OPPLAND FYLKESPLAN 2005-2008 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Mulighetenes OPPLAND FYLKESPLAN 2005-2008 REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 Oppland fylkeskommune

Side 2 SAMARBEIDSPARTNERE Innovasjon Norge Fylkesmannen i Oppland aetat Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Kunnskapsparken i Lillehammer Kunnskapsparken i Gjøvik SIVA Statens vegvesen Norges forskningsråd

FYLKESORDFØRERS FORORD................................................................ 4 1 INNLEDNING......................................................................... 5 1.1 MULIGHETENES OPPLAND................................................................. 5 1.2 FYLKESPLANENS OPPBYGGING OG INNHOLD................................................... 5 1.3 ORGANISERING OG PROSESS AV FYLKESPLANARBEIDET........................................... 6 1.4 GJENNOMFØRING AV MULIGHETENES OPPLAND................................................. 6 1.5 OVERORDNEDE ØKONOMISKE FØRINGER FOR REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005.................... 6 Side 3 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN................................... 7 2.1 VIDEREFØRING AV FRITT FRAM............................................................. 7 2.2 ETABLERING AV ROBUSTE REGIONER......................................................... 7 2.3 FORVENTNINGER TIL STATEN............................................................... 7 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND.......................................... 9 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND................................................... 10 4.1 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING.................................................... 10 4.2 SAMFERDSEL.......................................................................... 17 4.3 KULTUR, MILJØ OG HELSE................................................................ 22 4.4 STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING.................................................... 27 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN...................................................... 30 5.1 INTERNASJONALT SAMARBEID............................................................. 30 5.2 POLITIKK FOR INNLANDET................................................................ 31 5.2.1 Østlandssamarbeidet............................................................... 32 5.2.2 Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet................................................ 33 6 REGIONALE PROFILER................................................................. 36 6.1 HADELAND........................................................................... 36 6.2 GJØVIKREGIONEN...................................................................... 37 6.3 LILLEHAMMERREGIONEN................................................................. 38 6.4 VALDRES............................................................................. 39 6.5 MIDT-GUDBRANDSDAL................................................................... 40 6.6 NORD-GUDBRANDSDAL.................................................................. 41 7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK.............................................. 43 8 ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDSFORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP................. 46 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005....................................... 48 9.1 ØKONOMISKE RAMMEFORUTSETNINGER...................................................... 48 9.2 BUDSJETTRAMMER..................................................................... 48 9.3 FYLKESTINGETS BUDSJETTVEDTAK.......................................................... 49 VEDLEGG.......................................................................... 52 1. Forventet utvikling i antall 16, 17 og 18-åringer i Oppland pr. region 2003-2009..................... 52 2. Befolkningsprognose for Oppland 2004-2020 fordelt på regioner i +/-%............................ 52 FARGEKODER Fylkesplanen har lysegul bakgrunnsfarge Utgiver: Oppland fylkeskommune Produksjon/Design: Sandbeck reklamebyrå, www.sandbeck.no Illustrasjoner: Bernt Tordhol/Sandbeck Regionalt handlingsprogram har blågrå bakgrunnsfarge INNHOLD

FYLKESORDFØRERS FORORD Side 4 Mulighetenes Oppland er tittelen på dette dokumentet. I det ligger et sterkt ønske om å skape en positiv samfunnsutvikling i Oppland med utgangspunkt i egne fortrinn og muligheter. Når vi ser på summen av våre ressurser, enten det er innenfor natur, kultur, reiseliv, landbruk, industri og kompetansemiljøer, er forutsetningen for å lykkes absolutt til stede. Nøkkelen til suksess er regional og lokal handlefrihet kombinert med forsterket samarbeid mellom kompetansemiljøer, næringslivet og offentlige virkemiddelaktører. Drivkraften i utformingen av Mulighetenes Oppland har vært: Forenkling i forhold til å slå sammen prosesser og plandokumenter Forpliktelse i forhold til deltagelse og gjennomføring Forventning i forhold til en helhetlig virkemiddelbruk med basis i lokale og regionale fortrinn og muligheter Oppstrømsarbeid, innføring av nye arbeidsformer og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må stå sentralt i det regionale utviklingsarbeidet. Mulighetenes Oppland representerer en betydelig forenkling i forhold til tidligere plandokumenter. Sammenkoplingen av Fylkesplan 2005-08 og Regionalt handlingsprogram 2005 (tidligere fylkesplanens handlingsdel, regionalt utviklingsprogram og økonomiplan) har vært en sentral føring for arbeidet. Dette har vært krevende, men har bidratt til en bedre sammenheng mellom plan og virkemidler. Forhåpentligvis gir det fylkestinget og våre samarbeidspartnere en bedre oversikt over prioriterte veivalg og vedtatte budsjettrammer. Forpliktende samarbeid er nøkkelen for å realisere Mulighetenes Oppland både innen, over og utenfor fylkesgrensen. Ikke minst er det nødvendig med en forsterket satsing på Innlandet som region for å sikre verdiskaping og velferd i årene fremover. Dette er også viktig for å avlaste vekstproblemene og sentraliseringen i Oslo-regionen. Fylkesplanen synliggjør dette gjennom kapitel 5.2 «Politikk for Innlandet». Dette kapitelet er i stor grad er identisk med det som er nedfelt i den nye fylkesplanen for Hedmark, som har blitt utviklet parallelt med Mulighetenes Oppland. Høringsuttalelsene er gjennomgående svært positive til et slikt grep. Ikke minst understreker næringslivet behovet for å se utvikling og virkemiddelbruk på tvers av fylkesgrensene. I nært samarbeid med regionene har vi fått en tydeligere spissing i forhold til innsatsområder, og som vil gi et godt grunnlag for målrettet virkemiddelbruk og forpliktende samarbeid i årene fremover. Oppstrømsarbeid, innføring av nye arbeidsformer og vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet må stå sentralt i det regionale utviklingsarbeidet. Realisering av Mulighetenes Oppland vil derfor skje gjennom 4-årige partnerskapsavtaler og 1-årige utviklingskontrakter med samarbeidende kommuner og offentlige virkemiddelaktører. Vi mener derfor at staten må fortsette regionalisering og videreutvikling av Fritt Fram-prosjektet for å øke lokale og regionale myndigheters innflytelse over regionale utviklingsmidler. Fylkestinget har, som regionalt folkevalgt organ, og med et ansvar for den regionale samfunnsutviklingen, en sentral plass i dette arbeidet. Fortsatt regionalisering krever aktivt regionalt- og lokalpolitisk engasjement og tydelige initiativ. Det er gjennom forpliktende samarbeide og hvor vi ser hverandres ressurser og kompetanse i sammenheng at vi kan løfte Mulighetenes Oppland fram og få til konkrete resultater. Audun Tron fylkesordfører FYLKESORDFØRERS FORORD

1 INNLEDNING 1.1 Mulighetenes Oppland Oppland skal være et fylke preget av befolkingsvekst, trivsel, bolyst, nyskaping og høy kompetanse. Oppland skal ligge i forkant når det gjelder samhandling med befolkningen, kommunene, andre fylkeskommuner, kompetansebedrifter og andre utviklingsaktører. Oppland tar mål av seg til å bidra til et levende folkestyre. Oppland fylkeskommune skal være en aktiv pådriver for utvikling, nyskaping, samhandling og optimisme i Innlandet. Oppland skal utvikle og styrke innbyggernes kompetanse, bidra til økt fokus på forskning og utdanning, og styrke konkurransekraften i Innlandet og være internasjonalt orientert. Prosjektet «Fritt Fram» skal videreutvikles til å være et effektivt redskap for å nå Oppland fylkes mål om utvikling og optimisme. Oppland fylkeskommune vil bidra til at fylket får et løft innenfor kulturbasert næringsutvikling, landbruk, turisme, reiseliv, industri og kompetanse. Oppland vil bevisst satse på egne fortrinn i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre samarbeidspartnere til Innlandets beste. 1.2 Fylkesplanens oppbygging og innhold Mulighetenes Oppland er en strategisk overordnet plan for hele fylket. Fylkesplanens oppbygging og innhold må relateres til en samfunnsutvikling preget av økt konkurranse, globalisering, mobilitet og sentralisering. Nye forvaltningsnivåer og grenser diskuteres og utredes med grunnlag i samme problemstillinger. Fylkesplanen synliggjør prioriterte utviklingsmål og veivalg. Disse skal samordnes innenfor kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet både i tematiske og geografiske perspektiver. Utviklingsmål og veivalg er forankret i hovedsakelig tre ulike perspektiver: Satsingsområder for hele Oppland med fokus på forpliktende samarbeid og regional utvikling innenfor politikkområdene: Kompetanse, omstilling og nyskaping Samferdsel Kultur, miljø og helse Stedsutvikling og arealforvaltning Samarbeid over fylkesgrensen, gjennom internasjonalt samarbeid, Østlandssamarbeidet, politikk for Innlandet og innenfor Fjellperspektivet, Mjøsperspektivet og Nær-Osloperspektivet. Regionale profiler med fokus på utvikling av muligheter og fortrinn i hver av Opplands seks regioner: Hadeland Gjøvikregionen Lillehammerregionen Valdres Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Ungdommens fylkesting har kommet med innspill som er samlet i kap. 3 i fylkesplanen. I samsvar med Plan- og bygningslovens 19-1 er det utarbeidet retningslinjer for areal og ressursbruk (kap. 7). Retningslinjene summerer opp viktige nasjonale og regionale mål. De er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være rådgivende for kommunal og statlig planlegging i Oppland fylke. Fylkesplanen inneholder også en beskrivelse av arbeidsformer knyttet til arena og nettverksbygging (kap. 8), og er en understreking av behovet for «nye» arbeidsformer i en forsterket fylkeskommunal rolle som ledende regional utviklingsaktør. Side 5 1 INNLEDNING

Side 6 1.3 Organisering og prosess av fylkesplanarbeidet Fylkestinget har organisert fylkesplanarbeidet som prosjekt under ledelse av fylkesrådmannen. Sentrale føringer i arbeidet har vært regionalisering, oppstrømsarbeid og sammenkobling mellom plan og virkemidler, dvs fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Etablering av forpliktende partnerskapsavtaler og utviklingskontrakter med samarbeidende utviklingsaktører er sentralt. Viktig i fylkesplanarbeidet har vært parallelle prosesser med utarbeidelse av regionalt handlingsprogram (RHP), som erstatter fylkesplanens handlingsprogram og fylkeskommunens økonomiplan. Regionalt handlingsprogram er en integrert del av fylkesplanen, og skal revideres årlig. For lett å kunne skille mellom fylkesplanen og regionalt handlingsprogram i dokumentet er handlingsprogramkapitlene markert med tydelige overskrifter. Fylkeskommunens budsjett og økonomiplan er innarbeidet i regionalt handlingsprogram. Dette bekrefter avgjørende kopling mellom plan og gjennomføring. 1.4 Gjennomføring av Mulighetenes Oppland Fylkesplanperioden er 2005-08. Planen har likevel et perspektiv utover denne perioden. «Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket,» jfr Plan- og bygningsloven 19-6. Gjennomføringen av fylkesplanen skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk. Den skal danne grunnlag for 4- årige forpliktende partnerskapsavtaler (rammeavtaler) og årlige utviklingskontrakter (prosjekter/tiltak) med ulike samarbeidspartnere med utgangspunkt i vedtatt regionalt handlingsprogram. Økonomiske rammer avklares gjennom den årlige revisjon av regionalt handlingsprogram. Det er etablert nye arenaer som skal koordinere prosesser knyttet til gjennomføringen av fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Politisk er det i hver region etablert regionråd eller lignende. På fylkesnivå er det etablert en regional politisk ledergruppe bestående av fylkesordfører og de seks regionrådslederne (ordførere). I tillegg møter KS-leder og Fylkesmannen. Administrativt er det etablert et partnerskapsforum med deltagelse fra de viktigste partnerne (Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Statens Vegvesen, Aetat, høgskolene, NHO, LO m.fl.). Med partnerskap forstås et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører som danner grunnlag for gjennomføring av fylkesplanen og regionalt handlingsprogram. Sentrale partnerne i det regionale utviklingsarbeidet er (foruten fylkeskommunen): Kommunene og regionene i Oppland Innovasjon Norge Fylkesmannen Aetat Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Kunnskapsparkene i Gjøvik og Lillehammer SIVA Norges forskningsråd Statens vegvesen I fylkesplanen er regionbegrepet knyttet til samarbeid og utvikling innen følgende områder: a) Satsingsområder for hele Oppland fylke b) Østlandssamarbeidet, Innlandet, Mjøs-, Fjell-, og Nær-Oslo-perspektivet c) Innen og på tvers av fylkets seks arbeids-, bostedsog serviceregioner (ABS-regioner) 1.5 Overordnede økonomiske føringer for Regionalt handlingsprogram 2005 Med utgangspunkt i statsbudsjett for 2005, samt andre sentrale forutsetninger som påvirker de økonomiske rammebetingelsene for Oppland fylkeskommune, vurderes det samlede utgifts- og aktivitetsnivå å ligge i størrelsesorden 1 2% for høyt i forhold til sannsynlig inntektsnivå. Dette gir et behov for nødvendig reduksjon i netto driftsrammer på 11 mill i 2005 økende til 22,7 mill kr i 2007/08 (se også kap 9.1 Økonomiske rammeforutsetninger). 1 INNLEDNING

2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN 2.1 Videreføring av Fritt fram Oppland vil ta ansvar for egen utvikling. Dette skal skje gjennom en videreføring og utvidelse av forsøksprosjektet «Fritt fram» som arbeids- og virkemiddelreform. Fritt fram er en politisk reform som omfatter både større regionalpolitisk beslutningsmyndighet over utviklingsmidler og innføring av nye arbeidsformer med partnerskap, oppstrømsarbeid og forenkling som sentrale stikkord. En viktig forutsetning for å øke regionens bidrag til verdiskaping, er at virkemidler fra ulike sektorer bygger opp under hverandre i et helhetlig perspektiv. Kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike miljøer med en rolle i regionalt utviklingsarbeid må bringes inn på en arena hvor de kan få reell innflytelse over bruken og prioriteringen av regionale utviklingsmidler. Kap 8 «Arena og nettverksbygging arbeidsformer for utvikling av partnerskap, gir en beskrivelse av nye arbeidsformer som bygger opp under denne tenkningen. 2.2 Etablering av robuste regioner Det må tilrettelegges for et politisk folkevalgt mellomnivå mellom stat og kommuner som evner å ta medansvar for en helhetlig regionalpolitikk. Kommunene må gis mulighet for handlingsrom som er stort nok til å sørge for god kvalitet i deres tjensteproduksjon. Samarbeidet på tvers av grenser og forvaltningsnivåer må styrkes og gjøres mer forpliktende med tanke på styrke Innlandet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Dette må skje parallelt med de prosesser som pågår med hensyn til danning av eventuelt nye og større regioner utover Oppland fylke. 2.3 Forventninger til staten Skal Opplandssamfunnet være i stand til å ta større ansvar for egen utvikling, kreves det at staten bidrar ytterligere til regionalisering, både med hensyn til å delegere beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler og ved å legge til rette for nye arbeidsformer samt forenkling i regel- og planverk. Ansvar for regional utvikling krever forutsigbarhet. Staten må følge opp dette med inngåelse av en 4-årige forpliktende partnerskapsavtale med fylkestinget hvor utgangspunktet er fylkesplanen. Målet er at fylkesplanen og regionalt handlingsprogram skal redusere behovet for sektorplaner. Fylkesplanen påpeker behovet for endringer i statlig politikk og praksis: Kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike miljøer med en rolle i regionalt utviklingsarbeid må bringes inn på en arena hvor de kan få reell innflytelse over bruken og prioriteringen av regionale utviklingsmidler. Behov for systemendringer Forskning viser at en næringsorientert og innovativ regional utviklingspolitikk krever bred tverrsektoriell innsats. Staten opererer med tette sektorielle skott og stor grad av detaljering i virkemiddelbruken. Resultatet er begrenset treffsikkerhet av virkemidlene, svak brukerorientering, liten kreativitet og lite regionalpolitisk mulighets- og handlingsrom. Det er behov for å legge til rette for en systemendring hvor regionalt og lokalt folkevalgt nivå i større grad får beslutningsmyndighet innen en helhetlig regional utviklingspolitikk, i samsvar med intensjonene i Fritt fram. Behov for en regionalisert helhetlig innovasjonspolitikk Oppland trenger styrket innovativ kraft og etablererevne. Forutsetningen er at staten gjennom en helhetlig og regionalisert virkemiddelbruk, legger til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner. Omstilling i landbruket med utgangspunkt i en regionalisert landbrukspolitikk Utfordringene og forutsetningene er forskjellige fra fjellbygdene i Gudbrandsdalen til flatbygdene på Jæren og Østlandet. Det er derfor nødvendig at større deler av land- Side 7 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN

