr. 1/ 136 og 286. Halvorsen & Reine er engasjert til å se på muligheten for etablering av handel. 1.2 Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert ihht Plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. I 4-2 står følgende: For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning (KU) av planens virkninger for miljø og samfunn. I Miljøverndepartementets forskrift om KU, kap.1, 1 står pålydende Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til erverv. I Reguleringsplan for Åsveien industriområde, vedtatt 30.06.1981, er området avsatt til industri. Skissert utvikling vil være i strid med formålet i denne reguleringsplan, samt kommuneplanens bestemmelser til nåværende erverv i pkt. 1.4, der «Detaljhandel, bevertningssteder og annen publikumsrettet service skal lokaliseres i senterområdene og nye funksjoner skal bidra til å støtte opp under eksisterende handels- og servicetilbud». Det vil derfor være behov for å omregulere eiendommen. Planen faller ikke inn under Miljøverndepartementets forskrift om konsekvensutredning, kap.ii, 2, Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planen kan plasseres inn under Miljøverndepartementets forskrift om konsekvensutredning, kap.ii, 3, pkt d: detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Det er allikevel vurdert at tiltaket ikke faller inn under kravet om konsekvensutredning, da planforslaget ikke innebærer vesentlige konsekvenser knyttet til miljø og samfunn og da tiltaket er på totalt ca 3000 kvm hvorav handelsarealet er på ca. 2300 m2. Planområdet omfatter et areal på kun 4,7 daa. Planforslaget inkluderer ingen viktige naturressurser, og det har få eller ingen konsekvenser med tanke på energi og miljø, landskapsbilde, kulturminner, naturressurser eller universell utforming. Det er i stedet satt krav til en utvidet handelsanalyse og trafikkanalyse som skal følge planarbeidet, for å sikre at tiltaket ikke er i konflikt med den videre utviklingen av Sætre sentrum og det overordnete trafikkbildet. 4 av 24

Ved etablering av handel innenfor avsatt industriområde vil det være viktig å redegjøre for problemstillinger knyttet til trafikk og støy, samt en handelsanalyse som tar for seg hvordan etablering av handel vil påvirke Sætre sentrum og omegn. Prosjektet viser forslag til opprettelse av to handelslokaler, som eksempelvis Europris, Plantasjen, Jysk eventuelt dagligvare mm. Med dette som bakgrunn har vi laget et planprogram for videre reguleringsarbeid uten særskilt krav til konsekvensutredning, men med krav til utvidet analyse hva gjelder trafikk og handel. Planprosess Saksgangen for en reguleringsplan er beskrevet i Plan- og bygningsloven. Først skal det utarbeides et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og evt. hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. er gjenstand for offentlig høring, med høringsfrist satt til seks uker. Det lages en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet revideres eventuelt på grunnlag av uttalelsene før det fastsettes av Hurum kommune som ansvarlig myndighet. Oppstart av planarbeidet ble varslet i februar 2010. Det ble ved oppstart av detaljreguleringsarbeidet ikke sendt ut planprogram. Årsaken til dette er at planområdet kun omfatter 4,7 daa og slik vi ser det ikke har vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jmf. Pbl 4-1. Det ble i oppstartsmøte med Hurum kommune 13.10.10 ytret et ønske fra kommunen om planbeskrivelse med utredning for to mulige konfliktområder trafikk og handel, og det ble derfor stilt krav om utarbeidelse av en areal- og transportutredning, samt en handelsanalyse. Reguleringsplan utarbeides med basis i Hurum kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling. Kommunen som planmyndighet fastsetter om og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. NG vil være premissgiver for detaljert reguleringsplan. Halvorsen & Reine AS vil være rådgiver og samordner for planen. 5 av 24

