Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune Laksevåg, Gnr. 151 Bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune Laksevåg, Gnr. 151 Bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde Dato: 24.04.2013

1. Rapport... 3 2. Lokalisering... 4 3. Topografi... 5 4. Metodebeskrivelse... 6 4.1 Risikomatrise for liv og helse... 7 4.2 Risikomatrise for miljø... 8 4.3 Risikomatrise for materielle verdier.... 9 5. Registrering... 10 5.1 Naturbasert risiko og sårbarhet... 10 5.2 Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet... 12 5.3 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur... 13 6. Aktuell risiko og sårbarhet... 14 6.1 Naturbasert risiko og sårbarhet... 14 6.2 Risiko knyttet til infrastruktur... 17 7. Sammenstilling... 18 8. Kilder... 19

1. Rapport Laksevåg, Gnr. 151 bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde Risiko- og sårbarhetsanalyse Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende temaer. Flom: Bekker i området kan ved store nedbørsmengder medføre erosjon og undergrave veier og bygninger, med påfølgende skade på personer. Det må gjennomføres tiltak for å sikre flomveier, samt å sikre bekkekanalen mot erosjon. Steinsprang: Bergskrenter må sikres mot steinsprang mot bygninger, anlegg og uteoppholdsarealer. Trafikkulykker: I krysset mellom kommunal veg til Vågedalen og Fv. 582 Kringsjåveien bør det vurderes tiltak for å redusere risikoen for trafikkulykker. Støy: Byggeområde BB1 ligger delvis i gul sone. Det bør vurderes avbøtende tiltak for å redusere vegtrafikkstøy fra Fv. 582 Kringsjåveien.

2. Lokalisering Eiendommene ligger på Laksevåg, i Vågedalen, opp mot Damsgårdsfjellet og Holafjellet i nordsørvendt retning. Planområdet tilhører Laksevågneset grunnkrets. Området grenser i vest, sør og øst mot ubebygget areal bestående i hovedsak av løvskog. Mot nord grenser planområdet mot regulert barnehage og ellers private boliger og offentlig veg. Figur 1: Avgrensing av analyseområdet

3. Topografi Vågedalen ligger i et daldrag som strekker seg i nordsør retning opp mot Damsgårdsfjellet og Holefjellet. Det meste av området er i dag utbygget med boliger, vegsystem og parkering. Sør i planområdet er det grøntareal kledd med skog, som grenser til byfjellsgrensen. Topografien i planområdet heller mellom 10 og 20. Øst for området heller terrenget mellom 20-80. Skråningene i vest heller mellom 10-50. I følge løsmassekart fra NGU består grunnen av et tynt dekke med løsmasser med berg som kommer opp i dagen. Bergarten består stort sett av granittisk øyegneis og er vurdert som noe ustabil i de observerte skrentene vest for planområdet. Det er registrert noe ur og steinsprangavsetninger i skrent sør for området. Vegetasjonen består av blandingsskog, og fungerer i skråningene som skredsikring mot mindre steinsprang og løsmassesig. Det er tre små bekker i området, og den største går delvis åpen gjennom bebyggelsen i dag. Store deler av bekken er lukket. De områdene av bekken som er åpen ligger tett inntil vei og bebyggelse. Det er kun helt sør i planområdet, nærmest Damsgårdsfjellet bekken har naturlig løp og kantvegetasjon. Figur 2:Høydelagskart over analyseområdet

4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. I arbeid med risikoog sårbarhetsanalysen blir det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet og vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging, blir disse markert med X og det blir gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse av disse. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy m.m.), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse/avkrefting av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Risiko og sårbarhetsanalysen er tilpasset TEK 10 sine krav til nominell sannsynlighet for skred og flom. Det blir derfor påpekt at risiko og sårbarhetsanalysen ikke er entydig ihht. om et område kan utbygges eller ikke, men det blir påpekt hvilke risikomoment som bør tas hensyn til i planlegging og utbygging av området. inndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet:

Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorlig skadde 10 døde eller mer, og/eller mer enn 20 alvorlig skadde Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig 4.1 Risikomatrise for liv og helse Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Rød Gul/Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende titlak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger.

Ingen, eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensning av omgivelsene Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet. eller: Skader av lite omfang, men høy alvorlighet Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår) Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig 4.2 Risikomatrise for miljø Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende titlak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger.

