Saksbehandler: Bernt Tennstrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/647 HØRING: SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN Vedlegg: 1. Formannskapets vedtak i sak 52/12. Saksframlegget og vedtaket i foreliggende sak vil utgjøre kommunenes høringsuttalelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Høringsbrev av 25.04.13 med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF. Saksutredning: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Formannskapets høringsuttalelse til denne saken ble behandlet 22.5.12 i sak 52/12 Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr 060-2012 Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med Administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet.
Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. Vurdering: Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu kommuner har blitt enige om å utarbeide en felles kommunestyresak om høringsuttalse til de foreliggende delplanene til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Det er kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammerog Ringebu som behandler saken, og som avgir sine høingsuttalelser. Arbeidet med den felles høringsutalelsen er utført av den interkommunale Samhandlingsog utviklingsenheten, kommuneoverlegen og rådmannen. En dal av de momentene som ble vektlagt i formannskapets vedtak i sak 52/12 (høringsuttalelsen vil Strategisk fokus 2025, jfr. vedlegg 2) er fortsatt gyldige og bør gjentas
og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggenede delplaner. Dette gjelder bl.a. forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensenutdredninger. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I høringsdokumentet sies bl.a. følgende om det desentraliserte spesialisthelsetjentestetilbudet: En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet er å sentralisere det som må og desentralisere det som kan. Det blir stadig mer ressurskrevende å opprettholde aktivitet på mange steder. Den faglige og teknologiske utviklingen med avansert utstyr og metoder muliggjør en samling til færre lokalisasjoner. I tillegg forventes nye behandlingsformer å føre til redusert behov for innleggelser samt kortere sykehusopphold. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Dette er vurderinger vi i stor grad stiller oss bak. Samhandlingsreformen vil utvilsomt føre til en tettere integrasjon og arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Nye behandlingsformer vil føre til redusert behov for innleggelser og til kortere sykehusopphold. For å sikre forsvarligheten i det totale helsetilbudet blir det etter vår vurdering derfor avgjørende å sikre nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse også i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dette må skje forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus. Vi oppfatter det som positivt at det fremheves i utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene at det legges opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Lokalsykehusene vil bli avgjørende for beredskapen i vid forstand, med særlig fokus på tilbudet i byene (som Lillehammer). Jfr. også høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 samhandling mellom hovedsykehuset og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bl.a. beskrives slik: Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Delplan: Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli ytterligere spesialisert. Arbeidet blir konsentrert om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive samhandling med primærhelsetjenesten for videre oppfølging.
I arbeidet med utviklingsplanen for habilitering og rehabilitering har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir ifølge høringsdokumentet sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Som i alle andre spørsmål om sentralisering vil vi understreke viktigheten av å ha fokus på forsvarligheten i det totale helsetilbudet hele veien i en slik eventuell omstillingsprosess: Framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud må hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenestene i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I forutsetningene for denne delplanen sies bl.a. følgende: Med et sentralisert hovedsykehus med akuttfunksjoner, vil det akuttmedisinske prehospitale tilbudet måtte kunne kompensere for lengre avstand / reisetid i form av kapasitet og kompetanse. Pasientreiser vil også få økt produksjon, men her vil blant annet infrastruktur, rekvisisjonspraksis, lover og forskrifter, IKT-løsninger og tilbud innen kollektiv-transport ha betydning. Høringsdokumentet peker på at det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner, og at dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Vi er opptatt av at den akuttmedisinske beredskapen i byer som Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ivaretas, og ser at dette i stor grad kan gjøres gjennom reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene. Vi registrerer at prehospitale tjenester nå gjennomfører en betydelig satsing på videreutdanning av prehospitalt personell som innebærer at pasienter i framtiden vil kunne få kvalifisert behandling raskere. Dette er bra, idet gode observasjoner av kompetent personell med muligheter for overføring av registrerte medisinske data fra ambulanse til sykehusets fagmiljøer og lokale legevakter, vil muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi ser i så måte også etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke / skadde som et interessant og godt forslag. En luftambulanse-base knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et nytt sentralt akuttsykehus vil etter vår vurdering være en nødvendighet, og vi er tilfreds med at dette er lagt som en forutsetning i høringsdokumentet. En luftambulanse vil, som påpekt i høringsdokumentet, også ta unna noen av transportene på vei.
Delplan: Psykisk helsevern og rus Ad. sentralsykehusfunksjoner: For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll.. I høringsdokumentet går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. Argumenter som taler for å knytte enhetene opp imot hovedsykehuset er knyttet til psykiatriens behov for å samarbeide med somatikken (biologi). Argumenter for å beholde enhetene på Reinsvoll og Sanderud er at behandling av psykiske lidelser har en sosial og psykologisk komponent, som tilsier at det har mindre betydning å være samlokalisert med somatikken. Behandlingen av psykiske lidelser er forankret i ulike fagtradisjoner som vektlegger dette ulikt. Det viktigste er etter vår vurdering at det sikres et godt faglig innhold uavhengig av lokalisering. Dersom lokalsykehusene legges ned, vil den store utfordringen være å beholde den kompetansen som er bygget opp v/henholdsvis Reinsvoll og Sanderud. Det må forventes at det vil kreve tid og ressurser å bygge opp nye fagmiljøer, og dette vil være en kritisk fase. Det er videre viktig at nedbygging av institusjonsplasser ved lokalsykehusene ikke skjer for raskt uten at tilbud ved DPS er bygget opp tilsvarende. Ad distriktspsykiatriske sentre (DPS): De nasjonale føringene er at DPS`ene skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner. Dersom forannevnte skal kunne realiseres, tilsier det et betydelig økonomisk og faglig løft. Siden DPS ene ble etablert har det vært en stor utfordring å få på plass det fagmiljøet som opprinnelig var planlagt. De nye planene innebærer at utfordringene blir enda større. Uten at det rekrutteres fagpersoner med tilstrekkelig kompetanse i et stort nok omfang, vil DPS ene etter vår vurdering ikke kunne innfri de forventningene som ligger i planene. Innholdet i tilbudet v/dps bør innrettes slik at det er mest som mulig i samsvar med de behov som kommunene opplever. Det gjelder bl.a. rutiner for akuttvurderinger, ressurser til ambulant team m.v. Om det ambulante teamet skal være en ressurs for kommunen, må det være kompetanse og kapasitet der utover det kommunen allerede har. Samhandlingsreformens intensjoner tilsier at det bør være en tett dialog mellom
kommunene og DPS ene framover. Klinisk samarbeidsutvalg har satt temaet på dagsorden og dette arbeidet bør følges videre opp gjennom regionale møter mellom samarbeidene kommuner og DPS. Det understrekes for øvrig i høringsdokumentet er det er relativt overordnede perspektiv som fremsettes. Det er tenkt i retning av hva som faglig vil være det beste for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Det sies i sammendraget eksplisitt at det ikke er hensyn til nåværende bygningsmasse eller samfunnspolitiske spørsmål. Dette er en svakhet, jfr. pkt. 1 i formannskapets vedtak i sak 52/12. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Saksframlegget i foreliggende sak og vedtakspunktene nedenfor utgjør høringsuttalelsen fra Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune. 2. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det gjennomføres en grundig samfunnsanalyse med konsekvensenutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen. 3. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter det forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilsrekkelig lokalsykehusberedskap på Lillehammer er i så måte avgjørende. 4. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi vil understreke nødvendigheten av å etablere en luftambulanse-base knyttet til et evt. nytt sentralsykehus. 6. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det i videre utredningsarbeid gjennomføres analyser som hensyntar nåværende bygningsmasse og samfunnspolitiske spørsmål når det gjelder psykisk helsevern, I mellomfasen, mellom
Sveinar Kildal Rådmann Bernt Tennstrand