Følgende fremdriftsplan gjelder for prosjektet: Milepæl Dato/tidsrom Varsel av igangsatt reguleringsarbeid og Februar 2010 framlegging av forslag til planprogram Høring av planprogram April 2011 Fastsettelse av planprogram September 2011 Innsendelse av reg.plan Oktober 2011 Førstegangsbehandling av reg.plan Desember 2011 Offentlig ettersyn av reg.plan Januar 2011 Andregangsbehandling av reg.plan Februar 2011 Byggestart Våren 2012 Informasjon og medvirkning Kravet om informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart februar 2010 ved avisannonse og brev til berørte parter. Høring av forslag til planprogram primo april 2011. Utsending av fastsatt planprogram til alle som har gitt uttalelse. Høring av reguleringsplan. Melding om vedtak. 1.3 Tidligere planer Området inkluderes i kommuneplanen for Hurum kommune, vedtatt 13.02.07 hvor området er avsatt til erverv. I tillegg omfattes området av Reguleringsplan for Åsveien industriområde, vedtatt 30.06.1981 (plan-id 2050), hvor området er regulert til industri. I Reguleringsbestemmelser for Åsveien næringsområde, Sætre rev. 02.05.1990, gjelder følgende: Byggeområdet for næringsbygg skal ha max. BYA=28%. Tillatt bebyggelse må ikke overstige 3 etasjer a 2,0 meter over planert terreng. Der hvor terrenget er bratt vil det bli gitt tillatelse til en tilbaketrukket etasje (45 ) slik at gesimshøyden fortsatt holdes på max 10m over planert terreng. Området skal beholde sitt særpreg som skogbelte og ha karakter av buffersone mellom villabebyggelsen og næringsområdet. 6 av 24

Figur 1-1, planområdet sett ovenfra, merket med rosa farge. 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1 Planområdet Figur 2-1 viser planområdet. Det omfatter gnr./bnr 1/136 og 286 og eies av KIWI Eiendom AS. Tomten ligger i åsen sydvest for Sætre sentrum. Fra Sætre sentrum kommer man til området via RV 289, Sætrebakken. Sætrebakken har videre forbindelse til Hurum. Fra Røyken og Drøbak kommer man til området via RV23. I åsen ned mot vannet og Sætre sentrum er det flere små og store boligområder. Mellom villabebyggelsen og næringsområdet er det et skogsbelte som fungerer som buffersone. Tomten har svært utfordrende topografi, og står i dag ubebygd. 7 av 24

Figur 2-1, tomt gnr 1, bnr.136 og 286. 2.2 Tiltaket Den nye bebyggelsen er foreslått etablert ved å legge bygningsvolumet lavt i terrenget i bakkant og med en åpen, offentlig fasade mot Sætrebakken. Bygningsvolumet består av to lokaler med felles angrepspunkter. Det etableres en avkjøring fra Åsveien inn på taket til bygningene. Her vil både kundeparkering og varelevering foregå. Fra kundeparkeringen på takplan vil et rullebånd samt heis og trapp føre kundene ned til butikklokalene. På denne måten utnytter bygningsvolumet tomten maksimalt samtidig som det tilrettelegges for universell utforming. Området som er på ca. 4,7 daa er stort nok til å romme to forretninger tilsvarende for eks. Europris med tilhørende parkering. Hensikten med tiltaket er å tilføre Sætre et nytt handelstilbud som kan være attraktivt for å trekke handlende til Sætre. Dette skal ikke være et konkurrerende tilbud mot enkeltbutikkene i sentrum, men være et supplement som gir Sætre et tilbud de ikke har i dag. Denne type handelsbebyggelse, kalt Big Box, kan bli attraktivt for beboere fra Storsand, Åros og Tofte, så vel som Sætres egne innbyggere. Bygningsmassen er på omlag 2300 m2, og dermed ikke å regne som kjøpesenter. Tiltaket vil i liten grad påvirke området som vil beholde sitt særpreg som skogbelte, og ha karakter av buffersone mellom villabebyggelsen og næringsområdet. 8 av 24

Figur 2-2 Illustrasjonsplan 9 av 24

Figur 2-3 Oversiktsperspektiv Figur 2-4 Illustrasjon av den åpne, offentlige fasaden mot Sætreveien. 10 av 24

Figur 2-5 Illustrasjon av fasaden mot Sætreveien. 3. Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Nedenstående er en oversikt over planer og retningslinjer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket. Tiltakets forhold til disse skal synliggjøres og omtales særskilt under de temaene der dette er aktuelt. 3.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer 3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: Redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging. Klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen. Peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringers trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging (bolig og næring) understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å kunne begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et 11 av 24

langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen samt gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 3.1.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPB) kjøpesentre Målet med planene og med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Bestemmelsen skal også bidra til effektiv arealbruk, slik at inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområdene blir redusert, og nasjonale målsettinger om jordvern og bevaring av det biologiske mangfoldet blir fulgt opp. Den rikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddel for å sikre bedre oppfølging av godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner med nasjonale og regionale mål og retningslinjer for lokalisering av større kjøpesentre. Hensikten er å oppnå en mer samordnet lokaliseringspolitikk på tvers av kommunegrensene og større forutsigbarhet for nabokommuner og utbyggere. 3.1.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser Retningslinjene tar sikte på at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode. Det skal ved en omdisponering av eksisterende fellesarealer og friområder, sikres gode erstatningsarealer. 3.1.4 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjene bør brukes i øvrig forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene sektorlovene gir. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. 12 av 24