Små, eller ingen skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade begrenset oppad til kr 100 000,- Produksjonsstans < 1 uke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 1 000 000,- Produksjonsstans < 1 måned Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 10 000 000,- Produksjonsstans > 1 måned Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 100 000 000,- Produksjonsstans > 3 måneder Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil kr 500 000 000,- Produksjonsstans > 1 år Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr 500 000 000,- Varig produksjonsstans Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig 4.3 Risikomatrise for materielle verdier. Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Rød Gul/Rød Gul Grønn/Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Celler med glidende overgang fra grønt til gult, indikerer at risikoen kan ligge i grønn og gul sone. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende titlak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger.

5. Registrering 5.1 Naturbasert risiko og sårbarhet Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket Potensiell risiko for: hendelse/forhold Vind www.met.no Sterk vind Menneske Miljø Økonomi Vurdering I rapporten Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune Norwegian Meteorological Institute, 2006 er området vist med 40 m/s som 50 års verdi av 3 sekunds vindkast 10 meter over bakken. Området er ikke vurdert som spesielt vindutsatt. Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker x Det går flere mindre bekker gjennom planområdet. Framtidig forventet økning i ekstremnedbør kan medføre flomfare. Flom i vassdrag/ Området ligger ikke til vassdrag. innsjøer Overvannshåndtering Stormflo Historisk flomnivå Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Løsmasseskred Is og snøskred Fjellskred, steinsprang Byggegrunn www.ngu.no Setninger Utglidinger Radon Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Annet. x x x VA- rammeplan tar hensyn til overvannshåndtering. Det er ikke topografiske forhold som tilsier at en vil få oppsamling av overvann i planområdet. Planområdet ligger ikke til sjø. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Grunnforholdene er bestående av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Området er vist som potensielt utløsningsområde og utløpsområde i databasen skrednett. Området er vist som potensielt utløsningsområde og utløpsområde i databasen skrednett. Området er ikke vist som aktsomhetsområde for steinsprang i databasen skrednett. Det er flere bratte fjellskråninger i tilknytning til planområdet som bør vurderes med hensyn til steinsprang.. Grunnforholdene er bestående av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Fundamentering antas på fast fjell. Setninger av byggegrunnen blir ikke vurdert som en potensiell risiko. Grunnforholdene er bestående av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Fundamentering antas på fast fjell. Utgliding av byggegrunnen blir ikke vurdert som en potensiell risiko. Byggteknisk forskrift setter krav til at bygninger skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak. Radon fra byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko ved gjennomførte tiltak. Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Artsdatabanken viser observasjon av lys irrmåler og furubarmåler. Artene er ikke rødlistet.

Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv x x Tett skog i og inntil planområdet. Mest ungskog (<40 år)vest og sør i planområdet, og eldre skog (41-80 år) øst i området. Hovedsakelig løvskog. Bergen har hatt 6 skogbranner i perioden 2001-2010 med totalt 4 926 daa brent areal. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur.

5.2 Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Vurdering Brann/eksplosjon www.dsb.no Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Menneske Miljø Økonomi Forurensning grunn www.klif.no Kjemikalieutslipp Forurensing luft www.klif.no Støv/partikler/røyk Støy Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø www.hordaland.no Det er ikke registrert sårbare bygg i planområdet. Det er utarbeidet VA- rammeplan som tar hensyn til slokkevannsuttak. Nybygg i planområdet foreslås sprinklet. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige objekt i eller rundt planområdet. Planforslaget åpner ikke opp for etablering av virksomheter som medfører eksplosjonsfare. Det går ikke høyspentliner i eller i nærheten av planområdet. Det går ikke infrastruktur for transport av gass gjennom planområdet. Eksisterende boliger er tilknyttet offentlig vannforsyning. Det er ikke drikkevannskilder i planområdet. Det er ikke badevann, fiskevann eller større vassdrag innenfor området som blir berørt av planforslaget. Planområdet ligger i nedbørsfeltet til bekk gjennom området og sjø. Avrenning av overflatevann fra området blir vurdert å være rent. Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. Det er ikke registrert virksomheter med utslipp i planområdet. Nærmeste registrerte utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter er på Laksevågneset og er ikke vurdert å påvirke planlagt utbygging. Det er ikke lokalisert støyende virksomheter i planområdet. Planforslaget legger ikke til rette for støyende virksomhet. Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Planområdet ligger ikke til sjø. Planområdet grenser til Byfjellene vest som er registrert som et regionalt viktig friluftsområde. Gangveg gjennom området fører til tursti opp mot Damsgårdsfjellet, og er en viktig innfallsport til byfjellene. Planforslaget legger til rette for en gjennomgående grøntstruktur, og eksisterende tursti vil bli opprettholdt. Planforslaget er ikke vurdert å medføre en reduksjon i tilgang til friområdet.

