Samvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør



Like dokumenter
Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7

Helseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Helsedirektoratet oversender med dette en oppdatert status og plan for oppfølgingsarbeidet med erfaringer etter 22.juli 2011.

Nasjonal helseberedskap

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

Helsedirektoratet og helseberedskapen

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Høringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Læring for bedre beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Seminar om kommunal beredskap KS. v/ Ulf Erik Reuterdahl Beredskapsavdelingen

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Oppfølging av tiltak etter terroranslaget 22. juli interimsrapport pr 1. juli 2014

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Høring - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested

Deres ref Vår ref Dato

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Samfunnsmedisinsk beredskap

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal. Handlingsplan Delavtale 11

Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7

Oslo universitetssykehus HF

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Hvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling

Rådgivende organ for forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Den norske atomberedskapsmodellen

Nasjonal og regional helseberedskapsplan

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Håndbok for redningstjenesten

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Styresak /5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Skadeforebyggende forum

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Lov om næringsberedskap

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten

Den kommunale beredskapenfungerer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Transkript:

Samvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør Samfunnssikkerhet 2013

Innhold Helsesektoren generelt Helse- og omsorgssektoren som beredskapsorganisasjon Oppfølgingsprosjektet etter 22.juli 2011 i helsesektoren «Læring for bedre beredskap» Samvirke og samhandling fra Helsedirektoratets ståsted Hva kan vi samhandle om? Utfordringer 2

Helse- og omsorgssektoren - budsjett 2012 Kilder: St.prp.nr.1 (2011-2012) Spesialisthelsetjenesten: Ca 120 mrd kroner og ca 100 000 årsverk Primærhelsetjenesten 80-90 mrd kroner og ca 130 000 årsverk

Organisering Helse- og omsorgssektoren Kommunene er ansvarlig for Primærhelse-tjenesten (429) Spesialisthelsetjenesten er eid av Staten - styringslinjen er til Helse og omsorgsdepartementet 4 regionale helseforetak (RHF) 27 helseforetak (HF) 4

Helse- og sosialberedskap Å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg samt sosiale tjenester i kriser og katastrofer i fredstid og i krig, jfr. Lov om sosial og helsemessig beredskap. Helsedirektoratet skal være forberedt på å kunne forestå operativ samordning av helsesektorens krisehåndtering når en krisesituasjon har oppstått eller er i ferd med å oppstå.

Fullmaktsbestemmelser jf. lov om helsemessig og sosial beredskap Fullmaktsbestemmelsene får anvendelse: Ved krig eller når krig truer Ved kriser og katastrofer i fredstid Gir sentrale helsemyndigheter hjemmel til å styre helsetjenestene: Rekvisisjon Beordring av personell Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling Omlegging av drift

Hendelser: 2004-05 2005 2005-06 2006 2007 2008 2009 2009/10 2010 2011 2012 2013 Flodbølgekatastrofen Legionellaepidemi, London, Sharm-el-Sheikh, Bali Fugleinfluensa E-coli, Hvitt pulver, Salmonella, Kjeller, Libanon Flom, Giardia Listeria, Vesttank Kabul, Vesttank/Gulen igjen, diare - Gardermoen, Salmonella, Brann på UUS Namsos ras, Nordlandssykehuset kloakk Svineinfluensa Askesky Jordskjelv/tsunami/atomulykke Japan, askesky, bortfall mobilnett flom, Terrorangrepene 22.7, ekstremvær «Dagmar», Brann russisk ubåt SAS krisen Gisselaksjonen i Algerie

22.Juli 2011 Hva gjør vi nå? Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.