3.1.5 Klima og energiplanlegging Kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk har kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere, og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 3.1.6 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 3.1.7 Naturmangfoldsloven 8-12 8. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 13 av 24

12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 3.1.8 Den europeiske landskapskonvensjonen av 1.mars 2004 Denne konvensjonen skal være en hjelp til å fremme bedre kvalitet og sammenheng i utviklingen av by og bygg. Den europeiske landskapskonvensjonen er et viktig bidrag til å ivareta kjerneverdier som menneskerettigheter, demokrati og sosial samhørighet. Omgivelsene våre endres i stadig raskere tempo. Endringene skjer ofte stykkevis og delt, ut fra prioriteringene til hver enkelt aktør. Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen overordnet plan eller tanke. Nettopp mangelen på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen er bakgrunnen for at Europarådet startet arbeidet med Den europeiske landskapskonvensjonen. 3.2 Buskerud fylkesplan 2005-2008 Fylkesplanen er et strategisk dokument som trekker opp de langsiktige utviklingsmål og strategier. Visjonen i fylkesplanen er et ønske om en utvikling i Buskerud som skal være bærekraftig og innovativ for å fremme næringsutvikling og bolyst. I fylkesplanen oppgis det noen overordnede grep som skal legges til grunn for Buskeruds utvikling: 1. Buskerud legger til grunn en flerkjernet byutvikling på Østlandet. Dette betyr en politikk hvor man vil fortsette å utvikle sterke sentra i Buskerud som i samarbeid med Oslo-området og Buskerud, Telemark og Vestfold (BTVområdet) kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting og lokalisering av næringsliv på Østlandet. 2. For Buskerud betyr dette en særlig satsning på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Disse utvikles som likeverdige nasjonale sentra med utgangspunkt i byenes særlige fortrinn og utviklingsmuligheter. 3. I øvre del av Buskerud gjennomføres en fortsatt satsning på reiseliv. Til reiselive hører hyttebygging, natur- og kulturbaserte opplevelser og annet næringsliv som yter tjenester til turister og hyttebrukere. Prinsippene for Fremtidsrettet Hytteutvikling legges til grunn for å oppnå en bærekraftig utvikling som fremmer lokal verdiskaping og bosetting, og som bygger på langsiktig arealforvaltning og ivaretar viktige natur-, miljø- og kulturverdier. 4. Et sentralt virkemiddel for videre utvikling av Buskerud som en innovativ og attraktiv region er økt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen skal arbeide aktivt sammen med utdanningsinstitusjonene, privat næringsliv, kommuner og andre offentlig tjenesteytende virksomheter for at tilbudet innen utdanning styrkes og utvides. 5. Tilrettelegging for kollektivtrafikk og økonomisk satsing på kollektive transportformer er et avgjørende virkemiddel i retning av en mer bærekraftig utvikling i Buskerud. God infrastruktur for næringsliv og Buskeruds befolkning står sentralt i Buskeruds utviklingsstrategi. 14 av 24

I et så forskjelligartet fylke som Buskerud, med grenser til 8 andre fylker, er det naturlig at en har ulike samarbeidsformer mellom kommuner, regioner og fylker. Ringerike omfattes av Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen som består av Hole og Ringerike, samt Jevnaker kommune i Oppland. Fylkesplanen legger vekt på transportøkonomi, tilrettelegging for kollektivtrafikk, styrking av regionsentrene og reiselivet, sammen med at man skal forsøke å motvirke noe av effekten av at Oslo-regionen flyter utover. 15 av 24