Side 8 brukspolitikken overføres til regionalt og lokalt nivå. Regionalisering av virkemidler innen landbrukets utbyggingsfond og bygdeutviklingsmidler vil bidra til å utløse økt nyskaping og omstilling i landbruket. Virkemidler knyttet til samferdselsområdet Samferdsel er ett av de viktigste regionale utviklingsområdene, både for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Dette gjelder særlig Oppland. Regionalt folkevalgt nivå må få større innflytelse på prioriteringer av virkemidler innen hele samferdselsområdet. Prioriteringer knyttet til den regionale delen av Statens Vegvesens og Jernbaneverkets virksomhet bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Opplands relative andel av bevilgninger til riksveger må økes og stå i samsvar med antall kilometer riksveg. Det må utvikles et godt busstilbud til områder der jernbanen ikke når. Virkemidler knyttet til kulturformål Kultur er av de avgjørende forutsetninger for regional utvikling. Virkemidlene innen kultur bør besluttes av regionalt og lokalt folkevalgt nivå, og forvaltes i partnerskap med kunst- og kulturlivet. Midlene tildeles regionalt nivå som rammeoverføringer uten særlige føringer. Miljøspørsmål Dagens nasjonale miljøpolitikk mangler oppfølging med konkrete virkemidler, både kompetanse-, økonomiske- og lovmessige. Naturvern uten slike virkemidler har kun symbolverdi. Bærekraftbegrepet må få betydning i praksis. Utfordringene er i dag nært knyttet til helhetlige utviklingsstrategier for lokalsamfunn og områder; ikke minst relatert til naturvern gjennom aktiv bruk. Ressurstilgangen må økes for å muliggjøre dette. Bedre rammebetingelser for bruk av bioenergi, herunder biodiesel må vies oppmerksomhet. Det må utvikles en nasjonal energipolitikk som dreier energibruken over til fornybare og ikke forurensende energikilder. Opplands andel av virkemidler til freda og verneverdige bygninger må økes og avstemmes i forhold til de faktiske behov. Generelt må natur- og kulturvernet ses i sammenheng med øvrige planoppgaver, og samordnes på regionalt folkevalgt nivå, men i stor grad forvaltes på lokalt nivå. Helse Et godt utbygd helsetilbud er grunnleggende viktig for innbyggere i et hvert samfunn. Det er derfor nødvendig at de folkevalgte, lokalt og regionalt, får en tydeligere rolle i forhold til sykehusene. Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeid må videreutvikles og styrkes. 2 REGIONALISERING OG SAMARBEID FORVENTINGER TIL STATEN

3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND Ungdommens fylkesting har vektlagt følgende for Mulighetenes Oppland: Side 9 Kultur Det må tilrettelegges for gode og dagsaktuelle tilbud innen kultur og idrett. Tilbudene må følge trendene, med mye dans og musikk. Idrettsanlegg o.l. bør være kveldsåpne. Idrett må i større grad dras inn i skolen. Regionalt samarbeid må brukes mer. Det må skapes flere alternative og nyskapende jobber i distriktene for å beholde ungdommer i fylket. Næring Det er viktig med gode rammevilkår for landbruket. Det må skapes flere alternative og nyskapende jobber i distriktene for å beholde ungdommer i fylket. Det bør også legges til rette for å kunne bo i Oppland og jobbe i Oslo. Økt vektlegging av fylkets særegne kvaliteter innen turisme, friluftsliv, by/bygdeliv og gårdskultur er viktig. Ungt entreprenørskap er bra, og det trengs mer samarbeid mellom næringslivet og skolene. Skole Sats på en god videregående skole. Det vil garantert gi resultater. Fritt skolevalg er viktig. Studieretningsfagene bør opprettholdes samtidig som det gis mer rom for valgfrihet. Økt satsing på praksis og samarbeid med lokalt næringsliv er viktig. Gjerne også elevbedrifter. Skolemateriell og skolebøker må bli billigere. Det må skapes bredere utdanningsmuligheter etter videregående. Arbeide med etablering av Innlandsuniversitet må fortsette. Elevombudsmann er bra! Samferdsel Sikkerheten på veiene må bedres, særlig RV4, E6 og E16. Fleksibel skoleskyss i distriktene må videreutvikles. Ordningen med ungdomskort må opprettholdes. Det må arbeides for at toget skal stoppe på flere steder, samt billige nattbusser og senere avganger. Hjem for en 50 lapp må spres til flere regioner. Miljø Oppland bør sette seg som mål å bli et foregangsfylke når det gjelder miljø. Viktig er økt satsing på alternative energikilder, f. eks vann og vindkraft. For gjennomføring av innspillene vises det til veivalg og hovedprioriteringer i kap. 4, Satsingsområder for hele Oppland. Nærmere konkretisering og oppfølging vil skje i samråd med Ungdommens fylkesting. 3 INNSPILL FRA UNGDOMMENS FYLKESTING I OPPLAND

4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND Side 10 Satsingsområdene er: 1. Kompetanse, omstilling og nyskaping 2. Samferdsel 3. Kultur, miljø og helse 4. Stedsutvikling og arealforvaltning Satsingsområdene peker på mål og veivalg som skal følges opp i hele Oppland. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bosted- og serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging av hovedprioriteringene innenfor de enkelte veivalg ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene har likevel en sentral rolle i gjennomføringen av flere av veivalgene. Innenfor hvert satsingsområde er det vist til viktige nasjonale styringsdokumenter. 4.1 Kompetanse, omstilling og nyskaping Innledning Dynamiske regioner kjennetegnes av å være lærende og innovative. Sterk satsing på kompetanseutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere den enkelte bedrift og de dynamiske næringsmiljøene til målrettet kompetanseutvikling. På den måten kan man bidra til at Opplands næringsliv og befolkning blir bedre i stand til å møte økte Den videregående skolen i Oppland er sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i Oppland den viktigste aktøren for å skape en lærende, utviklende og fremtidsrettet region. internasjonale utfordringer og muligheter (internasjonalt samarbeid er omtalt i kapitlet «Samarbeid over fylkesgrensen»). Læring (dvs. prosesser som øker våre kunnskaper og ferdigheter, og/eller endrer våre holdninger og verdier) og kompetanse (dvs. evnen til å bruke det vi har lært i alle livets situasjoner) er viktig for enkeltindividets muligheter og utvikling, for arbeidslivets konkurranseevne og for samfunnsutviklingen i sin helhet. Dette stiller opplæringssystemet foran store krav og utfordringer. Læring skjer både i utdanning, arbeids- og organisasjonsliv, og i hjem og familie. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensial. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. Forskning og utvikling (FOU), grunnforskning og anvendt forskning, er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning, er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Forskningen ved universitet, høgskoler og institutter spiller en viktig rolle for utviklingen av dagens og morgendagens næringsliv og samfunnsliv. Disse institusjonene er dessuten viktige importhavner for kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. For å få tilgangen til denne kunnskapen har bedrifter behov for et tettere samspill med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler regionalt, nasjonalt og internasjonaltġründereogpotensielegründererenresursforinovasjon og nyskaping i Oppland. Og disse må, hvis de har behov, få opplæring og støtte. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Høgskolene i Hedmark og Oppland har etablert samarbeid. Sammen med fylkeskommunene og andre regionale aktører arbeider de for etablering av Innlandsuniversitet, som et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. En økt satsing på forskning og utvikling for å fremme innovasjon må ledsages av økt satsning på kommersialisering av forskningsresultater. Det er en utfordring å trekke høgskolemiljøene mer effektivt inn i nærings- og samfunnsrettet arbeid regionalt. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet må høgskolene bidra til økt verdiskaping i private og offentlige virksomheter i fylket. Høgskolenes indirekte betydning for verdiskaping lokalt og regionalt er viktig i det regionale utviklingsarbeidet. Det skal være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet. Videre fra opplæring og til arbeidslivet. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Den videregående skolen i Oppland er sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i Oppland den viktigste aktøren for å skape en lærende, utviklende og fremtidsrettet region. Den videregående skolen i Oppland skal være blant landets beste. Dette gjelder både innenfor linjevalg, kvalitet på undervisningen, gjennomføringsgrad og lærlingekompetanse. Oppland skal fortsatt ha et særskilt fokus på oppfølgingstjenesten og sikre elevene en best mulig oppfølging gjennom læretida. De videregående skolene skal ha en naturlig sentral plass i det regionale samarbeidet. Samtidig vil vi understreke den videregående skolens egenverdi når det gjelder den enkelte elevs utvikling og mulighet til å skape sitt gode liv. Næringslivets utfordringer Opplands har et relativt lavt utdanningsnivå og for lav grad av nyskaping, innovasjon og næringsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig har Oppland en næringsstruktur der tradisjonelle næringer viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Sterk satsing på kompetanseheving, omstilling og nyskaping må derfor prioriteres høyt i utviklingssammenheng. Næringsutvikling med utgangspunkt i etablerte miljøer vil gi grunnlag for sterkere satsing og bedre resultater. For å styrke regionenes konkurransekraft og bidrag til verdiskaping, er det viktig 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

både å støtte opp under større industri- og kompetansemiljøer, som for eksempel lettmetall-klynga på Raufoss og det store antall små og mellomstore bedrifter i fylket (88% av alle bedrifter har under 20 ansatte). I forhold til disse bedriftene er kompetanseutvikling og stimulering av nettverkssamarbeid særlig viktig. Det er også mulighet for positive ringvirkninger knyttet til økt samhandling og samarbeid med Forsvaret, som er representert med betydelige kompetansemiljøer flere steder i fylket. Landbruket (jord- og skogbruk) er en viktig del av i næringslivet i Oppland. Næringsmiddelindustri og trebearbeidende industri står også sterkt i deler av fylket. Driftsenhetene innen landbruket er etter internasjonal målestokk relativt små, men det er stor intern variasjon i Oppland. Landbruket er utfordret av både internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Det må støttes opp om kompetansemiljøene innen landbruk og mat-ernæringhelse-perspektivet. En sterkere kopling mellom reiseliv og landbruk blir viktig for å møte de utfordringer og krav til omstilling som næringen står overfor. Kommersialisering av opplevelsesprodukter må ikke skje på bekostning av internasjonale forpliktelser i forhold til å sikre villreinstammen og inngrepsfrie områder, jfr kap. 7 «Retningslinjer for areal og ressursbruk». Oppland er landets største reiselivsfylke. Utvikling av destinasjoner og produkter som kan konkurrere på nasjonale og internasjonale markeder er sentralt. For reiselivet er samferdsel en grunnleggende rammebetingelse (jfr kap 4.2 Samferdsel). Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Disse forholdene er ivaretatt innenfor de øvrige fylkesomfattende perspektivene. Det er et overordnet mål at kvinner deltar i like stor grad som menn på alle nivåer i arbeids- og næringslivet. Nasjonal politikk St.meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring, slår fast at «den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet er kompetanse. Læring skjer på mange arenaer, og det blir viktig å skape et godt grunnlag for livslang læring.» St.prp. 1 (2004), Utdannings- og forskningsdepartementet, understreker at «Kunnskap, kompetanse og kultur er dei viktigaste ressursane eit land har». Statistisk Sentralbyrå anslår at Norges kunnskapsformue utgjør om lag 80% av nasjonalformuen. St.meld. 19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon følger opp både matpolitikken og skogpolitikken. Her understrekes bl.a. behovet for å utvikle og utnytte kunnskap og kompetanse til å drive næring og skape verdier av naturressursene. Det er også behov for en gjennomgang av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken med sikte på bedre målretting og forenkling av virkemiddelsystemet innenfor en helhetlig politikk. St.prp. 1 (2003-04), Landbruksdepartementet, frem hever at «hovudmål for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfald og for brukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnyttar potensialet for auka verdiskaping og som medverkar til levande bygder med høg produksjon av fellesgode.» Prosjektet Landbruk Pluss» står sentralt i denne satsinga. St.prp. 51 (2002-03), Nærings- og handelsdepartementet, er Regjeringens plan for en helhetlig innova sjonspolitikk og har som mål at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land og at virkemiddelapparatet skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, vekst og verdiskaping i hele fylket. Innovasjonsevne og lønnsomheten i Opplands næringsliv skal økes i planperioden. Det arbeides for en ungdomsplakat som forplikter Oppland fylkeskommune til nært samarbeid om å utvikle en god ungdomspolitikk i samarbeid med kommunene og andre naturlige samarbeidspartnere. Side 11 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 12 FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Etablering av Innlandsuniversitetet som drivkraft i den regionale utviklingen Prosjekt Innlandsuniversitetet koordinering og finansiering Faglig utvikling for å nå universitetsnivå Høgskolene, Oppland fylkeskommune/ Hedmark fylkeskommune, næringsliv, kommunene og Norges forskningsråd Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolene i Hedmark Videregående opplæring sin rolle i den regionale utviklingen styrkes og videreutvikles Tilby 16-19-åringene flest mulige studieretninger og kurs i alle regioner Utstede en «Ungdomsplakat» eller «Ungdomsgaranti» som gir ungdom bosatt i Oppland tilbud om skoleplass eller arbeid. Samtidig bidra til gode oppvekstvilkår i sam arbeid med ungdommen sjøl, kommunene og andre naturlige samarbeidspartnere Samarbeid mellom skolene og arbeidslivet om yrkesfaglig opplæring Desentral og tilpasset voksenopplæring på vdg. skoles nivå i alle regioner Fortsatt satsing på etablererveiledning og entreprenørskap i skolen Styrke rekrutteringen til høgere utdanning Utdanne personer med kompetanse i henhold til næringslivets behov Samarbeidet mellom videregående skole og høgskolene må styrkes Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune og Aetat Oppland fylkeskommune og lærebedrifter Oppland fylkeskommune/opus Innovasjon Norge, Fylkesmannens land bruksavdeling, næringsliv, Regionråd/ kommunene og Norges forskningsråd Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Økt innsats i etablering og gjennomføring av tiltak som styrker de eksisterende og konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland innenfor industri, teknologi, reiseliv og landbruksnæring Videreutvikle nettverkssamarbeid mellom høgskolemiljøene og næringsliv Forskningsbasert kompetanseformidling Fremme utviklingen av et overordnet og godt transportnett mot viktige markeder Lokal foredling og nye næringer i landbruket og økt fokus på markedskompetanse og produktutvikling Samordnet og målrettet bruk av statlige, fylkeskommunale og kommunale regionale utviklingsmidler Viderutvikle resielivet gjennom infrastruktur programmet fellesoppgaver reiseliv og øvrige utviklingsprosjekter Videreutvikling av Raufossmiljøet som sentrum for Lettmetalls-Norge Fremme nyskaping og entrepenørskap gjennom innovasjonsnettverket i Oppland Kompensasjonsmidler ved bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, Regionale handlingsplaner og tiltak Spisse satsing på enkeltområder gjennom etablering av et Center of expertice i Oppland Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, næringsliv og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, transportetater og næringsliv Landbruksnæring, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune, kommuner og virkemiddelaktørene Oppland fylkeskommune, kommuner, høgskoler, næringsliv og destinasjonsselskap Høgskole, Kunnskapsparkene og bedrifter Kunnskapsparker, høgskolene og næringshagene Regionrådene, NHO og lokale næringsforum SIVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Side 13 Bygge opp under satsing på «nye næringer» Stimulere til kulturbasert næringsutvikling Viderutvikle kultur og opplevelsesnæringene, spesielt film og media Tilpassede utdanningstilbud innen videregående opplæring Legge til rette for nye tilbud på fagskolenivå, bl.a. ved fagskoleutdanning i bygningsvern ved Gjøvik teknisk fagskole Kunnskapsparkene, Innovasjon Norge, næringslivet, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Oppland fylkeskommune Gjøvik tekniske fagskole og Oppland fylkeskommune Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet vektlegges Opplæring i entreprenørskap og veiledning for etablere og gründere forsterkes, spesielt med ungdom som målgruppe FoU-arbeid rettet mot opplevelsesindustrien Næringsutvikling brukes strategisk innenfor områdene film, bioenergi, næringshager, markedsføring og profilering, kulturbaserte næringsprosjekter, kvinnesatsning, bredbånd, kompetanseutvikling og nye næringer Kommunale næringsfond Omstillingsprogrammet Arena Innlandet Foredle kunnskapen i Verdiskapingsprogrammet 2010. Bidra til at prosjektet Innlandet 2010 utløser statlige ressurser. Campus Lillehammer og Arena Kallerud Utnytte den landbruksbaserte forskningen Økt satsning på kompetanse og nettverksutvikling gjennom bl.a. Entreprenørskap i skolen, Inkubatorer og deres kobling mot næringshagene Høgskolene i Oppland, kunnskapsparkene, Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråd Kommuner, regionråd, næringsselskap, kunnskapsparker, næringshager og nettverk i ulike næringer, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge Kommuner uten kraftinntekter med distriktpolitiske utfordringer Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune NHO, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) m.fl. Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, kommuner, næringsliv, Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark Oppland fylkeskommune, kommuner og høgskolene Landbruksbaserte forskningsmiljøer, landbruksnæringer Høgskolene, Kunnskapsparkene, Innovasjon Norge, Oppland fylkeskommune, regionene, næringslivet, Norges forskningsråd Veiledningskompetanse i regionene og etablering av hensiktsmessige modeller for samhandling, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom bedrifter/virksomheter og kompetansemiljøer, og bedrifter/virksomheter i mellom utvikles Prosjekt samordning av virkemidler innenfor sysselsettingspolitikken (SAVIS) Prosjekt Kvinnesatsning i Oppland Etablere regionale samarbeidsnettverk mellom høgskole og representanter fra virksomheter/ bedrifter for å avklare behov for kometanse oppbygging etterutdannning og FoU Prøve ut alternative måter å utnytte arbeids markedsbedriftene på Videreutvikle KIHO-modellen for læring i små og mellomstore bedrifter Aetat, regionene og Oppland fylkeskommune Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling Høgskolene, Norges forskningsråd og næringslivet Aetat, Oppland fylkeskommune, arbeidsgivere og arbeidsmarkedsbedrifter Partene i arbeidslivet «Den desentrale høgskolen i Oppland», utvikles som system for å gjøre utdanning på høgre nivå tilgjengelig uavhengig av bosted Videreføre arbeidet med desentral og fleksibel høgskoleutdanning med basis i forprosjekt «Den desentrale høgskole» Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Oppland fylkeskommune 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 14 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING FYLKESPLAN 4.1.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Utbygging av bredbånd og bruk av IKT med tanke på økt samhandling, bedre og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsmessige grenser videreføres Videreføring av bredbåndsutbygging og utvikling av anvendelsesområder gjennom bredbåndprosjeket Oppland fylkeskommune, kommuner, næringsliv, IT-forum Oppland og Norges forskningsråd Samarbeidet mellom offentlige og private aktører må styrkes og videreutvikles med tanke på å få til flere lønnsomme prosjekter innen bioenergi og andre alternativ energikilder Økt satsning på konkretisering av bioenergiprosjekter Næringslivet, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Fylkesmannens landbruksavdeling, regionene, Oppland fylkeskommune og kompetansemiljøer 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

