Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland
Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende for utfallet av møter mellom mennesker
Gir og søker informasjon og instruksjon Formidler opplevelser og reaksjoner Gir respons og klargjør meddelelser til hverandre Gir uttrykk for holdninger og meninger Påvirker hverandre
Kjersti Wogn Henriksen skriver Mennesket er og blir et sosialt vesen, uløselig knyttet til og avhengig av fellesskap med andre. Martin Buber sier Alt virkelig liv er møte
Informasjon, tilpasset den enkelte. Betyr mye i den daglige omsorgen og samspillet med tjenestemottakeren Små doser, må ofte gjentas og gjentas For noen tjenestemottakeren er det positivt at de får informasjon om noe som skal skje, andre blir urolige og kan ikke få informasjon på forhånd Tilpasset informasjon krever god kjennskap til hver enkelt
Småpraten En måte å være sammen på, skape trygghet, er kravløs og hverdagslig Eksempler: hvordan maten smaker, vind og vær, positive kommentarer om klær etc. NB! Viktig å ikke skape kaos med småprat! Stimuleringssamtalen Skape engasjement og utfoldelse. Hente frem gode opplevelser, dele minner!
Støtte- og refleksjonssamtalen Ofte med klar, målrettet hensikt. Stimulere til at tjenestemottakeren kan ta i bruk ressursene sine, bearbeide følelser. Mest aktuelt i forhold til personer med utviklingshemming som har relativt god kommunikasjonsevne. Svært aktuelt for personer som har utfordringer og endringer i livet, og for dem som sliter med angst og depresjon Støtte og samarbeidssamtaler med pårørende
Ken Heap beskriver relasjonen, møtet, mellom tjenesteyter og tjenestemottaker som kontaktforholdet Dette forholdet er preget av tjenesteyters: - forståelse av sider ved hjelper-hjelpemottager rollen - evnen til å individualisere hjelpetiltakene - evnen til å basere hjelp på forståelse og aksept (ikke på stereotypier og forutinntatthet) - bevissthet og disiplin over mer subjektive reaksjoner, ofte med bakgrunn i egen familiemessige og kulturelle røtter
Ord (verbal kommunikasjon) I kommunikasjon vil ca 1/3 oppfattes via språk -såkalt saksnivå Kroppsspråk (nonverbal kommunikasjon) Omkring 2/3 av kommunikasjon oppfattes via kroppsspråk -såkalt følelsnivå
Ansiktsuttrykk Blikk øyekontakt eller ikke Kroppsholdning Stemme- styrke, intensitet, klang Berøring Stillhet og ikke ord Tempo, langsomt, hurtig Klesdrakt utseende
Uansett hva temaet er; fokus i kommunikasjon er alltid både innhold og relasjon. Liker jeg den andre? Og liker den andre meg? Er han eller hun overlegen, kjedelig, hyggelig, morsom, blir jeg usikker i møtet med den andre???? Det følelsesmessige aspektet er viktig for oss, hvordan blir vi møtt og hvordan møter vi den andre? Hvordan evner vi å møte tjenestemottakerne på en profesjonell måte?
Selvbestemmelse kan fremmes eller hemmes i den daglige kommunikasjonen Makt viser seg på flere måter: gjennom kroppsspråk hva som høres eller overhøres hva det blir gitt respons på og hva som blir oversett. gis det tid og rom for innspill eller valg? gis reelle valg, eller leder/overtaler tjenesteytere til spesielle valg? Bevissthet om dette er helt sentralt.
Tjenesteytere må, ut fra den enkelte tjenestemottakers personlighet, funksjonshemning, helseproblemer og situasjon her og nå, være bevisste hvordan kommunikasjonen tilpasses ved: Valg av tema Vanskelighetsgrad Støtte når samtalen stopper opp Vurdere bruk av kommunikasjonshjelpemidler Vurdere sansetap
Hørsel og syns inntrykk er vesentlig i kommunikasjonsprosessen: Sansetap er vanlig for personer med utviklingshemming Dårlig hørsel gjør det vanskelig å oppfatte verbale signaler Dårlig syn gjør det vanskelig å oppfatte mimikk og kroppsspråk Og så kommer konsekvensene av utviklingshemmingen i tillegg.
Bruk ja/nei spørsmål dersom åpne spørsmål ikke gir respons Gjenta budskapet med samme ord, om det ikke fører frem gjenta med andre ord Si første lyd eller bokstav dersom det hjelper personen til å uttale ordene Oppmuntre personen til å snakke rundt det manglende ordet eller beskrive det.. Suppler ditt utsagn med non-verbal kommunikasjon som gester og kroppsspråk
Eks. : «Hvorfor» skaper ofte skyldfølelse, angst og behov for å forsvare seg «Hvorfor» krever hukommelse og analyse. Personer med demens kan ofte ikke svare på hvorfor-spørsmål, og følelsen av å ikke mestre, forsterkes «Hvorfor-spørsmål» er ofte umulige å besvare og kan skape frustrasjon..
Bruk bilder, album, kommunikasjonsbok eller andre visuelle hjelpemidler Unngå å avbryte personen Lag en trygg og god situasjon evt. ved hjelp av kroppskontakt Forenkle budskapet
Legg vekt på å skape kravløse kontakt- og kommunikasjonssituasjoner hvor verdien av å være sammen er det vesentlige For å kunne gi gode tjenester til personer med utviklingshemming er evnen til å tilrettelegge for god kommunikasjon avgjørende for opplevelsen av god livskvalitet
Vennlig oppmerksomhet og interessert tilstedeværelse er god olje for kommunikasjonsprosessen Wogn-Henriksen 2008