NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 4 April - 2007. 12.årgang.
Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien 7 3132 Husøysund Tlf. 92409280 roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien 76 3227 Sandefjord. Tlf. 33473121 ghug@frisurf.no Anne Margrete Larsen Idunsvei 11 3216 Sandefjord Tlf. 33469864 Mob. 93255442 amla@online.no Innhold Redaktørens leder s. 59 Leder i DIS-Vestfold s. 60 Statistisk Sentralbyrå, navnestatistikk s. 61 Fylkesarkivet, privatarkiver s. 62 Dødssertifikater i USA s 65 Innføring i Brothers Keeper s 67 Digital bildebehandling s. 69 Møteplan s 72 Styrets sammensetning s 73 DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei 14 3080 Holmestrand Tlf. 99233756 distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf. 33328531 Mob. 92433283 jalspace@online.no Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf.33469864 Mob. 93255442 Annem.larsen@sandefjordbredband.net Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf. 33 39 97 66 E-mail:tobexrud@frisurf.no 58 DIZ nr 4 2007
Redaktørens Hva er det som gjør at enkelte mennesker, og kanskje ikke bare enkelte heller, er så entusiastiske og så villige til å lære bort det de kan av kunnskaper til oss som ikke har såp mye. At vi trenger kunnskapen er jeg helt sikker på. Man leser seg til kunnskap og man prøver seg fram rent praktisk. Vi husker vel alle det første besøk på de store arkivene. Der det nærmest er umulig å finne, eller finne ut noe som helst uten hjelp. Det er gjerne slik at jo mer omfattende og dyptgripende kilden er jo vanskeligere er det å finne fram. Ved første gangs besøk må man vite hva man ser etter, og man må ha tidspunkter og steder klart på forhånd for det man jakter på. Så kan man spørre om hjelp av arkivar på stedet, eller ofte like bra, ta med seg venner som har besøkt arkivet tidligere. Et godt råd kan være å ta med seg et medlem fra DIZ. Det koster antagelig ikke mer enn en kaffekopp på reisen. Jeg har erfart mange ganger at et medlemskap i Dis lønner seg. Der får man tilgang på et sosialt felleskap som kan være viktig i seg selv, og man pleier omgang med personer med samme interesse. Mange av disse menneskene er villige til å lære fra seg det de kan om slektsforskning og data. Selv om mange av våre foredragsholdere lever av å spre kunnskap, de er ofte profesjonelle historikere, så er de svært måteholdene. Det er også en annen gruppe som utmerker seg. Det er de som har gått så dypt inn i hobbyen sin at de konkurrerer med forskerne om å samle viten om historien. Her gjelder også idealismen. De er så entusiastiske og engasjerte når de kåserer at man, uten å tenke over det, blir sittende og lure på hvorfor de gjør det. Temaet slektsforskning/historie stikker dypt i ethvert menneske, man berører vår identitet og integritet. Vi er formet av den historien vi har levd i, så derfor er det flott at slike kunnskapsrike mennesker tar tak i oss og kanskje rister oss litt i nakkeskinnet. Hvorfor er mennesker villig til å dele kunnskap med andre. Jeg tenker ikke på de som har studert pedagogikk og siden fikk seg jobb i skoleverket. Det er ikke pedagogikken som er det viktigste når vi slektsforskere er tilhørere til en eller annen foredragsholder, snarere tvert imot. Men hva er det da, er det et ønske om å briljere, vise at de kan noe? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er ren idealisme som er årsaken. Jeg tror våre foredragsholdere har et oppriktig ønske om at andre mennesker skal få del i den kunnskapen de trenger, uten å gå på skole, eller betale mye for den. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr 4-2007 59