Helhetlig oppdrag om å koordinere oppfølgingen Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet et helhetlig oppdrag med å koordinere oppfølgingen av anbefalinger i rapportene Oppfølgingen skal skje i samarbeid med de regionale helseforetak, fylkesmannsembeter, kommuner og andre berørte fagmiljøer

Hovedmål Oppfølgingsarbeidet skal bidra til en best mulig helseberedskap og helseinnsats ved framtidige kriser, i tråd med anbefalingene som fremkommer av evalueringsrapportene St innst NOU Hdir rapport Læringspunkter Oppfølgingstiltak Best mulig beredskap og innsats ved ulykker, kriser og katastrofer Helsesektoren skal opprettholde kapasitet og fleksibilitet for å håndtere fremtidige kriser 11

Oppfølgingen skjer iht HODs prioriteringer A. Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår E. Nasjonale standarder for pasient-triagering F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap G. Kompetanseutvikling og øvelser Ledelse og risikoforståelse er en integrert del av de enkelte tiltakene i planen

Tiltakene i oppfølgingsarbeidet og koordinering av disse skal i større grad bidra til vi ved større kriser, ulykker og katastrofer oppnår: Bedre oppfølging av pasienter og pårørende Bedre systemer og rutiner for varsling, kommunikasjon og informasjon Bedre samhandling mellom aktørene i sektor og med samarbeidspartnere Tydeligere forankring og erkjennelse av beredskapsansvar hos ledere i sektor Sikre ressurser til gjennomføring av øvelser

Prosjektets interessenter Myndigheter og offentlige virksomheter Statsministerens kontor Departementene Fylkesmennene Forsvaret Politidirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for nødkommunikasjon Statens strålevern Landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir) Utdanningsdirektoratet Pasienter og pårørende, frivillige Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene Nasjonalt støttegruppenettverk Bruker- og pasientorganisasjoner Andre Befolkningen Media Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Hjelpeorganisasjoner: Røde kors, Norsk folkehjelp Utdanningsinstitusjoner Den norske kirke Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet Regionale helseforetak Helseforetak KS Landets kommuner, helse- og omsorgstjenester Statens legemiddelverk Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens helsetilsyn Luftambulansetjenesten ANS Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress Andre nasjonale kompetansesentre i helse- og omsorgssektoren: Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM) Nasjonalt kompetansesenter for kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten (KOKOM) Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Senter for krisepsykologi AS Helsepersonell og yrkesorganisasjoner Norsk helsenett Interessenter tilhørende Helsedirektoratet Ledelse og divisjonsdirektører i Helsedirektoratet Medarbeidere i direktoratet, tillitsvalgte og verneombud Virksomheter underliggende Helsedirektoratet Prosjekter i regi av Helsedirektoratet (og som vi er avhengig av /vil bli berørt av)

Nasjonalt lederforum for helseberedskapen oppstartmøte 13.februar Beskrivelse Hensikt Få en felles forståelse av helse- og omsorgssektorens oppfølging etter 22. juli Synliggjøre helheten og områder hvor vi er avhengige av hverandre fokus på sektorovergripende tiltak Sikre forankring på toppledernivå Målsetting Forumet skal bidra til økt samhandling innen beredskapsarbeid på tvers mellom berørte aktører. o Involvering av berørte o Læring gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling o Forståelse for hverandres roller o Være samstemte om felles løsninger Deltakere Toppledere fra Hdir, RHF, KS, Fylkesmenn, POD, DSB, Forsvaret, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF), Nasjonal støttegruppe etter 22.juli Antall Ca 20-25 toppledere o Hver aktør kan stille med inntil 2 personer, med unntak av RHF stiller med en representant hver, til sammen 4 personer. KS stiller med 2 personer o Fylkesmennene representeres gjennom Fylkesmennenes arbeidsutvalg (4 pers) Møtefrekvens Halvårlig (februar og september 2013)

Noen tiltak vi jobber med Oppfølging av pårørende og overlevende: eget 2-årig prosjekt som skjer gjennom nasjonale og regionale kompetansemiljøer. Hovedmålet er å øke kompetansen i psykotraumatologi i møte med pasienter og pårørende i ulike sektorer (primær- og spesialisthelsetjeneste; familievern; skole). Oppfølgingstiltakene innen varsling og kommunikasjon forventes i hovedsak å være gjennomført frem mot 1.juli 2013. Noen tiltak allerede under oppfølging, f.eks oppdatering av beredskapsplaner og varslingssystemer i samarbeid med regionale helseforetak, samt gjennomgang av Flight following-funksjonen i regi av Luftambulansetjenesten ANS Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen ivaretas gjennom Helsedirektoratets deltakelse i den tverretatlige arbeidsgruppen som vurderer og vedtar hvordan kommunikasjon skal løses i grenseområdet mellom nødnett og analogt nett. Arbeidet forventes å pågå frem til 1.juli 2013.

