GI BARNA KNAGGER! TIL Å HENGE FRA SEG FRYKT OG FORVIRRING KAN VI SNAKKE MED DE MINSTE BARNA? RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND GRUPPESAMTALER MED UTSATTE BARN PRAKTISKE METODER OG EKSEMPLER ORD OG BEGREPER HVA SKAL VI SI? STINE SOFIE SENTERET 26. 9. 2017 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
SAMTALER MED DE MINSTE 2 ½ ÅR: ALENEMOR DØR OM NATTEN BJØRNSGÅRD BARNEHAGE, KAPP 3 ÅR, GUTT, KJEMPER MOT KREFTBEHANDLING HVA SKAL VI SI TIL DE SMÅ BARNA PÅ KRISESENTERET 6-ÅRING DØR IKKE ALENE SNAKKEHJØRNET I BARNEHAGEN 1972
PROBLEMATISK (1): OVERGREP Rett på sak: hvor langt ned i alder skal vi plante forestillinger om slemme voksne? Når kan det være skadelig? Hvorfor sier vi at vi skal ufarliggjøre å snakke om det, når det kan være farlig å snakke om det? Skal barna oppdage og forebygge fordi vi har meldt oss inn i blindeforbundet?
MIN PLAN FOR DE MINSTE OPPRETTE SNAKKEKULTUR FRA 2 ÅR SNAKKEHJØRNE I BARNEHAGEN HVA VAR BRA I DAG? HVA VAR IKKE SÅ BRA? BLE DU LEI DEG HVEM TRØSTET HEVE ALARMNIVÅET NÅR? MER DIREKTE - NÅR? VURDERE ÅRSAKER TIL ØKT ALARM SØKE RÅD HOS RELEVANTE INSTANSER
PREOBLEMATISK (2): PAPPA OG GUTTER SNAKKER IKKE OM «DET»! VÅRT SISTE TABU: NORSKE FEDRE, UANSETT BAKGRUNN OG UTDANNELSE SNAKKER IKKE MED GUTTENE SINE OM FORELSKELSE, SEKSUALITET OG KJÆRESTEPROBLEMATIKK. VI BER FEDRE I MOTTAK TA FATT I GUTTENE SINE OM NORSKE LETTKLEDDE JENTER, MEN HVA MED VÅRE EGNE GUTTER OG NAKNE JENTER? TABU.
HVA SKULLE DE SNAKKE OM OG NÅR OG HVORDAN? Egentlig startet det for 120 år siden, men det ble ikke noe av. Det var konkrete forslag, også hva foreldrene skulle si til de små barna. De formulerte det jeg senere har kalt «Skard-prinsippet»: «Skal barna høre det fra de verste, eller skal barna høre det fra de beste?» Her er et forslag til pappa til 10-åring!
NY BOK VARSLER BRÅK AKTUELT: Dagbladet i går 25. september, 2017: «Forfatter Gro Dahle har fått hatmeldinger fordi hun og datteren Kaia Dahle Nyhus har laget en barnebok om porno». «Da kan det være fint å forklare at porno er et slags skuespill for voksne, og det er ikke farlig. Boka kan være en venn som forteller deg at du ikke er alene om å ha sett porno, og at du ikke trenger å skamme deg eller føle deg mindre verdt», sier Gro Dahle.