3.3 Fylkesdelsplan for handel-, service og senterstruktur. Fylkesdelsplan for handel-, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbygger og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen om at et godt og livskraftig senter er en forutsetning for uviklingen i kommunene på tvers av grenser. En hensiktsmessig sammensetning av handels- og servicetilbud i sentrene reduserer behovet for transport og legger til rette for vekst. Senterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter/regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter. Kjøpesentrene inngår ikke i selve senterinndelingen som selvstendige sentre. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettes tilpasset den planlagte by- og tettstedsutviklingen. Drammen, Hønefoss og Kongsberg er definert som fylkessenter/regionsenter. Fylkesdelsplanen gir følgende føringer: Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenfor de definerte sentrumsområdene i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering: Plasskrevende varer (biler/motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelasthandel og andre større byggevarer, salg fra planteskole/hagesentre, bør lokaliseres utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Møbler, brunevarer og hvitevarer, kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Annen privat og offentlig tjenesteyting, skal bygge opp under og utvikle den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter. Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer. Hensyn til ulike brukergruppers behov. Sentrumsavgrensing: Målet er å skape mer kompakte byer og tettsteder med korte interne gangavstander som vil kunne gi attraktive møteplasser og levedyktige handelssentrum. For å få dette til er det utarbeidet en geografisk avgrensning av sentrumskjernen i byer og tettsteder i Buskerud. Det er lagt til grunn et sett kriterier for avgrensning av sentrum. Disse kriteriene danner retningslinjer for sentrumsavgrensningen og videre sentrumsutvikling i byer og tettsteder i Buskerud. 16 av 24

3.4 Kommuneplan og andre kommunale dokumenter 3.4.1 Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel: Utdrag fra hovedmål for arealutviklingene i Hurum kommune som er aktuelt for planarbeidet: I byggeområdene skal det tas hensyn til byggeskikk m.h.t. tilpassing av nye tiltak til eksisterende bygningsmiljø, terreng, landskap og vegetasjon. Plasskrevende handel tillates ikke etablert i senterområder, men kan tillates lokalisert til næringsområder i tilknytning til hovedveinettet. Skape grunnlag for et rikere handels- og servicetilbud i Tofte og Sætre. Styrke inntektsgrunnlaget ved å legge til rette for næringsvekst. I Kommuneplanens måldel synliggjøres mål om bærekraftig næringsutvikling, boligbygging som gir en jevn befolkningssammensetting og styrking av senterstrukturen, samt en forsvarlig forvaltning av rekreasjonsverdier i forhold til besøkende og fastboende. I forhold til utbygging av nærings- og boligprosjekter vil det være hensiktsmessig for kommunen om en kan nytte eksisterende infrastruktur (teknisk og sosial) best mulig. At lokal- og nærsentrene skal ha en formålstjenlig handels- og servicenæring som styrker senterstrukturen. I kommuneplanens arealdel er Åsveien nevnt i 1.4 Byggeområder: Senterområder og Områder for næringsvirksomhet (erverv). Målsettingen med næringsområdene er at nye virksomheter for detaljhandel i utgangspunktet bør lokaliseres til senterområdene, mens plasskrevende handel bør lokaliseres til næringsområder som har tilknytning til hovedveinettet. 3.4.2 Gjeldende reguleringsplaner: Området omfattes av Reguleringsplan for Åsveien industriområde, vedtatt 30.06.1981 (plan-id 2050). Skissert utvikling vil være i strid med formålet i gjeldende reguleringsplan, hvor området er regulert til industri. 3.4.3 Arealstrategi for Sætre sentrum 12.06.07: Det pågår et arbeidet med nye områdeplaner for Sætre sentrum. Planområdene omfatter eksisterende sentrumsarealer og hensikten med planarbeidene er å avklare rammer for vekst og utvikling. Til grunn for planarbeidene ligger kommuneplanens mål for områdeutvikling, jfr også «Arealstrategi for Sætre sentrum». Det er igangsatt arbeid med to områdereguleringer for Sætre sentrum: Sætre sentrum øst og Sætre sentrum vest. Arealstrategi for Sætre sentrum representerer et overordnet styringsdokument som utfyller Kommuneplanens mål for områdeutviklingen. Arealstrategien definerer ulike sentrumsområder (1-4) med ulike roller/funksjoner: Strandlinje/elveos Handel og (trafikk)knutepunkt ved fjorden Elvedalen Flerbrukshall (kultur)/videregående skole (kompetanse og næring) 17 av 24