Lederens Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold! Hjelpe og trøste, tiden strekker ikke til! Men jeg burde slett ikke klage så mye som jeg har funnet ut i de siste ukene, og ikke minst lært. Jeg har sikkert sagt mye pent om Slektsforum tidligere, men en god ting kan vel ikke gjentas for ofte. Etter noen dager i påsken uten tilgang til Internet, måtte jeg ta en rask titt på Slektsforum for å se om det var noe nytt og kanskje spennende. Jeg pleier alltid å logge meg på i forumet og så la forumet vise meg nye meldinger siden sist jeg var pålogget. På den måten er det raskt å få oversikten over bare de nye og uleste tingene, og jeg kaster ikke bort tiden med å lese de samme meldingene flere ganger fordi jeg har glemt at jeg har lest dem tidligere. Denne funksjonen burde alle bruke, det var dagens lille reklame. Når jeg har logget meg på Slektsforum og listen med uleste meldinger vises er det raskt å skumme gjennom den. Jeg pleier da å se litt på de generelle temaene selvsagt, men spesielt er jeg ute etter en del kjente steder hvor jeg vet jeg har slekt. Denne første kvelden etter påske falt øynene på en diskusjon om et ektepar fra Stange i Hedmark. Heisann, det var jo mine tippoldeforeldre som var etterlyst og omtalt. Etter en rask gjennomlesing av spørsmålet og de første svarene fra en svært hjelpsom person (lederen av DIS-Hedmark, Lillian Kristiansen), fant jeg at her var det mye ukjent for meg. Ikke kjente jeg vedkommende som spurte, og ikke hadde jeg fått med meg alle de tingene som Lillian hadde funnet ut av. Her var det bare å hive seg inn i diskusjonen og legge til det jeg allerede visste. Men nå viste det seg også at noe av det jeg trodde jeg visste var feil. Og her er vi inne på det med stadig å lære noe nytt, eller å friske opp det man tross alt vet, men ofte glemmer. Jeg hadde funnet det omtalte ekteparet som altså var mine tippoldeforeldre fra Stange i folketellingen av 1865. Her visste jeg at det var en feil fordi hele familien var oppgitt til å være født i Sverige, men jeg hadde fra kirkeboken funnet at barna var født nettopp på Stange. Men at deres foreldre skulle være fra Sverige var jo slett ikke unaturlig så derfor har flere forgjeves forsøk vært gjort på den kanten. Men ved hjelp av Lillian kan man med et lite glimt i øyet si at da ble jeg kvitt et par svensker til. Hun hadde et mye mer skeptisk utgangspunkt til nettopp 1865 tellingen, og etter noe sene nattetimer fant hun at foreldrene også var født på Stange. Og da var det bare å grave mer på et konsentrert geografisk sted. Enda et problem vi støtte på var at etternavnet på min tippoldemors far var feil ved hennes vielse. Denne var litt verre å finne ut av, men ved å sjekke konfirmasjonen hennes fant vi hans rette navn. Moralen her er enkel å uttrykke, men åpenbart lett å glemme når man er som ivrigst: Sjekk flere kilder før du drar noen konklusjoner! Leder John Ludvigsen 60 DIZ nr 4-2007
STATISTISK SENTRALBYRÅ NAVNESTATISTIKK Willy Fredriksen. Statistisk Sentralbyrå har mange interessange statistkker på sin web side. En som kanskje er spesiellt av interesse for slektsforskeren er navnestatistikken. Vi tar et eksempel på navnet Olga Andersen. Vi ser hvor mange som benytter dette navnet I dag, og vi ser en tabell som viser broken av navnet siden 1880. Se på denne adressen: http://ssb.no/navn/ Grunnlaget for statistikken er folkeregisterets lister pr 1 januar hvert år. Alle navn som er i bruk av minst 4 personer vil være å finne i listene. Vi tester på navnet Olga Andersen. DIZ nr 4-2007 61
PRIVATARKIVER SOM KILDE FOR SLEKTSFORSKEREN Organisasjonsarkiver. Av Marit Slyngstad arkivar i Fylkesarkivet for Vestfold Som siste tema i en artikkelserie om privatarkiver som kilde i slektsforskningen, er fokus denne gang rettet mot organisasjonsarkiver. Artikkelserien gir og har gitt eksempler på hvordan privatarkiver enten kan være et verdifullt supplement til de offentlige arkivene, eller at de kan gi nyttig informasjon der opplysningene i de offentlige kildene er mangelfulle. Når vi forsøker å finne ut om livet til våre forfedre, tenker vi i første rekke på når de ble