JESPER JUULS LOV «BARN ER FØDT TIL SÅ SAMARBEIDE BARE DE SKJØNNER HVORDAN DE SKAL SAMARBEIDE»
TERAPEUTISK SAMTALE MED BARN MIN HUSKELISTE FELLESFORSTÅTT PLATTFORM TURTAKING MIN TUR DIN TUR BEKREFTE DET BARNET SIER FØLGE OPP BUDSKAPET FØLGE ETTER BARNET BEKREFTE OG DELE FØLELSER FORKLARINGER KNAGGER
BALANSEN: PASSIV - AKTIV OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER SNAKKER DU SOM ET LEKSIKON, SER BARNET SEG OM ETTER DØREN SITTER DU HELT TAUS, TØR IKKE BARNET SNAKKE MED DEG HUSK DU HAR TO ØRER OG EN MUNN. DU SKAL LYTTE DOBBELT SÅ LENGE
BARN SOM IKKE VIL SNAKKE EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING LAGE EN HISTORIE SAMMEN SNAKKE OM HVORFOR DET ER VANSKELIG Å SNAKKE TA ANSVAR FOR SAMTALEN FRA START PROSESSORIENTERT SKRIVNING PSYKOLOGISK TRENING
DEN TAUSE UNGDOMMEN 1 ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE? TA HELE ANSVARET FRA START BLIR DETTE EN DÅRLIG SAMTALE, ER DET IKKE DIN FEIL, MEN MIN KANSKJE HAR DU FÅTT FEIL PSYKOLOG VI KAN KANSKJE SNAKKE LITT OM HVORFOR DET ER VANSKELIG? HVA DU IKKE VIL SNAKKE OM
DEN TAUSE UNGDOMMEN 2 DET HANDLER OM Å RYDDE I TANKENE DA HAR DU TO VALG DU KAN VELGE Å RYDDE I KJELLEREN HVA BETYR DET? ELLER DU KAN VELGE Å RYDDE LOFTET HVA BETYR DET? HVOR TROR DU DET ER BESTE Å STARTE?
JENTER OG GUTTER - TILPASSE DE OPPGAVEORIENTERTE GUTTENE OM Å KOMME I GANG DE VERBALE JENTENE OM IKKE Å GÅ FOR FORT FRAM
HENVISNINGSÅRSAKER noen huskelapper Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer
Vårt syn på barn - oppdatert Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnepsykologiens barn Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet hjernen bygges Har hjernen noe den skal ha sagt? Arkitekt (genene) byggmestre (foreldre - nettverk) UVÆR UNDER OPPBYGGINGEN AV HJERNEN
BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD
BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE
RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET DET TERAPEUTISKE PERSPEKTIVET DET PEDAGOGISKE PERSPEKTIVET LÆRING FOR LIVET GENERASJONSPLIKTEN DET STORE BILDET
OPPSUMMERING AV METAUNDERSØKELSER INTERNALISERING ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER SORG I EN KONTEKST AV TRAUME
BARN TRENGER BARN TRENGER KNAGGER LAGET AV FORSTANDIGE VOKSNE BARNAS EGNE ER IKKE GODE NOK BARN TRENGER GJENTAGELSER BARNS MODENHET OG ALDER TRENGER OPPDATERT FORSTÅELSE FEILINFORMASJON OG FORVIRRING SJEKK AT DE HAR FORSTÅTT BUDSKAPET
FEILINFORMASJON - BRIST Feilinformasjon og forvirring Feilinformasjon - mangel på informasjon Tilbakeholdning av informasjon For dårlig vurdering av alderstrinn Eller direkte feil forklaring
FORVIRRING ER NOE ANNET Forvirring dreier seg om: Forstyrrer kvaliteten i viktige relasjoner Fører til feiltolking av handlinger i dagliglivet Fører lett til selvbebreidelse det er min skyld Eller: det er meg det er noe i veien med Skadelig med vedvarende kognitiv dissonans Eksempel selvmord: pappa døde av hjertestans
BEKJEMPE FORVIRRING Antonovsky: begripe-forutse-håndtere Selve verkstedet blir rasert Forvirring forstyrrer selvforståelsen William James: Self understanding klarhet-kontinuitet-kontroll-reflektivitet Kommer senere: Progressiv metode for å forebygge skadene av å leve med uhyggelige familiehemmeligheter
VI HAR LOVET Å FØLGE OPP SYKDOM I FAMILIEN ÅRSAKER SYMPTOMER BEHANDLING FORLØP PROGNOSE KONTAKT MED BARNET
NOEN PÅMINNINGER HVA DET KAN HANDLE OM Depresjon depressive reaksjoner Selvmordsfare - selvskading Angsttilstander panikkreaksjoner fobier Psykoser psykotiske reaksjoner Søvnproblemer som blir til sykdom Stressreaksjoner mange symptomer Rusproblemer årsaker og avhengighet Fysiske sykdommer psykiske symptomer Alderdomsbetingede syke besteforeldre Spiseforstyrrelser hos mor forklaring til barna
BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 DEL 2: For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
BARNEKONVENSJONEN TOLKNING AV ARTIKKEL 12 Barns rett til å bli informert og hørt er ett av de fire generelle prinsipper i Barnekonvensjonen, og det skal derfor integreres i alle de andre rettighetene, samtidig som artikkelen gir barnet en frittstående rettighet. Artikkel 12 går imidlertid ikke så langt at den gir barnet rett til selvbestemmelse.
BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.
RETT TIL INFORMASJON? Artikkel 12 inneholder ikke noen uttrykkelig rett til informasjon, men det er meningsløst å skulle uttrykke et syn uten i noen grad å kjenne saken. Barnet må følgelig ha krav på informasjon. Njål Høstmælingen i BARNEKONVENSJONEN Universitetsforlaget, 2008 Jfr. Barnevernloven 6.3 og Barneloven 31
BARNEKONVENSJONEN ART 13 Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.
Helsepersonelloven 10A Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær. GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!
SPESIALISTHELSETJENESTE LOVEN 3-7A RES 1501-2009 Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.
BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET NY STORTINGSMELDING AV 5.4. 2013 PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»
Barnelova 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Alder og modenhet blir nevnt
Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008
EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG
OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN
HVA SKAL VI SI OM SELVMORD EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE MÅ HA SIKKER INFORMASJON FOREBYGGE RYKTESKAPING HVA SIER POLITIET FORSTÅELIGE BEGREPER SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?
Undervisning om vold i familien Erfaringer fra møte med 3. og 8. klasse FN-rapportens anbefalinger til skolen: Oppdage for å beskytte Undervise for å forebygge Følge med og sikre at de får lovet hjelp
TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ
Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium
JAMES PENNEBAKER Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions
LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990
NY FORSKNING PÅ HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE FORDI lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 11/8/17 48
HVORFOR DET HJELPER Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 11/8/17 49
NOEN MYKE METODER FOR SAMTALE MED BARN ORDASSOSIASJONER SETNINGSUTFYLLING SIRKELMETODENE HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN? UKEBAROMETER HVA ER DET BILLEDFORTELLINGER PROGRESSIV METODE MOT HEMMELIGHETER
EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG
RÅD FOR SELVHJELP kilde: Dyregrov & Raundalen Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon Gå gjennom tanker og inntrykk så du får bedre oversikt over det som hendte Gjenoppta dagliglivets rutiner som skole, trening osv. Aksepter at du kan føle deg mer trøtt og ukonsentrert enn vanlig Sørg for at du har noen å snakke med, gjerne venner Vær litt tålmodig med vennene, de har ikke opplevd det samme som deg
SELVHJELP FORTSATT generelle råd Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer Hvis du synes vennene eller andre maser om det, så si fra om det, eller be en av vennene dine gjøre det Vær varsom med for mye kaffe og Cola, særlig hvis du er urolig i kroppen fra før Dersom du ikke får sove noe særlig flere netter på rad er det tid for å ta kontakt med fastlegen
SELVHJELP 3 fysisk aktivitet velvære Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten gå en tur Regelmessig mosjon og trening hjelper deg til å normalisere hverdagen Lytte til musikk som har en beroligende virkning dans, musikk, varmt bad, meditasjon, trening i avslapning kan gi deg viktige opplevelser av velvære
SELVHJELP 4 redusere plagsomme minner Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem Forsøk å flytte de f bort fra deg eller å gjøre dem mindre og uklare Tenk deg at du ser dem på en TV-skjerm og deretter tenker du at du slår av TV med fjernkontrollen, eller du tenker at du skifter kanal for å få vekk bildet Om det er hørselsinntrykk som plager deg, kan du gjøre det samme ved å tenke på at du skrur ned lyden, eller lar lyden endre kvalitet, for eksempel blir svakere og svakere. Dersom der er lukteinntrykk som sitter fast, kan du smøre motlukt ytterst i neseborene, for eksempel kamferolje.