Strategien tilrettelegger for at Sætre kan videreutvikles som et småskala tettsted mot Oslofjorden. For senterområdet i Sætre gjelder overordnede mål om en effektiv arealbruk og videreutvikling som handels- og administrasjonssentrum (lokalsenter 2) for den nordre delen av Hurum. Etter kommuneplanens samfunnsdel skal Sætre sentrum betjene egne innbyggerne og kunne tilby: En del av de vanligste offentlige og private servicefunksjonene som hovedsakelig dekker handels- og tjenesteomlandet innad i kommunen. Kommunale tjenester Enkelte tilbud innen kultur, underholdning og rekreasjon Kollektivtilbud Kommuneplanen synliggjør mål for områdeutvikling og gir føringer bl a knyttet til miljø og stedsidentitet. Prosjektet som søkes etablert i Åsveien omfattes ikke av ovennevnte arealstrategi, da tomten ligger utenfor sentrum. 3.4.4 Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. Lier, Røyken og Hurum kommuner ligger i den sørøstlige delen av Buskerud fylke. De tre kommunene er en viktig del av utviklingsområde rundt Oslo. Området er sterkt påvirket av utvikling i Drammen og Oslo-regionen når det gjelder bolig- og folkevekst samt transportbehov. For at Norge skal nå sine klimamålsettinger som det fremgår av Regjeringens Klimamelding, må Lier, Røyken og Hurum kommuner bidra til å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslippene på et lokalt nivå. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk. Energi- og klimaplanen vurderer ikke bare lokale tiltak innenfor kommunegrensene, men også tiltak som strekker seg over kommunegrensene. Felles utfordringer vil være: - Redusere transportbehovet og øke bruk av kollektivtransport. - Bedre kollektivtilbud utenom rushtiden. - Sørge for bærekraftig utvikling med hensyn til arealplanlegging, transporttilgang og energiforbruk. - Forvaltning av kommunale aktiviteter og bygningsmasse. - Redusere energiforbruket i kommunene, både gjennom private, nærings- og industri samt offentlige tiltak. 18 av 24

4 Dagens situasjon, antatte problemstillinger og metode 4.1 Metode Temaer som skal omtales i planbeskrivelsen, ihht. Hurum kommunes maler, er: Eksisterende forhold - Beliggenhet, avgrensning og størrelse - Topografi, vegetasjon, solforhold, klima - Eksisterende bebyggelse - Eiendomsforhold - Trafikkforhold - Spesielle miljøforhold - Friluftsområde - Eksisterende teknisk infrastruktur - Energi og miljø - Avbøtende tiltak Tilstøtende arealer: - Arealbruk - Offentlig service - Privat service - Kommunikasjonsmidler - Friluftsområder Temaer som skal utredes spesielt: Handel og næringsliv, pkt. 4.4 Trafikk, pkt.4.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse, pkt.4.6 Klima, pkt 4.7 Landskap, Naturmangfold og friluftsliv, pkt. 4.8 4.2 Rammer og føringer Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitisk retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. For hvert av temaene hvor dette er naturlig gjøres det vurderinger, utredninger knyttet til: Barn- og unges interesser Helse Universell utforming/tilgjengelighet Estetikk og byggeskikk Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 19 av 24

4.3 Tiltaket Planområdet ligger tett inntil etablert veinett og annen, eksisterende bebyggelse. Etablering av handelsbebyggelse slik det her er fremstilt, vil ha beskjeden innvirkninger på landskapet. Landskapsbildet sett fra Sætre sentrum slik det fremstår i dag, skogbevokste områder sammen med boligbebyggelse og veien som svinger seg oppover åsen, forblir uendret. Intensjonen er at virksomhet etablert innenfor planområdet skal være et supplement til sentrum fremfor et konkurrerende tilbud. Bygningsmassen på til sammen omlag 2300 m2 vil inneha andre kvaliteter enn Sætre sentrum sin småskala tettstedsutvikling. Det nye prosjektet kan inneholde en større dagligvareforretning eller andre arealkrevende virksomheter som synes vanskelige å innpasse i Sætre sentrum. Da tomten er relativt bratt har vi valgt å legge bygningsvolumet inn i terrenget i bakkant med adkomst på taknivå. Herfra kan kundene komme seg videre ned ved hjelp av rullebånd samt trapp og heis. En målsetting i planarbeidet vil være å tilrettelegge bruk for alle både på uteområdene og inne i lokalene. Ved videre arbeid med reguleringen vil man innarbeide bestemmelser for universell utforming. I Hurum får Kana, Holmsbu, Verket, Klokkarstua, Sætre og Verpen vann fra den kommunale vannforsyningen. Åros renseanlegg i Røyken renser avløpet som pumpes fra Sætre. En utbygging av denne størrelsen vil ikke få store konsekvenser for dagens kapasitet på det kommunale vann- og avløpsanlegget. Opprettelse av handel kan føre til noe økt trafikk på omkringliggende veinett, og kan derfor også føre til en del økt støy og luftforurensning. Tiltaket i seg selv har som mål å vurdere energivennlige og energibesparende løsninger både med tanke på energibruk, materialbruk etc., og antas å ha liten påvirkning av ytre miljø. Alternative oppvarmingskilder, som for eksempel vannbåren varme, bør vurderes ihht. nasjonale retningslinjer. 4.4 Handel og næringsliv 4.4.1 Dagens situasjon Planområdet ligger innenfor et næringsområde utenfor Sætre sentrum, og tomtene er i dag ubebygd. Adkomsten til området er via Sætrebakken fra nord eller RV 23 og 289 fra syd. Sætre har nærhet til Storsand, Åros og Tofte. Planområdet ligger i en østvendt skråning vest for Sætre sentrum, og har en relativ vanskelig topografi. Området har store skogsområder i bakkant mot øst, samt flere, mindre skogsområder som ligger som en buffer mot boligbebyggelsen og ned mot sentrum i vest. 20 av 24