4.1.2 Budsjettrammer Videregående opplæring 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 851,0 838,3 841,9 850,7 859,6 866,3 Herav renter og avdrag 0,5 6,3 15,1 24,0 30,7 Innt 123,4 103,4 90,1 90,1 90,1 90,1 Netto 727,6 735,4 751,8 760,6 769,5 776,2 Budsjettrammen omfatter skoleskyss for elever i videregående skoler. Rammen er økt med 3 mill kr fra 2005 og forutsettes brukt til omstillings- og utviklingstiltak. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 17,7 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Drift Videregående opplæring er inne i en betydelig elevtallsvekst grunnet økning i de aktuelle ungdomskull. Toppnivået ventes i årene 2008 2010 med om lag 1000 flere elever sammenlignet med nivået fra 2002 2003. Denne elevtallsveksten forutsettes i hovedsak løst innenfor eksisterende økonomiske rammer: - Effektiviseringen skal ikke ramme kvaliteten i skolen, opplæringstilbudene og ansvaret i forhold til rettighetselever. - Eventuelle tiltak/endringer vil bli drøftet i komité sak til fylkestinget vedr. fylkeskommunenes rolle som skoleeiere, kvalitet i skolen m.v. - Når det gjelder folkehøgskoler forutsettes det at nedtrapping av driftstilskudd fortsetter. Utfordringer knyttet til fritt skolevalg og skole skyss. Fylkesutvalget har i sak 109/04 bedt fylkes rådmannen legge fram en sak knyttet til ressurs- og styringsmessige utfordringer innen skoleskyss og rutetransport. Ny struktur og nye læreplaner fra 2006 behov for kompetanseheving, nytt utstyr, herunder bærbare PC som personlig arbeidsredskap for alle elever, samt bygningsmessige tilpasninger, jfr. kommentarer under avsnittet om investeringer nedenfor. Forventinger om ungdomstiltak i skjæringspunktet mellom videregående skoler og kommunenes ansvar, jfr. bl.a. «Ung i Valdres» Investeringer Det forutsettes investeringer innen videregående opplæring i størrelsesorden 416,5 mill.kr. for perioden 2005-08. Det betyr: Ferdigstillelse Vinstra vidaregåande skule i 2005 (56,5 mill kr) Oppstart nybygg Gjøvik videregående skole i 2005 (38 mill kr) Ombygginger/utbedringer eksisterende skoleanlegg, herunder lovpålagte tekniske utbedringer, bygnings messige tilpasninger grunnet nye pedagogiske lære former knyttet til «den nye skolehverdagen» med bl.a. opplæring i grupper av ulik størrelse (10 100 elever), studie- og veiledningstid for elevene, lærer arbeidsplasser etc.) Det er foreløpig antydet et årlig investeringsbehov i størrelsesorden 20 25 mill kroner, mens det i investeringsbudsjettet er funnet plass til 10 mill kroner pr år. Driftsenheter innenfor videregående opplæring kan disponere deler av dis posisjonsfond til ombyggings- og ominnredningsar beider, utstyrsanskaffelser m.v. bl.a. i forbindelse med nye pedagogiske arbeidsformer. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det kan finnes andre rimeligere og minst like gode løsninger for å ivareta de behov som vil finnes i Hadeland i forhold til videregående skoler, og for å kunne opprettholde målsettingen om en forsert utbygging. Utbyggingsprosjekt og tidspunkt fastsettes i Regionalt handlingsprogram 2006. Investeringer i videregående skoler utover vedtatt nivå må dekkes innen driftsrammen for videregående opplæring. Regional omstilling og nyskaping 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 105,9 130,5 125,0 120,7 120,1 120,1 Innt 78,4 83,6 80,1 76,8 76,8 76,8 Netto 27,5 46,9 44,9 43,9 43,3 43,3 Budsjettrammen omfatter Regional utvikling inkl Fritt fram og partnerskapsmidler, omstillings- og utviklingsfond (redusert med 2 mill kr fra 2005), næring, plan, miljø og stedsutvikling. Rammen er redusert med 2,2 mill kr fra 2005/06 og 2,3 mill kr fra 2007/08. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 1 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Utvikling av Fritt Fram Arbeids- og virkemiddelreformen Fritt Fram skal videreutvikles, først og fremst ved å videreutvikle, forbedre og forenkle samhandlinga med alle våre samarbeidspartnere. I rammebeløpet over ligger statlige Fritt fram midler inne med 80,1 mill kr i 2005 og 76,8 mill kr for øvrige år i planperioden. Bevilgningen er redusert fra 2004 til 2005 med 3,5 mill kr som følge av generell reduksjon av tilskuddet til regional utvikling i fylkeskommunene. Den reduseres ytterligere fra og med 2006 fordi Omstillingsprogrammet opphører. Fylkesutvalget vil disponere Fritt fram midlene til aktuelle samarbeidspartnere og formål. Gjennomføringen vil bli sikret gjennom årlige utviklingskontrakter. Sentrale føringer for bruken av disse er å utnytte mulighetsrommet i Opplandssamfunnet og gjennom dialog og partnerskap stimulere til: Innovasjon, entreprenørskap, utvikling og kommersialisering i eksisterende og nye næringer Side 15 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 16 Omstilling og kompetanseutvikling viktig for å realisere konkurransefortrinn i et stadig tilspisset internasjonalt marked. Til enhver tid evne å ha disponible utviklingsmidler som kan benyttes inn i kreative og innovative initiativ ute i regionene i samarbeid med andre aktører fra privat og offentlig virksomhet. Grunnlaget for videreutvikling av Fritt Fram er å først og fremst å finne i Regionalt handlingsprogram 2005-2008. Det er viktig å arbeide for større regionalpolitisk handlingsrom på flere områder. I Fritt Fram er oppstrømsarbeid og politisk forankring et gjennomgående prinsipp. Dette videreutvikles spesielt gjennom aktiv samhandling med samarbeidende kommuner. Fylkesutvalget vil legge fram forslag om videreutvikling av Fritt Fram. Den nye arbeidsformen for Fylkestinget skal evalueres innen 1. april 2005 Omstillings- og utviklingsfond Den nye arbeidsformen Oppland fylkeskommune legger til grunn gjennom partnerskap, krever at oppgaver må løses i samhandling med andre aktører, både offentlige og private. Fylkeskommunen må bidra med ressurser (økonomi/kompetanse). Dette har som konsekvens at det må etableres en omstillings- og handlingsøkonomi for å kunne møte løpende utfordringer på en formålstjenlig måte. Gjennom et omstillings- og utviklingsfond må det finnes midler til å finansiere deltakelse i ulike utviklingsprosjekter. Det settes av 8 mill kr årlig til fondet. Fylkesrådmannen disponerer midlene i samsvar med politiske føringer. Det er viktig å arbeide for større regionalpolitisk handlingsrom på flere områder. Innlandsuniversitetet Arbeide med å få etablert et Universitet i Innlandet er en stor og viktig satsing og med betydelige kostnader for fylkeskommunene, kommunene og næringslivet i Innlandet. Fylkestinget vil understreke betydningen og nødvendigheten av å holde oppsatt framdriftsplan. I fase 1 betyr dette sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland til en høgskole, for deretter i fase 2 å ha utviklet det faglige grunnlag for å søke om universitetsstatus. Høgskolene og et eventuelt framtidig universitet i Innlandet er viktige i forhold til den regionale samfunnsutviklingen. Det tas politiske initiativ for å formalisere samhandlingen i forhold til høgskolene/innlandsuniversitetets plass i det regionale utviklingsarbeidet. Innsatsfaktorer innovasjon/nyskaping Fylkesrådmannen vil legge fram egen sak hvor effekten av Oppland fylkeskommunes engasjement i næringshagene, kunnskapsparkene, arbeidet med etablering av ekspertsenter m.v. evalueres. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

4.2 Samferdsel Innledning Samferdsel er avgjørende for utvikling av funksjonelle samfunn. God og trygg vegstandard er nødvendig for et næringsliv avhengig av raske forbindelser for å frakte produkter til og fra markedene, innenlands og utenlands. Industriklynga på Raufoss er et av landets største områder for verkstedsindustri med det meste av transporten på rv4 og rv33. Godsmengdene til og fra Oppland er økende også de kommende år. Oppland er landets største reiselivsfylke, med viktige destinasjoner både i Gudbrandsdalen og Valdres. For å lykkes i å utvikle dette er tilgjengelighet viktig. Veginvesteringer på E6, rv4 og E16, samt på øst-vest forbindelser, vil redusere køproblemene spesielt i helgene, forbedre trafikksikkerheten og redusere reisetiden bl.a. mellom Oppland og Osloregionen. Redusert reisetid gjør Oppland mer attraktivt som reisemål for opplevelse og utfoldelse. Videreutvikling av flyplassen på Leirin er av stor betydning for utviklingen av næringslivet i Valdres, men også for deler av Hallingdal. Sysselsettingen i kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting vil øke i årene fremover. Det satses betydelig i Gjøvikregionen på nye næringer tilknyttet eksisterende teknologiske miljø. I Lillehammerregionen satses spesielt på kulturbaserte næringer. «De nye næringene» stiller andre krav til kommunikasjoner enn det tradisjonelle næringslivet. For næringslivet generelt, og ikke minst for «de nye næringene» er det særlig viktig med korte reisetider. Dette øker det aktuelle arbeidsmarkedsområdet. Bedre jernbanetilbud på Gjøvikbanen og Dovrebanen er av største betydning for en forsterket positiv næringsutvikling. Store reisetidsforbedringer oppnås først og fremst her. Hadelandsregionen er sentralt plassert ift. Osloregionen og har derfor høy andel dagpendlere. Regionen har de beste forutsetninger i Oppland som avlastningsregion til Oslo. Regionen kan defineres som en del av Oslo nærtrafikkområde. Skal det fungere, må det etableres gode kollektivtilbud. Oppland fylkeskommune kjøper transporttjenester i hele fylket for betydelige beløp årlig. Et godt utbygd kollektivtilbud er viktig for den regionale utviklingen. Oppland fylkeskommune arbeider kontinuerlig med forbedring og effektivisering av kollektivtransporten til beste for brukerne. Trafikksikkerhet må gjennomsyre arbeidet på området samferdsel både for de som ferdes på og langs veien. Drift av kollektivtransport og infrastrukturforbedringer må kobles bedre til området. Nasjonal politikk St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006 2015, fastslår fem hovedmål for transportpolitikken: 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer 2. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtransport 3. Bedre framkommelighet i og mellom regioner for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo og arbeidsmarkeder og dekning av næringslivets transportbehov 4. Et mer effektivt transportsystem hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål 5. Et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv Stortinget har gjennom behandlingen av NTP (sak nr 483/2004) prioritert følgende prosjekter som angår Oppland: Veg E16. Parsellene Borlaug Øye og Hønefoss-Oslo Rv 4 (Bompengefinansiering). Forsering og sammenkopling av fase 1 og fase 2 med parsellene Hunndalen-Reinsvoll og Roa-Jaren. I tillegg er det foreslått midler til Fossumdiagonalen. E6 (Bompengefinansiering) Parsellen Jessheim- Otta. (4-felts veg Jessheim-Kolomoen, Parsellen Tingberg-Tretten) Rv 35 Parsellen Jevnaker- Olimb E136 gjennom Lesja tiltak i NTP handlingsprogram Jernbane Dovrebanen Dobbeltsporparseller mellom Eidsvoll Hamar. Forlengelse av eksisterende krysningsspor mellom Trondheim og Hamar. Mindre tiltak for gods. Gjøvikbanen Bedre strømforsyning i nordre del. Luftfart Fagernes lufthavn Sikret anbudstrafikk til 01.04.2006 i samsvar med Stortingets forutsetninger fra 2002. Gjennomføringen av prosjektene er avhengig av endelig handlingsprogram for NTP og årlige budsjetter. Det må arbeides aktivt for å sikre at investeringer til samferdselstiltak blir fulgt opp gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Mål Økt realisering av samferdselsprosjekter for: Positiv utvikling av næringslivet En balansert utvikling mellom regionene Arbeidsplasser og bosetting i hele Oppland Økt trafikksikkerhet Side 17 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 18 Trafikksikkerhet må gjennomsyre arbeidet på området samferdsel både for de som ferdes på og langs veien. Drift av kollektivtransport og infrastrukturforbedringer må kobles bedre til området. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