født, konfirmert, når de døde osv. Men hva om vi ønsker å gå enda litt lenger i søken etter kunnskap om deres liv? Hvordan var hverdagen deres? Hva drev de med på fritida? Hva arbeidet de med? Fylkesarkivet for Vestfold samler inn, verner, tilgjengeliggjør og formidler om historiske arkiver og minnemateriale. Fylkesarkivet oppbevarer historiske arkiver etter bedrifter, organisasjoner, privatpersoner, fylkeskommunale virksomheter i Vestfold og ellers ulike samlinger. Organisasjonsarkivene utgjør en vesentlig del av fylkesarkivets arkivsamling. I denne artikkelen vil jeg fokusere på hvordan arkivene etter organisasjonene kan være et bidrag til slektsforskerens søken etter opplysninger om fortidens mennesker. Fra midten av 1800-tallet vokste organisasjonssamfunnet seg frem. Det ble vanlig å stifte frivillige foreninger som misjonsforeninger, avholdsforeninger, skytterlag, sangforeninger, ungdomlag, forbruksforeninger, fagforeninger og politiske partiforeninger. Og det ble etter hvert vanlig for alle lag av folket å stå som medlem i en eller flere av slike sammenslutninger. I arkivene etter norske organisasjoner finnes mange spor av våre forfedres engasjement. Muligvis er det helst de regionale og lokale nivåene som fører oss nærmest det enkelte mennesket. Blant fylkesarkivets privatarkiver utgjør nettopp organisasjonsarkivene størsteparten. Dette er arkiver etter blant annet humanitær- og sosial virksomhet, idrett, livssyn, kultur, handel og primærnæringer. En type organisasjon som svært mange var medlem av i første halvdel av 1900-tallet, var losjen. I fylkesarkivet oppbevares det en rekke losjearkiver, såvel etter voksenlosjer, som barnelosjer. I antall dreier det seg pr. i dag om 52 losjer. Om man gjør et lite overslag og sier at det i snitt var 150 mennesker som var medlemmer av den enkelte losje (dette blir omtrentlig!) i en eksistenstid på ca. 60 år, så betyr det at vi i arkivmagasinet har spor etter hele 7800 mennesker! Og her er det kun snakk om losjene. Organisasjonsarkivene har innholdsmessig gjerne følgende fellestrekk; de fleste består av styrereferater, medlemsfortegnelser, referater fra medlemsmøter, internaviser og regnskap. Enkelte arkiver har i tillegg andre arkivserier som korrespondanse, avisutklipp, fotografier og jubileumsberetninger. Ser man alle disse arkivseriene under ett, gir de kunnskap på to områder: hvilke aktiviteter medlemmene var en del av, samt rene personalopplysninger av typen navn, adresse, alder, yrke m.v. 62 DIZ nr 4-2007
Søker man etter personalopplysninger i disse arkivene, er det naturlig å se på medlemsfortegnelsene. Noen fortegnelser inneholder kun medlemmets navn, mens andre oppgir navn, alder og bosted, og noen ganger stilling. Losje Aftenstjernen i Tønsberg er en av de eldste eksisterende losjer i Vestfold, stiftet i 1880. Organisasjonen etterlater seg et nærmest komplett arkiv, med blant annet medlemslister og møtereferater fra starten av. Medlemsfortegnelsenes karakter/utforming endrer seg riktignok noe over tid. Nedenfor ses funnet andre steder? Har man interesse av det, vil man også kunne se på den enkeltes oppmøtefrekvens. Var min forfar eller formor en samvittighetsfull samfunnsborger som regelmessig møtte opp på medlemsmøtene, eller var vedkommende kun et støttemedlem i den lokale losjen? En medlemsfortegnelse fra et annet år gir flere opplysninger om medlemmene. Foruten navn og bopel, oppgis alder og yrke. Det å få kunnskap om alder, gir straks flere muligheter. Ved å regne seg bakover til fødselsåret, vil man kunne gå til kirkeboken (så fremt denne er frigitt) og finne ytterligere opplysninger om foreldre, deres adresse og stilling, faddere m.m. Det forutsetter riktignok at man vet hvor vedkommende er født. Også opplysning om yrke/livsstilling gir en mulig åpning for å kunne finne vedkommende i et bedriftsarkiv. en fortegnelse fra 1925. Her føres medlemmenes