Dato: 29. oktober 2009 Byrådssak 423/09 Byrådet Drift av det nye torget. Prinsipper GHA SARK-5120-200906037-83 Hva saken gjelder: Byrådet i Bergen har i byrådssak 1425-08, med tilslutning fra bystyret i bystyresak 224-08, satt i gang en prosess for å kunne starte bygging av klimaskjermet markedsplass/mathall med tilhørende serviceanlegg på Strandkaien i 2010. I byrådssak 1199-09 ble prosjektet "Historien fortsetter" valgt. Byrådet arbeider nå med i hovedsak tre forhold. For det første krever mathallen en reguleringsendring, se egen sak om dette. For det andre skal mathallen prosjekteres og bygges. Dette krever samarbeid med blant annet torghandlerne, og det er opprettet egen brukergruppe i sakens anledning. For det tredje, noe som denne saken omhandler, må det utvikles prinsipper for en driftsmodell for torget. Byrådets ambisjon er at det nye torget skal fremstå som et attraktivt torg, både for byens innbyggere og for turister. De gamle tradisjoner skal ivaretas, og varesortimentet skal preges av mangfold, bredde og kvalitet. I prosessen rundt etableringen av mathallen har representanter for torghandlerne både deltatt i juryeringen av mathallen, og er deltakere i brukergruppen for byggingen av mathallen. I tillegg har det vært avholdt, og vil avholdes, allmøter med alle torghandlerne i sakens anledning. Sist allmøte var 16. september 2009. I tillegg avhold Bergenshus bydelsstyre et åpent folkemøte om det nye torget 20. august 2009. Det sendes ut egne informasjonsskriv til alle torghandlerne. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådet ønsker at bystyret skal behandle prinsippene for drift av torget. 1
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til prinsippene/rammene for utvikling av torget, slik de fremgår i saken. Monica Mæland Byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, næring og klima Utrykt vedlegg: Referat fra møte med antikvariske myndigheter 3. september 2009 2
Saksutredning: Byrådet i Bergen har i byrådssak 1425-08, med tilslutning fra bystyret i bystyresak 224-08, satt i gang en prosess for å kunne starte bygging av klimaskjermet markedsplass/mathall med tilhørende serviceanlegg på Strandkaien. I byrådssak 1199-09 ble prosjektet "Historien fortsetter" valgt. Byrådet arbeider nå med i hovedsak tre forhold. For det første krever mathallen en reguleringsendring, se egen sak om dette. For det andre skal mathallen prosjekteres og bygges. For det tredje, noe som denne saken omhandler, må det utvikles prinsipper for en driftsmodell for torget. 1. Reguleringsmessig bakgrunn Den ytre rammen for utviklingen av driftsmodell for torget er reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen, vedtatt av bystyret 11. desember 2006. Planen ble utarbeidet for å sikre opplevelsesrammen for Bryggen (buffersone for verdenskulturminnet), og arealene foran Bryggen, slik de ligger i dag, er utviklet i forbindelse med dette planarbeidet. Planen var resultat av en omfattende prosess med bl.a statlige myndigheter som Riksantikvaren. I forbindelse med arbeidet med mathallen har det vært nødvendig å få avklart de antikvariske myndigheters forståelse av gjeldende reguleringsplan. Byråden tok initiativ til et slikt møte 3. september 2009. På møtet deltok Riksantikvaren, Fylkeskonservator, og byantikvaren. Nedenfor gjengis konklusjonene fra møtet. Hovedpunkter fra møtet med de antikvariske myndigheter Gjeldende plan for Fisketorget ble stadfestet i Bergen bystyre i møte den 11.12.06 sak 307-06. Områdene som ble drøftet på møtet var "fisketorget" og området bak Zachariasbryggen. For de omtalte områdene gjelder reguleringsbestemmelsene 6.5 og 6.6. Både Riksantikvaren og Fylkeskonservator understreket at deres syn på bruken av torgarealet er kommet tydelig til uttrykk gjennom behandlingen av gjeldende reguleringsplan. Fra Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren ble det presisert at det i siktsonen på torgflaten (dvs. "fisketorget)" kun vil kunne tillates mobile enheter som fjernes etter stengetid med påfølgende rengjøring og rydding. I området bak Zachariassbryggen er det regulert inn 7 faste installasjoner. Høyder og volumer på disse er bestemt i reguleringsplanens 6.3.7.16 R. Fra Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren ble det presisert at det i dette området, frem til etablering av faste installasjoner, kan tillates mobile enheter som fjernes etter stengetid med påfølgende rengjøring og rydding. Videre ble det presisert at "sesongpermanente installasjoner" 1 ikke er et begrep i den stadfestede reguleringsplanen og at slike installasjoner er i strid med vedtatt plan. Sesongpermanente installasjoner kan ikke defineres som permanente bygg eller "offentlige bygninger". Løsninger må forholde seg til vedtatt reguleringsplan. Løsninger som avviker fra overforstående vil ikke godkjennes av de antikvariske myndigheter. 1 Med sesongpermanente installasjoner menes boder som i perioder skal stå fast på torgflaten over døgnet. 3