5.3 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Vurdering Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på x veg Menneske Miljø Økonomi Planområdet inkluderer deler av kryssområdet mellom kommunal veg til Vågedalen og Fv 582 Kringsjåvegen. Fv 582 er registrert med ÅDT på 11 400 ved tellepunkt Lyngbø. Det er i krysset mellomkommunal veg og Fv 582 registrert 4 trafikkulykker. Forurensing www.sft.no / www.dsb.no Støv/partikler Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006) med en NO 2 konsentrasjon på 0-30µgram pr. m 3 luft. Planområdet ligger nær Fv 582. Konsentrasjonene av NO 2 er størst tett inntil Fv 582 og blir raskt redusert opp mot Vågedalen. Forskriftskravet er 40 µ gram pr m 3 luft for gul sone. Støy x Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fv 582 Kringsjåveien. I støysonekart for Bergen 2010- kommuneplanens arealdel, ligger hoveddelen av planlagt bebyggelse utenfor gul støysone. Området er ikke vurdert som støyutsatt, med unntak av BB1 Utslipp/ kjemikalier som ligger delvis i gul sone. I følge rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging er fylkesveg 267 ikke oppgitt med mengde transport av farlig gods. Dataene gir en grov oversikt over bevegelsene av farlig gods på hovedvegnettet i Norge. Det er ikke antatt at det blir transportert farlig gods langs kommunale veger i planområdet. Ulykker med farlig gods på Fv 582 er ikke vurdert å få konsekvenser for planlagte boliger i planforsalget. Ulykker på nærliggende veg/transportåre www.vegvesen.no Veg Fv582 Kringsjåvegen er registrert med ÅDT på 8500. Det er registrert en rekke ulykker med lettere skadd person langs Fv 582. Planforslaget inkluderer kryssområdet mellom kommunal veg til vågedalen og Fv 582. Utforming av krysset følger statens vegvesen sine krav og er vurdert å medføre økt trafikksikkerhet. Sjø Luft Beredskap www.dsb.no Brann Ambulanse Området ligger ikke til sjø. Nærmeste flyplass er Flesland. Planforslaget er ikke vurdert å komme i konflikt med flytrafikken eller være utsatt for luftfartsulykker. Område ligger sentralt med god dekning av brannvesenet. Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten.

6. Aktuell risiko og sårbarhet 6.1 Naturbasert risiko og sårbarhet 1. Analyseobjekt Flom 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet skredfarekartlegging som også tar hensyn til flomfare. Utdrag fra skredfarevurdering utarbeidet av Multiconsult 2012: Det ble registrert tre bekker i området. Den ene (største) bekken har Damsgårdfjellmassivet og Vågedalen som nedbørsfelt, mens de andre bekkene er mindre og samler vannet i fra Holefjellmassivet. Området har gode bekkeinntak, men deler av bekke- og drensgrøftene kan være for grunne til å ta i mot store nedbørsmengder, se bilde 5 og 6 i vedlegg A. I tillegg inneholder løsmassene omkring bekkene så mye finstoff at bekkene kan ha stor erosjonsevne. Dette kan medføre at bekkene finner nye veier og kan undergrave veier og bygg i nærheten. Bekkene og annet overflatevannet bør tas hånd om av et bedre overvannssystem enn det som fins i Vågedalen i dag. Firma med VA-kompetanse bør prosjektere overvannssystemet. Byggteknisk forskrift stiller følgende krav: I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred. Det er i skredfarevurderingen vist utstreking av flom med nominell sannsynlighet på 1:5000. Det blir vist til rapporten i sin helhet for fullstendig oversikt over flomvurdering. Område som er potensielt utsatt for flom, bør i plankart markeres som faresone. Det bør i reguleringsbestemmelsene stilles krav om risikoreduserende tiltak ved etablering av ny bebyggelse. Det er utarbeidet VA- rammeplan i forbindelse med prosjektet. I rapporten er nedbørsfeltet vurdert og mulige flomveier i planområdet kartlagt. Utdrag fra VA- rammeplan utarbeidet av Asplan Viak 2013: Den største faren for flom vil være det som kommer fra bekkene i nedslagsfeltet ovenfor planområdet. Det er derfor viktig at bekkefarene renskes og sikres både mot erosjon og mot at de kan gå over sine bredder eller finne nye bekkefar. Hvor hovedbekk fra Damsgårdsfjellet går i rør må det foretas en beregning for å kontrollere at disse har tilstrekkelig kapasitet. På grunn av områdets topografi vil faren for flom som kan medføre store skader innenfor planområdet være liten. Vann føres oppå bakken, til infiltrasjon og til de åpne grøfter som etableres langs vei. Disse grøftene vil også fungere som flomveier. Hvor drensgrøfter krysser innkjørsler til garasjer må det etableres rørkulverter. Flomveier må etableres slik at de ikke fører ned mot nedkjørsler til parkeringsanlegg og dermed oversvømmer disse. Det blir vist til rapporten i sin helhet for fullstendig vurdering av flomveier og overvannsavrenning. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Store nedbørsmengder i kombinasjon med erosjon langs Erosjon langs bekkeløp og undergraving av veier og bekkeløpet. byggverk. 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S2 S1 S2 K4 K1 K3 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Etablering av flomveier - Tilstrekkelig dimensjonerte kulverter - Bekkekanalen plastres mot erosjon - Regelmessig tilsyn med grøfter/flomveger og kulverter.

