FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE

Transkript

1 FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE «Når r barn lever under harde vilkår» AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 23. MAI 2013 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 HANDLER OM TO SYSTEMER BARNETS GENETISKE UTVIKLINGSSYSTEM TOTALT AVHENGIG AV OMSORG FRA: ET UTVIKLINGSSTØTTENDE, TTENDE, TILGJENGELIG VOKSENSYSTEM BARNEHAGENS ROLLE

3 HVA ER ET BARN? ET BARN ER FØRST OG FREMST ET ÅPENT SYSTEM HVA ER ET LUKKET SYSTEM? BARN ER FØRST OG FREMST FORMBARE

4 HJERNENS HENSIKT GENENES INNERSTE VESEN OVERLEVELSE FYSISK TILKNYTNINGENS BIOLOGI BLI MENNESKE, BLANT MENNESKER EMPATIENS FORANKRING GENENES VERKSTED: FAMILIEN DOBBEL DOSE PÅ GODT OG VONDT

5 HVA MER ER ET BARN? Jeg er blitt enig med meg selv om at barn er født sosiale. Alt de gjør er kommunikasjon. Og så har de et medfødt program hvor de søker det behagelige og unngår, eller de forsøker å få slutt på, det ubehagelige. Så fort som mulig.

6 LIVET ER ALVOR Babyen vet likevel innerst inne i genene at hun eller han ikke er kommet til verden for moro skyld. Det skal overleve ved hjelp av, og sammen med, dem som de har landet hos. For en ny «take off» er de utstyrt med en kraftig motor. Et ubendig og uutslokkelig læringsinstinkt drevet av forhåndslagret energi for aktivitet og utforskning.

7 PÅ HVA - OG HVOR SKAL BARNET FORSKE OG LÆRE? L DE SKAL FORSKE PÅP LIVET I DEN LILLE TRADISJON PÅ DEN LILLE SCENE DET VIL FØRST F BLI I FAMILIEN MAMMA OG PAPPA I HOVEDROLLEN SØSKEN SKEN KOMMER OG GÅRG SLEKT OG VENNER KOMMER OG GÅRG TV STÅR R OG STÅR

8 DEN LILLE SCENE KOMPETANSE BARNET I FULL AKTIVITET KOMPETANSEN SKAL OVERFØRES RES TIL DEN STORE NORSKE SCENEN FRA DEN LILLE ARABISKE SCENEN? LIVET PÅP DEN LILLE SCENEN ER SKJØRT

9 Vårt syn påp barn - oppdatert Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnepsykologiens barn Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet- hjerneforskningen Veien fra de store teoriene til dagliglivet

10 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR R (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅP SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE P RENDE ETTER BRÅ DØD

11 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR R (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKENS SKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE EKSPONERTE FORELDRE

12 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært v utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede v konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. BLE UTVIDET I 2002 PÅP FNS BARNETOPPMØTE TE

13 OM Å LEVE MED FRYKT Frykten kan føre til mange forskjellige atferdsformer hos barnet, som for eksempel tydelig redsel for omsorgspersonen, stereotypier, angst og forvirring. Det kan reagere med frykt ved separasjon og gjenforening. Omfattende og langvarig frykt og angstopplevelser hos små barn kan skade hjernens utvikling. Det er eksempler å på at disse barna utvikler psykiske problemer.

14 FRYKTENS TI-ÅR? OM SKADEPOTENSIALER AV Å LEVE MED FRYKT ENDOG MODERAT MED VEDVARENDE FRYKT AMERIKANSKE UNDERSØKELSER MURRAY STRAUS

15 BARNE-HJERNE HJERNE-VERNET

16 FORMBARE BARNEHJERNEN Her kan vi skilte med nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) som med all tydelighet har vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

17 FAMILIEN BARNS BESTE DET BESTE VI KAN GI DAGENS BARN HOS OSS ER EN OPPVEKST MED POSITIVE OG STABILE RELASJONER INNENFOR RAMMEN AV ET HJEM NEGATIV, MEN STABIL RELASJON= ET STABILT HELVETE POSITIVE, MEN USTABILE: KAN VÆRE V FOSTERHJEM

18 DEN STORE NØDVENDIGHETEN Det finnes mange utgangspunkt for å beskrive og forstå variasjonene i den universelle familiedannelsen vi har vært vitne til gjennom historien. I det store perspektivet har det ikke vært vanskelig å akseptere biologenes påpeking av kravene til overlevelse som hovedsvar på hvorfor familien ble universell. Avkommet, barnet, og etter hvert barnas lange veksttid med omfattende omsorgsbehov, handlet om overlevelse.