Referatet følger saken som uttrykt vedlegg. Som det fremgår overfor vil løsninger som avviker fra overforstående ikke godkjennes av antikvariske myndigheter, og driftsmodellen som nå utvikles har dette som grunnlag. Det er regulert inn 7 faste boder bak Zachariasbryggen, og disse kan utvikles i en fase to for fornyingen av torget. Disse bodene er ikke prioritert i denne utbyggingen. 2. Hovedprinsipper for fremtidig driftsmodell Det synes å være 3 alternative løsninger for driftsmodeller; A) Kommunen selger bygget, og overlater til eksterne krefter å drive Det Nye Torget. Dette forslaget innebærer at kommunen får mindre mulighet til å påvirke fremtidige løsninger. B) Kommunen overtar driftsansvaret, enten ved opprettelse av et AS eller KF, eller at en etat fikk ansvaret for dette. Drift av Torg ansees å være utenfor kjerneoppgavene til en kommune, og vil kreve oppbygging av en ny organisasjon. C) Kommunen overlater driftsansvaret til et eksternt selskap eller organisasjon, gjennom en utlysningsprosess. Det betyr at driftsansvarlige får ansvar for all drift av Det Nye Torget, samtidig som kommunen fortsatt eier både grunnen og Mathallen, og vil sette krav til driftsansvarlig slik at driftsmodellen sikrer et godt samspill mellom de ulike aktørene. Driftsansvarlig har ansvaret for at de kvalitetskrav som til enhver tid stilles til torghandlerne er oppfylt. Samtidig er det driftsansvarlig som får ansvar for felles markedsføring, service, rengjøring, oppfølging av leieforhold m.m. Torget er en svært viktig del av Bergen, og byrådet ønsker gjennom etableringen av fremtidig driftsmodell å både sikre offentlig eierskap og kontroll over torget. Samtidig er drift av torget utenfor kjerneoppgavene til kommunen. Byrådet legger derfor alternativ C til grunn i denne saken. Det økonomiske opplegget rundt driften av mathallen må utvikles i tråd med de erfaringene som driften av mathallen gir. Det vil derfor legges opp til leieavtaler som gir rom for blant annet endringer av leiemodell og leienivå. Innledningsvis vil leien måtte basere seg på en påregnelig markedsleie, og der takst vil bli avholdt. På sikt kan en eksempelvis se for seg en modell basert på en grunnleie sammen med en omsetningsbasert leie. På denne måten hensyntar en både de med lavere og høyere omsetning, samt at det vil være mulig å differensiere leiepris for tilbydere med ulik avanse. Hvem skal tilbys plass i mathallen og på torget? I mathallen skal det primært selges fisk og ferske lokale/norske matvarer, frukt, grønnsaker og blomster. Det vil også være anledning til å selge enklere retter. I dag er det i sommerhalvåret 15 torghandlere som forhandler mat/grønt. I vinterhavåret er det daglige tilbudet redusert til ca. halvparten. I mathallen er det beregnet plass til 10 boder (hver på ca 30m2). Dette vi øke antall helårsutsalg på torget. I sommerhalvåret vil antall torghandlere på torget kunne være det samme som idag. Torghandlerne i mathallen må alle forplikte seg til helårsdrift i mathallen, og vil gis anledning til å også ha salgsbod ute på torgflaten. Det vil bli stilt klare krav til kvalitet, mangfold og bredde i torghandlernes varesortiment. Disse fornyete/forsterkete kravene vil legges til grunn for driften i både mathallen og torgflaten. 4
På torgflaten skal det være mobile boder. De mobile bodene vil være ca. 25m2, og skal kunne pakkes ned til 10m2 for å få plass i servicebygget. Alle mobile boder skal fjernes fra torgflaten hver dag. De torghandlere som er til stede både i mathallen og på torgflaten i sommerhalvåret, vil få en salgsflate som er noe større enn i dag. I regi av mathallprosjektet, utvikles det nå mobile boder som både kan tilfredsstille plasskravene, og kravene fra mattilsynet. Torgflaten er særlig ettertraktet i sommerhalvåret, og det er grunn til å tro at flere vil ønske å være lokalisert her kun i sommermånedene. For halvårlige leietakere vil det være en betydelig høyere leie, enn for de som både er i mathallen og på torgflaten. Byrådet ser for seg at det kan plasseres opp mot 12 mobile boder (a 25m2) på den gamle torgflaten Den skisserte løsningen vil samle all mat/grønt i sommerhalvåret i mathallen og på torgflaten. I mathallen finner en all omsetning av ferske matvarer, særlig hva gjelder fisk. Alt salg av suvenirer vil skje i området bak Zachariasbryggen. I vinterhalvåret er all mat/grønt samlet i matthall/torghall. Arealet rundt det underjordiske toalettet kan i noen grad brukes til oppstilling av mobile boder, men er i hovedsak tenkt disponert til publikum med benker oa. Så langt de foreløpige disposisjonsplanene viser, vil det være plass til det antall torghandlere som, før sommeren, var registrert som leietakere på torget (37 leieavtaler; herunder er det enkelte som har flere leieavtaler). Bergen Reiselivslag ønsker å få disponere 2. etg. i mathallen. En slik løsning vil gi turistinformasjonen en sentral plass i Bergen, trekke turister til mathallen, samt sikre offentlig aktivitet og åpenhet for allmennheten i byggets 2. etg. Byrådet mener dette er en god løsning, og arbeider nå sammen med reiselivslaget om å finne frem til løsninger for dette. 3. Videre arbeid Ideelt sett hadde det vært ønskelig at varesortimentet inne/ute kunne vært helt avklart i dag, men dette vil i stor grad også avhenge av det driftskonseptet en velger for torget. Det vil være formålstjenlig at dette detaljeres av kommunen sammen med de som får driftsansvaret for torget. Det er derfor viktig at en får på plass et driftsselskap/organisasjon så snart som mulig. Frem til ferdigstillelse av mathallen, vil torghandlerne bli tilbudt årlige leieavtaler etter samme modell som for 2009. Søknadsprosess for torghandlerne iverksettes våren 2010. 5