for- og etternavn, adresse og innmeldelsesdato opp. I listen finner vi blant andre Olga og Oskar Grønsten. Oskar var ekspeditør på konvoluttfabrikken i Tønsberg, født i 1870, gift med Olga Grønsten fra Raael i Slagen. Dette er opplysninger fra folketellingen av 1900. Den gang bodde de i Store Kammegate deler av dagens Stoltenberggt. De var medlem av losje Aftenstjernen i hvertfall i 20 år. Men vi ser ut av medlemsfortegnelsen at de har flyttet siden 1900. I medlemslisten er adressen St. Olavsgate 26. Dette er en opplysning vi kanskje ikke hadde Barnelosje Terje Viken ble stiftet den 27.12.1889. Barnelosjen hørte inn under Losje Aftenstjernen. På stiftelsestidspunktet hadde losjen 30 medlemmer, derav 10 voksne æresmedlemmer fra Aftenstjernen. Medlemmene måtte betale en innmeldelsesavgift, samt en månedlig kontingent. Ved barnelosjens 10-års jubileum var medlemstallet opp i 162 barn, mens toppen ble nådd i 1931; da var hele 229 barn medlemmer i Terje Viken. Møtene ble avholdt på søndagene, der sang, høytlesning, teater og lek var faste ingredienser. I barnelosje Terje Vikens medlemsfortegnelse fra 1954-56 finnes en kolonne for navn, adresse DIZ nr 4-2007 63
Som vi ser var Harald Bjune oppført som medlem i 2. linje ovenfra. Født den 28. april 1940, og ble medlem av barnelosjen 8 år gammel. Tydeligvis var Harald en skrivefør, ung herremann. I alle fall ble han etter hvert redaktør av internavisen Nordlys. Og han viser også at han absolutt har et talent for tegning. Utover det å bruke medlemslistene som en ren kilde til oppsporing, inneholder arkivene etter losjevirksomheten (og for så vidt gjelder også det enkelte andre organisasjoner) svært ofte internaviser. I disse avisene skrev losjens medlemmer små dikt, fortellinger, vitser, anekdoter, sanger etc. som, foruten å være morsom lesning i seg selv, sier noe om hva våre forfedre var opptatt av i sin samtid. Eller det var avisens redaktør som skrev, og som leste opp tekstene som underholdning på medlemsmøtene. Og det som slår en er den flid som ble lagt til arbeidet mange av internavisene kan være rene kunststykkene. Vakre illustrasjoner nydelige farger. Jeg vil nok tro at nesten de aller fleste i perioden 1900 til 1940 en eller annen gang var medlem av en losje. Så det er sannsynlig at du vil finne nettopp din forfar eller formor i en losjes medlemsfortegnelse og ved å lese internaviser og referater fra medlemsmøtene i det respektive arkivet, vil man få kjennskap til hva som hendte av stort og smått i en del av dette menneskes liv. Det hendte også at det ble invitert gjester som holdt foredrag om avholdssaken, det ble organisert studiesirkler m.m. Alt dette finnes dokumentert i arkivene. Våre 52 losjearkiver er av ulik kvalitet. Med det menes at ikke alle er komplette. Men allikevel; losjearkivene er blant de best bevarte organisasjonsarkivene. I arkivene etter idrettsforeninger finner man, foruten medlemslister, gjerne kampresultater o.a., noen kun i form av et lags resultater, andre igjen viser enkeltpersoners resultatoppnåelser. Fylkesarkivet har også en stor mengde fagforeningsarkiver knyttet til arkivsamlingen etter arbeiderbevegelsen i fylket. Også dette materialet kan gi verdifulle opplysninger om enkeltpersoner. Som eksempel kan nevnes Stenhuggernes Fagforening i Tønsberg. Som vi vet var det mange stenhuggere her i fylket som kom utenifra, og da særlig fra Sverige. I fagforeningsprotokollene kan det i enkelte tilfeller være nevnt hvorfra i Sverige vedkommende kom fra; Gøteborg, Borås etc. Opplysninger som kan være helt avgjørende for å komme videre i arbeidet med å oppspore eldre familie. For øvrig har fylkesarkivet en mengde organisasjonsarkiver ut over det som er nevnt. Vestfold Søndagsskolekrets m/enkelte lokallag Vestfold Fotballkrets og Friidrettskrets organisasjoner innen svømming og turn Horten Diskusjonsforening og ikke minst; arkiver etter speiderbevegelsen. Også en organisasjon som berørte svært mange barn og unges liv. Marit Slyngstad Arkivar/ historiker 64 DIZ nr 4-2007
