Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Like dokumenter
Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Helse og omsorg felles. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Årsplan Lyngdal bo- og servicesenter

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Årsplan Tjenestekontoret. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Årsplan Psykisk helse og habilitering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformern i kortversjon

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Samhandlingsreformen

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger

Modulbasert basiskompetanse. Utviklingskonferanse 4-5. juni Krisztina Czinki

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Temaplan habilitering og rehabilitering

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Hjemmebaserte tjenester

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Temaplan habilitering og rehabilitering

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Fremtidige helse- og omsorgstjenester. Skautun rehabilitering- og omsorgsenter Kommunestyre

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Ledelse og samfunnsoppdraget

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

Visjon: Utvikling gjennom kunnskap

FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget

Utvikling gjennom kunnskap

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Tema: Rehabilitering

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Samhandling om pasientopplæring

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Handlingsplan. Oppfølging av kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018/2019

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Fremtidens primærhelsetjeneste

Kompetanseløftet Søkerverksted

Individuell lærekandidatplan

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Hjemmebaserte tjenester Nye utfordringer ny tenking andre løsninger. Handlingsplan

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

Pasientens helsetjeneste

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Helsetjeneste på tvers og sammen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Transkript:

Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser hvilke resultater som det arbeides for å oppnå og hvordan enheten skal få til ønskede resultater.

Om enheten: Enhet for hjemmebasert omsorg har som formål å yte behovsprøvde omsorgstjenester til innbyggere i deres hjem. Enheten yter tjenester i form av: Hjemmehjelpstjenester som innebefatter praktisk bistand i form av renhold og bistand til å skaffe seg varer og tjeenester Hjemmesykepleietjenester som består av pleie, omsorg, rehabilitering og helsetjenester Trygghetsalarm Velferdsteknologi Alle søknader om tjenester behandles via tjenestekontroret. Fakta om enheten 2015 2016 2017 Antall årsverk 34,7-38,9 Antall lærlinger - - - Budsjettramme i mill. kr (netto) 27,2 30,7 31,8

Økonomi Enheten var under stor omstilling i 2016. Det ble gjort endringer på hvordan fagteamene skulle dekke sine innbyggere, leder strukturen i enheten ble ryddet og tydeliggjort, to deltisstillinger i den administrative delen avsluttet. Antallet innbyggere som hadde behov for hjemmesykepleie økte med 8% i 2016. det er forventet samme økning i 2017. Blant alle innbyggere med behov for hjemmesykepleie i 2016 økte behovet. De med omfattende behov for hjemmesykepleie økte med 50% innenfor 2016. På bakgrunn av økningen av behov (antall og mengde) får enheten en økning av sin ramme for 2017. Midlene er i samråd med tillitsvalgte brukt til å styrke bemanningen fast i turnus. Denne endringen trer i kraft i slutten av januar 2017. I tillegg er det via budsjettet bestemt å gjennomføre en ny organisering av hjelpemidler. - Det er satt av 600.000 kroner til opparbeiding av hjelpemiddellager - Det er satt av 200.000 kroner per år til innkjøp av tredjeparts tjenester for henting og vask av hjelpemidler - Det er satt av midler til en ny stilling for å understøtte flyten av hjelpemidler. Medarbeidere KOMPETANSE: Enheten har et stort behov for kompetente medarbeidere. Enheten har store krav om spesifikk fagkompetanse innen en rekke ulike felt. I løpet av 2017 vil enheten sammen andre enheter etablere en kompetanseplan for å drive strategisk kompetanse utvikling. Basis kompetanse: Alle medarbeidere må til dels på egenhånd oppdatere seg selv, og enheten må legge til rette for en oppdatering innen ulike grunnleggende fagområder: hygiene, dokumentasjon, brannvern, førstehjelp, legemiddelhåndtering, trafikk, taushetsplikt, etikk, elektromedisinsk utstyr. Når det gjelder dokumentasjon gjør enheten et løpt i 2017 da flere oppgaver overføres fra sykepleier til helsefagarbeider i EPJ pga for få sykepleiere. Fagtema: Enhetene i omsorg har etablert ulike kontaktpersoner innen bestemte fagtema. I 2017 vil disse temaene bli gjennomgått og det skal etableres en struktur for opplæring av medarbeidere i disse rollene, samt for alle medarbeidere innen disse temaene: O2, diabetes, sår, stomi, velferdsteknologi, ernæring, NOKLUS, inkontinens. Videreutdanning: Enheten har behov for spissing av kompetanse innen ulike tema, både på fagskolenivå og på høgskolenivå: lindring, rehabilitering, demens, kols.