1. Analyseobjekt Løsmasseskred 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet skredfarekartlegging. Utdrag fra skredfarevurdering utarbeidet av Multiconsult, 2012: Faren for løsmasseskred/-utglidning anses som liten pga liten løsmassemektighet og lav terrenghelning over størstedelen av det løsmassedekte området. Det blir vist til skredfarekartleggingen i sin helhet for fullstendig oversikt over skredfaren i planområdet. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Løsmasser i hellende terreng som settes i bevegelse, Skade på bygninger og tap av menneskeliv. gjerne i forbindelse med store nedbørsmengder. 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S1 S1 S1 K4 K1 K3 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Unngå hogst av trær og vegetasjon i naturlige skråninger. 1. Analyseobjekt Snøskred 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet skredfarekartlegging. Utdrag fra skredfarevurdering utarbeidet av Multiconsult, 2012: Skråningene omkring boligområdet har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjonen på Stend for metrologisk institutt. Det rådende klimaet med milde vintre medfører liten risiko for snøskred i området. I følge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Dersom det skulle komme et mindre snøskred, vil tett skog og korte skråninger hindre et snøskred i å nå langt. Det ble heller ikke gjort observasjoner i form av knekte trær eller løsmasser som kunne stamme fra et snøskred. Mindre sørpeskred kan ikke utelukkes helt, men lite nedbørsfelt for bekkene og lite snømengder minsker sannsynligheten for denne skredtypen. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Bergen kommune. Det blir vist til skredfarekartleggingen i sin helhet for fullstendig oversikt over skredfaren i planområdet. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Snø i hellende terreng som settes i bevegelse. Skade på bygninger og tap av menneskeliv. 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S1 S1 S1 K4 K1 K3 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Unngå hogst av trær og vegetasjon i naturlige skråninger

1. Analyseobjekt Steinsprang 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet skredfarekartlegging. Utdrag fra skredfarevurdering utarbeidet av Multiconsult, 2012: Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet består av granittisk øyegneis. Bergarten har en god fasthet mot erosjon, men er ustabil i de observerte bergskrentene øst for boligområdet pga ugunstig oppsprekking og bratt terreng, se bilde 2 og 3 i vedlegg A. Fremtidig vann-, rot- og frostsprengning vil bidra til å øke ustabiliteten. Dersom det skulle gå steinsprang kan nedfall nå bebyggelse, se simuleringer og faresonekart i vedlegg A. Skredfaren mot bebyggelsen vil være avhengig av byggenes plassering i forhold til brattskrentene. Det anbefales uansett å sikre disse brattskrentene med bolter, se tiltak i kapittel 9. Sikringen bør prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Det blir vist til skredfarekartleggingen i sin helhet for fullstendig oversikt over skredfaren i planområdet. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Utløsing av steinsprang Skade på bygninger og tap av menneskeliv. 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S3 S4 S4 K4 K1 K3 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Sikring av brattskrenter og og bergskjæringer ved bolter og fjellbånd. - Kontroll av tidligere installert sikring - Unngå hogst av trær og vegetasjon 1. Analyseobjekt Skog- og vegetasjonsbrann 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det ligger skog med høy bonitet tett inntil planområdet og i deler av planområdet. Skogen i og rundt planområdet er mest ungskog (<40 år)vest og sør i planområdet, og eldre skog (41-80 år) øst i området. Skogen er hovedsakelig bestående av løvtrær. Skogbranner oppstår jevnlig og det er registrert 6 skogbranner i Bergen kommune i perioden 2001-200, med totalt 4 926 daa brent areal. Årsaken til skogbrann er hovedsakelig menneskelig aktivitet. Skogbrann kan medføre miljøskader og skade på bygninger og anlegg. Den mest utsatte vegetasjonstypen er barskog, og da spesielt ung furu i skrånende terreng på skrint jordsmonn. Løvskog har liten risiko for skogbrann. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Skogbrann som følge av menneskelig aktivitet i Skade på vegetasjon, bygninger og tap av menneskeliv. planområdet. 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S3 S3 S3 K1 K2 K2 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Unngå tett vegetasjon nær planlagt bygg og uteområde. - Opplysning om generelt forbud om bruk av åpen ild i utmark i tidsrommet 15.04. 15.09

