og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse Diett Produksjon Vandringer BESTANDSENDRINGER UTBREDELSE Habitatbruk
Den sentrale kilden til forvaltningsrelevant kunnskap om norske sjøfugler og deres miljø 1. Tallfeste 2. Forklare endringene 3. Videreutvikle bruk av sjøfugl som relevante indikatorer 4. Utarbeide prognoser
Dykkende (lunde, lomvi, polarlomvi) Overflatebeitende (krykkje) Endring 1988-2013 < 30 % 30-0 % 0-30 % > + 30 % Kolonistørrelse (hekkende par) < 1000 1000-10 000 > 10 000 Fauchald et al. 2015 NINA Report 1151
Endring 1988-2013 Skarv (storskarv, toppskarv) Ærfugl Store måker (svartbak, gråmåke, polarmåke) < 30 % 30-0 % 0-30 % > + 30 % Kolonistørrelse (hekkende par) < 1000 1000-10 000 > 10 000 Fauchald et al. 2015 NINA Report 1151
Varmere klima fører til Endret næringsnettet i hekkeområdene Gytefelt forskyves: endrer mattilbud Redusert næringstilbud i vinterområdene ± Endringer i tareskogssamfunn Mer bærekraftig og regulert fiske gir Større pelagiske bestander, økt konkurranse Endringer i det pelagiske fiskesamfunnet + Trolig mindre bifangst enn tidligere Redusert mattilbud fører til Økt predasjon og konkurranse Større effekter av forurensninger Arbeidsgrupperapport Grunnlagsrapport Komplekse trofiske interaksjoner Ingen enkle tiltak Lokalt vern av spesielt sårbare bestander Økosystembasert forvaltning
Bl.a. basert på AKSJONSRADIUS Sandvik et al. 2016 Nature Communications Koloni Soner (km) Svært viktig Viktig Noe viktig Næringssøksadferd 33-66-99 Pelagisk 20-40-60 Kyst, overflate 5-10-15 Kyst, dykkende Christensen-Dalsgaard et al. 2008 NINA Rapport 338
Test grid: 4 km 4 km Sandvik et al. 2016 Nature Communications
Gyteområder sild (februar-mars) Drift av 0-gruppe sild (mars-september) Oppvekstområder (0-3år) Beiteområder for lunde (100 km) Relieffkart: Matematisk Institutt, Univ. Oslo
Utflygingssuksess (%) Fledging success (%) 100 80 60 40 r 2 = 0.619 n = 23 85 99 84 88 89 01 96 83 93 90 91 03 04 92 02 Sildeyngel og oseanografi forklarer det meste av variasjonen i suksess 20 0 80 82 05 00 94 98 97 86 30 40 50 60 Sildelengde 1. juli (mm) Herring length 1 July (mm)
1.5 1.5 Millioner trafikkerte reirganger (± SE) 1.0 0.5 0.0 1980 1990 2000 2010 2020 1.0 0.5 0.0 Lunde: 80 % Bestand i 2018 288 600 par Prediksjon 7 % p.a. 186 700 par Hekkesuksess DÅRLIG MODERAT GOD
Antall reir på Vedøy 30000 25000 20000 15000 10000 Krykkje Vedøy: 99 % Lomvi Vedøy: 100 % Vedøy Røst havn Småkolonier Bestand på bygninger i Røst havn: +600 % 3000 2500 2000 1500 1000 Antall hekkende par 12000 10000 8000 6000 4000 på åpne hyller Mindre grupper i skjul på andre øyer gjør det OK 5000 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 500 2000????? 0 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010
Årsaker lunde Mat! Atmosfæriske fjernvirkninger Klimavariasjoner Ekstremvær Offshore vindkraft Bifangst Fiskerier Predasjon Konkurranse Oseanografiske prosesser Regimeskifter Forstyrrelser Olje Pelagiske fiskebestander Planktonproduksjon Arealbruk Forurensninger
I de fleste dårlige sesonger I de fleste gode sesonger 32 år 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 2010s 10 11 12 13 14 15 16 2000s 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 1990s 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1980s 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 1970s 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 1960s Start 64 65 66 67 68 69 6 år GJENNOMSIKTIGE SILDELARVER 17 år BLANK SILDE- YNGEL 1970 1980 1990 2000 2010
Hornøya Hjelmsøya N Iceland Anda S Iceland Røst Vestmannaeyjar Nólsoy Sklinna Runde St Kilda Fair Isle Isle of May Et «økologisk lavtrykk» i Norskehavet Skomer Farne Islands God (> 0.6 unger/par) Moderat (0.2 0.6 unger/par) Dårlig/Null (< 0.2 unger/par)