FYLKESPLAN 4.2.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 SAMFERDSEL Side 19 VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Innen samferdselsområdet er det en generell premiss at trafikksikkerhet vektlegges høyt ved alle typer samferdselsvurderinger. Oppland fylkes «Handlingsplan for trafikksikkerhet 2005-2008» skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet Utvikling av et brukerrettet kollektivtransporttilbud hvor investeringer i alle typer infrastruktur og driftstiltak sees i sammenheng må vektlegges Bærekraftig og sikker transport må legges til grunn ved all transportplanlegging Vektlegge trafikksikkerhet i all virksomhet på riks- og fylkesveg, herunder gang og sykkel veger, vegbelysning, opphøyde gangfelt m.v. Holdningsskapende arbeide Stimulere økt trafikksikkerhetsarbeide i kommunene Effektiv rutedrift Oppgradering av knutepunkter, holdeplasser og tilgjengelighetstiltak med spesiell fokus på tilgjengelighet for alle, samt på Mjøsregionens kommunikasjoner Forbedret informasjon og markedsføring Samordne offentlig betalte transporter Utvikle bærekraftige transportløsninger basert på en kombinasjon av buss og jernbane, herunder morgentog Dombås-Oslo Overføring av godstransport fra veg til bane er en målsetting. Etablering av godsterminal på Otta utvikles/gjennomføres Aktiv innsats for økt offentlig og privat bruk av biodiesel og andre fornybare drivstoff Oppland bør ha som målsetting om at 10% av drivstofforbruket skal være biodiesel i løpet av planperioden Folkehelseperspektivet legges til grunn ved all areal og transportplanlegging. Jernbane prioriteres foran veg der dette er realiserbart Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune, HedmarkTrafikk, Hedmark fylkeskommune, NSB, Jernbaneverket og Statens vegvesen Kommunene og transportselskapene Oppland fylkeskommune, kommuner og ruteselskapene Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og kommunene Oppland fylkeskommune, kommunene, Jernbaneverket og Statens vegvesen Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen, kommunene, Statens vegvesen og Jernbaneverket Utvikle effektive og sikre transportårer fra Oppland og andre regioner Oppland fylkeskommune utfører aktiv påvirkning av sentrale myndigheter for å bli prioritert høyere/få større andel av samferdselsmidler til Oppland/Innlandet. Dette har betydning for tidspunktet investeringer blir foretatt på, og omfanget av investeringene. Dette krever kontinuerlig samarbeid med andre fylkeskommuner, kommuner, transportetater, interesseorganisasjoner, departementer, samt at Oppland fylkeskommune prioriterer arbeid med å utvikle god argumentasjon ved å bl.a. framskaffe grunnlagsdata, utføre/vurdere nytte og kostnader av ulike tiltak, kvalitetssikre beslutningsgrunnlag, utvikle kommunikasjons- og mediestrategi osv. Oppfølging av vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) Fullføre og følge opp Jernbanepolitisk Handlingsprogram Følge opp påvirkningsarbeidet overfor sentrale myndigheter angående Gjøvikbanen Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Østlandssamarbeidet, andre fylkeskommuner, regioner, kommuner, transportetatene, Jernbaneverket og Statens vegvesen, sentrale myndigheter og Forum Innlandet (NHO, LO m.fl.) Østlandssamarbeidet og Jernbaneverket Jernbaneforum Gjøvikbanen Oppland fylkeskommune og Hadelandsregionen Allianse med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 20 Fylkestingets prioriteringer til NTP, jfr. FT-sak 31/03 og FT-sak 41/04: Veg I) E 16 med parsellene Fønhus Bagn og Viste Røn N gjennomføres i perioden 2002-2005. E 16 Hønefoss Sandvika bygges ut som planlagt. II) Rv 4/rv 34 med parsellene Reinsvoll Gjøvik, Roa Jaren, og Fossumdiagonalen i Oslo, samt Grime Vesleelva. Prosjektene forutsettes gjennomført/igangsatt i planperioden 2006-2009 med delvis bompengefinansiering. III) E 6 med utbygging av parsellene Lillehammer Otta/Rv 255 og Jessheim Kolomoen i sammenheng med Rv 33 Minnesund Gjøvik. Prosjektene forutsettes igangsatt i planperioden 2006-2011 med delvis bompengefinansiering. For å ivareta hensynet til en balansert utvikling i Østlandsområdet og i Mjøsregionen, og for å ivareta næringslivets transportbehov er det helt avgjørende at RV 33 blir opprustet. IV) Rv 35 med parsellen Jevnaker Olimb. V) E 16 med parsellene Borlaug Øye. VI) Oppland fylkeskommune forutsetter at de 50 millioner som ligger i 2. periode av NTP for tiltak på E136 kommer på plass. Omlegging av Rv 15 forbi Vågåmo forutsettes som vedtatt gjennomført innen rammen av handlingsprogrammet for 2002-2005. VII) Nasjonale turistveger: Valdresflya og Rondevegen (Ringebu Folldal) prioriteres som nasjonale turist veger og forutsettes ferdigstilt innen 2011. Fylkestinget forutsetter at prosjektet «Rondane» blir forlenget med Rv 27 fra Enden og over Venabygdsfjellet Bane I) Dovrebanen og Gjøvikbanen Dovrebanen Dobbeltsporparseller i ny trase mellom Eidsvoll Hamar og forlengelse/nye kryssingsspor Hamar Trondheim. Tilbudsbedring gjennom Gudbrandsdalen. Prosjektene forutsettes gjennomført/startet opp i planperioden 2006-2009. Utbygging av Dovrebanen prioriteres foran 4-felts veg for E 6 Kolomoen Mjøsbrua N. Gjøvikbanen Utbygging av krysningsspor ved Nittedal og Roa, og bedre strømforsyning på nordre del av banen. Det kreves at banestrekningen blir innlagt i arbeidsområdet til «Samordningsorganet for kollektivtransporten på det sentrale Østlandet. II) Raumabanen Raumabanen videreutvikles, bl a av hensyn til reiselivet. Luftfart I) Fagernes lufthavn Det forventes at sentrale myndigheter etter flere år med usikkerhet om rutedriften på Leirin, nå vil støtte opp om den positive utviklingen som er på gang, og at flyplassen f.o.m. 01.04. 2006 får et ruteopplegg på linje med de øvrige regionale flyplassene. II) Gudbrandsdal lufthavn Planene om flyplass på Tolstadåsen skrinlegges. Veg- og jernbaneutbygging prioriteres framfor en regional flyplass. Ferje Arbeide for å få Randsfjordferja over på riksvegnettet. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

4.2.2 Budsjettrammer Samferdsel kollektivtransport 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 201,1 204,5 209,1 209,1 209,1 209,1 Innt 44,8 40,3 40,9 40,9 40,9 40,9 Netto 156,3 164,3 168,2 168,2 168,2 168,2 Det er ikke vedtatt endringer i budsjettrammen. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 1,2 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Fylkesrådmannen vil legge fram sak for fylkesutvalget knyttet til a) Ressurs- og styringsmessige utfordringer innen skole-/rutetransport b) En totalgjennomgang av hele samferdselsområdet Fylkestinget legger til grunn en samlet reduksjon innenfor samferdsel (kollektivtransport) og fylkesveger på 11 mill.kr. i 2005, 15 mill.kr. i 2006 og 20 mill. i 2007 og 2008. For 2005 tas rammereduksjonen på drift/vedlikehold fylkesveger. De økonomiske muligheter i 2005 er meget usikre fordi man ikke har tilstrekkelig oversikt over en del forhold som kan påvirke kostnadsutviklingen. Usikkerheten omkring kostnadsutvikling, er spesielt knyttet til: krav om større fleksibilitet og individuell skolebarntransport kostnadsutviklingen i rutedriften og tidligere anbudsruter trafikkutvikling - markedsføring og oppgradering av kvalitet og service. innføring av merverdiavgift (lav sats) i persontransporten og på ruteopplysningstjenester/ -informasjon økning av antall elever og andel skysselever organisasjons- og strukturendring innen den videregående opplæring Det er nødvendig å sette større fokus på inntektsmulighetene. Ved fornying av designprogram, utarbeidelse av markedsplan, generelt styrket markedsaktivitet, innføring av nytt billettsystem etc, er målsettingen å øke antall reisende og de samlede inntekter. Fylkesveger 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 134,3 128,5 111,9 107,9 102,9 102,9 Innt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto 134,3 128,5 111,9 107,9 102,9 102,9 Budsjettrammen er redusert med 11 mill kr i 2005, 15 mill kr i 2006 og 20 mill kr i 2007/08. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 7,4 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Fylkestinget legger til grunn en samlet reduksjon innenfor samferdsel og fylkesveger på 11 mill.kr. i 2005, 15 mill.kr. i 2006 og 20 mill. i 2007 og 2008. For 2005 tas rammereduksjonen på drift/vedlikehold fylkesveger. Investeringsrammen for fylkesveger holdes uendret i perioden, dvs. 16,5 mill./år. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere mulige besparelser som kan oppnås på årlig drift/vedlikehold av fylkesveger, ved å øke den årlige investeringsrammen. Fylkesvegbudsjettet skal brukes aktivt som virkemiddel i regional utvikling, og vurderes i sammenheng med annen fylkeskommunal virksomhet. Fylkesvegplanen revideres i 2005. Det utarbeides bestillerutføreravtale med statens vegvesen. Trafikksikkerhetsutvalget har en økonomisk ramme på 650.000. Trafikksikkerhetsutvalget får fullmakt til å disponere inntil 2 millioner til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Side 21 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 22 4.3 Kultur, miljø og helse Innledning Kultur- og naturgrunnlaget er viktig for vår identitet, og gir grunnlag for næringsutvikling og livskvalitet i hele fylket. Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang på kunst og kulturopplevelser gjennom å være tilskuere og aktive deltakere. Nasjonalt og internasjonalt er opplevelser knyttet til lokal mat, natur- og kulturlandskap, samt lokal kunst og kultur viktig. Dette er viktig for framtidas bosetting, turisme og annen næringsutvikling. Vi må utnytte vårt rike natur-og kulturliv for å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i Oppland. Opplands grønne kvaliteter skal ivaretas og utvikles for mangesidig velferd og næringsutvikling. Naturens tåleevne og egenverdi skal ivaretas. Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang på kunst og kulturopplevelser gjennom å være tilskuere og aktive deltakere. Mål Oppland utvikles som et livskraftig samfunn og profileres som Det grønne fylket med et godt og variert kunst- og kulturtilbud En god folkehelse er viktig for økt livskvalitet, flere leveår, og reduserte kostnader for samfunnet. Fysisk aktivitet og forebyggende arbeid er sentralt i «resepten for et sunnere Norge. I tillegg er det viktig å delta i arbeidet med å tilrettelegge for et trygt og godt sykehustilbud. Nasjonal politikk Nasjonal miljøvernpolitikk bygger på prinsippet om at alle samfunnssektorer og-aktører har selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling («MIBU-meldingen») fastslår prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken. I forbindelse med behandlingen av St.meld nr. 25 (2002 2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand har Stortinget slått fast at «miljøvernpolitikken skal beskytte menneskers liv og helse, verne om naturen som grunnlag for næringsdrift og sikre mulighetene for naturopplevelser. Til grunn for miljøvernpolitikken ligger prinsippet om naturens tålegrense og føre-var-prinsippet. Belastningene må ikke overstige det økosystemene kan tåle. St.meld nr 39 (2000-2001) Friluftsliv «Ein veg til høgare livskvalitet» slår fast at friluftslivet er et velferdsgode som skal sikres og fordeles jamt i befolkningen som et bidrag til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og en bærekraftig utvikling. St.meld nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold forutsetter styrking og samordning av kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. St. meld nr48 (2002-03) - Kulturmeldingen, påpeker viktigheten av samspillet mellom kultur og næring som betydning for utvikling av byer, tettsteder og regioner. Samtidig blir kulturens og kunstens egenverdi understreket St.meld. nr 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet St.meld nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) legger opp til å bygge brede allianser for å øke befolkningens mulighet til å oppnå flere år med god helse. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

FYLKESPLAN 4.3.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KULTUR, MILJØ OG HELSE Side 23 VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Kultur Fremme kunst og kulturliv som egenverdi, herunder kulturbasert næringsutvikling Kunst- og kulturformidling formidle profesjonelle kulturuttrykk spesielt rettet mot barn og unge Kunstlivet i Oppland bidra til et rikere kunstliv i Oppland ved å styrke kunstnernes arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter Kulturbasert næringsutvikling herunder å styrke og videreutvikle festivalene og filmsatsing Bedre samordning av ressursene innenfor kulturformidling og utvikling av den kulturelle skolesekken Frivillig kulturliv ved tilskudd, prosjektengasjementer og nettverk Regionene, kommunene, fylkesmannen, Regionale og nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere, Oppland fylkeskommune, næringslivet og Innovasjon Norge Biblioteksatsing som viktige lærings- og formidlingsarenaer Videreføre det nasjonale Prosjekt «Det sømløse bibliotek region Oppland» Følge opp strategiene i Bibliotekplan for Oppland Oppland fylkeskommune og kommunene Aktivt kulturvern gjennom næringsmessig bruk, profilering og kompetanseutvikling Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland viser utfordringer, mål, strategier og tiltak innen kulturlandskap, bygningsvern og forurensning Støtte opp om konsolideringen av museene i Oppland og medvirke til faglig styrking av de nye museumsenhetene som etableres Tilrettelegging og skilting av kulturminner og kulturmiljøer Pilegrimsleden gamle ferdselsveger, regional satsing på opprusting og videreutvikling for økt verdi for allmennhet og næringsrettet satsing Felles løft for bedre vedlikehold og restaurering av freda og verneverdige bygninger Kommuner, fylkesmannen, Oppland fylkeskommune, museer og grunneiere Stedsutvikling, byggeskikk og kulturlandskap som satsingsområder i arealforvaltningen Miljøtiltak langs riks- og fylkesveg Gjennomføre planlagte stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med kommunene Utarbeide forvaltnings- og skjøtselsplaner for nasjonalt viktige kulturlandskapsområder og andre prioriterte områder med viktige kulturminner Statens vegvesen Oppland fylkeskommune, fylkesmannen og kommuner Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommuner og grunneiere Miljø Utvikling av Nord-Europas nasjonalparkregion nr. 1 i Nord-Gudbransdalen Gjennomføring av nasjonalparkprosjektet Utvikle et skiltsystem for nasjonalparker i Oppland, og gjennomføre skilting Tilrettelegge innfallsporter ( informasjon o.l) til nasjonalparkene Revidere forvaltningsplan for Jotunheimen Utarbeide forvaltningsplan for Rondane og Dovre nasjonalparker Tilpasse aktivt jordbruk og spesielt setring i randsonen mot nasjonalparkene som et aktivum for næringsvirksomhet knyttet til nasjonalparkene. Beholde et kulturlandskap i aktiv drift Gjennomføring av bygningsvernprosjekt i knyttet til kulturlandskapene mellom nasjonalparkene Oppland fylkeskommune i samarbeid med fylkesmannen, regionrådet for Nord-Gudbrandsdal, kommunene, museum med flere 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 24 FYLKESPLAN 4.3.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 KULTUR, MILJØ OG HELSE VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Miljø Fokus på miljøtiltak og miljøhensyn i privat og offentlig sektor Reduksjon av utslipp av miljøgifter og klimagasser Gjennomføring av prosjektet Miljøsertifisering av bedrifter og virksomheter i Oppland Rullering av «Miljøplakat for Oppland fylkeskommune Innføre Grønn stat konseptet ved fylkesmannsembetet Fjerne all kjemikaliebruk i tannhelsetjenesten ved innføring av digital røntgenbildebehandling Oppfølging av revidert klimaplan: bioenergi, biodiesel, kollektivtransport i Mjøsområdet. Holdningsskapende arbeid overfor bilister Overvåking av Mjøsa og Randsfjorden i forhold til miljøgifter og næringstilstand Regionalt miljøprogram for jordbruket tar opp utfordringer knyttet til plantevernmidler og klimagasser. Tiltak med ventilasjonssoner mot vassdrag og utsatt jordarbeiding er ledd i dette. I tillegg kommer avfallsiden med mottak og aksjoner for spesialavfall. Oppland fylkeskommune, fylkesmannen, kommuner og næringsliv Oppland fylkeskommune Vegvesen Fylkesmannen Kommuner Handlingsplan for mindre forsøpling Overvåkning av fylkets avfallsdeponier Handlingsplan for mindre forsøpling koordinert med spesialavfall og plastinnsamling i jordbruket Fylkesmannen Bærekraftig arealbruk Revisjon av fylkesdelplan for Dovrefjell (2005) og Rondane (2006 2008) Oppland fylkeskommune, fylkesmannen og kommunene Stimulere til et bærekraftig og levedyktig landbruk som nasjonal verdi og som forutsetning for vedlikehold av lokalt kulturlandskap og bygningsarv Videreutvikling av økonomiske konsepter i forbindelse med avfallshåndtering Bærekraftig transport Kreative næringer som satsingsområde, herunder reiseliv og småskala landbruk Landbrukssatsinga vil bli synliggjort mer gjennom landbruksstrategien for Oppland Aktuelle tiltak vurderes i forhold til energiproduksjon og gjenvinning Biodiesel i busser, kollektivtransport i Mjøsområdet Oppland fylkeskommune, kunnskapsparkene, regionene, kommunene i Oppland, Fylkesmannens landbruksavdeling og næringslivet Oppland fylkeskommune og avfallsselskap Oppland fylkeskommune og rutebilselskaper Helse Følge opp Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Oppland Gjennomføre tiltak i forhold til: FYSAK, friluftsliv i Turfylket Oppland, organisert idrett og anleggsutvikling Oppland fylkeskommune, kommuner og samarbeidspartnere Helsefremmende arbeid som virkemiddel for god livskvalitet og helse Tilgjengelighet for alle som rettesnor for samfunnsutviklingen, utformingen av det fysiske miljø og tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet for hele Opplands befolkning. Stimulere aktiviteter gjennom FYSAK, rådgivning, informasjon, samarbeidstiltak, spillemeiddelbehandling Spesiell utfordring er realisering av Fylkesdelplan for idrett og fysisk aktivitet En velfungerende tannhelsetjeneste til nytte for befolkningen Følges opp gjennom stedsutvikling, planbehandling og veiledning Kurs i «Universiell utforming» et kurs utviklet ved HiG med finansiering fra Miljøverndepartementet som omfatter stedsutvikling med vekt på tilgjengelighet for beboere Kommunene Oppland fylkeskommune, kommuner, idretts- og friluftsorganisasjoner og fylkesmannen Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune og fylkesmannen Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Miljøverndepartementet 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

