Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet Jan Tøssebro og Veronika Paulsen FO-dagene 2018 NTNU Samfunnsforskning AS Trondheim www.samforsk.no
Bakteppe En gruppe som har hatt lite fokus i barnevernet - Mye mindre enn i Sverige, Island, England, Australia Noen skandaler, ellers tyst TV2 2016 Studie fra 1993/94 veldig få (0,045 prosent) Eksempler tolket som sjeldne unntak Lite utvikling av tilpasset støtte Uro fra Buf-dir, ikke minst over helt andre tall enn i Sverige Møter med barnevernstjenester fra vi har ingen til vi har mange 2
Internasjonalt bilde Omfang stor variasjon guestimates - I Norge 25 pr år eller 600? - Metode, tjenesten som registrerer - Metode, avgrensning av gruppa Registrerte utviklingshemmete generelle lærevansker Andre kognitive vansker Endring over tid - generally acknowledged that their number is increasing - Empiriske undersøkelser spriker Stor risiko for å miste omsorgen - Men avhengig av: Partner eller annen sosial støtte Fattigdom, sammensatte vansker Barn med spesielle behov Antall barn 3
Spørsmål Omfang: hvor mange er de? Omsorgsovertakelser: hvor vanlig? Utvikling over tid? Erfaringer sett fra barnevernet og foreldrene Tilpasning av tiltak Argumenter og Konvensjonen om funksjonshemmetes rettigheter Hva vi ikke spør om: - Bør de få barn feil spørsmål: de får barn! - Tas omsorgen for ofte/ for sjelden? 4
Metode Snever avgrensning - Registerstudie utviklingshemmet i FD-trygd 30 000 personer (født 1930-2005) Barn? Bor med barn? Ca 0,6% av årskullene = norske prevalenstall Bred avgrensning - Kartlegging i fire kommuner, 43702 innbyggere, 9739 barn - Gjennomført av barnevernet - Utviklingshemmet, generelle lærevansker, kognitive vansker Kunnskapsstatus Fokusgrupper med ansatte i ti kommuner (mest barnevern) Intervju med seks foreldre i fem kommuner Analyse av fylkesnemndsvedtak fra 2012 5
Omfang Andel registrerte utviklingshemmete født 1950-1965 som er foreldre (register) - 15,5 % har barn - 21,7% av mødrene, 10,4% av fedrene - 30% av mødre med moderat utv.h, 50% med mild (?) Andelen av alle barn - Registerstudien: 0,2% - 120 pr årskull - Kartleggingen: 0,88% - 525 pr årskull Konklusjon - Omfanget er ikke usikkert, men avhengig av avgrensning av gruppa 6
Utviklingstendens - barn 7
Utviklingstendens - mødre 8
Hvorfor faller det? Forskjell Skandinavia og andre land? Gjelder kanskje kun utviklingshemmete, ikke hele gruppa Tidspunktet det starter faller sammen med - Selvbestemt abort - Spredning av prevensjon Om det er abort frivillig (selvbestemt) eller påtvunget? 9
Omsorgsovertakelser Register 30% av barn med en forelder med utviklingshemming - Trolig undervurdert - Typisk alderen 0-2 år og ved skolestart Kartlegging 50% av barn av foreldre med kognitive vansker som barnevernet kjenner - En av fire frivillig Sjansen sterkt økende om mor er enslig - Sjansen mer enn dobles (register) - Utviklingshemmet far har nesten aldri omsorg alene - Ustabile parforhold - Spiller ingen rolle om partner er far eller en ny 10
Omsorgstiltak gjennom barndommen. Prosent som ikke bor hos noen forelder 11
Andel av alle under omsorg Varierer med beregningsmetode: 6-27% - 5,9% med foreldre med reigistrert utviklingshemming (FD-trygd) - 14% av sakene vi screenet fra fylkesnemndsvedtak - 19,8% ut fra prevalenstall (andelen i register ganget med andel barn i kommuneundersøkelsen) - 26,9% i de fire kommunene Realistisk anslag: Minst en av fem Merk gjelder barn under omsorg - Overtas gjerne tidligere - Få flytter tilbake (3-4% ifølge registerstudien) ingen til enslig mor Argumenter (fylkesnemdsvedtak) - Indirekte reduserer potensialet for endring 12
Vansker hos barna Overhyppighet Tolkes lett som signal på oppvekstforhold, men er det så enkelt? Kjøleskapsmødrene Kan klare et vanlig barn, men ikke ett med spesielle behov? 13