6.2 Risiko knyttet til infrastruktur 1. Analyseobjekt Trafikkulykker 2. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Det er i forbindelse med planforslaget utarbeidet en trafikkanalyse utført av sivilingeniør Helge Hopen As, 2013. Utdrag fra trafikkanalysen: Statistikken viser at det er registrert 4 ulykker med personskade siden 1990, alle som lettere skadd. Dette er ikke et unormalt høyt ulykkestall sett i forhold til trafikkmengdene. Ulykkestypene er normale for lyskryss (påkjøring bakfra, venstresving motgående trafikk). Ulykkesdataene gir ikke grunnlag for å fastslå et typisk ulykkesmønster eller unormalt høye ulykkestall. Fartsnivået er senket i forhold til tidligere, og dette er en vesentlig faktor for å redusere risiko for at ulykker inntreffer og redusere alvorlighetsgrad dersom ulykker inntreffer. Med dagens fartsnivå på 30 km /t inkl. fartshumper er det godt tilrettelagt for sikker trafikkavvikling i krysset. Ulykkesdatene gir ikke grunnlag for å iverksette spesielle tiltak, men med utbygging i Vågedalen vil venstresvingetrafikken fra sør øke og dette kan øke risikoen for påkjøring bakfra ulykker. Det blir vist til trafikkanalysen i sin helhet for fullstendig oversikt over vurdering av trafikksituasjonen i området. 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvens Trafikkulykker som følge av økt trafikk til kommunal Skade på mennesker og økonomiske konsekvenser. veg til Vågedalen 5. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S6 S6 S6 K2 K1 K1 Forhold til akseptkriteria 6. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Etablering av fartsreduserende tiltak (fartsdump) sør for krysset. - Overgang mellom 50 km/t- sonen og 30 km/t- sonen er ca 30 meter sør for krysset. Justering av overgangspunktet til 30- sonen kombinert med en ekstra fartsdump.

7. Analyseobjekt Støy 8. Kartlegging av hendelser/potensiell risiko Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fv 582 Kringsjåveien. I støysonekart for Bergen 2010- kommuneplanens arealdel, ligger hoveddelen av planlagt bebyggelse utenfor gul støysone. Området er ikke vurdert som støyutsatt, med unntak av BB1 som ligger delvis i gul sone. 9. Vurdering av årsak og sannsynlighet 10. Vurdering av konsekvens Støy som følge av trafikk på Fv582 Kringsjåveien Skade på menneskers liv og helse. 11. Vurdert risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier S6 S6 S6 K2 K1 K1 Forhold til akseptkriteria 12. Risikoreduserende/skadeavgrensende tiltak - Etablering av støyskjermingstiltak mot Fv 582 for boenheter og uteoppholdsareal. - Gjennomgående boenheter som sikrer soverom og oppholdsrom på stille side. - Ventilasjon og solavskjerming som for å redusere behovet for lufting gjennom åpningsvindu. - Plassering av uteoppholdsareal på stillle side. 7. Sammenstilling Menneskers liv og helse Miljø Naturbasert risiko og sårbarhet Flom S2/K4 S1/K1 S2/K3 Løsmasseskred S1/K4 S1/K1 S1/K3 Snøskred S1/K4 S1/K1 S1/K3 Steinsprang S3/K4 S3/K1 S3/K3 Skog- og vegetasjonsbrann S3/K1 S3/K2 S3/K2 Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet - Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur. Trafikkulykker på veg S6/K2 S6/K1 S6/K1 Støy S6/K2 S6/K1 S6/K1 Materielle verdier/ økonomi

8. Kilder - Norges Geologiske Undersøkelse, Kartportalen Arealis, www.ngu.no/kart/arealisngu/ - Norges vassdrags- og energidirektorat, Kartportalen Skrednett, www.skrednett.no - Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, www.dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ - Portalen Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no - Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 - Transport av farlig gods på veg og jernbane- en kartlegging, DSB, Mars 2004 - National vegdatabank, Statens vegvesen - Vågedalen trafikkanalyse, Sivilingeniør Helge Hopen AS, 2013. - DSB kartløsning, http://kart.dsb.no/ - Kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006), Bergen kommune, Statens vegvesen, Den Norske Meteorologiske Institutt, Norconsult, 2006 - Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune - Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune - VA- rammeplan for Vågedalen. Asplan Viak, 2013