Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Transkript

1 Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: Mulighetsstudien høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) NAKOS er en offentlig kompetansetjeneste opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2003 og er administrativt underlagt Oslo universitetssykehus HF. Kompetansetjenesten arbeider med forskning, fagutvikling, rådgivning og undervisning innen fagområdet akuttmedisin utenfor sykehus. Dette inkluderer ambulanse- og luftambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste, katastrofeberedskap og med grensesnitt mot allmenn førstehjelp, kommunal legevakt og sykehusenes akuttmottak. NAKOS har behandlet rapporten fra DSB Mulighetsstudien, vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre, og har følgende kommentarer: NAKOS er enig med arbeidsgruppen om at det er et behov for et større fokus på samarbeid og samvirke mellom nødetatene (brann, politi, helse) og med andre beredskapsaktører. Det er nødvendig at nødetatene benytter felles begrepsapparat, terminologi og definisjoner. Læremateriell og håndbøker bør være felles for nødetatene på områder hvor det er mulig og hensiktsmessig. Forbedret samvirke krever først og fremst tverrsektoriell kompetanseheving (vite mer om hverandres fagområder). I tillegg kommer felles opplæring, trening og øvelser. Politihøgskolen (PHS) kan være egnet som "nettverkssted for samvirke", men vil etter vår vurdering bare kunne lykkes om man med det mener en reell møteplass for fagmiljøer. PHS må fungere som et sted for tverretatlig fagutvikling, undervisning og harmonisering av planverk. Dette må følge et system som sikrer faglig balanse (gjennom for eksempel rådgivende utvalg, referansegrupper, o.l.). I tillegg bør samarbeidende kompetansemiljøer involveres utover en ½ stillingshjemmel per år fra hver av de samarbeidende nødetater/kompetansetjenester. NAKOS vil også vektlegge betydningen av at det etableres forskningsprogrammer innen beredskapsområdet. Den etatsvise undervisningen på høgskolenivå må styrkes. Det er i dag lite formalisert undervisning på tvers av høgskolemiljøene, hvilket kan være en indikasjon på at sektorprinsippet fortsatt står sterkt på strategisk nivå i den enkelte nødetat. Det bør utvikles felles operativ lederutdanning for nødetatene.

2 Samvirkeprinsippene må også kunne fungere på helses premisser. Det store volum av oppdrag med behov for tverretatlig samvirke dreier seg om ordinære trafikkulykker, husbranner, etc., og hvor det å yte helsehjelp ofte vil være det mest sentrale elementet i redningsinnsatsen. Det er i de daglige rutiner og hendelser at en legger grunnlaget for godt samvirke ved ekstraordinære hendelser. Det betyr også at medisinsk forståelse må legges til grunn for utvikling av planverk og skadestedstaktikk. Dette innebærer at alt innsatspersonell må besitte grunnleggende kunnskap om den menneskelige fysiologi, skademekanismer, basal og livreddende førstehjelp, prinsipper for enkel triage, forebygging av nedkjøling og betydningen av effektive evakueringslinjer. Samvirkefaget Fremtidig utdanning i beredskapsorganisering, operative innsats og skadestedsarbeid bør utvikles i form av et tverrfaglig orientert fagområde innenfor de respektive grunnutdanninger i helsefag og medisin, politiutdanning og brann- og redningsfaglig utdanning. NAKOS har valgt å gi et slikt felles utdanningsområde betegnelsen «samvirkefaget». Samvirkefaget bør ta opp i seg alle nødvendige fag- og kompetanseområder som er nødvendige for å kunne organisere, lede og gjennomføre innsats ved alle typer ulykker og ekstraordinære hendelser. Sentralt i dette ligger utvikling av et felles og omforent begrepsapparat. Nye studenter og elever innen de aktuelle fag- og profesjonsutdanninger, bør få en første innføring i samvirkefaget gjennom de respektive grunnutdanninger. Senere vil de ulike profesjoner og grupper av fagpersonell møte fagområdet i all videre- og etterutdanning og i relevante spesialistutdanninger. Det bør også etableres ordninger for etterutdanning og resertifiseringer. Følgende fagområder bør inngå i samvirkefaget: Nasjonal beredskap, redningstjenesten Nødetatenes organisasjon, ansvar og oppgaver Operativt arbeid, skadestedsarbeid, samvirke Ledelse av innsats på skadested/innsatsområde Kommunikasjon, nødnett Søk etter savnet person Fjell- og vannredning samt spesiell redningsberedskap Tunnellredning Operativ psykologi og stressmestring Pandemiberedskap Systemer for triage og masseskadetriage CBRNe PLIVO I forbindelse med et arbeid for å utvikle en nasjonal veileder for helsetjenestens innsats på et skadested, har NAKOS utarbeidet følgende kompetanseplan for helsepersonell. Tilsvarende kompetanseplaner kan være aktuelle for de øvrige nødetater. Det er uansett nødvendig å ha en viss kunnskap om kompetansen til personell i samarbeidende etater. 2