4.4.2 Antatte problemstillinger Planlagt bebyggelse vil ikke berøre friarealer, naturområder eller bebyggelse som er av stor betydning. Tiltaket tilrettelegger for handelsvirksomhet. Etablering av handel vil kunne skape arbeidsplasser i nær tilknytning til Sætre sentrum og boligområdene. Man må vurdere om en etablering av et handelstilbud på tomten vil få innvirkning på handelsmønsteret i Sætre lokalt og Hurumhalvøya med tilliggende tettsteder. 4.4.3 Utredningstemaer Positive og negative virkninger som følge av en etablering av handel utbedres. Hva slags type handel som er aktuell skal beskrives, samt i hvor stor grad etablering av handel vil få konsekvenser for handelen i Sætre sentrum. Det vil også være aktuelt å se på i hvor stor grad handel i Åsveien vil tiltrekke seg handlende utover Sætres befolkning. 4.5 Trafikk 4.5.1 Dagens situasjon Området domineres av næring med begrenset trafikk til og fra området. Sætrebakken og RV23 ligger i nær tilknytning til området, og er relativt trafikkerte veier som forbinder Sætre til Hov, Spikkestad og Drøbak. Øst for området ligger krysset Sætrebakken/ RV 289. Krysset er noe trafikkert mens adkomsten inn til planområdet er basert på beskjeden trafikk. Deler av Sætrebakken er etablert med gangvei. 4.5.2 Antatte problemstillinger Et nytt handelsbygg vil føre til økt trafikk på omkringliggende veinett, og derfor også føre til noe økt støy og luftforurensning. Økt trafikk vil også kunne generere økt klimagassutslipp. Det blir viktig å utvikle en trafikksikker adkomst, samtidig som økt biltrafikk vil stille andre krav til myke trafikanter. 4.5.3 Utredningstemaer En utredning må se på konsekvenser av økt trafikk, luftkvalitet og støy som følge av tiltaket. Det vil også være nødvendig å se på utslipp av klimasgasser som følge av reguleringen. I tillegg blir det viktig å se på adkomstsituasjonen, både for ansatte, varelevering og for kunder. Det bør sees på behovet for en eventuell utbedring av krysset ved avkjøringen fra Sætrebakken. Myke trafikanter må ivaretas med tilfredsstillende gangveger og trygge forbindelser. Barn og unges interesser må forvaltes. Det er viktig at sikre skolerveier og trygge overganger blir ivaretatt gjennom planarbeidet. 21 av 24