SLEKTSFORSKING I USA Staten Utah har nå lagt ut dødssetifikater for 250 000 mennesker. De er søkbare og man har gratis tilgang til skanned kopi av sertifikatet. Gå til denne adressen: http://historyresearch.utah.gov/ indexes/index.html Et eksempel på søk_ Vi ønsker å finne Niels Norberg som vi antar har bodd i Utah. Gå til adressen ovenfor og fyll ut feltet for søk. Formatet på søk på denne siden er: etternavn, fornavn Som vanlig skriver vi inn minst mulig for å sikre mot skrivefeil i databasen. I dette eksemplet skriver vi inn hele etternavnet. En liste over treff I databasen kommer opp og vi leter oss nedover til vi ser Nordberg, Neils. Dobbelt klikk på navnet og en List of Hits kommer opp. Dobbeltklikk en gang til på navnet og vi får opp en tabell med mer utfyllende informasjon om personen. I underkant av tabellen er det et lite bilde av et dødssertifikat. Dobbeltklikk her, og personens dødssertifikat dukker opp. Ønsker man å beholde en kopi av dette dokumentet på sin egen datamaskin, noe som absolutt anbefales, høyreklikker man på bildet og velger Lagre som. Willy Fredriksen. 250.000 døds sertifikater i Utah, USA DIZ nr 4-2007 65
Det er utrolig mye informasjon å hente i et døds sertifikat og man bør absolutt forsøke å finne sertifikater for de personer man er interessert i. 66 DIZ nr 4-2007
Innføring i Brother s Keeper Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprogrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper. Gå så videre til meny Medie Under denne menyen kan det linkes filmklipp, lyd, pdffiler, eller andre presentasjonsfiler som for eksempel powerpointfiler. Det kan også opprettes link til filer på internett, og det kan opprettes e-postadresser. aktuelle siden, og finn den aktuelle bildeinformasjonsom ligger under rullemeny Bildeinformasjon Klikk på bildeinformasjon og øverste valg. For alle linker i dette vinduet, kan du dobbeltklikke på firkanten til venstre for det linkede produkt. Da starter filmen, lydopptaket, internett åpnes, eller e-postprogrammet starter. Nå har du fått den informasjon du trenger. Marker slik som vist på bildet. Kopier det merkede område, gå så inn i BK Vi bestemmer oss for å legge inn en kirkebokside i programmet, som en link man kan klikke på. igjen, og lim inn kopien etter teksten http://. I vinduet kommer det opp en ny linje som starter med http://. Her kan du skrive inn internettadressen. Hvordan finner du så den? Gå til digitalarkivets skannede kirkebøker, finn den Hvis du lukker nettleseren nå, og likker på firkanten foran den nye linken, så starter nettleseren på nytt. Den innlagt kirkebokside kommer opp. Vær oppmerksom på at den kirkebokside som vises ikke er lagret på maskinen, men kun linken. For å bruke denne linken må du være tilkoblet internett. Det er naturligvis ikke nødvendig å legge inn slike linker, men du så DIZ nr 4-2007 67
Hvis man får sine slektninger til å fortelle fra sine liv, kan dette legges inn på samme måten. Lag et lydopptak og link det til programmet. Neste objekt i kurset er adresser. Neste gang skal vi se p alternative navn som Forskerbok /Huskelapp Vi minner om at BKs brukergruppe, med Frank Nordberg i spissen, har møte på Vestfold Slektshistoriesenter på Nauen Hver første onsdag i måneden kl.19.00. Senteret er ellers åpent fra kl. 12.00. Klikk på meny adresser Her skrives inn personens personalia. Dette kan hvis ønskelig skrives ut, og da blir utskriften slik Frank Nordberg frank@semelektro.no Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no Man kan også legge inn e-postadresse og adresse til hjemmeside. Hvis man så klikker på e-postknappen vil e-postprogrammet starte og aktuell adresse står i tittelfeltet. Det samme med knappen under merket Web. Da vil aktuell hjemmesideadresse vises. Dette er generell informasjon som det kan være nyttig å ta vare på. Vi avslutter for denne gangen, men husk å ta back-up. 68 DIZ nr 4-2007