Noen tiltak forts. Nasjonale standarder for prehospital pasient-triagering Dette arbeidet har til hensikt å utarbeide forslag til nasjonalt system for masseskade triagering. Et forslag er sende ut på bred høring med 3 måneders høringsfrist. Helsedirektoratet forventer at et nasjonalt system for triagering av pasienter ved masseskader foreligger innen 1.juli 2013. Katastrofebårer På bakgrunn av erfaringene fra 22/7 har Helsedirektoratet utarbeidet et forslag til nasjonalt innkjøp og distribusjon av lette katastrofebårer.

Triage: eks på flytskjema grovsortering

Noen tiltak forts. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. «når skyting pågår» Styringsgruppen (POD, DSB, Helsedir) har å opprette to arbeidsgrupper: 1. Arbeidsgruppe for samarbeid ved oppdrag i usikrede områder. Målet med denne arbeidsgruppen er å utarbeide nasjonale tverretatlige retningslinjer for håndtering av oppdrag i usikrede områder. 2. Arbeidsgruppe for utlevering av pasientopplysninger til politiet ved masseskader. Målet er å utarbeide rutiner for når helsetjenesten kan utlevere pasientopplysninger til politiet

Samvirke om nasjonale planer og retningslinjer Kgl res av 04.07.1980 om redningstjenstesten. Helsedirektoratet er kjent med at revisjon skal være i gang og at det planlegges å utarbeide en redningshåndbok. Dette forventes å bli et samarbeidsprosjekt med alle aktører som har en rolle ved redningsaksjoner, også de frivillige. Helsedirektoratet har etablert samarbeidet med Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) om utarbeidelse av ny skisse til organisering av skadestedsarbeid. Disse tiltakene forventes å pågå frem mot 1.juli 2013.

Samvirkeprinsippet Ansvarsprinsippet Nærhetsprinsippet Likhetsprinsippet Samvirkeprinsippet: stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

22. juli 2011 -eksempler på samvirke med politiet Helsesektorens innsats var synlig og åpenbar for alle. Helsedirektoratet vurderte tidlig at dette kunne dreie seg om terror, det kunne også rette seg mot oss. Sikring av helsepersonell var en del av samvirket på skadested. Godt fungerende liaison-ordning mellom Politidirektoratet og Helsedirektoratet.

Bistandsavtale med Forsvaret av 7.12.2011 Avtale mellom Helsedirektoratet og Forsvaret ved Forsvarets operative hovedkvarter vedrørende bistand til helsemyndighetene (og helsetjenestens støtte til Forsvaret)

Helsesektorens rolle ved nasjonale krisesituasjoner, Gisselaksjonen i Algerie Utenriksdepartementet «eide» krisen Politiet var aktør Forsvaret var aktør Helse var aktør Vi vil gjerne drøfte samvirke på helseområdet i lys av erfaringene

Oppsummering Helsesektoren er en stor beredskapsaktør som ofte blir involvert. Vi er en lærende sektor og jobber systematisk for å bedre helseberedskap etter erfaringene dokumentert fra 22.juli. Samvirkeprinsippet er viktig, og naturlig for oss. Vi praktiser samvirkeprinsippet på alle nivå både internt i sektor og i samarbeidet med andre sektorer. Også i vårt oppfølgingsarbeid etter 22/7 Vi er på tilbudssiden og ønsker å bidra sammen med dere der det er ønskelig.

«Det er sannsynlig at det usannsynlige skjer.» Aristoteles Takk for oppmerksomh 14.10.2010 26