Martin Lindal Naturvernforbundet i Buskerud Bråtan 11 3022 Drammen Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Drammen 20.12.2017 Sivilombudsmannes referanse: 2017/1346 SAK DISPENSANSASJON FOR OPPFØRING AV HYTTE I RANDOMRÅDE VILLREIN Naturvernforbundet viser til sak i Ål kommune vedrørende dispensasjon for oppføring av hytte i randsonen for villrein, gnr. 99. bnr. 16. Fylkesmannen i Oslo og Akershus svarte på Ombudsmannens brev 17.10.2017. Vi takker for Ombudsmannens tilbud om å kommentere Fylkesmannens svarbrev. Forkortelser: Fylkesmannen i Oslo og Akershus: FMOA Fylkesmannen i Buskerud: FMB Nordfjella og Fjellheimen Villreinnemnd: NoFV Villreinutvalet for Nordfjella: VfN Fylkesmannens saksbehandling Det fremgår av FMOAs svar at FMB ikke var tilstede under besiktigelse 11. mars 2016 og at det ikke kan redegjøres for hvorvidt FMB ble invitert til å være med. Notat eller referat fra besiktigelsen foreligger heller ikke. Naturvernforbundet stiller seg undrende til hvorfor FMB ikke var invitert til å være med på besiktigelsen. I en sak som denne skulle en tro det var en selvfølge at klagende part ble invitert og at en invitasjon i det minste ble loggført. Et referat fra besiktigelsen burde όg være en selvfølge, noe FMOA selv innrømmer burde vært gjort. Slik Naturvernforbundet ser det, vil klagende parts fravær på en slik besiktigelse klart kunne gi forslagstiller fordeler i form av påvirkning på stedet. Mulig påvirkning fremgår av FMOAs svarbrev, i det det nederst på side 2 fremgår at «Grunneier mener plassering og økt ferdsel som følge av bruk av hytte ikke medfører problemer for villrein». Dette vil vi og kommentere senere. FMOA skriver i 6. avsnitt s. 2; «Vi vil imidlertid tro at Fylkesmannen i Buskerud ikke hadde ansett det som nødvendig å bruke tid på en besiktigelse der hele hensikten var at vi skulle gjøre oss kjent i området». Naturvernforbundet stiller seg spørrende til hvorvidt det kan sies å være rett forvaltningsskikk å komme med antagelser om hva en part - i dette tilfellet klager - måtte tro eller mene. Hvorvidt FMB tidligere har prioritert å stille på andre besiktigelser eller ikke, burde og være irrelevant, jfr. FMOAs svarbrev, 5. avsnitt side 1. Naturvernforbundet ber om Ombudsmannens vurdering av hvorvidt FMOAs saksbehandling med utgangspunkt i nevnte forhold kan sies å være i tråd med hva som må kunne ventes av forvaltningen. 1
Dispensasjon etter PBL 19-2 I siste avsnitt s. 4 i sitt svarbrev skriver FMOA at «Fordelene ved tiltaket utgjør dermed grunnlaget for interesseavveiningen i 19-2. Bestemmelsen angir ikke noen begrensninger av begrepet «fordeler» i så måte». Naturvernforbundet vil her bemerke at det i lovens forarbeider fremgår at; Tredje ledd «( ) åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt.» Ot. prp. nr 32 (2oo7-2008), s. 242. (Ot. prp. nr 32 (2oo7-2008), s. 242.) Som vist i vår klage fremgår det også på side 9 i Dispensasjonsveilederen til FMOA og Akershus Fylkeskommune at personlige forhold bare helt unntaksvis vil kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Fylkesmannen i Buskerud skriver på side 2 i sin klage 08.10.2015 at fordelene for å gi en dispensasjon primært skal gjelde allmennheten. Naturvernforbundet vil her vise til klage til Sivilombudsmannen 17.04.2017 der vi trakk frem at søkers mulighet for rekreasjon ble brukt som grunn for vedtaket. Av svarbrevet fra FMOA trekkes befolkningens fritids- og friluftsbehov frem som et relevant hensyn. Naturvernforbundet stiller seg spørrende til hvorvidt en person eller families mulighet for å reise på hytta og utøve friluftsliv kan sies å representere befolkningen, men snarere må ansees som personlige forhold. FMOA antar at det kan være mange saker der forhold av en slik karakter har begrunnet dispensasjon (vår understrekning). Naturvernforbundet ber om Ombudsmannens vurdering. Likhetsprinsippet Vedrørende likhetsprinsippet viser FMOA til at det i dispensasjonssaker må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Dette er et forhold Naturvernforbundet er kjent med. FMOA unnlater i sitt svarbrev derimot å kommentere hvorfor tilnærmet identiske forhold blir brukt som vidt forskjellige argumenter i de to nevnte sakene. Naturvernforbundet viser til klagesak 17.04.2017 og oppsummerer igjen for ordens skyld; Vedtak 2013, side 3; Forventningen om å få bygge på en tomt som er fradelt for 15 år siden kan ikke