Vi fortsetter vår innføring i bildebehandling Digital bildebehandling Del 6 Markeringsverktøyene Photoshop Elements har flere metoder for å markere områder i bildet. Dette gir mange nye muligheter for kreativ bildebehandling. Funksjoner som for eksempel lys-, kontrast- og fargekorreksjon må ikke nødvendigvis utføres for hele bildet, men vil etter å ha markert et område, kun påvirke den markerte delen. Markerte områder kan kopieres eller klippes ut for innliming i et annet bilde eller dokument. En hver som på frihånd har forsøkt å markere en person i et bilde for individuell behandling eller kopiering, vil sette pris på alle markereings-mulighetene i Photoshop Elements. Først en rask oversikt over de forskjellige verktøyene: Som du ser er det mange forskjellige verktøy. Hvilket du skal velge, avhenger av jobben som skal gjøres. Det er vel anvendt tid å lære seg de forskjellige metodene for markering, da valg av riktig verktøy sparer mye tid, og kan være avgjørende for å få et godt resultat. Rectangular-, Eleptical-, Polygonal- og Lasso tool finnes i de fleste bildeprogrammer og er vel kjent for de fleste, men jeg vil likevel nevne muligheten til å få en markering med diffus avgrensing ved å angi en verdi i feltet Feather. Når jeg så kopierer det markerte området til et blankt bilde, eller inn i et dokument, får jeg et bilde med diffus avgrensning. Rectangular Marquee tool Lasso tool Magnetic Lasso tool Magic selection tool Elliptical Marquee tool Polygonal Marquee tool Magic Wand tool Selection brush tool For å lage en helt rund sirkel eller et kvadrat, må du holde Shift-tasten nede mens du markerer. Når du skal kopiere til et nytt bilde, oppfører Photoshop Elements seg kanskje litt annerledes enn du er vant med. Etter å ha markert et område, kopieres dette til utklippstavlen på vanlig måte med hurtigtaster Ctrl+C eller fra menyen Edit/Copy. Et nytt bilde fra markeringen lages med menyvalget File/New/ Image from Clipboard. Det er alltid det markerte området som kopieres. For å kopiere et helt bilde, må først hele bildet markeres. Dette gjøres enkelt med hurtigtast kombinasjonen Ctrl+A, eller menyvalg Select/all De fire neste markeringsverktøyene Magnetic Lasso, Magic Wand, Magic Selection og Selection Brush, er relativt nye verdifulle tilskudd til programmet. Disse har gjort det vesentlig lettere å markere kompliserte elementer i bildet. DIZ nr 4-2007 69
Magnetic Lasso tool Dette er kanskje det nyttigste av disse verktøyene, og har den egenskapen at det hjelper deg til å finne kanten på et element i bildet. Du bruker det omtrent på samme måte som frihåndsmarkering, men markøren vil hele tiden søke mot kanten av bildeelementet som du blå himmelen, og dermed markert mesteparten av himmelen med ett museklikk. For å markere resten av himmelen, er det bare å klikke videre i de områdene som ikke er markert til du er fornøyd. Pass på at funksjonen Add to selection er valgt. prøver å markere. Klikk med venstre museknapp på kanten av objektet du skal markere, slipp museknappen og beveg markøren langs kanten. Du vil se at markøren nærmest klorer seg fast langs kanten, selv om du bommer noe med markøren. Du vil også se at det med jevne mellomrom settes små markeringer på kontrastovergangene som programmet finner. Ved å bruke tilbake-tasten på tastaturet kan du slette de siste markørene dersom de bommer på kanten. Hjelp da automatikken ved å gi et museklikk der hvor markøren burde hvert. Dette kan være nødvendig der hvor det er lite kontrast- eller fargeforskjell mot bakgrunnen. Magic Wand tool Dette verktøyet er spesielt nyttig for å markere områder hvor det ikke er for mye variasjon i farge og lysforhold. Ved å klikke på et punkt, markeres alle områder i bildet med samme