kunnskap gir vekst Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012
Forskerforbundets lønnspolitiske strategi (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er lønn. Forskerforbundets lønnspolitiske strategi skal bidra til at arbeidet medlemmene utfører skal gi uttelling i form av økt lønn. Det skal arbeides med å synliggjøre den verdi medlemmenes kompetanse og kvalitet har for samfunnet og den betydning dette har for en realisering av kunnskapssamfunnet. Rekruttering er sentralt for å sikre at de beste velger forskning og høyere utdanning som karrierevei. For å rekruttere den beste kompetansen er lønn og karriereutvikling sentrale virkemidler. Arbeidsvilkår som tid til FoU, reduksjon av midlertidighet, samt trygghet i arbeidsforholdet er viktig for rekrutteringen. I gjennomføringen av den lønnspolitiske strategien må det derfor arbeides med lønns- og arbeidsvilkår parallelt slik at målet om økt lønn nås. 2
Mål og prioriteringer For å realisere kunnskapssamfunnet og heve lønnsnivået for Forskerforbundets medlemmer må hele organisasjonen arbeide for å nå de mål og prioriteringer representantskapsmøtet og Hovedstyret til en hver tid vedtar. Fagforeningsbevisstheten må styrkes slik at forbundet trekker i samme retning med det resultat at gjennomslagskraften til forbundet øker. Det må holdes fast ved forbundets hovedmål for perioden fram til 2016. Kravene må justeres i forhold til de økonomiske rammene for oppgjørene og utviklingen i samfunnet for øvrig. Forbundet må også tilpasse seg i forhold til muligheten for politisk gjennomslag og det må tas hensyn til de vi konkurrerer med for å nå våre mål. Den økonomiske situasjonen Norge vil stå overfor i årene fremover, og hvilke spillerom dette gir partene i lønnsoppgjørene, er faktorer som også vil innvirke på resultatoppnåelsen. Vedtatte mål Lønnsutviklingen innen vår sektor i perioden skal være bedre enn lønnsutviklingen for stillinger med sammenlignbar utdanning og kompetanse i offentlig sektor for øvrig. Forbundets grupper skal minimum opp på samme nivå som offentlig ansatte med tilsvarende utdanningsbakgrunn. Lønnsgapet i forhold til privat sektor skal minskes vesentlig og gjennom langsiktig arbeid fjernes helt. Gjennomsnittslønnen i de enkelte stillingene er basis for beregning av målene. Målene skal nås gjennom lønnsoppgjørene lokalt og sentralt, de virkemidlene vi ellers har etter lov- og avtaleverk samt ekstraordinære tiltak. Forskerforbundets hovedmål i perioden frem til 2016 er: å lukke lønnsgapet til sammenlignbare stillinger i offentlig sektor å redusere lønnsgapet til privat sektor Prioriteringer av lønnskrav Lønnspolitisk strategi (LPS) skal være et arbeidsverktøy for alle nivåer i forbundet for å nå de vedtatte mål. Det skal gjennomføres prioriteringer av stillingskoder og stillingsnivåer ved hvert oppgjør. Detaljerte krav utformes i forbindelse med hvert oppgjør, og det er en forutsetning at sentrale prioriteringer følges opp lokalt. Forhandlingsstrategien må være dynamisk, noe som innebærer at forbundet til en hver tid må vurdere hvilke virkemidler og prioriteringer som kan bidra til å realisere de vedtatte målsettingene. Dette kan føre til justeringer av stillingskategorier og nivåer. 3