+1.2 % 1.9 % 1.6 % 0.6 % Et «økologisk lavtrykk» i Norskehavet EUROPA EN GLOBALT VU 4.6 %?? +2.4 % 4.3 % Rate p.a. Halveringstid? 10.5 % 6.3 %??? - 2 % p.a. 34 år - 4 % p.a. 17 år - 6 % p.a. 11 år -8 % p.a. < 9 år - 10 % p.a. < 7 år - 12 % p.a. < 6 år? Økning > 2% p.a. Stabil < ±2% p.a. Nedgang > 2% p.a. Ikke årlige data
Frontposisjon Gyreindeks FÆRØYENE Hátún et al. 2017 Front Mar Sci Hekkesuksess krykkje (unger/reir) Zooplankton tørrvekt (g/m²) ISLAND Hátún et al. 2016 Proc Oceanogr? Zooplankton tørrvekt (g/m²) Yashayaev & Loder 2017 Geophys Res Lett Hátún et al. 2005 Science
Pelagiske bestander Kilder: Havforskningsinstituttet / ICES Ingen sterk sildeårsklasse siden 2004 Umoden bestand Gytebestand Total fangst Fangst (tusen tonn) Fangst (tusen tonn) Overfiske 1983- årsklassen Umoden bestand Gytebestand Total fangst Bestand (mill. tonn) Bestand (mill. tonn)
Lysloggere GLS Liten overlapp mellom populasjonene Stor overlapp mellom populasjonene Fayet et al. 2017 Current Biology Frederiksen et al. 2012 Diversity and Distributions
Reiertsen et al. 2014 Mar Ecol Prog Ser Lodde og vingesnegl forklarte 52 % av variasjonen i overlevelse Høst HORNØYA VINGESNEGL Lumacina helicina @ Erling Svensen Vinter
Forklarte 28 % Bestandsutvikling Forklarte 55 % Bestandsindeks 1990-99 Stabil 2000-2011 Nedgang 0.88 ± 0.03 0.85 ± 0.02 Reiertsen et al. 2013 0.86 ± 0.08 0.47 ± 0.09 i Reiertsen 2013 PhD-avhandling
Aug-Okt 2013 (n=18) 2014 (n=37) 2015 (n=31) 2016 (n=22) Krykkje Høst GLS
Nov-Jan 2013-14 (n=18) 2014-15 (n=37) 2015-16 (n=31) 2016-17 (n=22) Krykkje Vinter GLS
Feb-Apr 2014 (n=18) 2015 (n=35) 2016 (n=29) 2017 (n=22) Krykkje Vår GLS
Aug-Okt 2013 (n=1) 2014 (n=14) 2015 (n=35) 2016 (n=33) Lunde Høst GLS
Nov-Jan 2013-14 (n=1) 2014-15 (n=14) 2015-16 (n=35) 2016-17 (n=33) Lunde Vinter GLS
Feb-Apr 2014 (n=1) 2015 (n=14) 2016 (n=34) 2017 (n=33) Lunde Vår GLS
< 400 km 4.7 mill. par 92 % av total NØ-atlantisk bestand SEATRACK-koloni
SEPTEMBER NOVEMBER DESEMBER OKTOBER FEBRUAR AUGUST JANUAR MARS APRIL MAI
Habitatgradient Koloni Stor koloni Lav diversitet Stort areal 200 km Liten koloni Høy diversitet Lite areal 100 km ANDA HAV KYST Egga Sokkel Fjord RØST Gradientbredde vs. aksjonsradius
SVO-modellen er statisk Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder Egga
Realiteten er dynamisk Retensjon Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder Egga
Realiteten er dynamisk Retensjon Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder Egga Må forstå: Hvor de er Når de er der Hvor lenge de er der Hva de gjør der
AKSJONS- RADIUS GPS Koloni Hvor? Når? Hvor lenge? Hvorfor? Logge hekkefuglenes aktivitet GLS GPS (pos): Bevegelsesmønster (beiteadferd) GLS (lys): Sjøkontakt (saltvannsbryter), Sjøtemp. C TDR (dykk): Dykkedybde (trykk), ofte innebygd GLS
Avspeiler matens tilgjengelighet i tid og rom Christensen-Dalsgaard et al. 2018 Ecol Evol Anda, Øksnes De aller fleste turer < 100 km fra kolonien GPS Sør-Gjæslingan, Vikna Mange turer helt ut til 250-350 km fra kolonien
Christensen-Dalsgaard et al. i trykk Mar Ecol Prog Ser GPS Sild Lysprikkfisk Torskefisk Sil (tobis) GPS
GPS Krykkje Lunde Røst Kårøya Hernyken Bodø Fayet et al. under utarb. 50 km SEAPOP upubliserte rådata
20. 30. juni 33 indiv. 1. 17. juli 50 indiv. BODØ BODØ GPS GPS SEAPOP upubliserte rådata 100 km SEAPOP upubliserte rådata
20. 30. juni 10 indiv. 1. 17. juli 42 indiv. BODØ BODØ GPS GPS SEAPOP upubliserte rådata 100 km SEAPOP upubliserte rådata
1 3 4 6 7 2 5 8 Foto: T. Anker-Nilssen
Oppvekst i tareskogen Juli 2017 Mye seiyngel i dietten Juli 2018 Ingen seiyngel i dietten GPS GPS SEAPOP upubliserte rådata 20 km SEAPOP upubliserte rådata
Viktig å forstå dynamikken i arealbruk Stor variasjon i tid og rom: arealbeslag konkurranse miljøgifter Hekkeplassene Nærområdene Beiteområdene predasjon forstyrrelser forurensninger forstyrrelser forurensninger næringstilgang
Det kje greit å vera fuggel i dag G. Roaldkvam et al. 1980 Stavangerensemblet