Det vil også her være aktuelt å se på i hvor stor grad etablering av handel vil tiltrekke seg kjøpere utover Sætres befolkning. 4.6 Risiko og sårbarhetsanalyse 4.6.1 Dagens situasjon Planområdet ligger på en bratt tomt, som i hovedsak består av bart fjell med tynt løsmasse dekke og hav- og fjordavsetning med tynt dekke, i tillegg til noe vegetasjon. Området anses som lite rasfarlig. Planområdet ligger i nær tilknytning til RV23, som er en relativt høyt trafikkert veistrekning med mye tungtrafikk og til tider høy hastighet. Sætre og omegn ligger innenfor et område med relativt store forekomster av radon. 4.6.2 Antatte problemstillinger Tiltaket vil ikke medføre større fare for skredfarer, verken jordskred eller snøskredfare. Når det gjelder trafikk, kan det være en viss risiko for at eventuelle ulykker på RV23 også delvis kan ramme planområdet. Det må sikres gode avkjøringer og god tilrettelegging for myke passasjerer. 4.6.3 Utredningstemaer Det skal foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av tiltaket, da spesielt i forhold til trafikk. Før byggestart bør det fortas radonundersøkelser i grunnen. Enkle tiltak for sikring av bygningsmassen som eksempelvis: radonsperre, luftet grunn eller lignende. Tiltak sikres også gjennom Plan- og bygningsloven. 4.7 Klima 4.7.1 Dagens situasjon Planområdet ligger innenfor et næringsområde utenfor Sætre sentrum, og tomtene er i dag ubebygd. Adkomsten til området er via Sætrebakken fra nord eller RV 23 og 289 fra syd. Sætre har nærhet til Storsand, Åros og Tofte. Planområdet ligger i en østvendt skråning vest for Sætre sentrum, og har en relativ vanskelig topografi. Området har store skogsområder i bakkant mot øst, samt flere, mindre skogsområder som ligger som en buffer mot boligbebyggelsen og ned mot sentrum i vest. 4.7.2 Antatte problemstillinger Tiltaket vil føre til etablering av næring utenfor Sætre sentrum. Utbyggingen kan føre til økt trafikk og dermed økt klimagassutslipp. Etableringen av næringsarealene skjer i nærheten av store boligområder, og med f.eks etablering av dagligvareforretning, kan biltrafikken, og dermed utslippet av klimagasser 22 av 24

reduseres. Ny etablering av næring med evt økt trafikk vil kunne medføre luftforurensning. Hvilke løsninger som blir valg for energiforsyning, kan også få innvirkninger på planen. 4.7.3 Utredningstemaer Transport med tilhørende klimagassutslipp, i forhold til nyetablering, vil utredes i planbeskrivelsen. Det vil også fremkomme om prosjektet er bærekraftig for utviklingen av Sætre. I tillegg vil forhold knyttet til luftforurensning bli belyst som et eget tema i planbeskrivelsen på bakgrunn av transportanalysen, selv om vi antar at dette ikke er et problem. Det kan være en mulighet å se på løsninger for kollektivtrafikk, buss, i tilknytning til nyetableringen for evt å minske trafikkbruken dersom trafikkanalysen viser at prosjektet vil generer mye trafikk. 4.8 Landskap, naturmangfold og friluftsliv 4.8.1 Dagens situasjon Planområdet ligger i en østvendt skråning vest for Sætre sentrum, og har en relativ vanskelig topografi. Området har store skogsområder i bakkant mot øst, samt flere, mindre skogsområder som ligger som en buffer mot boligbebyggelsen og ned mot sentrum i vest. 4.8.2 Antatte problemstillinger Planområdet står i dag ubebygd, og ved utygging av området kan naturområde som har betydning for nærmiljøet gå tapt og verdifull vegetasjon kan bli fjernet. Områder som fungerer som lekeområde eller turområde kan også gå tapt. 4.8.3 Utredningstemaer Det vil i det videre arbeidet være naturlig å undersøke hvordan området brukes i dag samt hva slags vegetasjon som finnes på stedet. Det er lite trolig at området brukes til leke- og friluftsområde da det er store grøntområder mellom boligområdene som er bedre skånet fra RV og Sætrebakken. I tillegg vil det legges vekt på å ivareta landskap og estetikk i det videre arbeidet, blant annet ved føringer for utforming av ny bebyggelse. 23 av 24

Referanser - Forskrift for Konsekvensutredning, Pbl. Kapittel 4 - Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming - Rikspolitiske Retningslinjer (RPB) kjøpesentre - T-1442 Rikspolitisk Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. - Buskerud Fylkesplan 2005-2008 - Fylkesdelsplan for handel-, service og senterstruktur - Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel - Reguleringsplan for Åsveien industriområde, vedtatt 30.06.1981 - Norges geologisk undersøkelse, www.ngu.no - www.skrednett.no - St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk - Reguleringsbestemmelser for Åsveien næringsområde, Sætre rev. 02.05.1990 24 av 24