Virkemidler og arbeidsmål En realisering av den lønnspolitiske strategien for å nå målet forutsetter bruk av ulike virkemidler. Ordinære virkemidler og tiltak dels knyttet til tariffavtaler og lovverk, og dels til ekstraordinære tiltak, vil bidra til en realisering av den lønnspolitiske strategien. Det viktigste ekstraordinære virkemiddelet er kampanjen «Hjernekraftverk». Den vedtatte kampanjen sammen med en utvikling av organisasjonen vil være et viktig bidrag til økt oppmerksomhet i opinionen og mobilisering internt i forbundet. Aktivitetsnivået i organisasjonen må opp slik at vi får en økt oppmerksomhet rundt kompetanse som verdi for samfunnet. For å lykkes med en realisering av den lønnspolitiske strategien må Forskerforbundet vektlegge andre virkemidler som organisasjonsbygging, undersøkelser, bygging av allianser og politisk påvirkning. Disse vil i tillegg til ordinære og ekstraordinære virkemidler samlet bidra til en effektuering av LPS. Ekstraordinære virkemidler Kampanjen «Hjernekraftverk» For å nå hovedmålene og realisere kunnskapssamfunnet har forbundet satt i gang en kampanje, «Hjernekraftverk». Kampanjen er et ekstraordinært virkemiddel som supplerer det ordinære lønnspolitiske arbeidet, og som skal bidra til å forsterke de andre virkemidlene slik at hovedmålet nås. Kampanjen har et samfunnspolitisk perspektiv, med de politiske partiene som en avgjørende målgruppe. Denne kampanjen vil gå frem til og med 2015 og avsluttes i forbindelse med hovedoppgjøret i 2016. Kampanjen benytter ulike virkemidler underveis i perioden. Den skal bidra til at forskning og utdanning blir et attraktivt og konkurransedyktig yrkesvalg og tiltrekke seg den beste hjernekraften. Den skal også bidra til å skape bred enighet i det politiske miljøet og blant andre sentrale aktører om at forskerne er hovedvirkemiddelet for å realisere kunnskapssamfunnet og avgjørende for å sikre fremtidig levegrunnlag. Det er et mål at partiene skal gå til valg på dette ved stortingsvalget i 2013. Kampanjen skal føre til en endring i holdninger knyttet til den samfunnsverdi medlemmenes kompetanse bidrar til i samfun- 4
net. Den skal bidra til å synliggjøre at en styrkning av kunnskapssamfunnet, gjennom å rekruttere de beste talentene til høyere utdanning og forskning, vil føre til at økt forskningsinnsats blir en garanti for økt verdiskaping. Kampanjen har følgende fokusområder i prioritert rekkefølge: Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling som verdi for samfunnet Medlemmenes kompetanse og verdi for samfunnet Lønn Aksjonsformer Aksjonsformer koblet opp til kampanjen er virkemidler som kan benyttes til å nå målsetningen. Måloppnåelse er betinget av at tillitsvalgte og medlemmer er engasjerte og motiverte og deltar i aksjonene, og at det blir en bred oppslutning om tiltakene. Det vurderes fortløpende aksjoner som vil underbygge budskapet i kampanjen slik at målene nås. Ordinære virkemidler Forhandlingssystemet sentralt og lokalt Forhandlingssystemet må utnyttes bedre både sentralt og lokalt. Dette gjøres gjennom å benytte de forhandlingsbestemmelsene som er tilgjengelig innenfor de ulike tariffavtalene/overenskomstene. Det må arbeides kontinuerlig for å utnytte mulighetene de ordinære virkemidlene i de ulike avtaleverk gir for å øke lønnen. Forskerforbundet vil arbeide for å beholde den tredelte modellen for forhandlingene i staten, med et prosentvist generelt tillegg, sentrale justeringsforhandlinger og en sentral pott avsatt til lokale lønnsforhandlinger. Det kan variere fra år til år om rammen fordeler seg på alle tre elementene eller færre. Selv om de sentrale justeringene er under press, skal det arbeides for at disse beholdes. For å oppnå gode resultater og lykkes med den lønnspolitiske strategien må den sentrale strategien og den lokale lønnspolitikken ses i sammenheng. Hovedstyret kan velge å legge sentrale føringer for gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene, for å oppnå særskilte resultater for enkelte stillingskoder-/grupper. 5