4.3.2 Budsjettrammer Kultur 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 70,2 51,7 56,4 54,3 54,3 54,3 Innt 39,0 21,1 25,0 25,0 25,0 25,0 Netto 31,3 30,6 31,4 29,3 29,3 29,3 Budsjettrammen om fatter kultur og idrett, fylkesbibliotek og kulturvern. Rammen er økt i 2005 med 0,9 mill kr og deretter redusert med 1,2 mill kr resten av planperioden. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 0,5 mill kr fra 2005. Rammen for miljø er budsjetteknisk lagt inn under rammeområdet for Regional omstilling og nyskaping. Overordna prioritering og føringer Kultur og idrett Innenfor budsjettrammen må det vurderes økte midler til satsing på festivaler, jfr. økte utfordringer spesielt knyttet til Norsk Litteraturfestival og Per Gynt-stemnet, men også andre festivaler med statstilskudd. Til grunn legges komitesak og fylkestingets vedtak. Økte midler må ses i sammenheng med budsjettrammen for regional omstilling og nyskaping. jfr. komitesaken der det heter at: Denne merutgiften bør vurderes tatt fra fylkeskommunens midler til næringsformål. Filmsatsingen i Oppland, jfr. komitesak og fylkestingsvedtak, vil kreve økte midler som må innarbeides. Her må dekning vurderes avhengig av konkrete tiltak ved å se rammene for kultur, regional omstilling og nyskaping, og omstillingsmidler i sammenheng. Fylkestinget ber om at det blir foretatt en større samordning av ressursene brukt innenfor øvrig kulturformidling og utvikling av den kulturelle skolesekken. Kulturvern En vesentlig del av innsatsen på kulturvernområdet er knyttet til lovpålagte oppgaver, og statlige delegerte oppgaver som sektormyndighet på kulturvernområdet etter særlover og plan- og bygningslov. Ut over dette satses det på å frigi mest mulig ressurser til å kunne bidra til regional utvikling med grunnlag i fylkets rike kulturarv. Det store antallet freda og verneverdige bygninger og anlegg i Oppland gir behov for en kraftig stimulans for at eierne skal kunne opprettholde verdien av bygningsarven. Ut fra regjeringens mål om normal vedlikeholdsstandard innen 2010 burde innsatsen tidobles i forhold til nåværende nivå. Både statlige og fylkeskommunale stimuleringsmidler trengs. Statlige midler går til freda bygninger. De fylkeskommunale midlene dekker en liten del av behovet knyttet til verneverdige bygninger og anlegg. Midlene er avgjørende for at fylkeskommunen skal beholde sin rolle som viktig aktør i bygningsvernet. Komite II arbeider med nytt handlingsprogram for museene i Oppland. Gjeldende handlingsprogram ble vedtatt av fylkestinget i 2001. Dette programmet forutsetter en vesentlig styrking av museene i Oppland gjennom konsolidering og faglig utvikling. Det er viktig at fylkeskommunen prioriterer ressurser som kan sikre tilsvarende statlig opptrapping i årene 2005 2006 som ledd i den nasjonale museumsreformen. På grunn av statlig medfinansiering med inntil 60% vil effekten av økt årlig kommunal og fylkeskommunal bevilgning kunne være betydelig. Det nye handlingsprogrammet legger opp til å styrke museenes betydning som kompetansesentra og aktører i regional utvikling. Fylkesbiblioteket I tråd med Bibliotekplan for Oppland vil fylkesbiblioteket iverksette strategier og tiltak som går på å knytte bibliotekene opp mot ulike utviklingsområder i Regionalt handlingsprogram innen kultur og kompetanseområdene. Bibliotekutviklingen ses i sammenheng med øvrige samfunnsmessige utviklingstrekk i Oppland, med spesiell vektlegging på kultur og kompetansebygging som vekstfaktorer for å utvikle gode bo og leveforhold og stimulere til høyere utdanning. Tannhelsetjenesten 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr Løpende priser priser priser priser priser Utg 71,5 73,5 72,6 72,6 72,6 72,6 Innt 16,8 15,6 15,9 15,9 15,9 15,9 Netto 54,7 57,9 56,7 56,7 56,7 56,7 Rammen er redusert med 0,5 mill kr fra 2005. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 2,4 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Tannhelsetjenesten skal Bidra til at Oppland blir enda mer attraktiv som boregion. Innfri befolkningens rettigheter nedfelt i tannhelsetjenesteloven og 25% av tjenestetilbudet skal være tilgjengelig for voksenbefolkningen Investering og drift av digital røntgenbildebehandling gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer. De seneste år har rekrutteringssituasjonen i tannhelsetjenesten vært vanskelig. Situasjonen er nå bedret. Den største utfordringen framover er imidlertid fortsatt å beholde og rekruttere tannleger. Vaktordning med helgevakt ble innført fra 01.06.04. Det er en prøveordning for ett år i samarbeid med Oppland tannlegeforening slik at både offentlig ansatte og privatpraktiserende tannleger deltar. Det er ett vaktdistrikt som omfatter kommunene Østre og Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Lillehammer, Øyer og Gausdal. Alle legevakter har vaktlistene. I de store høytidene er det også vaktordninger i Gudbrandsdalen og Valdres. Side 25 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 26 Opplevelser knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at bruken skjer på en balansert måte slik at disse verdiene ikke forringes. 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

4.4 Stedsutvikling og arealforvaltning Innledning Oppland er et fylke med stor variasjon i landskap og bosetting. Utfordringene knyttet til arealforvaltning er forskjellige i de ulike delene av fylket. Målet er å utvikle Opplands muligheter gjennom regional og lokal arealpolitikk innenfor nasjonale rammer. Utvikling av attraktive byer og tettsteder er et viktig satsingsfelt. Formålet er å styrke bosetting og bedre utviklingen for næringslivet. Sentrumsområdene har vært i fokus de senere årene. Det er fortsatt behov for oppfølging og kvalitetsheving. «Tilgjengelighet for alle» bør vektlegges sterkt i det videre arbeidet. Målet for en slik satsing er å utvikle bygg, uteområder og transport slik at det blir færre funksjonshemmende barrierer. Utvikling av gode bo- og nærmiljøer er et annet viktig tema. Høyere arealutnyttelse og fortettingsprosjekter krever bevissthet om gjennomtenkt grønnstruktur for opphold og aktivitet. Trafikksikkerhet og gode samferdselsløsninger er avgjørende, jfr. Kap 4.2 Samferdsel. Oppland er landets største hyttefylke. Planer for fritidsbebyggelse og reiseliv gir store muligheter i flere deler av fylket, spesielt i Valdres og Gudbrandsdalen. Det er viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturområdene. Bruk og vern av naturområdene er spesielt aktuelt i forhold til turisme og reiseliv. Opplevelser knyttet til naturog kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at bruken skjer på en balansert måte slik at disse verdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Dette er et prinsipp som i hovedsak bør videreføres. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet (landbruk-turisme). En stadig større andel av befolkningen i Oppland bor i eller nær by- og tettstedssentra. Fylket er i stor grad likevel preget av spredt bosetting. Mange kommuner uttrykker et ønske om å opprettholde et spredt utbyggingsmønster. De er kritiske til nasjonale føringer om samordnet arealog transportplanlegging. Deler av Oppland har fortrinn ved å kunne tilby større tomter og mer rom rundt den enkelte. Dette kan være et aktivum for å opprettholde livskraftige grender i bygdene. Det er et viktig tema for videre diskusjon og avklaring både regionalt og i kommuneplanene. Nasjonal politikk St.meld. nr. 29 (1996-97) «Regional planlegging og arealpolitikk» og nr. 58 (1996-97) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling» angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. Rikspolitiske retningslinjer konkretiserer den nasjonale politikken på noen viktige områder. Disse er aktuelle for Oppland: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-1/95) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1078) Deler av Oppland har fortrinn ved å kunne tilby større tomter og mer rom rundt den enkelte. Dette kan være et aktivum for å opprettholde livskraftige grender i bygdene. I kap. 7 i fylkesplanen er det gitt retningslinjer for arealog ressursbruk, som omfatter: store, sammenhengende naturområder vann og vassdrag stedsforming. Disse ivaretar statlige og regionale forventninger i arealplanleggingen og er særlig tilpasset utfordringene i Oppland. Mål Bærekraftig arealutvikling tilpasset Opplands muligheter og utfordringer Side 27 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

Side 28 FYLKESPLAN 4.4.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Gjennomføre en arealpolitikk som gjør det attraktivt å bo og leve i hele Oppland, og som tar vare på de rike bygnings-, kulturlandskaps- og naturkvalitetene i fylket Gi faglige uttalelser, råd og veiledning i forbindelse med utarbeiding av kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og dispensasjonssaker etter plan og bygningsloven Bidra til at rikspolitiske retningslinjer følges opp i planlegging etter Plan- og bygningsloven Ha en aktiv holdning til jordvernsspørsmål og gjøre avklaringer på et tidlig stadium i planprosesser. God kommunikasjon i planprosesser Klagesaksbehandling for enkeltsaker etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven Utbyggingsplaner må tilpasses helhetlig hensyn til kulturlandskapet og det tradisjonelle bygningsmiljøet når det gjelder plassering og utforming av bygg Fylkeskommune og fylkesmannen Fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen Byer og tettsteder som gir besøks-, oppholds- og bolyst og utviklingsmuligheter for næringslivet Fortetting av sentrumsområdene med vekt på grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Utbyggingsmønster og transportsystemer for en effektiv, trygg og miljøvennlig transport Prinsippene for «Tilgjengelighet for alle» legges til grunn for planer og utforming av bygg og uteområder Variert boligtilbud til befolkningen ut fra den enkeltes livssituasjon og utvikling av nærmiljøer med gode leke- og oppholdsarealer og høy trafikksikkerhet Tilrettelegging for et aktivt friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet Gjennomføre planlagte stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med kommunene Være med å sikre en god arealutnytting ved fortetting og gjenbruk av arealer Oppland fylkeskommune, fylkesmannen, kommunene og Norges forskningsråd Tilrettelegging av områder for fritidsboliger og reiseliv Langsiktig og bærekraftig hyttepolitikk, jfr. «prosjekt fritidsbebyggelse» og prosjekt energivennlig hyttebygging Reiselivsutviklingen knyttes til erfaringer fra stedsutviklingsarbeidet (se retningslinjer for stedsforming) Følges opp gjennom planbehandling, veiledning og utviklingsprosjekter Oppland fylkeskommune, fylkesmannen og kommunene 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

FYLKESPLAN 4.4.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Side 29 Kulturlandskap og naturområder Kommunal forvaltning av områder vernet etter naturvernloven Vedtatte prinsipper for jordvern følges opp, jfr. St. meld. nr. 29 (1996-97) «Regional planlegging og arealpolitikk» kap. 5.2.3. Dette tilsier et sterkere jordvernhensyn vurdert ut fra arealenes verdi og egnethet for matkornproduksjon Registreringer av verdifulle kulturlandskap og områder med rikt biologisk mangfold innarbeides i og gir føringer for kommuneplanene. (jfr. Miljøstatus for Oppland) Ta vare på større, sammenhengende naturmiljøer Følges opp gjennom planbehandling, veiledning og utviklingsprosjekter Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for nasjonalparker og andre verneområder. Muligheter for delegasjon av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder etter søknad Videreføre arbeidet med de 13 registrerte nasjonalt viktige kulturlandskapsområdene i fylket Videreutvikle Miljøstatus for Oppland Verneplan for Breheimen under arbeid i samarbeide med Sogn- og Fjordane Verneplan for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark under arbeid Utarbeide forvaltningsplaner for nasjonalparker og andre verneområder Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune og kommunene Gode modeller for spredt utbygging Utvikling av gode modeller for spredt boligbygging Fleksibilitet ut fra lokale forhold, bla. ved retningslinjer for dispensasjonsbehandling for spredt boligbygging i kommuneplanene Spredt utbygging sees i et bærekraftig perspektiv, der lokalsamfunnshensyn, arealhensyn, miljø og samfunnskostnader balanseres Starte opp og gjennomføre modellprosjekt for spredt boligbygging Oppland fylkeskommune og kommunene 4.4.2 Budsjettrammer Det er ikke vedtatt særskilt budsjettramme for dette satsingsområdet, men det vises til rammene for regional omstilling og nyskaping, og kultur (kap. 4.1 og 4.3). 4 SATSINGSOMRÅDER FOR HELE OPPLAND

5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN Side 30 Nedbygging av grensevern, fri flyt av arbeidskraft innen EØS/EU-området og en stadig økende globalisering fordrer større fokus på grenseoverskridende samarbeid. Næringslivet opererer mer og mer grenseuavhengig og ønsker like og forutsigbare rammebetingelser. Hvilke muligheter og begrensninger ligger i forhold til en slik utvikling? Regional og lokal politikk må i økende grad utformes med dette for øye. 5.1 Internasjonalt samarbeid Fylkeskommunens forsterkede rolle som regional utviklingsaktør har økt betydningen av internasjonalt samarbeid. Kontakt og nettverksbygging er viktige bidrag for bedre internasjonal dialog, men også en nødvendig forutsetning for samhandling på tvers av grenser. Mål Bidra til at Opplands næringsliv og befolkning skal bli bedre i stand til å møte økte internasjonale utfordringer og muligheter. Ha et spesielt fokus på ungdommens muligheter i forhold til utveksling/læring i utlandet og utenlandske studenters muligheter til studier i Oppland. Fylkeskommunens forsterkede rolle som regional utviklingsaktør har økt betydningen av internasjonalt samarbeid. Kontakt og nettverksbygging er viktige bidrag for bedre internasjonal dialog, men også en nødvendig forutsetning for samhandling på tvers av grenser. FYLKESPLAN 5.5.1: REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 INTERNASJONALT SAMARBEID VEIVALG HOVEDPRIOTERINGER SAMARBEIDSPARTNERE Med bakgrunn i fylkeskommunens ansvar som regional utviklingsaktør og regjeringens «Europapolitiske plattform» skal Oppland fylkeskommune styrke internasjonalt engasjement med utgangspunkt i følgende veivalg: Økt internasjonalt engasjement med bl.a. samarbeid med andre fylkeskommuner, utvikling av Innlandets utenrikstjeneste og Osloregionens Europakontor til redskap for det regionale utviklingsarbeidet Aktiv deltagelse i oppbyggingen av ulike EØS/EU-relaterte nettverk og i InterRegprosjekter Øke fylkeskommunens egen kompetanse for å bistå befolkningen generelt, kommunene og kultur- og næringslivet spesielt i å etablere kontakter over landegrensene, delta i internasjonale nettverk, arbeide på internasjonale markeder og øke forståelsen for andre kulturer Prioritere ungdom Internasjonalt arbeid gjennom avtalen med Valmiera fylke, Latvia i samarbeid med regionene Oppfølging av Østlandsamarbeidet internasjonale gruppe Internasjonalt servicekontor på Gjøvik Stipendiatordning for ungdom under utdanning i utlandet Følge opp deltagelse av Osloregionens Brusselkontor, etablering av hjemmekontor. BSSSC, AER, Euromontana Internasjonalt kultursamarbeid Kulturforståelse/-kompetanse Utveksling av kunstopplevelser og kunstnere Profilering av kultur-oppland Ungdomsutveksling Bruke fylkeskommunens internasjonale nettverk til å rekruttere flere internasjonale studenter til høgskolene i Oppland Bruke fylkeskommunens stipendordning for å stimulere til at studenter fra Oppland tar studieopphold i utlandet Ungdommens fylkesting samarbeid med Valmiera Oppland fylkeskommune, Valmiera, Østlandsamarbeidet Næringsliv, Innovasjon Norge, kommuner, Hedmark fylkeskommune og Norges forskningsråd Østlandssamarbeidet og andre fylkeskommuner Oppland fylkeskommune, regioner, kommuner, kulturorganisasjoner/ institusjoner, Valmiera, næringslivet og Innovasjon Norge Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer, Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge, næringslivet, Valmiera og Norges forskningsråd 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

5.2 Politikk for Innlandet Hedmark og Oppland har felles interesser i å utvikle en politikk for Innlandet. Muligheter og utfordringer er sammenfallende på mange områder. Næringslivet opererer grenseuavhengig og ønsker forutsigbare og like rammebetingelser i hele Innlandsregionen. Mål og veivalg innenfor dette kapitlet er derfor i stor grad harmonisert med fylkesplanprosessen i Hedmark, som har pågått parallelt med utarbeidelsen av fylkesplan for Oppland. Innholdet i hhv Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. I forbindelse med utarbeidelsen av Mjøs-, Fjell- og Nær-Osloperspektivet har man konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og et sterkt behov for samarbeid over fylkesgrensene. Ansvar for gjennomføring ligger først og fremst innenfor etablerte arenaer og fora innenfor de fylkesoverskridende perspektivene. Innlandet skal være den ledende regionen på innovasjon, utvikling og partnerskap. Fokus skal settes på å skape arbeidsplasser gjennom næringsutvikling og nyskaping. Side 31 Nær-Oslo-perspektivet er utarbeidet i fellesskap med hhv Buskerud fylkeskommune og Akershus fylkeskommune sammen med kommuner på Ringerike og Romerike. Faseforskyvningen i fylkesplanarbeidet gjør det bare mulig å få til felles kapittel med Buskerud. Øvrige parter står likevel bak innholdet og uttrykker vilje til videreføring. Hovedmål Å videreutvikle Innlandet til en konkurransedyktig region internasjonalt og nasjonalt Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet gjennom utvikling i Innlandet og Mjøsbyene Å bidra til en forsterket distriktspolitikk gjennom utvikling av Fjellregionen Delmål Økt integrasjon og samhandling gjennom bedret samferdsel og kommunikasjoner Profilere og videreutvikle industrimiljøer innen lettmetall, tremekaniske og næringsmiddelindustri som landets ledende på sitt område Prioritere virkemidler innen landbruk med tanke på innovasjon og nyskaping Satse på kompetanse og læring i en helhetlig verdikjede Innlandsuniversitetet Bidra til at Innlandet blir besøksregion nr. 1 med fokus på opplevelse og utfoldelse Få frem fyrtårnbedrifter og miljøer innen bioenergi og bioteknolgi Innlandet skal være den ledende regionen på innovasjon, utvikling og partnerskap. Fokus skal settes på å skape arbeidsplasser gjennom næringsutvikling og nyskaping. 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