Foreløpig konklusjon De er mange flere enn tidligere antatt De er en risikogruppe De utgjør en betydelig andel av alle omsorgsovertakelser Kjernespørsmålet: - Er det for mange? - = Er tilpassete hjelpetiltak tilstrekkelig utviklet, jf. UN CRPD 14
Ansattes kunnskap om kognitive vansker Barneverntjenesten erfarer å ha lite kunnskap om kognitive vansker Konsekvensene av manglende kunnskap blir: - vet ikke hva de skal se etter for å vurdere om det handler om kognitive vansker - misforståelse og feil fortolkning av foreldrenes atferd - det settes inn en rekke tiltak som ikke har noen effekt Flere etterspør «verktøy» for å identifisere kognitive vansker Det burde vært et sånn konkret punkt på sjekklista som kan krysses av: hva er det som sier noe om de har kognitive evner, og hvordan påvirker dette omsorgen de kan utøve overfor barnet sitt (ansatt) Noen erfarer at de har tilstrekkelig kunnskap til å kunne yte foreldrene hjelp bare de får kunnskap om at de har slike vansker 15
Foreldres erfaringer og utfordringer Utfordringer med foreldrerollen? - Nei, det er alt det andre - Organisering av hverdagen - Lekser og støtte til barnet - Usikkerhet og behov for veiledning Begrenset nettverk - Ofte begrenset vennenettverk - Lite kontakt med naboer, foreldre til barnas venner osv - Noen har støtte fra besteforeldre 16
Foreldres opplevelse av kontakten med barnevernet Både positive og negative erfaringer Generelt: Positiv holdning til barnevernet - Søker hjelp og støtte - Vil ofte ha mer hjelp enn de får - En god relasjon og respekt viktig for god hjelp saksbehandler har en viktig rolle Kompenserende tiltak oppleves positivt, men ustabilt fører til usikkerhet Utydelig veiledning - Vanskelig å forstå hva de mener og være med på refleksjon - Oppfatter ikke alltid hva som er veiledning og hva som bare er et hjemmebesøk Det er det å resonnere og reflektere rundt ting som er vanskelig. Og det å skjønne det som ikke blir sagt (mor) Omsorgsovertakelser kommer brått på og oppleves uforståelig for foreldrene 17
Barnevernets beskrivelse av familienes utfordringer En foreldregruppe med store utfordringer rundt å forstå, lære og ta i mot veiledning - Manglende forståelse som gjennomgående utfordring: fører til fortvilelse hos både ansatte og foreldre Omsorgsutfordringene knyttes mer konkret til: - Praktisk omsorg, struktur og hverdagsrutiner: leggetid, for sent på skolen, lekser, etc. - Emosjonell omsorg: mentalisering, forstå barnets behov, stimulering, barn går forbi foreldre - Erfaringer for at det er mulig å få til endringer i den daglige praktiske omsorgen - Mindre mulighet for endring og utvikling når det gjelder den emosjonelle omsorgen Barna - Lite synlige - Opplevelsesfattige, deltar lite der andre barn deltar, stigmatisering og utsatthet, vanskelig posisjon blant jevnaldrende Foreldre som ønsker å være gode foreldre, som er glad i barna sine og ønsker det beste for dem og som prøver alt de kan Ofte positive til samarbeid og sier ja, men klarer ikke å gjennomføre 18
Beskrivelse av foreldrenes vansker i fylkesnemndsvedtak Stor variasjon i sakene, men noen gjennomgående utfordringer påpekes: - Manglende (selv)innsikt - Evner ikke å gi tilstrekkelig utviklingsstøtte og er passive - Vanskeligheter med å lese barnet og se barnets behov Manglende evne til «mentalisering» med barnet - Lite tydelige, manglende grensesetting - Vanskeligheter med å omsette råd og veiledning til praksis Lite fokus på positive sider og ressurser Mye fokus på foreldrenes vanskelige barndom Ofte henvisning til utredninger gjort av andre - Sakkyndige og foreldre- barn senter Foreldrenes stemme er lite fremtredende i saken og barna er nesten usynlige! 19