Master: Innbyggernes behov for hjemmesykepleie er stadig mer sammensatt og sykdomsbilde mer komplisert. Nasjonalt etableres det mastergrad i klinisk sykepleie. Enheten vil i 2017 vurdere behovet for etablering av stillinger med krav om denne typen kompetanse og legge til rette for at medarbeidere skal kunne tilegne seg denne kompetansen. REKRUTTERING: Sykepleier kompetanse: I enheten var 2016 et år med mange graviditeter og fødsler. Dette medførte at flere medarbeidere kunne bytte stilling internt. Behovet for sykepleier kompetanse er økt på grunn av permisjon i den yrkesgruppen etter fødsel. I utlysninger etter sykepleier kompetanse i 2016 var det ingen nye søkere til stillingene. Dette har medført at enheten har tatt inn helsefagarbeidere i større omfang enn det det er stillinger til, for å ha nok personer i turnus. Enheten har sett seg nødt til å hente inn kompetanse via vikarbyrå for å dekke behovet for sykepleier kompetanse våren 2017. Tjenestekvalitet Enheten yter et brett spekter av tjenester og samhandler med en rekke andre i utøvelsen av omsorg. Deling av informasjon er viktig for å lykkes med dette. Enheten ønsker å fokusere på samhandling i 2017: 1.Enheten deltar i forbedringsprosjektet "Gode pasientforløp i kommunen for eldre og kronisk syke 2016-2019", sammen med Tjenestekontoret og enhet for institusjonstjenester. Det er dannet et tverrfaglig prosjekt gruppe som setter brukeren i sentrum og spør: Hva er viktig for deg? Prosjektet er ledet av KS og er en nasjonal satsing. Enhetene ser på hvordan kommunen kan få til smidige overganger mellom tjenestene ut fra et bruker perspektiv. Meld.St 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet" er opptatt av å sette pasienten i sentrum. Vi ønsker å oppfylle samhandlingens reformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats. 2. Lederforskrift I januar 2017 trer ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten i kraft. Formålet er å sikre at tjenestene oppfyller alle krav i helse- og omsorgslovgivningen, for eksempel krav om forsvarlighet, krav til systematisk arbeid med pasient- og brukersikkerhet, krav til oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter osv. Dette arbeidet vil det arbeides med både internt og sammen med de andre enhetene innen omsorg. 3. Opptrappingsplan for rehabilitering: nasjonal satsning for å få innbyggere med fysisk sykdom, uavhengig av alder og diagnose, bedre istand til å mestre egne tilstander og leve eget liv på egne premisse. Rehabilitering er et fokusområde i 2017 4. Pårørende arbeid: Veileder for nasjonal satsing - Pårørendeinvolvering og støtte, er en ny veileder som viser god praksis. Pårørende med omsorgsoppgaver og belastninger skal møtes av helsepersonell

som involverer, støtter og avlaster dem. Pårørende arbeid vil være et av fokusområdene for 2017. 5. Demens: Enheten yter tjenester til mange eldre med sammensatte behov med mistanke om demens. Enheten vil arbeide videre med å utvikle rutiner og samarbeid med fastlegene om utredning av innbyggere med mistanke om demens (som mottar tjenester fra enheten) og ønsker å støtte medarbeidernes kompetanse på denne type utredning. Demensarbeid er et fokusområde for 2017. 6. Sårprosjekt: Prosjektet skal kartlegge sårpasienter og arbeidet med sårbehandling i kommunene. Prosjektets mål er å øke kvaliteten på behandlingen og samtidig redusere de totale kostnader ved å frigjøre ressurser og legge til rette for at sår kan tilhele raskere. Samarbeid og tjenesteflyt Andel gjennomførte samarbeidsmøter for nye 89 % 100 % pasienter Alle sykepleiere får opplæring i og veiledning i bruk av overføringsrapport Etablere flyt for pasientinformasjon internt i kommunen Teamene oppdaterer fagtavler månedlig Andel gjennomførte samarbeidsmøter for etablerte 41 % 100 % pasienter Teamene oppdaterer fagtavlene månedlig Gjennomførte oppdateringer av IPLOS 100 % Alle medarbeidere gjennomfører e-læring i IPLOS Endring av rutiner for opprettelse og oppdatering av tiltak i EPJ Gjennomgang på personalmøte Ernæring

Gjennomført oppfølging av ernæring (MNA/MUST) 100 % Gjennomgås på alle teammøter Legemiddelhåndtering Inngått avtale om legemiddelhåndtering 75 % 100 % Signeres ved vedtak om bistand til legemiddelhåndtering