Side 32 En egenutviklet Innlandspolitikk skal baseres på forpliktende partnerskap mellom fylkene og andre aktører. Innlandets arbeidsformer skal bygge på «oppstrømsprinsippet» nedenfra og oppover. Arbeidet skal ha fokus på nytenking, forenkling og modernisering og være preget av vilje til raushet og løsninger. Innlandspolitikken skal preges av tydelighet i forhold til oppgaveløsning og prioriteringer. Innlandets strategier skal bygge på videreutvikling av muligheter, særlige kvaliteter og konkurransefortrinn. Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Veivalg Oppland fylkeskommune konsentrerer sitt arbeid om Østlandssamarbeidets handlingsprogram for perioden 2004-07 med fokus på følgende områder: En egenutviklet Innlands-politikk skal baseres på forpliktende partnerskap mellom fylkene og andre aktører. Innlandets arbeidsformer skal bygge på «oppstrømsprinsippet» nedenfra og oppover. Arena Innlandet er en formell samarbeidsarena for Hedmark/Opplandssamarbeidet, bestående av fylkesordførerens ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark sammen med fylkesrådmannen og fylkesdirektøren i de to fylkene. Arena Innlandet har ansvaret for å samhandle med relevante miljøer og aktører, for eksempel Forum Innlandet, Mjøsforum, Fjellregionsamarbeidet og regionråd. Det tas sikte på å skape en egen politisk plattform for Innlandet. Samarbeidsområdene er felles innsats med utgangspunkt i fylkesplanen herunder: kompetanse/innlandsuniveristetet infrastruktur/samferdsel kollektivtransport entreprenørskap/omstilling kultur og oppvekst nye områder/nye muligheter 5.2.1 Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidets kontaktutvalg bestående av fylkesordfører/fylkesrådsleder, opposisjonsleder og fylkesrådmann i de åtte fylkene Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Akershus og Oslo er arenaen for å konkretisere oppfølgingen av politikken om vekst og regional utvikling i byregionene utenfor Oslo. Mål Fylkeskommunene er enige om følgende hovedmål for Østlandet: By- og tettstedsutvikling Kompetanseutvikling Samferdsel Infrastruktur for informasjon og kommunikasjonsteknologi Næringsutvikling Utvikling av byregioner som gir en mer balansert vekst på Østlandet En bærekraftig utvikling av Østlandsregionen vil være avhengig av et positivt samspill mellom byene og deres omland - dette kalles flerkjernestruktur i byutviklingen. Byregionene skal på sikt ha sterkere vekst enn Oslo. Det forutsetter at sentrale og lokale myndigheter samarbeider for å fremme utviklingen av sterke byregioner. Østlandet skal utvikle fire byregioner ved siden av Oslo: Mjøsregionen, Vestfold, Grenland og Nedre Glomma. Mjøsregionen er definert til kommunene, Hamar, Stange, Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten og er omtalt under Mjøsperspektivet. Oppland fylkeskommune vil samarbeide tett med Hedmark fylkeskommune, kommunene og statlige myndigheter i realisering av hovedmål og veivalg. 5.2.2 Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet fordrer samarbeid over fylkesgrensene. Dette er viktig for utviklingen av hele Innlandet. Et forpliktende samarbeid på tvers av fylkesgrensene er nødvendig for å øke verdiskaping og sikre velferd i Innlandet. 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

MJØSPERSPEKTIVET Mjøsregionen omfatter regioner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa, representert ved følgende kommuner: Hedmark: Hamar, Ringsaker og Stange Oppland: Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion Mål Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Arbeid, næring og nyskaping Mål Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utvik lingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Kompetanseutvikling Mål Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Etablering av felles styre for Innlandets tre høgskoler på vegen mot Innlandsuniversitet innen 2006 Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensa Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Samferdsel Mål Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Veivalg Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen Side 33 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

Side 34 FJELLPERSPEKTIVET Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres, Midt-Gudbrandsdal og Nord- Gudbrandsdal Hedmark/Sør-Trøndelag: Fjellregionen med kommuner Nord-Østerdal og Røros-området Bo- og livskvalitet i Fjellregionen Mål Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholds- og bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging Mål Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere allianser med lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro- Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og særlig randsonene, tilbyr et bredt spekter av kultur- og naturopplevelser sommer som vinter. Veivalg Satsing rundt definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service-/tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Nærings- og kompetanseutvikling / nye samarbeidsformer Mål Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse knyttet til regionale utviklingsmidler Utvikle forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping Mountains nettwork Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekruttering og heve status innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen «Multifunksjonelt landbruk», der landbruk, reiseliv og kultur utgjør fundamentet Næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder Mål Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og særlig randsonene, tilbyr et bredt spekter av kultur- og naturopplevelser sommer som vinter. Veivalg Lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruk og utnyttelse av nasjonalparkene og særlig randsonene Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging av verneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av «Top of mountains» og egen nettportal 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

Riksveg 51 over Valdresflya og riksveg 27 Enden Folldal utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og særlig randsonene Skape gode rammevilkår for småskalaturisme i og rundt nasjonalparkområdene NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET Samarbeid omkring utvikling av skoletilbud/ linjevalg i videregående skole på tvers av fylkesgrensene med tanke på å balansere innpendling/utpendling av elever Utvikle attraktive studietilbud for regionens innbyggere i samarbeid med høgskoler og universitet Bærekraftig arealbruk Mål Utbyggingsmønstret i Nær-Oslo-regionen skal kjennetegnes av en målrettet planlegging hvor veksten primært skjer innenfor region-/kommunesentre og andre knutepunkter langs transportkorridorene for å understøtte kollektivtransport og ellers gi mulighet til gang og sykkelavstander mellom boliger, tjenestetilbud og lokale arbeidsplasser. Side 35 Utbyggingsmønstret i Nær-Oslo-regionen skal kjennetegnes av en målrettet planlegging hvor veksten primært skjer innenfor region-/ kommunesentre og andre knute-punkter langs transportkorridorene Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng følgende kommuner: Oppland: Lunner, Gran og Jevnaker Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole Samferdsel Mål Infrastrukturen i Nær-Oslo-regionen skal dimensjoneres for en effektiv trafikkavvikling og en økt kollektivandel som matcher forventet befolkningsvekst. Veivalg Forsterking/utbedringer av Gjøvikbanen, oppdatert togmateriell og bedret frekvens på avganger Utvikle gode kollektivtilbud til og fra knutpunkter Tilrettelegging av gode overgangsordninger og felles billettering for bane og buss Etablere partnerskap på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på utbygging/ oppgradering av ny infrastruktur Kompetanseutvikling Mål Øke kompetansen til innbyggerne i regionen Veivalg Utbyggingsarealer planlegges og tilrettelegges for å sikre en effektiv og trygg forbindelse til trafikkknutepunktene Arbeidsplasser innen varehandel og godstransport lokaliseres i tilknytning til hovedtransportnettet Arbeidsplasser med mange ansatte lokaliseres sentralt og nært transportknutepunktene Strengt jordvern og klare grenser mellom områder som tillates bebygd og landbruks- natur- og friluftsområder Tettere samarbeid mellom planmyndigheter, grunneiere og investorer/aktører i eiendomsmarkedet med tanke på å sikre høyere utnyttelsesgrad i kommunesentre/knutepunkter Utvikle regionale handelssentre med gode tilbud til befolkningen for å demme opp tiltrekningskraften til Oslo Etablere partnerskap mellom stat, kommuner og fylkeskommuner på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på gjennomføring av tiltak for å sikre en bærekraftig arealbruk. Veivalg Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensene 5 SAMARBEID OVER FYLKESGRENSEN

6 REGIONALE PROFILER Side 36 Innledning De regionale profilene er utformet med utgangspunkt i prosesser i de seks regionene (arbeids-, bo- og serviceregioner) i Oppland. Eierskap og ansvar for realisering ligger først og fremst i regionene og kommunene, men det påhviler fylkeskommunen og andre utviklingsaktører et ansvar i forhold til å bygge opp under de ulike profilene gjennom å stille økonomiske virkemidler til disposisjon og bidra med kompetanse knyttet til de aktuelle utviklingsområdene. Når det gjelder regionspesifikke veivalg innen samferdsel er disse samlet under kap. 4.2 Samferdsel. Generell oppfølging av regionenes samarbeids- og utviklingsområder Regionalt handlingsprogram 2005 Den konkrete oppfølgingen og ressursbruken vil skje gjennom initiativ, drøftinger og forhandlinger knyttet til partnerskapsavtaler og utviklingskontrakter mellom Oppland fylkeskommune, virkemiddelaktørene og kommunene/regionen. Løpende dialog om videreutvikling av satsningsområdene knyttes til aktuelle arenaer og prosesser for regional utvikling. Partnerskapsavtalene med regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid med en årlig basisfinansiering på 2,5 mill kr pr region. Det forutsettes at regionene anvender midlene i samsvar med de profiler og utviklingsområder uttrykt i Fylkesplanen. I mindre grad skal de være søknadsmottakere. For øvrige fylkeskommunale omstillings- og utviklingsmidler vises det til spesielt til kap. 4.1.2 Regional omstilling og nyskaping. 6.1 Hadeland Konkurranseprofil Det er i spenningsfeltet mellom å bevare og å utvikle at Hadeland har sin store mulighet. Gjennom å ta vare på kulturlandskapet og det fysiske miljøet samtidig som en bevarer og videreutvikler et inkluderende samfunn, vil Hadeland oppleves som en god boregion. Bostedsfaktoren er av de viktigste forutsetningene for utvikling og nyskaping. Visjonen «På landet nær byen!» forteller kort og godt hva Hadeland er og hva som er regionens konkurransefortrinn: Sentral plassering - kort avstand til store befolkningskonsentrasjoner, hovedstadsområdet med nasjonal infrastruktur, utdanningsinstitusjoner, styrings- og beslutningstakere og hovedflyplass m.m. Regionens naturgitte forutsetninger; jord- og skogbruk, kulturlandskap, og tilgang til rekreasjon og naturopplevelser Stabil befolkningsvekst- årlig vekst på 0,8% per år i perioden 1997-03 Samarbeids- og utviklingsområder Bidra til bedre arbeidsplassdekning Bidra til et godt oppvekstmiljø gjennom videreutvikling av skole- og kulturtilbudet, spesielt med tanke på å styrke samspillet mellom frivillig sektor og det offentlige når det gjelder tilbud til barn og unge Legge til rette for og markedsføre bokvaliteter i regionen og arbeide for bedre kommunikasjoner og infrastruktur Bevare særpreg knyttet til spesielle kvaliteter i kulturlandskapet, kulturminner, landbruksmiljøer, skogområder og Randsfjorden Videreutvikle Hadeland til landets ledende region innen bioenergi, stimulere entreprenørskapskulturen i regionen og utvikle samarbeidet mellom offentlig og privat sektor Visjonen «På landet nær byen!» forteller kort og godt hva Hadeland er og hva som er regionens konkurransefortrinn 6.1.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra i forhold til bioenergisatsing på Hadeland. 6 REGIONALE PROFILER

6.2 Gjøvikregionen Konkurranseprofil Gjøvikregionen, fylkets sterkeste region i forhold til folketall og verdiskaping, framstår som et nasjonalt kraftsenter for innovasjon og nyskaping, det være seg innen primærnæringer, framtidsrettet industri eller utnyttelse av ny teknologi og kunnskap. Regionens innbyggere har høy livskvalitet og gode bokvaliteter med rike muligheter for fritidstilbud gjennom sine natur- og landskapskvaliteter og kulturliv. «Spydspissen» regionens fellesprofil skal bidra til å gi regionen økt samhørighet og styrke og en klar identitet utad. Den skal bringe regionen framover. Gjøvikregionen, fylkets sterkeste region i forhold til folketall og verdiskaping, framstår som et nasjonalt kraftsenter for innovasjon og nyskaping. Samarbeids- og utviklingsområder Videreutvikle regionens naturgitte forutsetninger og styrke regionens spisskompetanse innen IKTsikkerhet og medieteknologi og helse gjennom økt satsing på kompetanseutvikling, innovasjon og nettverkssamarbeid, samt videreutvikling av infrastruktur og økt tilgang på risikovillig kapital. Vurdere etablering av Center of Expertice innen materialteknologi. Videreutvikle regionens spisskompetanse innen industri, høyteknologi (bl.a. materialteknologi og bioenergi) og landbruksbasert virksomhet Identitetsbygging og profilering gjennom økt satsing på helse, kultur, natur, idrett og friluftsliv Aktiv stedsutvikling for at regionens byområder og tettsteder skal oppnå forventede fasiliteter og urbane kvaliteter og samtidig gis muligheter for en positiv utvikling i forhold til miljø, bo og oppvekstmiljø og næringsliv 6.2.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til videreutvikling av de tradisjonelle industri- og høyteknologimiljøene i regionen. Side 37 6 REGIONALE PROFILER

Side 38 6.3 Lillehammerregionen Konkurranseprofil Nærhet til natur og fjell, småby med «storbytilbud» i landlige omgivelser bidrar til Lillehammerregionens attraktivitet for fastboende, tilflyttere og turister. Dette i kombinasjon med høgskole-, forsknings- og øvrige utviklingsmiljøers bidrag og potensiale i forhold til et variert arbeidsmarked, gjør at regionens totaltilbud og konkurranseprofil framstår sterk og unik. Sammenfattet er dette med å underbygge visjonen; «Lillehammer-regionen skapende og internasjonalt orientert.» Regionens attraktivitet som bo- og tilflyttingsområde, gjør at den har særlige forutsetninger for å bidra til en balansert befolkningsutvikling i Østlandsområdet. At regionen i tillegg er en av landets største reiselivsdestinasjoner medfører muligheter og utfordringer ikke minst i forhold til fritidsbolig som «second home» og Lillehammer som «second town». Kombinasjon med høgskole-, forsknings- og øvrige utviklingsmiljøers bidrag og potensiale i forhold til et variert arbeidsmarked, gjør at regionens totaltilbud og konkurranseprofil framstår sterk og unik. Samarbeids- og utviklingsområder Satsing på kultur- og kunnskapsbaserte næringer, herunder utvikle grunnlaget for næringsutvikling med utgangspunkt i film/media, idrett og forsvaret, samt utvikling av regionen som et attraktivt område for å etablere, drive og utvikle næringsvirksomhet.vurdere etablering av Center of Expertice innen kulturbasert næringsutvikling som en del av veivalget i løpet av planperioden Profilering av regionen som internasjonalt reisemål og et foretrukket sted for nasjonale og internasjonale møter og arrangementer. Videreutviklingen av kultur- og naturbasert reiseliv. Utvikling av tradisjonelt håndverk og håndverksutvikling Sikre robuste bruksenheter innen landbruket og konkurransedyktig landbruksbasert videreforedling Utvikle god infrastruktur, trivelige og trygge bomiljøer med allsidig fritidstilbud, også for den uorganiserte delen av ungdomsmiljøet 6.3.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til videreutvikling av kulturbasert næringsutvikling knyttet til Film3, Øst Norsk filmsenter og Norsk Litteraturfestival. 6 REGIONALE PROFILER

6.4 Valdres Konkurranseprofil «Stølsriket Valdres» en ledende region på kultur- og naturbasert næringsutvikling med utgangspunkt i landbruk, reiseliv og tilknyttede næringer. Samarbeids- og utviklingsområder Bidra til økt omstilling, nyskaping og kreativitet, spesielt innen primærnæringene. Vurdere et nettverksbasert Center of Expertice innen Fjellregionen som en del av dette veivalget Videreutvikling av reiselivet med basis i regionens natur- og kulturgrunnlag Bedre infrastruktur og samordning av arealforvaltningen Øke kompetansenivået, med økt samarbeid mellom skole og næringsliv, herunder et godt videregående skoletilbud og desentralisert høgskoleutdanning. Styrke ungdomsmiljøet Profilere og videreutvikle Valdres som helseregion ved å gi innbyggerne og tilreisende et best mulig helsetilbud, drive forebyggende helsearbeid og videreutvikle institusjoner og arrangement som støtter opp under en slik satsing 6.4.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til å videreutvikle Stølsriket Valdres. Side 39 «Stølsriket Valdres» en ledende region på kulturog naturbasert næringsutvikling med utgangspunkt i landbruk, reiseliv og tilknyttede næringer. 6 REGIONALE PROFILER

Side 40 6.5 Midt-Gudbrandsdal Konkurranseprofil Midt-Gudbrandsdal har en unik konkurranseprofil basert på regionens naturressurser og kulturarv som videreutvikles ved å utvikle nye tiltak og opplevelsesprodukter i skjæringspunktet mellom landbruk, reiseliv og kultur. Samarbeids- og utviklingsområder Etablere og profilere Midt-Gudbrandsdal som en attraktiv bo- og næringsregion Økt fokus på kompetanseutvikling og samarbeid innen reiseliv, kultur og landbruk med bl.a. samordning av reiselivet i Gudbrandsdalen og videreforedeling av lokale ressurser og råstoff Videreutvikling av kompetansemiljøet på Vinstra vidaregåande skule og forsterket kopling mellom skole og lokalsamfunn/næringsliv, spesielt innenfor serviceog reiselivsnæringen Stimulere til videreutvikling av i næringslivet i samarbeid med MG Næringsforening Forberet samferdsel, spesielt jernbanetilbudet, og videreutvikling av bredbånd 6.5.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra i forhold til kulturbasert næringsutvikling knyttet til Per Gyntfestivalen og Oppland fylkes tusenårs sted, Hundorp Dale-Gudbrands gard. Midt-Gudbrandsdal har en unik konkurranseprofil basert på regionens naturressurser og kulturarv som videreutvikles ved å utvikle nye tiltak og opplevelsesprodukter i skjæringspunktet mellom landbruk, reiseliv og kultur. 6 REGIONALE PROFILER