Vurdering av foreldrekompetanse og barns utvikling Vurdering og kategorisering av foreldre: - Diagnosen er ikke hovedfokus, men konsekvensene dette gir for omsorgsutøvelse - Beskrivelsene er ofte mer utfyllende når det ikke foreligger diagnose - Forsiktige med å trekke konklusjoner ut fra diagnose, men heller fokus på hvordan foreldrene klarer «hverdagslivet» og den daglige omsorgen - En del eksempler på typiske «lærebokforklaringer» Konsekvenser for barnas utvikling: - Beskrivelser av hvordan foreldrenes kognitive vansker gir begrensninger i omsorgsevne, som igjen gir konsekvenser for barnets utvikling I noen saker grundige beskrivelser av individuelle behov hos barnet Men: mer vanlig at det ikke er grundige, individuelle vurderinger men generelle beskrivelser - Barnas stemme er lite fremtredende i saken 20
Hjelpetiltak som iverksettes Stor variasjon - Fra ingen tiltak og omsorgovertakelse ved fødsel - Til svært omfattende og tett oppfølging (17 hjelpetiltak i en av sakene) Generelt - Stort omfang på antall tiltak og tett oppfølging - Kortvarige tiltak og flere ganger inne - Lite langsiktighet og ofte gjentakelse av samme tiltak - med samme tilnærming Barnevernansatte har ulike erfaringer med og oppfatninger av nytteverdien av ulike typer tiltak Det er i stor grad de generelle tiltakene som benyttes, noen mer hyppig enn andre 21
Foreldreveiledningstiltak Råd og veiledning hyppigst benyttet iverksettes alltid! - Ofte omfattende - Prøver flere ganger - Ofte med samme tilnærming? Utfordringer i foreldreveiledningen: - Oppfattes som det viktigste tiltaket, men beskrives samtidig å ha liten eller ingen effekt - Vanskelig for foreldre å forstå veiledningen som formidles (som også bekreftes av foreldre selv) Jeg tror at når vi jobber med kognitivt svake familier så er det mye ord uten mening. Det gir kjempestor mening for oss, men det gir ingen mening for dem (ansatt) Hjemkonsulent - Hyppigere veiledning enn ved råd og veiledning fra saksbehandler - Noe tydeligere beskrivelser av innhold og omfang i disse sakene - Flere mener dette er et godt tiltak - Mer konkret veiledning og veiledning i situasjonen Lite bruk av evidensbaserte/standardiserte tiltak som PMTO, MarteMeo, FNT, Webbster Stratton osv og ingen vurderinger av hvorfor 22
Tilpasset veiledning? Nemnda stiller i noen tilfeller spørsmål ved hvordan råd og veiledning har vært gjennomført Slik nemnda ser det er det grunn til å stille spørsmål ved om den veiledninga som er satt inn ( ), har vært tilstrekkelig tilpasset Mors forutsetninger ( ) Veiledningen må således være konkret, for eksempel i form av modellæring. Veiledning med fokus på samtaler/refleksjon synes å være lite hensiktsmessig sett i forhold til Mors vansker. Det anbefales at barneverntjenesten søker råd hos ekspertise når det gjelder hvordan tilpasse kommunikasjonen med/ veiledningen til Mor, sett i forhold til hennes spesielle vansker/behov (FNV-2011-440-HSF). Lite konkrete beskrivelser av omfang, innhold, tema, tilpasninger, metoder og hvem som har vært tilstede altså vet vi lite om hvordan råd og veiledning er tilpasset 23
Hovedvekt på endring Generelt stort fokus på endringstiltak! Mindre vurderinger knyttet til hvorvidt kompenserende tiltak kunne gitt barna en god nok omsorgssitusjon og eventuelt hvorfor dette ikke er tilstrekkelig Nettverkstiltak - Lite brukt. I noen få saker nevnes nettverksmøter, men Familieråd er ikke brukt - Lite fokus på nettverk og hvordan nettverket kan bidra støttende - Generelt lite fokus på nettverk - på tross av at dette er påpekt som en lovende tilnærming i den internasjonale forskningen Kompenserende tiltak iverksettes men hvordan benyttes de? - Barnehage - SFO - Støttekontakt/fritidsaktiviteter Det vi ser er at det blir ganske mye kompenserende tiltak fordi vi ser at endringstiltak er for krevende, det stopper fort opp. De er kun i stand til å ta i mot råd og veiledning på konkrete ting her og nå (ansatt) Lite beskrivelse av hvordan tiltakene er tilpasset denne målgruppa 24
Veien videre Behovet for økt oppmerksomhet - Også en betingelse for fagutvikling Behovet for kunnskap og bedre tilpassete tiltak - Kompenserende tiltak - Nettverkstiltak - Mer langsiktige tiltak - Bedre tilpassete endringstiltak Husk: - De er uvanlig positiv til hjelp 25