sies å være sterk og den rene byggeinteressen kan ikke sies å være en fordel som slår gjennom i dispensasjonsvurderingen. Vedtak 2016, side 4; Saken gjelder en allerede fradelt tomt (fradelt i 1991). Det har således vært en forventning til å kunne bygge for eier av tomta. Dette ansees som vesentlig. Vi ønsker igjen også å poengtere vedtaket fra 2013-saken der det står; «Når det i nyere tid er vedtatt en kommuneplan som legger ut området til LNF-2-A-område (23. juni 2010) og dermed forutsetter en annen arealbruk enn det tomten ble fradelt til dreier det seg ikke om noen tungtveiende fordel.» Vi stiller oss spørrende til hvorfor dette kun skal gjelde for en tomt som ble fradelt for 15 år siden, men ikke for en tomt fradelt for 25 år siden. Naturvernforbundet ber Ombudsmannen vurdere om dette kan sies å være god forvaltning og om det ikke innebærer brudd på likhetsprinsippet. Statlige og regionale rammer og mål 2
FMB skriver viser i siste avsnitt på side 1 i sin uttalelse 08.07.2015 til St. melding nr. 26 der det står at «( ) de største utfordringene for villrein i dag er knyttet til utbygging og aktivitet i randsonene til villreinområdene og ferdsel inn i områdene.» (vår understrekning). Som Naturvernforbundet viste i sin klage 17.04.2017, fremgår det også på Miljøstatus.no - Miljøinformasjon fra offentlige myndigheter - at «Hyttebygging og økt aktivitet i fjellet bidrar til fortrenging av villreinen, særlig i utkanten av villreinområdene. Disse arealene er ofte viktige vinterbeiter.» (vår understrekning). Senest 20.12.2016 skriver Miljødirektoratet under overskriften Er vi på rett veg? på nevnte hjemmeside at; «Arealet i villreinfjellet er under stadig utbyggingspress.» og at «( ) kommunal og regional planlegging er eit svært viktig verktøy for betre forvalting av villreinen.» Av forarbeidene til loven fremgår det at; «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.» Ot. prp. nr 32 (2oo7-2008), s. 242. Det fremgår av saken at ( ) statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer.» (Ot. prp. nr 32 (2007-2008), s. 242.) I dette tilfellet foreligger, foruten Stortingsmelding nr. 21 og 26, Regional plan for Nordfjella med Raudafjell 2014-2025. Planen er tre år gammel. I 3.2.1 heter det at; «Det skal ikke bygges nye fritidsbygg ut over det som framgår av gjeldende Kommuneplaner.» Forholdet påpekes også i FMOAs svarbrev der det i 5. avsnitt på side 5 vises til Miljøverndepartementets veileder for fritidsbebyggelse. På side 12 i veilederen fremgår det, som Fylkesmannen όg bemerker, at ny hytteutbygging bør unngås i «Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer.» Som vist i siste avsnitt på side 3 i vår klage 17.04.2017 er randsone også definert som fokus- og leveområde. FMOA skriver i sitt svarbrev i siste avsnitt side 7 at saken er tilstrekkelig vurdert i forhold til regionale planer m.m. Basert på ovennevnte utdrag av lover og føringer vil Naturvernforbundet stille spørsmål ved hvorvidt dette virkelig kan sies å være tilstrekkelig belyst i vedtaket, slik FMOA hevder. Naturvernforbundet ber følgelig om Ombudsmannens vurdering. Skiløype FMOA skriver nederst på side 2 at «Grunneier mener plassering og økt ferdsel som følge av bruk av hytte ikke medfører problemer for villrein.» Naturvernforbundet vil her spørre i hvilken grad hva grunneier måtte mene om villreinen skal være av betydning for saken. Ville det ikke her være naturlig å forhøre seg med instansene som jobber med dette og åpenbart burde ha best oversikt og informasjon om dette, for eksempel NoFV og VfN? 3
FMOA viser i sitt vedtak 10.06.2016 til skiløype i området og bruker denne som en av begrunnelsene for å opprettholde kommunens dispensasjonsvedtak. Av vedtaket fremgår det på side 3 at FMOA mener en ny hytte ikke kan sies å medføre målbar økning av ferdsel i området i lys av eksisterende turisme og skiløype og at det er skiløypa som må vurderes å flyttes dersom hensynet til villreinen er viktig. I svarbrevet skriver FMOA på side 4 og i siste avsnitt side 8 at det er vel så viktig at kommunen opprettholder tilbud om oppkjørte løyper i utkanten av villreinområdet, slik at ferdselen ikke kanaliseres inn i villreinens leveområde. Naturvernforbundet mener uttalelsene vitner om at begrepene leveområde, utkant og randsone i saken ikke kan være tilstrekkelig avklart. Som påpekt er også randsoner og utkanten av villreinområdene å anse som