19 STORE VARIASJONER I så vel stammesamfunn som bysamfunn skjedde denne beskyttede vekst og utvikling innenfor rammene av familie, slekt og klan. Selv om dette bildet av familiens grunnleggende betydning på en måte er entydig, styrt av den store nødvendigheten, beskyttelse for overlevelse, er praksis for ivaretakelsen av barna, sett i et historisk og kulturelt perspektiv, meget variert og flertydig.

20 VÅRT PERSPEKTIV For vårt perspektiv er det selvsagt av interesse å observere at omsorg og beskyttelse har vært det primære, og at den biologiske relasjonen til omsorgsgiverne har vært underordnet den menneskelige tilknytningen, selv om familiekjernen mor-far-barn-slekt har vært det dominerende element.

21 NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET STORTINGSPROPOSISJON 5. APRIL 2013: «Departementet vil: at det overordnede prinsippet om barnets beste fortsatt skal være v grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres påp følgende, faglige prinsipper: Tilknytnings- og relasjonskvalitet: samspill, relasjonskvalitet og tilknytningsform sett i sammenheng med barnets alder.»

22 MODERNE TIDER KOM Utviklingen av velferdsstaten etter krigen har resultert i overføringen av en rekke omsorgsoppgaver fra familien til det offentlige. Institusjonaliseringen av barndommen har gjort det nødvendig at barnehage og skole i lang større utstrekning enn før bidrar til barnets oppdragelse. Dette er på mange måter utviklingstrekk som går i motsatt retning av normen om at foreldrene selv sørger for sine barn, og det er foreldrenes behov som fører til en slik utvikling. (Gording Stang, 2007 s.

23 BARNEHAGEN I FAMILIENS OMSORGSKJEDE Foreldrene har det totale ansvaret for barnets omsorg, men kan gjerne innlemme andre i det professor Agnes Andenæs s kaller «omsorgskjeden».. Barnehagen har fått f den mest sentrale rollen. Hvordan kan barnehagen og foreldrene skape sammenheng og helhet mellom disse to utviklingsarenasene? Det avgjørende punkt handler om kommunikasjonsrutiner mellom familien og barnehageansatte.

24 Barnehagen som omsorg Det blir viktig å kombinere teoretisk kunnskap og forskning på barnas dagligliv både i barnehagen og hjemme og på samhandlingen mellom de to arenaene. Dagliglivet blir sentrum for våre resonnement. Særlig blir det viktig å kartlegge elementer i dagliglivet som fungerer godt.

25 DEN NYE BARNEHAGEN Barnehagesektoren er blitt flyttet fra barne- og familiefeltet til utdanningsområdet, med økt vektlegging på læring hos det enkelte barn. Det har vært uttrykt bekymring for om dette kan bety at barnehagens egenart er under press, både praksisene og forståelser av hva en barnehage er.

26 BRONFENBRENNERS TESTAMENTE DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE G ETTER DEM «crazy about them» DET ER AV LIKE STOR BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅS GÆRNE ETTER DEM «not so crazy about them» - SÅ DE KAN FÅF VITE HVA DE VIL

27 HELE BRONFENBRENNER «The family is primarily important because not only are activities going on, but people engaging in them are crazy about each other. And this is absolutely essential for childrens development. However, it is also essential for childrens development to be with people who are not that crazy about them. Because this gives the child opportunity to begin to express who he or she is and do things, that he or she wants to do.»

28 BROEN OVER TIL FAMILIEN DE STORE HINDRINGENE PRIVATLIVETS FRED FORELDRES SUVERENITET DET BIOLOGISKE PRINSIPP HAR VI BARE ET UTENDØRS BARNEVERN?