3 Kompetansebehov og -nivå I utgangspunktet vil alle grupper helse- og omsorgspersonell ha nytte av kunnskap om arbeid på et skadested, om redningstjenesten og om organisering, roller og oppgaver ved store ulykker og ekstraordinære hendelser. Det forutsettes at alle personellgrupper har kunnskaper om egen organisasjons beredskapsplaner samt kunnskaper om og ferdigheter i basal og livreddende førstehjelp. Følgende personellgrupper i helsetjenesten har særlig behov for opplæring om beredskapsarbeid og beredskapsorganisering: Kommunehelsetjenesten Leger som deltar i vaktberedskap ved kommunal legevaktordning, eller annen type øyeblikkelig hjelp ordning Sykepleiere ansatt ved kommunal legevaktordning (LV/ LVS) Personell som deltar i psykososiale beredskaps- og kriseteam Kommunelege (kommuneoverlege/smittevernlege/bydelsoverlege) Kommunale ledere med relevant ansvar og oppgaver Spesialisthelsetjenesten Alt helsepersonell som inngår i prehospitale akuttmedisinske tjenester o Ambulansetjeneste (bil, båt, luft) o Medisinsk nødmeldetjeneste Alt helsepersonell som inngår i sykehusenes akutt- og katastrofemedisinske beredskap Ledere i helseforetak (HF/ RHF) med relevant ansvar og oppgaver Andre personellgrupper med helserelaterte oppgaver Innsatspersonell fra frivillige beredskaps- og redningsorganisasjoner Statlige forsterkningsressurser (Sivilforsvaret, Heimevernet) Kurs for operative og medisinske ledere Det er behov for å styrke utdanningstilbudet for personell som forventes å kunne ta ansvar for taktisk og medisinsk ledelse av innsats på skadested. Videre vil det vil være hensiktsmessig å utvikle et grunnkurs i skadestedsledelse for alt prehospitalt personell, og et videregående kurs for utvalgte personellgrupper i prehospital akuttmedisinsk tjeneste. Det videregående kurset bør utvikles og arrangeres i et samarbeid mellom nødetatene, med sterkt fokus på tverrfaglig samvirke på skadested. Målgrupper: Grunnkurs i skadestedsledelse o Vaktleger i kommunal legevakt o Alt personell i ambulansetjenesten (land, vann, luft) o Personell i medisinsk nødmeldetjeneste (AMK) Videregående utdanning i skadestedsledelse/ tverrfaglig samvirke o Et utvalg leger fra hvert legevaktdistrikt o Kommuneoverleger/kommuneleger/bydelsoverleger o Et utvalg ambulansepersonell fra hver ambulansetjeneste Alt ambulansepersonell med faste oppgaver innenfor taktisk ledelse o Vaktledere og operasjonsledere ved AMK-sentralene o Leger og redningsmenn som bemanner ambulanse- og redningshelikoptre o Fra politiet; operasjons- og innsatsledere o Fra brannvesen; brannbefal 3

4 Personell med videregående utdanning vil representere høyeste kompetansenivå innen fagfeltet. Denne gruppen spesialutdannet fagpersonell forutsettes å være tilgjengelig som en sekundær ressurs ved større hendelser. Gruppen vil også være sentral i lokal planlegging, utdanning og øving. Kompetansenivå for ulike grupper helsepersonell Nivå Funksjon/ rolle Kompetanse 4 (basalt nivå) 3 (basalt nivå med tilleggskompetanse) 2 (avansert nivå) 1 (spesialistkompetanse) Alt helsepersonell i primær- og Innsatspersonell fra frivillige beredskaps- og redningsorganisasjoner Innsatspersonell i statlig forsterkningsberedskap som inngår i akutt- og katastrofemedisinsk beredskap som inngår i prehospital akuttmedisinsk beredskap og som vil delta i arbeid på skadested som forventes å kunne lede innsats på skadested ved omfattende og komplekse hendelser (taktisk og medisinsk ledelse) Grunnleggende kunnskap om nasjonal redningstjeneste/beredskapsorganisering Kjenne beredskapsplaner i egen organisasjon Ivareta egen sikkerhet på skadested Kunnskap om og ferdigheter i grovtriage og livreddende førstehjelp I tillegg til nivå 4: Kunnskap om egen organisasjons beredskapsplaner og katastrofeorganisasjon Kunnskap og ferdigheter i avansert akuttmedisin og skadebehandling i forhold til profesjon, klinisk spesialitet og stilling, samt kunnskap om triage og masseskadetriage Grunnleggende kunnskap om tiltak ved CBRNE og PLIVO hendelser. Helsepersonell som deltar i mottak av akuttpasienter ved sykehus og legevakt må ha praktisk trening i prosedyrer ved CBRNE hendelser I tillegg til nivå 3: Kunnskap om og trening i arbeid på skadested og innsatsområde Kunnskap om og trening i innsats ved PLIVO og CBRNE hendelser Kunnskap om og trening i tverretatlig samvirke på skadested Kunne ivareta ledelse av operativ og medisinsk innsats (minimum i en innledende fase av den operative innsatsen) I tillegg til nivå 2: Utdanning i medisinsk og taktisk ledelse av innsats på skadested og innsatsområdet 4

5 NAKOS vil understreke betydningen av den lokale utdanningen og samtreningen mellom nødetatene. Lokale team som har lært hverandre å kjenne gjennom felles kurs, øvelser og trening vil ha bedre forutsetninger å etablere samarbeid og samhandling ved ulykker og ekstraordinære hendelser. Erfaringene fra opplæringen i nytt nødnett og så langt i utrullingen av PLIVO-prosedyren bør også kunne benyttes samvirkeopplæring. På vegne av NAKOS takker jeg for muligheten til å gi kommentarer til Mulighetsstudien. NAKOS stiller om ønskelig sin kompetanse til disposisjon for Justis- og beredskapsdepartementet i det videre arbeidet med saken. Med hilsen Jan Erik Nilsen (s.) Daglig leder/overlege Postadresse: NAKOS, Bygning 31 B, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo Besøksadresse: Ullevål sykehus, Bygning 31 B, 3. etasje, Kirkeveien 166, Oslo Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@nakos.no Nettsted: 5