6.6 Nord-Gudbrandsdal Konkurranseprofil Nord-Gudbrandsdal er kjennetegnet av mange og rike opplevelsesmuligheter knyttet til nasjonalparkene i Jotunheimen, Rondane og Dovre. En sterk bevisstgjøring av egne kvaliteter, muligheter og fortrinn har gitt muligheter til økt verdiskaping innen landbruk og reiseliv. Det er etablert en bedriftskultur som gir rom for personlig utfoldelse og nyskaping. Regionens konkurranseprofil kan sammenfattes i visjonen; Opplevelse, utfoldelse og livskvalitet. Samarbeids- og utviklingsområder Målrettet kompetanseheving og -utvikling i alle utdanningsledd fra barneskole til høgskoleutdanning med tanke på økt utnytting og bruk av ressursene i tilknytning til nasjonalparkene og fjellområdene. Vurdere etablering av et nettverksbasert Center of Expertice innen Fjellregionen som en del av dette veivalget. Videreutvikle grunnlaget for næringsvirksomhet, spesielt med tanke på å utvikle bærekraftige produkter i skjæringspunktet mellom landbruk, utmark, kultur og reiseliv Offensiv entreprenørsatsing fra grunnskole til etablereropplæring for voksne Bidra til nettverksbygging for å fremme regional utvikling Utvikle gode kommunikasjoner og infrastruktur, herunder bredbånd 6.6.1 Regionalt handlingsprogram 2005 Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til nasjonalparksatsinga i regionen. Side 41 En sterk bevisstgjøring av egne kvaliteter, muligheter og fortrinn har gitt muligheter til økt verdiskaping innen landbruk og reiseliv 6 REGIONALE PROFILER

Side 42 Det bør arbeides videre for at kommunene kan overta hovedansvaret for forvaltningen av områder som er vernet etter naturvernloven. 7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK

7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK Retningslinjene summerer opp viktige nasjonale og regionale mål og retningslinjer. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være rådgivende for kommunal og statlig planlegging i Oppland fylke. Fylkeskommunen forplikter seg til å fortsette praksisen med en løpende dialog med kommunene i arealplanspørsmål, der målet er å redusere bruken av innsigelser i størst mulig grad. Bruk av innsigelser i plansammenheng som følge av strid med nasjonale interesser skal i fylkeskommunal sammenheng skje gjennom politisk behandling i fylkesutvalg eller fylkesting. Innsigelser som utelukkende skal sikre mot lovbrudd etter kulturminneloven kap II om automatisk fredete kulturminner eller kap V om fredning ved enkeltvedtak, skjer fortsatt administrativt. Fylkesdelplaner, interkommunale planer Gjennom fylkesdelplaner eller interkommunale planer kan mål, strategier og virkemidler samordnes i de større naturområdene. Planene må følges opp gjennom kommunal planlegging for å få direkte rettsvirkning. Et viktig mål for fylkesplaner og fylkesdelplaner må være å hindre videre reduksjon av inngrepsfrie naturområder. Bevaring av biologisk mangfold er en viktig premiss i planene. Hensynet til næringsmulighetene i utmarka som grunnlag for bosetting og arbeid må tas vare på i planene, ved at det legges til rette for miljøbasert næringsutvikling av utmarksområdene. Side 43 7.1 Retningslinjer for planlegging i de store naturområdene Formålet med retningslinjene er å bidra til en forvaltning som gir rom for både bruk og vern av de store naturområdene i Oppland. Forvaltning på tvers av fylkes- og kommunegrenser er avgjørende for å kunne ta vare på og videreutvikle disse områdene. Oppland har betydelige naturressurser, både med store jord- og skogbruksarealer, mineralske råstoffer, og omfattende fjellområder. 57% av arealet ligger over 900 m.o.h, og dekker bla. store deler av Dovrefjell, Rondane og Jotunheimen. Oppland er det fylket i landet med flest hytter, det er stor aktivitet i reiselivet, tradisjonelt landbruk står sterkt, og det er betydelige verneinteresser knyttet både til landskap, flora og fauna. Områder aktuelle for vern etter naturvernloven St meld nr 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder skal oppfattes som en rikspolitisk retningslinje for planlegging og gjennomføring av tiltak. Berørte kommuner bør derfor unngå planlegging og tiltak som kan redusere verneverdien i områder som foreslås vernet. For større områder som går over flere kommuner bør det vurderes utarbeidet fylkesdelplaner i tilknytning til vernet, slik det er gjort for Rondane og Dovrefjellområdet. Slike planer bør inneholde retningslinjer som kan bidra til en balansert utvikling mellom bruk og vern. Kommuner, fylkeskommunen og regionale statlige myndigheter, organisasjoner og grunneiere bør trekkes inn i verneplanprosessene på en aktiv måte. Arbeidet må følges opp med forvaltningsplaner og ressurser til forvaltning, og samordnes med kommuneplanleggingen i de berørte kommuner. Det bør arbeides videre for at kommunene kan overta hovedansvaret for forvaltningen av områder som er vernet etter naturvernloven. Fylkeskommunen forplikter seg til å fortsette praksisen med en løpende dialog med kommunene i arealplanspørsmål, der målet er å redusere bruken av innsigelser i størst mulig grad Kommuneplan LNF-områder: Bestemmelser og retningslinjer for større naturområder bør samordnes over kommunegrensene. Retningslinjene bør differensieres slik at ulike verdier og interesser kan gis ulik vekt i ulike soner. Spesielt i «kjerneområdene» med sterkest karakter av uberørt natur, bør praktisering av regelverket være så streng som mulig innenfor lovverkets rammer. Landbruksnæringen bør i sterkere grad inngå i den samordnede, kommunale arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. 7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK

Side 44 Byggeområder: I de store naturområdene er det lite ønskelig med omfattende utbygging. Utbygging av kommersielt reiseliv og hytter i og inntil de store naturområdene skal som hovedregel skje som fortetting eller utvidelser av eksisterende byggeområder i utpekte satsingsområder. Utbygging i de store naturområdene skal avklares i kommuneplaner med krav om regulerings- eller bebyggelsesplan. 7.2 Retningslinjer for planlegging og utbygging i og langs vann og vassdrag Formålet med retningslinjene er å bidra til en samfunnsutvikling som tar vare på de unike verdiene langs vassdrag, samtidig som en kan legge til rette for en balansert utvikling ut fra hensyn til disse kvalitetene. I de store naturområdene er det lite ønskelig med omfattende utbygging. Utbygging av kommersielt reiseliv og hytter i og inntil de store naturområdene skal som hovedregel skje som fortetting eller utvidelser av eksisterende byggeområder i utpekte satsingsområder. Oppland er i stor grad formet av store vassdrag; elver som Ottaelva, Lågen og Begna og innsjøer som Mjøsa og Randsfjorden er eksempler. Vann og vassdrag har til alle tider vært viktig for bosetting og ferdsel, og vi finner derfor mange kulturminner og kulturmiljøer i disse områdene. Vassdragene har stor opplevelsesverdi og arealene langs vassdrag er etterspurt både i rekreasjonssammenheng og som attraktive utbyggingssoner, bla. for bygg og veganlegg. Det er store næringsinteresser knyttet til vassdrag, og samtidig er det viktige områder både for planter og dyr. Generelt Retningslinjene skal ligge til grunn for videre planlegging på fylkesdelplan/kommuneplannivå og gjelder i utgangspunktet vannstrengen, strandnære områder og landområder som naturlig må sies å være en del av vann og vassdrag i økologisk og landskapsmessig forstand. Retningslinjene må brukes skjønnsmessig for mindre vann og vassdrag; et utgangspunkt er at de gjelder for vann, elver og bekker som har minst en meter bredde og har vannføring hele året. For varig verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer. Det vil bli stilt større krav til helhetlig vassdragsforvaltning gjennom EU s vanndirektiv. Oppland bør være i forkant når det gjelder helhetlig vassdragsforvaltning. Fylkesdelplaner, kommuneplaner og interkommunalt samarbeid I alle planer for arealbruk bør vann og vassdrag vies stor oppmerksomhet. I fylkesdelplaner for arealbruk og i arealdelen til kommuneplanene bør det tas stilling til hvor retningslinjene skal gjelde. Eventuelt bør det utarbeides egne retningslinjer tilpasset regionale og lokale forhold, i samsvar med fylkesplanens føringer. Det bør tilstrebes felles forvaltningsprinsipper for vassdrag som går gjennom flere kommuner, for eksempel gjennom utarbeiding av vassdragsplaner som grunnlag for bindende arealdisponering i kommuneplanens arealdel. Planene bør også gi nærmere retningslinjer for landbrukets virksomhet. I 100-metersbeltet langs vann og vassdrag bør kommuneplanene gi bestemmelser om forbud mot bygging i LNF-områdene, med streng dispensasjonspraksis (jfr. PBL 20-4 2. ledd bokstav f). Som hovedregel bør det innføres krav om regulerings- eller bebyggelsesplan i 100-metersbeltet for anlegg og tiltak nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 (jfr. PBL 20-4 2. ledd bokstav a). Inngrep som reduserer vassdragets biologiske, estetiske og rekreasjonsmessige verdi må i størst mulig grad unngås: Allmennheten må i størst mulig grad sikres adkomst til og sammenhengende fri ferdsel langs vannstrengen. Utbygging i strandsonen bør kun skje i henhold til reguleringsplan og etter at annen lokalisering eller fortetting i området er vurdert. Før veier og jernbaner legges i strandsonen må alternative traséer vurderes, og det må stilles krav om konsekvensvurderinger i tilknytning til PBLbehandling. Traséer som legges mellom vassdrag og myrområder eller evjelandskap må utformes slik at disse naturelementene ikke mister kontakt med vassdraget. Kantsoner mot vassdrag må bevares. Ved inngrep i kantsonen må skjæringer og fyllinger sikres mot erosjon og utglidninger ved utslaking av skråninger og ved etablering av vegetasjon. Nedslagsfelt og sikringssoner for eksisterende og framtidige drikkevannskilder bør vises i kommuneplaner og reguleringsplaner. Flomutsatte områder bør markeres i kommuneplanens arealdel. Disse områdene bør ikke benyttes til byggeområder. Der slike områder likevel reguleres for utbygging må det i reguleringsplan stilles særlige krav til konstruksjoner, materialbruk o.l. Flomforebyggende tiltak skal vurderes i forhold til langsiktige miljøkonsekvenser. 7.3 Retningslinjer for stedsforming Formålet med retningslinjer for stedsforming er å styrke arbeidet med å videreutvikle byer og tettsteder slik at det blir enda mer attraktivt for innbyggerne å bli boende og for nye innbyggere å bosette seg 7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK

for næringslivet å videreutvikle seg og å etablere nye arbeidsplasser for besøkende å komme oftere, bli lengre og oppleve mer i Oppland Generelt Retningslinjene gjelder for byer og tettsteder i Oppland, men kan med fordel også benyttes for reiselivsdestinasjoner og andre utviklingsområder utenfor tettstedene. I tillegg til disse retningslinjene gjelder fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland. I arbeidet med å videreutvikle byer og tettsteder i Oppland er stedsanalyser et godt virkemiddel. Prioriteringene fra stedsanalysen må formaliseres gjennom kommune- og reguleringsplaner. Kommuneplan Kommunene bør bruke kommuneplanprosessen til å: gi langsiktig avklaring av utbyggingsmønster og tilstrebe klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder). utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring og legge prinsippene om universell utforming (tilgjengelighet for alle) til grunn for utviklingen. kartfeste viktige naturressurser, friluftsområder, kulturlandskap, verdifulle bygningsmiljøer og andre viktige kulturverdier, og innarbeide disse i planene. styrke lokal identitet gjennom medvirkning fra innbyggerne. I kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner bør det legges vekt på å: ta vare på og tilrettelegge kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet. tilpasse tettstedenes form og utbyggingsmønster til landskapet. konsentrere sentrumsfunksjonene og bidra til å utvikle sentrum til et sammensatt miljø og møtested for handel, næringsliv og kultur. øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. legge til rette for gode trafikkløsninger som ivaretar myke trafikkanter. skape god kvalitet i boligområdene med nærhet til ute-/lekearealer. gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av gamle hus og bygningsmiljøer. legge rammer som opprettholder og videreutvikler en grønnstruktur som forbinder bebygde områder med natur- og friluftsområder omkring tettstedene. Side 45 7 RETNINGSLINJER FOR AREAL OG RESSURSBRUK

8 ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDSFORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP Side 46 Innledning Mulighetenes Oppland betinger at Innlandet er en innovativ og attraktiv region. Kjennetegnet ved en positiv samfunnsutvikling er gode og effektive samarbeidsrelasjoner mellom private og offentlige samfunnsaktører og vekstkraftige regioner. Bevisst bruk av nettverk og arenaer som arbeidsform blir et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Forpliktende partnerskap spiller en stadig sterkere rolle i samspillet mellom aktørene i samfunnslivet. Effektive partnerskap forutsetter formålstjenlige nettverk. Omvendt vil nettverk bli sterkere og mer effektive dersom aktørene i nettverkene forplikter seg i gjensidige partnerskap. Men nettverk har en klar begrensning i at de kan være ressursskrevende både å etablere og vedlikeholde. Effektiv bruk av nettverk forutsetter klare oppfatninger av hva en vil oppnå ved å velge denne arbeidsformen og om gevinsten vil stå i rimelig forhold til ressursinnsatsen. Hvordan jobbe med arena og nettverksbygging? Nettverk og arenaer som arbeidsform må alltid vurderes mot de mål som skal nås. Denne arbeidsformen skal på en aktiv måte bidra til å realisere Mulighetenes Oppland ved at: Oppland deltar i eller bidrar til opprettelse av nettverk og arenaer som styrker muligheten for å øve innflytelse på beslutninger på nasjonalt og internasjonalt nivå av betydning for fylket. Det er etablert nettverk og arenaer som fanger opp lokale og regionale innspill og sikrer innflytelse i plan- og beslutningsprosesser på fylkesnivå. Det er etablert nettverk og arenaer som understøtter samarbeid i regionene i fylket og som bidrar til god kontakt mellom regionene. Ulike typer nettverk Avhengig av hvilke mål som skal nås, kan vi tale om ulike typer nettverk slik som: Påvirkningsnettverk med formål å påvirke beslutningsprosesser eller beslutningstakere. Kartleggingsnettverk med formål å kartlegge og oppdage mulige ressurser, kompetanse og samarbeidsmuligheter. Ressurstildelingsnettverk med formål å samordne og fordele tilgjengelige ressurser for å nå konkrete mål innenfor et gitt tidsrom eller område. Kompetansenettverk med formål å formidle eller tilegne seg kompetanse og ny viten. Gevinsten ved å delta i nettverk og på arenaer må alltid veies mot kostnadene deltakelse gir. Innsatsen konsentreres om de nettverk og arenaer som gir best måloppnåelse. Valg bør skje ut fra følgende hovedstrategier: Konsentrere ressurser og energi om noen få prioriterte mål. Satse på de riktige alliansepartnerne for å nå målene. Følgende delstrategier legges til grunn: Regionrådet som arena for å utvikle partnerskap Det legges stor vekt på å sikre deltakelse i innflytelsesrike nasjonale og internasjonale nettverk. Oppland fylkeskommune skal spille en aktiv rolle i å initiere og videreutvikle nettverk og arenaer som av strategiske hensyn vurderes som viktige. Oppland fylkeskommune og den regionale stat må utvikle gode koblinger til nettverk på det lokale nivå og i regionene og ikke etablere parallelle nettverk. Ved etablering av nettverk og arenaer legges det stor vekt på valg av deltakere og de muligheter deltakerene har for kobling til andre betydningsfulle nettverk. Etablering av nettverk skal følge en fastsatt systematikk. Det utvikles et opplegg for systematisk evaluering av nettverk og arenaer som omfatter en prosedyre for avvikling av nettverk og arenaer som ikke lenger er formålstjenlige. Så langt det er hensiktsmessig skal nettverk ha tverrsektoriell deltakelse og omfatte flere nivåer. Særlig vektlegges å etablere nettverk som bringer sammen ulike samfunnssektorer som offentlig sektor, næringsliv, kunst- og kulturliv og frivillig sektor. Nettverk gir store muligheter. Disse ligger særlig i omstillings- og utviklingsprosesser. Kjennetegn ved slike prosesser er gjerne stort behov for kreativitet og styrket innovasjonsevne. I slike prosesser står ofte påvirkning av holdninger og oppfatninger sentralt. Det er behov for bred deltakelse, en deltakelse som både omfatter offentlig sektor, nærings-, kultur- og kunstliv og frivillig sektor. Gode nettverk kan også ha en pedagogisk funksjon som må utnyttes. For å lykkes i nettverk må deltakerne ha en felles forståelse av formålet og hvilken innsats de må bidra med, likeledes av spilleregler og roller. Det må også være avklart hvordan kostnadene ved etablering og drift av nettverket skal dekkes. 8 ARENA OG NETTVERKSBYGGING ARBEIDS-FORMER FOR UTVIKLING AV PARTNERSKAP