29 BROBYGGERNES OPPGAVER DE TRE STORE OPPDAGE BESKYTTE HJELPE

30 BROENE MELLOM FAMILIENS HJELPERE DET HANDLER OM MANGE BROER PÅP KRYSS OG TVERS FOR SAMHANDLING: VIKTIGE BROER MELLOM fødeavdeling, f helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, ppt- bup, sykehus-helse helse mmfl. TRENGER VI ET EGET SAMORDENDE BRO- OG TUNNELSELSKAP? ER VI ENIGE OM AT VI IKKE SKAL HA BOMPENGER?

31 FAMILIEN I ENDRING De store endringene moderne samfunnsutvikling: I nesten tusen år, fra Bronsealderen til det 1900-tallet var gårdsbruket som den selvbergende enhet, den dominerende rammen for familiedannelsen. I vår samtidshistorie ble framveksten av industrisamfunnet parallelt med en kontinuerlig kamp for likestilling mellom kjønnene, det viktigste bakteppet.

32 FAMILIEN OG SPRÅKET Barn som vokser opp med foreldre med lav utdannelse og i fattigdom kan få språklige og kognitive forsinkelser. Studier viste at av barn av foreldre med lav utdannelse og som var stønadsmottakere bare utviklet en fjerdedel av ordforrådet i forhold til barn av foreldre med høy utdannelse og høy sosioøkonomisk status.

33 HVA FANT DE UT? Foreldre med høy utdannelse ytret seg dobbelt så mye overfor barna sine enn foreldre med lav utdannelse og språket var rikere. Foreldre med høy utdannelse var i samspill med barna sine mer enn fire ganger så mye som foreldre med lav utdannelse. Disse foreldreferdighetene forklarte 61% av variasjonen i språklig vekst og 59% av variasjonen i barnas intellektuelle utvikling. Dette er høye tall.

34 KORTSIKTIG POLITIKK DET DREIER SEG IKKE OM ØKTE UTGIFTER Å SATSE PÅP KVALITET I ALLE FASER AV BARNS UTVIKLING. SPARING HANDLER OM Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME L INVESTERINGENE. Beste hilsen James J. Heckman, Nobelprisvinner i økonomi 2000.

35 KORT OG GODT Innstramming i barnehageressursene vil ramme barn som trenger språkstimulering. Dette er den sikreste måten å forsterke den allerede eksisterende generasjonsoverføring av skoletapere på. James.J. Heckman sier at den sikreste samfunnsinvesteringen vi har er investering i barns kognitive utvikling.

36 TRE VEIVISERE FOR BEDRE HJELP TIL UTSATTE BARN AARON ANTONOVSKY Sammenheng i livet JAMES PENNEBAKER Sette ord på, p, ikke legge lokk påp LEONARD BERKOWITZ Det negative nettverk av vonde minner Bearbeiding reduserer sinne og aggresjon

37 Huskeliste 1 ALL internasjonal forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Dette som en påminning om de minste barna og mulighetene for å løfte disse ytterligere opp og fram i den politiske bevisstheten. Det har kommet til imponerende mengder viktig kunnskap om første leveår bare de siste fem årene.

38 Huskeliste 2 Vi kan i dag vise til omfattende forskning og klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom og deretter lager dype spor. Når det gjelder de mest negative hendelsene som forsømmelse og mishandling (neglect & abuse) vet vi at det representerer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi.

39 Huskeliste 3 Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

40 Huskeliste 4 Det handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære, trygge og stabile relasjoner, for å utforske den nye verden, utfolde læringsinstinktet, bli formet av kulturens forventninger. Videre for å uttrykke og regulere emosjoner. Dette er det lille barnets plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i framtiden.

41 Huskeliste 5 Vi må ikke glemme at barns utvikling, emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt avhengig av kvaliteten på den voksne tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene ikke har det bra, på et vidt spekter av parametere, kan barnas utvikling bli hemmet. Barna trenger konsistente, tilgjengelige, beskyttende, stimulerende og omsorgsfulle voksne.

42 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært v utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede v konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. BLE UTVIDET I 2002 PÅP FNS BARNETOPPMØTE TE

43 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV UREDDE STEMMER VI MÅM HANDLE NÅN BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅM FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER