Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind
Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2
Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing? Reparere luker etter vinterskader/annen flekkvis utgang Så inn samme frøblanding som i den opprinnelige enga Så inn enkelte arter som har gått ut, f.eks. rødkløver Så in andre enn de opprinnelige artene Forlenge engas levetid - vedlikeholdssåing Opprettholde eller forbedre avling over tid Foto: Geir Paulsen 3
Krav for vellykket isåing God kontakt mellom frø og jord sikre spirefukt Glissen eksisterende eng minimere konkurranse Arter som gror raskt og konkurrerer godt 4
Generelle anbefalinger Arter med store frø som etablerer seg raskt er best raigras > rødkløver > hvitkløver, hundegras> timotei, strandsvingel Redusere konkurranse Redusert N-gjødsling Pusse/beite/høste tidlig Maskinvalg mindre viktig jordfukt viktigere MEN spesialmaskiner bedre hvis tørt Tromle hvis behov 5
Spesielle utfordringer i eldre eng Tjukk, seig svor, tett bunngras utfordrende for jordkontakt Spirehemmende stoffer fra døde planterester (?) 6
Forsøk med årlig vedlikeholdssåing fra første engår 9 plasser fra Dalane til Lofoten Isåing hver vår fra 1. til 3. engår med våtsåingsmetode Agromiljø AS sin stripespreder Isåing 3 kg Spire Surfôr Plus 100 Usådd kontroll, kun husdyrgjødsel Opprinnelig eng oftest Spire Surfôr Normal Spiretelling 5 felt. Avling alle felt. Prosjekt 2016-2016, Agromiljø AS, NIBIO og NLR. 7
Eksisterende engas tetthet påvirker resultatet Bar jord (%) vurdert ved isåing 2013 2014 2015 Sogn og Fjordane i.r. 0 12 Dalane 66 13 12 Haugaland 6 i.r. 4 Rogaland 49 5 5 Hordaland «enga ikke heilt i gang" 0 i.r. Oppland "tett og fin" "god, enkelte småflekker" 12 8
Spirer pr m sårad 60 50 Spiretelling ofte god spiring 40 30 20 10 0 ikke reg. 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Ikke reg Ikke reg Sogn og Fjordane Dalane Haugaland Rogaland Hordaland 9
Kg TS/daa TS-avling, gjennomsnitt 9 forsøk 1200 1000 800 600 400 Usådd Sådd 200 0 2013 2014 2015 10
Avling og botanikk 3. engår 11
(Forsøket i Oppland ikke høstet dette året) Etterverknad 1. slått 4. engår TS-avling 1. slått Raigras % Usådd Sådd Usådd Sådd Sogn og Fjordane 571 638 i.r. i.r. Dalane 477 437 0 21 Haugaland 417 416 3 6 Rogaland 394 482 33 54 Hordaland 552 520 0 4 Sør-Trøndelag 505 496 0 2 Lofoten 777 807 i.r. i.r. Helgeland 808 877 i.r. i.r. Middel 563 584 7 17 12
Kvalitet 1. slått 4. engår FEm /kg ts PBV g/kg ts AAT g/kg ts Råprot. % av ts Ford. % av ts NDF % av ts Karboh. % av ts Dalane 10. juni Obeh. 0,83 19 77,5 15,3 66,9 61,2 12,1 Sådd 0,86 35 80,8 17,4 69,3 57,6 12,0 Sign. NS * + * NS * NS Rogaland 6. juni Obeh. 0,84 12 78,2 14,6 68,7 60,2 11,4 Sådd 0,84 7 78,2 14,2 68,9 59,9 12,7 Sign. NS NS NS NS NS 13 NS 13
Oppsummering/diskusjon Spiringen ofte brukbar der dette ble målt Konkurranse fra eldre planter større utfordring enn spiring Positivt utslag på avling i Rogaland og fôrkvalitet i Dalane. Disse feltene var meget åpne ved isåing i 1. engår (50% bar jord ved isåing). Viktig årsak! Generelt god avling på forsøksfeltene. Har slepeslangteknikken bidratt til dette ved å redusere pakking/kjøreskader? 14
Pågående forsøk med vedlikeholdssåing av timotei eller raigras om våren eller høsten i timoteibasert eng Effekt av vedlikeholdsåing fra 1. engår med Vredo direktsåmaskin med skållabber på TS-avling i forsøk på NIBIO Særheim, Rogaland (FKRA, NIBIO, NLR Rogaland) Isåing vår Isåing høst usådd Timotei Raigras Timotei Raigras 1. engår 990 981 961 935 977 2. engår 766 804 805 766 782 3. engår 717 691 786 705 794 3. engår: tendens til større avling (P=0,067) i ledd med raigras, uansett såtidspunkt 15
Botanisk innhold høsten 2017 Finner isådde planter av begge artene men raigras konkurrerer mye bedre 16
Tidligere norske forsøk med reparasjonssåing 6 forsøk i eldre økologisk eng med reparasjonssåing om våren Timotei: ingen effekt på TS-avling Raigras: 12-14% økt avling i etterverknadsårene Raigras+rødkløver: 17-24% økt avling i etterverknadsårene Pussing etter isåing positivt for etablering og etterverknad (Rivedal 2001) 17
Bekjempe kveke med ett- og toårig raigras? Gammel eng med kveke på Særheim, Rogaland. Våtsåing om våren 2013 og 2014 med ett- og toårig raigras (blanding) TS-avling Usådd 2 kg frø/daa 5 kg frø/daa 2014 1199 1287 1332 2015 870 935 1030 2015 Stor effekt av isåing på TS-avling og botanikk Mulig å så inn timoteiblanding i lukene når det kortvarige raigraset utvintrer 18
Konklusjoner vedlikeholdssåing Ofte begrenset effekt på avling i ung eng tross god etablering Avlingsøking i første rekke i glissen eng/større flekkvis utgang Raigras og rødkløver etablerer seg ofte godt. Vanskeligere med timotei. Raigras kan gi god etablering både vår og sommer Rødkløver kan vara aktuell å reparasjonsså selv om kun botanikk påvirkes Men hvor glissen skal enga være for at direktesåing skal gi økt avling??? 19
Hvordan kommer vi videre? Pågående forsking FOREFF-prosjektet Vi tror at: 1. Muligheten til vellykket etablering kan vurderes i forkant av isåingen ved hjelp av karakterisering av svoren med moderne verktøy der bildeanalyse av den eksisterende svoren kombineres med annen objektiv informasjon om den eksisterende enga. 2. Bildeanalyse kan gi et objektivt mål på egenskapene hos svoren, som svorens tykkelse, plantedekkets tetthet og prosent bar jord. Denne informasjonen kan, hvis nødvendig, kombineres med annen informasjon fra brukeren om ting som ikke kan måles med bildeanalyse. Visjon: App for mobiltelefon for beslutningsstøtte angående behov for fornying og valg av fornyingsmetode (evt. dronebasert)
Felt der vi har laget bestand med ulik tetthet i forkant av direktesåing Dronebilde: Victor Rueda-Ayala 21
22
Antall spireplanter av kløver som funksjon av engas tetthet ved isåing (foreløpige resultater Særheim 2017) Kløverplanter/m2 50 40 30 20 10 Engas dekningsgrad ved isåing, % 0 25 50 70 100 0 24.jul 03.aug 13.aug 23.aug 02.sep 12.sep 22.sep 02.okt 23
Direkteså? Takk for oppmerksomheten! Bedre grunnlag for beslutning på vei! Takk til alle samarbedspartnere og finansiører i prosjektene FOREFF, «Planmessig vedlikeholdssåing med våtsåingsmetode», og «Vedlikeholdssåing av eng med redusert karbontap» 24