leveområder. FMOAs syn på forholdet fremgår også av svarbrevet side 4 der FMOA fortsatt trekker frem den store avstanden til villreinen sitt leveområde som begrunnelse for sitt vedtak. Av uttalelse i saken fra NoFV 17.11.20015 fremgår det av siste avsnitt, side 1, at hovedtyngden av vinterbeiter for villreinen i Nordfjella ligger i øst, at det er viktig å sørge for at disse områdene blir holdt tilgjengelige for reinen og ( ) om mogleg redusere ferdsel langs trasear som avskjerer trekkrutene». Etter Naturvernforbundets syn bruker FMOA skiløypa som et viktig argument i sitt vedtak. Når områdene i øst altså synes å bli viktigere for villreinen, er det vel så naturlig å tenke at det i fremtiden kan tenkes å bli restriksjoner på løypa. VfN skriver i sin høringsuttalelse 19.11.2015 at reinsflokkene har økt bruken av områdene østover langs Reineskarvet de siste høstene og at det er svært viktig «( ) at det ikkje vert sett i verk tiltak som minskar sjansane for at slike trekkmoglegheiter vert tekne i bruk att.» Slik Naturvernforbundet ser det, brukes altså skiløypa som argument for å gi dispensasjon. Et naturlig spørsmål vil være når det ble vanlig å bruke en mulig feil som argument for potensielt å begå en ny? Av uttalelsene ser Naturvernforbundet og grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt potensielle konsekvenser for villreinen i det hele kan sies å være godt nok utredet i saken. Vi ber om Ombudsmannens vurdering. Naturmangfoldloven FMOA erkjenner at det er uheldig at prinsippene etter Naturmangfoldloven 8-12 ikke er vurdert i vedtaket. Naturvernforbundet ber Ombudsmannen vurdere hvorvidt dette i det hele tatt kan sies å være godt nok, ikke minst når saken, slik FMB skriver, dreier seg om en art Norge internasjonalt har forpliktet seg til å ta ansvar for. Presedens FMOA fremholder på side 9 i sitt svarbrev sin oppfatning av det ikke er fare for presedens i «( ) dette fjellområdet». Selv om det kanskje ikke er flere fradelte tomter i akkurat dette området i Ål kommune, vil Naturvernforbundet stille spørsmål ved hvorvidt en slik sak ikke vil kunne skape presedens for lignende saker i villreinens randsone i andre kommuner med villreinområder, jfr. høringsuttalelser i saken. Oppsummering Slik Naturvernforbundet ser det må Ål kommunes arealplan sies å være forholdsvis ny. En arealplan blir oftest til gjennom en omfattende prosess. I dette tilfellet mener Naturvernforbundet informasjonen i saken tilsier at dispensasjon er gitt uten nødvendige utredninger og dermed for lett. 4
Som påpekt er det og argumenter i vedtak fra 2013 som blir brukt for å ikke gi dispensasjon, men som av uvisse grunner blir brukt motstridende i saken fra 2016. Naturvernforbundet vil oppsummere med følgende; En lang rekke dokumenter - herunder Stortingsmeldinger, veiledere, regionale planer, rapporter og kommuneplaner - sier klart at bygging av nye hytter både i leveområder og randsoner for villrein er å anse som forstyrrende element som følgelig frarådes. Administrasjonen i Ål kommunes forslag til vedtak var å ikke gi dispensasjon. Fylkesmannen i Buskeruds anmodning var å ikke gi dispensasjon. Buskerud Fylkeskommune frarådet dispensasjon. Villreinutvalet for Nordfjella ble først hørt som høringspart etter at Fylkesmannen i Buskerud hadde påklaget vedtaket og frarådet dispensasjon. Nordfjella og Fjellheimen Villreinnemnd ble som Villreinutvalet for Nordfjella først hørt som høringspart etter at Fylkesmannen i Buskerud hadde påklaget vedtaket og frarådet dispensasjon. Når alle disse planene og dokumentene - nasjonale, regionale og kommunale - sier noe om oppføring av nye hytter i leveområder og randsoner for villreinen og en rekke instanser fraråder dispensasjon, men dispensasjonen til syvende og sist likevel blir gitt hva er det da egentlig som skal til for at en dispensasjon ikke skal gis? Vi vil og uttrykke vår bekymring for hvilken tillit det gir forvaltningen at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan komme frem til et vedtak der det meste av begrunnelsen for Fylkesmannen i Buskeruds klage 08.10.2015 herunder strid med nasjonale og regionale føringer, konflikt med villrein, allmenne frilufts- og landskapsinteresser og vilkår for dispensasjon blir satt helt til side. Naturvernforbundet ber Sivilombudsmannen vurderer saken grundig og hvorvidt det i dette tilfellet ikke bør vurderes å anmode om at vedtaket gjøres om. 5