Forhandlingsstrategien knyttet til prioritering av krav må vurderes kontinuerlig, men skal være innenfor rammen av de hovedmål som er vedtatt. Strategien skal vurderes etter hvert enkelt oppgjør slik at den kan justeres for å nå vedtatte mål. Andre virkemidler Disse virkemidlene skal virke sammen med og bygge opp under både de ordinære og ekstraordinære virkemidlene og forsterke virkningene av disse. Forbundet må arbeide med å få gjennomslag både i samfunnet og i egen organisasjon. Organisasjonsbygging Organisasjonen skal ha et prioritert lønnspolitisk fokus, og det er viktig at Forskerforbundet samhandler sentralt og lokalt. Dette har betydning for gjennomføringen av den politikk og de strategier Forskerforbundet har på alle områder. Organisasjonen og ressursbruken må innrettes for å understøtte lønnsarbeidet i større grad enn tilfellet er i dag. Det må arbeides for at det blir en sterk og lojal kobling mellom politikken som vedtas i Forskerforbundets sentrale organer og lokallagene. Det må fokuseres på å utvikle organisasjonen og skape engasjement slik at Forskerforbundets politikk videreutvikles og en større fagforeningsbevissthet skapes. Det skal skapes et engasjement slik at det etableres gode formelle og uformelle arenaer for utforming og gjennomføring av Forskerforbundets politikk. Det må skje en bevisstgjøring av det potensial som man som fagforening kan hente ut gjennom målrettet, systematisk og godt arbeid. Det skal parallelt bygges en kultur som støtter og bistår tillitsvalgte i lønnsarbeidet slik at argumentasjonsplattformen forankres ute i de lokale ledd. Samhandling og viktigheten av at organisasjonen trekker i samme retning er avgjørende for hvorvidt dette lykkes eller ikke. 6
Allianser For å lykkes med lønnspolitisk strategi må Forskerforbundet vektlegge alliansebygging. Forbundet må bygge videre på de alliansepartnere forbundet har i dag, men samtidig søke nye partnere for å sikre de mål som ligger i lønnspolitisk strategi. Forskerforbundet har fått styrket sin innflytelse i Unio gjennom representasjon i styret, forhandlingsutvalg og andre utvalg. Forbundet har hatt stor innflytelse på de lønnskrav Unio har fremmet; spesielt i statlig sektor, men også innenfor de andre tariffområdene. Politisk påvirkning Likeledes må Forskerforbundet vektlegge politisk påvirkning. Gjennom slikt arbeid bygges allianser og relasjoner til departementene og de politiske partiene. Det å identifisere motkrefter og mulige samarbeidspartnere er vesentlig. Det er viktig å etablere allianser i forhold til hva som styrker Forskerforbundet i lønnskampen, og forbundet må nyttiggjøre andres argumentasjon for å bygge opp under sin egen. Forbundet må ha et bevisst forhold til hvordan og til hvem som kan bidra til å fremme vår sak. Undersøkelser og utvikling av budskap Det er vedtatt å gjennomføre undersøkelser for å støtte opp under forbundets argumentasjon for høyere lønn. I tillegg arbeider en gruppe i sekretariatet kontinuerlig med å oppdatere politisk budskap som skal anvendes i arbeidet med en realisering av lønnspolitisk strategi. 7
Forskerforbundet er landets største og ledende fagog interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Forskerforbundet har over 18 000 medlemmer og er tilsluttet Unio hovedorganisasjonen for universitetsog høyskoleutdannede. www.kingdesign.no / 05.13 / 2000 Forskerforbundet ivaretar medlemmenes interesser i forsknings- og utdanningspolitiske spørsmål. Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for medlemmene. Følg oss på Facebook og Twitter: www.facebook.com/forskerforbundet www.twitter.com/forsker Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 post@forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no