Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 25.10.2017 Handelsavtaler og importvern
Norge er en åpen økonomi De store handelspolitiske prosessene som direkte påvirker landbruk er: WTO EØS EFTA Hva vil framtida bringe MERCOSUR Fremgang i WTO? Storbritannia - Brexit? TTIP? 2
Hva er WTO? Oppretta i 1995 - Geneve 162 medlemmer Etablering av regelverk Forum for forhandlinger Organ for å løse handelskonflikter Tak for intern støtte og tollsatser viktigst for landbruket
Ministermøtet des 2015 var siste endring av WTO-avtalen for landbruk Utfasing av eksportsubsidier for ost, smør, svinekjøtt og bearbeidde jordbruksprodukt innen utgangen av 2020 8% av mjølkeproduksjonen (ca 11 000 tonn (2014) Ca 2000 tonn svinekjøtt (2014) USA: Kan holde fram som før med eksportkreditt Neste møtearena i WTO: Buenos Aires 11-13 desember. Et av temaene blir intern jordbruksstøtte 27. mai 2016
Ministermøtet des 2017. Kan få tore konsekvenser for norsk landbruk EU og Brasil ønsker å redusere bruken av GUL støtte betydelig NEW ZEALAND, AUSTRALIA, CANADA, CHILE AND PARAGUAY har lagt frem følgende forslag den 18/10: 1. Tak på 10% av produksjonsverdien i snitt for perioden 2011-2015 for i-land (dobbel de minimis, som for i-land er på 5%) 2. Halde på dagens nivå (gjennomsnittleg rapportert siste tre åra), pluss ein buffer på 10% 3. Fast tak (2 mrd dollar er nemnt) for dei u-landa som har beskjeden produksjonsverdi 27. mai 2016
Landbrukssubsidier i WTO Begrensninger Begrensninger Gul boks «Current Total AMS» «Development box» Blå boks de minimis «Aggregate Measurement of Support» (AMS) Stort sett uten begrensninger Grønn boks
Fordeling av gul støtte i 2015 (%) Fjørfe; 0,0 Frukt, bær og grønt; 0,0 Sau/lam; 2,4 Poteter; 0,5 Egg; 0,0 Bygg; 7,6 Kveite; 7,9 Svin; 22,7 Havre; 3,8 Rug; 1,0 Oljefrø; 0,4 Storfe; 0,0 Geitemjølk; 1,3 Handlingsrom 2015 Mjølk; 52,3 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2015 Bunde Luft AMS 10738,7 11449 710,3
Utviklinga i AMS dei siste 10 åra 11500 11555,0 11000 10765,5 10738,7 10500 10441,6 10232,1 10439 10000 9842,5 9874,5 9771,1 9648,5 9500 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Norge har 27 handelsavtaler som dekker 38 land gjennom EFTA 9
EFTAs handelsavtaler er stadig i endring Pågående forhandlinger Reforhandlinger Malaysia Mexico Equador Kommende forhandlinger Under vurdering Vietnam Israel EAC Indonesia Canada TTIP? (India) Mercosur Tyrkia Chile? SACU? 27. mai 2016
EØS Tilgang til EU sitt indre marked Landbruket er unntatt nulltoll igjennom EØS, men: Artikkel 19 basis landbruksvarer (ost, kjøtt, grønnt) Protokoll 3 (bearbeidde varer brød, saus, pizza..) Felles regelverk for veterinærregelverk, mattrygghet, dyrevelferd og økologisk landbruk
RÅK-importen utgjør nå 25% av matkornforbruket
TTIP - Hva og hvorfor? Fjerne hinder for handel og investeringer: Markedstilgang (30% av global handel 50% av BNP) Andre handelshinder (80% av gevinsten) Forhandlinger starta i juli 2013 ferdig 2017?? Hvorfor? Økonomi: Økt GDP på 0,4-0,5 % Geopolitikk WTO i stå
Harmonisering av regelverk er det mulig? GMO: 70% v all mat i USA. Kun 1 maissort godkjent i EU. Antibiotika: USA tillater ikke-terapeutisk bruk Veksthormon: 30 hormon tillatt i USA, forbud i EU. Raktopamin: 80% av USAS svineproduksjon 80% av USAs sprøytemiddel forbudt i EU Klorkylling, dyrevelferd, merking, reststoff, kloning, Geografisk Indikator USA: Vitenskaplige bevis på at noe er skadelig for å ta det ut av markedet EU: Føre var-prinsippet
EU liberal og Noreg proteksjonist? Tollsatser: I EU er 30 prosent av varelinjene tollfrie I Noreg er 46 prosent av varelinjene tollfrie Landbruksvarene i EU nærmere verdspris = bedre tollvern inn mot EU Under 1% av EU-osten importert (15% i Noreg) Tollsatser opp mot 600% (isoglukose) 475 mrd kr/år i landbrukssubsidier
Motstridende ønsker om et sterkt importvern Jordbruksmeldingen: «Komiteen understreker at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået.» Globaliseringsmeldingen: «..at landbruksinteressene ikke skal stå i veien for åpning av nye frihandelsforhandlinger» Statsbudsjett 2018: «På sikt vil endringane i landbrukspolitikken gi eit meir effektivt landbruk og styrkje konkurransekrafta for norske jordbruksprodukt. Styrkt konkurransekraft vil kunne gi moglegheit for å senke importvernet. Dette vil vere til fordel for forbrukarane ved at det blir lagt til rette for eit breiare produktutval i butikkane»
Takk for oppmerksomheten!