Side 47 For å lykkes i nettverk må deltakerne ha en felles forståelse av formålet og hvilken innsats de må bidra med, likeledes av spilleregler og roller. 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Side 48 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005 9.1 Økonomiske rammeforutsetninger På grunnlag av sentrale inntektsforutsetninger i statsbudsjettet (inkl budsjettforliket) legges det til grunn en generell økonomisk realvekst i fylkeskommunenes økonomi på 3,2% i 2005 og et vekstanslag på 1,5% videre for årene 2006-08. Oppland fylkeskommune vil allikevel på grunn av objektive kriterier i inntektssystemet og en relativt svakere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet få en inntekstreduksjon på (hhv 15 og 7 mill kr) til sammen om lag 22 mill kr i 2005. Det forutsettes at ny momskompensasjonsordning ikke gir «tap». I forutsetningene er det videre lagt til grunn en generell prisstigning på 3,2% (lønnstigning 4% og øvrige priser 1,75%) og en ekstern lånerente på 2,75% i 2005 stigende til 4,5% mot slutten av perioden. Budsjettforliket i Stortinget som ga 6,5 mill kr ekstra i forholdt til regjeringens forslag til statsbudsjett er innarbeidet. (Budsjettforliket ga i tillegg 16 mill kr i kompensasjon for skattesvikt i 2004. Anslått svikt i frie inntekter for 2004 er 20 mill kr.) Det er lagt inn inntekter fra kraftaksjer på 17 mill kr i 2005 og 20 mill kr de øvrige årene i perioden. Av dette avsettes 8 mill kr til omstillingsog utviklingsfond og resterende til egenfinansiering av investeringer. Sammen med enkelte andre sentrale forutsetninger, bl.a. økte pensjonskostnader på 2 mill kr, vil det samlede reduksjonsbehovet være 11 mill kr i 2005 økende til 22,7 mill kr i 2007-08, jfr tabell under. Rammeendringer fra 2004 Mill kr. 2005 2006 2007 2008 Videregående opplæring 3,0 3,0 3,0 3,0 Regionale utvikling inkl omstillingsfond -2,2-2,2-2,3-2,3 Samferdsel kollektivtransport 0 0 0 0 Fylkesveger -11,0-15,0-20,0-20,0 Kultur 0,9-1,2-1,2-1,2 Tannhelsetjenesten -0,5-0,5-0,5-0,5 Politisk styring og kontroll -0,2-0,2-0,2-0,2 Administrasjon og fellestjenester -1,0-1,0-1,5-1,5 Sum endringer fra 2004-11,0-17,1-22,7-22,7 Andre rammeendringer skyldes tekniske omlegninger og endrede ansvarsforhold. 9.2 Budsjettrammer Politisk styring og kontroll 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr. Løpende priser priser priser priser priser Utg 20,6 35,9 37,3 37,3 37,3 37,3 Innt 2,4 2,5 2,6 2,6 2,6 2,6 Netto 18,2 33,3 34,7 34,7 34,7 34,7 Netto eksl. pensj.fond/ tilleggsbev. 18,2 16,3 16,7 16,7 16,7 16,7 Budsjettrammen omfatter utgifter til politisk virksomhet, fylkesrevisjonen samt årlig fondsavsetning på 16,5 mill kroner til etterregulering av pensjonspremie i KLP og en generell tilleggsbevilgningspost på 1,5 mill kroner. Rammen er redusert med 0,2 mill kr fra 2005. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 0,3 mill kr fra 2005. Ny organisering av Fylkesrevisjonen Kontrollutvalget og revisjonen fører det løpende tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget. Fylkesrevisjonen vil fra 2005 bli omorganisert gjennom etableringen av det interkommunale revisjonsselskapet Innlandet Revisjon IKS. For kontrollutvalget vil det bli etablert en egen sekretariatsfunksjon, også det gjennom et interkommunalt samarbeid. Etter at den nye organisasjonen er kommet på plass, vil budsjettrammen for kontroll- og tilsynsarbeidet bli vurdert på nytt. Administrasjon og fellestjenester 2003 2004 2005 2006 2007 2005 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl 2005-2005- 2005-2005- Mill. kr. Løpende priser priser priser priser priser Utg 86,1 77,0 70,5 70,5 70,0 70,0 Innt 17,1 11,2 9,9 9,9 9,9 9,9 Netto 69,0 65,8 60,6 60,6 60,1 60,1 Budsjettrammen omfatter administrativ ledelse, sentral økonomi- og personalfunksjon, fellestjenester, arkiv, IKT-, bygg- og eiendomsforvaltning og foretningsdrift. Rammen reduseres med 1 mill kr i 2005/06 og 1,5 mill kr i 2007/08. Fra 2003 til 2004 ble rammen redusert med 1,5 mill kr. Med bakgrunn i ny momskompensasjonsordning er det foretatt momsuttrekk i netto ramme med 5,5 mill kr fra 2005. Overordna prioritering og føringer Det er en kontinuerlig utfordring å redusere administrasjon til fordel for tjenesteproduksjon og regionale utviklingsoppgaver. KOSTRA-tall viser at Oppland fylkeskommune bruker mindre enn gjennomsnittet av fylkeskommunene til administrasjon. Investeringsrammen for IKT reduseres med 1 mill kr til 2 mill kr årlig. Det kan gjøres IKT-investeringer utover investeringsrammen under forutsetning av at kapitalkostnadene kan dekkes innenfor vedtatte driftsrammer. Sentrale utfordringer på IKT-området er bl.a. økte brukerkrav til elektroniske tjenester, krav til elektronisk samhandling mellom offentlige og private virksomheter og på tvers av forvaltningsnivåene og gevinstrealisering i samspill mellom teknologi, organisasjon og nye arbeidsformer. 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

9.3 Fylkestingets budsjettvedtak Budsjettskjema 1A og 1B Driftsbudsjett Side 49 Budsjettskjema 1A Drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.pl Øk.pl Øk.pl 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mill. kr Løpende priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser Frie inntekter 1) 1313,2 1214,6 1240,0 1240,0 1243,0 1248,0 Herav skatt på inntekt og formue 577,5 552,7 610,2 610,2 610,2 610,2 Herav ordinært rammetilskudd 722,6 648,9 616,7 616,7 619,7 624,7 Herav naturressurskatt 13,1 13,1 13,1 13,1 13,1 13,1 Andre generelle statstilskudd 2) 4,2 59,0 62,0 62,0 62,0 62,0 Motpost interne føringer 3) 10,8 10,7 15,8 23,0 32,5 38,2 Sum frie disponible inntekter 1327,9 1284,3 1317,8 1325,0 1337,5 1348,2 Renteinntekter og utbytte 4) 26,4 17,6 21,5 24,3 23,9 26,8 Renteutgifter 0-0,7-1,7-5,8-9,3-12,1 Deflatering, netto renter 0 0-0,1 0,1 0,1 Netto renteinntekter 26,4 16,9 19,8 18,6 14,7 14,8 Avdrag på lån 0 0-4,6-9,8-15,8-20,2 Mottatte avdrag form.lån 0 0 0 0,0 0,0 0,0 Deflatering, netto avdrag 0 0 0,5 1,2 1,6 Netto gjeldsavdrag 0 0-4,6-9,3-14,6-18,6 Netto finansinntekter 26,4 16,9 15,3 9,4 0,1-3,8 Sum inntekter 1354,3 1301,1 1333,3 1334,4 1337,7 1344,4 Fordelt til driftsenhetene 1302,7 1262,2 1260,0 1261,7 1264,5 1271,2 Merverdiavgift betalt over drift - 40,0-40,0-40,0-40,0 Netto driftsresultat 51,6 38,9 33,3 32,7 33,2 33,2 Netto driftsresultat fordelt: Sum netto avsetninger 5) - 49,0-19,4-14,0-14,2-14,7-14,7 Overført til kapitalbudsjett - 21,5-19,5-18,5-18,5-18,5-18,5 Korrigeringer 18,9 Regnskapsmessig overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) Fri inntekter Det vises til kap. 9.1 2) Andre generelle statstilskudd Kompensasjon for betalt merverdiavgift Fra driften 40,0 40,0 40,0 40,0 Fra investeringer 22,0 22,0 22,0 22,0 3) Interne føringer er sektorenes egenfinansiering av investeringer 4) Renteinntekter etc. Renteinntekter 11,9 7,6 3,5 2,8 2,4 3,8 Utbytte Mjøsenergi Invest A/S 14,5 10,0 17,0 20,0 20,0 20,0 Refusjon renteutgifter skolebygg 1,0 1,5 1,5 3,0 Sum renter etc. 26,4 17,6 21,2 26,1 25,5 28,3 5) Avsetninger, netto 49,0 19,4 14,7 14,2 14,7 14,7 Avsetning 70,6 Avdrag på ikke opptatte lån 10 10 10 10 10 Investeringsfond 6 Tilbakeføringer fra fagenheter/skoler på interne lån 4,9 6,2 4,7 4,7 4,7 Bruk av avsetninger 16,3 Miljø og næringsfond, som ved 1,5 1,5 0,5 utgangen av 2003 var 3,5 mill kr 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Budsjettskjema 1B - Drift R.skap Bud Bud Øk.pl Øk.pl Øk.pl Side 50 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mill. kr Løpende priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser Regional omstilling og nyskaping, 105,9 130,5 125,0 120,7 120,1 120,1 Inntekter 78,4 83,6 80,1 76,8 76,8 76,8 Nettoutgifter 27,5 46,9 44,9 43,9 43,3 43,3 Videregående opplæring 851,0 838,3 841,9 850,7 859,6 866,3 Inntekter 123,4 103,4 90,1 90,1 90,1 90,1 Nettoutgifter 727,6 734,9 751,8 760,6 769,5 776,2 Samferdsel kollektivtransport 201,1 204,5 209,1 209,1 209,1 209,1 Inntekter 44,8 40,3 40,9 40,9 40,9 40,9 Nettoutgifter 156,3 164,3 168,2 168,2 168,2 168,2 Fylkesveger 134,3 128,5 111,9 107,9 102,9 102,9 Inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nettoutgifter 134,3 128,5 111,9 107,9 102,9 102,9 Kultur 70,2 51,7 56,4 54,3 54,3 54,3 Inntekter 39,0 21,1 25,0 25,0 25,0 25,0 Nettoutgifter 31,3 30,6 31,4 29,3 29,3 29,3 Tannhelse, (tom -03 sosiale tjenester) 175,0 73,5 72,6 72,6 72,6 72,6 Inntekter 36,4 15,6 15,9 15,2 15,2 15,2 Nettoutgifter 138,6 57,9 56,7 56,7 56,7 56,7 Administrasjon og fellestjenester 86,1 77,0 70,5 70,5 70,0 70,0 Inntekter 17,1 11,2 9,9 9,9 9,9 9,9 Nettoutgifter 69,0 65,8 60,6 60,6 60,1 60,1 Politisk styring og kontroll 20,6 35,9 37,3 37,3 37,3 37,3 Inntekter 2,4 2,5 2,6 2,6 2,6 2,6 Nettoutgifter 18,2 33,3 34,7 34,7 34,7 34,7 Sum nettoutgifter 1302,7 1262,2 1260,0 1261,7 1264,5 1271,2 Fra og med budsjett 2005 er rammene eks merverdiavgift. Merverdiavgiften er budsjettert sentralt 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Budsjettskjema 2A og 2B Investeringsbudsjett Budsjettskjema 2A R.skap Bud Bud Øk.pl Øk.pl Øk.pl Invesering 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mill. kr Løpende priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser Investeringer i anleggsmidler 65,9 108,5 123,0 150,5 128,5 88,5 Avdrag på lån 2,6 Avsetninger 9,2 Årets finansieringsbehov 77,6 108,5 123,0 150,5 128,5 88,5 Finansiert slik Bruk av lånemidler 26,6 54,0 104,5 132,0 110,0 70,0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilskudd til investeringer 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mottatte avdrag/salg av aksjer 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum ekstern finansiering 43,8 54,0 104,5 132,0 110,0 70,0 Bidrag fra driftsregnskapet 21,5 19,5 18,5 18,5 18,5 18,5 Bruk av avsetninger 16,6 35,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum finansiering 82,0 108,5 123,0 150,5 128,5 88,5 Udisponert 4,4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Side 51 Budsjettskjema 2B R.skap Bud Bud Øk.pl Øk.pl Øk.pl Investering 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mill. kr Løpende priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser 2005-priser Til investeringer i anleggsmidler 65,9 108,5 123,0 150,5 128,5 88,5 Helsevern og sosialtjenester 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Opplæringsformål 31,9 62,0 104,5 132,0 110,0 70,0 Næringsformål 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sentrale styrings- og støtteorganer 11,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regionale inv. Prosjekter 1,6 8,0 Samferdselsformål 0,0 12,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fylkesveier 18,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 IKT 1,6 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 ENØK 1,6 7,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9 OPPSUMMERING REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2005

Oppland Nord-G Midt-G Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres VEDLEGG Side 52 1. Forventet utvikling i antall 16, 17 og 18-åringer i Oppland pr. region 2003-2009 Sum årskull (16, 17 og 18 åringer) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nord-Gubrandsdal 704 694 705 742 772 756 740 Midt-Gudbrandsdal 471 466 472 523 549 574 560 Lillehammer 1322 1408 1476 1531 1544 1590 1610 Gjøvik/Land/Toten 2253 2296 2396 2517 2545 2629 2613 Hadeland 1021 1058 1076 1138 1196 1207 1191 Valdres 623 670 702 735 723 734 717 Totalt 6394 6592 6827 7186 7329 7490 7431 Endringer fra 198 235 359 143 161-59 Det er økning i ungdomskullene hvert år fram til og med 2008. Det er imidlertid svært ulikt hvor veksten kommer. Nord- og Midt-Gudbrandsdal har relativt svak vekst, men Gjøvik/Land/Toten har sterkest vekst. 2. Befolkningsprognose for Oppland 2004-2020 fordelt på regioner i +/-% 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 2004 2005 2006 2010 2020-5,00 % -10,00 % VEDLEGG

NOTATER Side 53 NOTATER

NOTATER Side 54 NOTATER

NOTATER Side 55 NOTATER

NOTATER Side 56 NOTATER

OPPLAND FYLKE Innbyggertall (01.10.04): 183 365 Areal: 25 191 km 2 Side 59 Lesja Dovre Skjåk Sel Lom Vågå Nord- Fron Sør- Fron Ringebu NORDSJØEN NORSKEHAVET Bergen SKAGERRAK Trondheim NORGE Kristiansand DANMARK Lillehammer OSLO KØBENHAVN SVERIGE STOCKHOLM ØSTERSJØEN Vang BOTTENVIKEN FINLAND HELSINKI TALLINN ESTLAND RIGA LATVIA LITAUEN BARENTSHAVET Øystre Slidre Vestre Etnedal Slidre Nord- Aurdal Gausdal Sør- Aurdal Øyer Lillehammer Nordre Land Søndre Land Gjøvik Gran Vestre Toten Østre Toten AMSTERDAM NEDERLAND TYSKLAND BONN BERLIN KALININGRAD VILNIUS WARSZAWA POLEN Jevnaker Lunner OPPLAND FYLKE

V ALDRES Nord-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune apple Øystre Slidre kommune Vestre Slidre kommune HADELAND Gran kommune Lunner kommune Jevnaker kommune GJØVIKREGIONEN Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune Nordre Land kommune Vang kommune Søndre Land kommune Etnedal kommune Regionrådet for Valdres Pb 24. 2900 Fagernes www.valdres.org Tlf.: 61 35 94 50 Regionrådet for Hadeland c/o Jevnaker kommune Postboks 70 3521 Jevnaker Tlf.: 61 31 57 00 Utviklingsrådet i Gjøvikregionen c/o Gjøvik kommune Rådhuset, Serviceboks 2810 Gjøvik Tlf.: 61 18 95 00 NORD-GUDBRANDSDAL Dovre kommune MIDT-GUDBRANDSDAL Nord-Fron kommune LILLEHAMMERREGIONEN Lillehammer kommune Lesja kommune Lom kommune Sør-Fron kommune Ringebu kommune Gausdal kommune Øyer kommune Skjåk kommune Sel kommune Vågå kommune Regionalt Utviklingssenter Regionrådet for Nord- Gudbrandsdal Skansen 7 2670 Otta www.run.no Tlf.: 61 21 54 80 Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal c/o Nord-Fron kommune, Postboks A 2639 Vinstra Tlf.: 61 21 61 70 Regional ledergruppe Lillehammerregionen c/o Gausdal kommune 2651 Østre Gausdal. Tlf.: 61 22 44 01 Oppland fylkeskommune Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf.: 61 28 90 00 E-post: postmottak@oppland.org www.oppland.no