farge og lysforhold. Her har jeg klikket på den Forsøk gjerne med forskjellige verdier i feltet Tolerance, men standardverdien 32 er et godt utgangspunkt. Dersom du har huket av i feltet Contiguous, markeres kun sammenhengende områder. Ellers vil alle områder i bildet med samme fargenyanse markeres. I de fleste tilfeller bør dette feltet være huket av. Her er hele himmelen markert ved hjelp av seks museklikk. Ved å øke Tolerance til 80, er det faktisk mulig å markere hele himmelen med ett museklikk, men i de fleste tilfeller vil det føre til at du får markert mer enn ønskelig Magic Selection tool Dette verktøyet fungerer på liknende måte som Magic Wand. Prikk eller mal på det som skal markeres. Du kan veksle mellom å markere forgrunn og bakgrunn på menyen. I mitt eksempel med blomsten ovenfor ble det igjen litt av bakgrunnen mellom to av 70 DIZ nr 4-2007
kronbladene. Men ved å skifte til Indicate Background og klikke på dette området, ble resultatet slik. Om du vil arbeide i Mask eller Selection modus er en smaksak. Dette var en rask gjennomgang av de viktigste markeringsverktøyene i Photoshop Elements. Hvilken nytte har jeg av å kunne markere elementer i et bilde? Som nevnt innledningsvis kan alle endringer som gjøres med et bilde, også gjøres med en markert del av bildet. Så det gir mulighet til å gjøre endringer av farger, lys, kontrast, skarphet o.s.v. for enkelte områder i bildet. Du kan kopiere, klippe ut, flytte, eller gi objektet en ny bakgrunn. Stort enklere kan det vel ikke gjøres. Mye tid spart i forhold til å gjøre det samme med for eksempel Lasso tool. Selection Brush tool Selection Brush er spesielt nyttig når du bare skal korrigere litt på en eksisterende markering. Med dette verktøyet kan du male markering i bildet. Men her er det viktig å legge merke til noen av valgene i menyen. Dette vil jeg komme tilbake til med praktiske eksempler i senere artikler. Jan Willi Talgø I stedet for å male markering, synes jeg det er lettere å arbeide i Mask-mode. Da maler du det som ikke skal markeres, alt annet blir altså markert. Her har jeg begynt å maskere gresset. Hvis jeg maler bakken og bygningene, vil altså det bety at jeg har markert himmelen. Hvis jeg er litt uheldig og får maskert ut på himmelen, er det bare å skifte til Add to selection og fjerne det overskytende. Etter å ha maskert ferdig, kan jeg skifte modus til selection og jeg vil se markeringen. DIZ nr 4-2007 71
Vårens møter i DIS - Vestfold 2007 23. mai Kl 18.30 Stokke Bygdetun: Medlemsmøte. Onsdag Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf 90736425. Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Siste møte før sommerferien er onsdag 18. april kl 18.00 Deretter starter høstmøtene onsdag 19. sept. Kl 18.00. Er interessen stor fortsetter møtene hver 3. onsdag i måneden. Medlemmer som vil se på programmet ønskes hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra dis.se. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. 72 DIZ nr 4-2007
Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf. 33328531 Mob. 92433283 3150 TOLVSRØD Arb. 33032727 Nestleder: Reidun Brodersen Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no 3158 Andebu Tlf. 33442222 Mob. 91106577 Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf. 33330007 Mob. 45001527 Sekretær: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob. 92801753 Styremedlem: Helge Osvold Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no 3185 Horten Tlf. 33070945 Mob. 90615264 Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no 33. 3187 HORTEN Tlf. 33070442 Mob. 90024588 Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf. 33044988 Mob.90011238 Revisor: Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf. 33384182 E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf. 33 39 97 66 E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen DIZ nr 4-2007 63