Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta

Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta Bjørn Brox, Framsikt AS Versjon 23.5.2018 Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Samlede kostnader... 6 Grunnskole... 10 Barnehage... 22 Eiendomsforvaltning... 30 Gebyrsatser og brukerbetaling... 32 Vedlegg: Netto utgift per innbygger per Kostrafunksjon... 33

Sammendrag Dette er en analyse av grunnskolen og barnehagetjenesten i Alta kommune. Alta er sammenlignet med Tromsø, Harstad, Bodø og Rana (store kommuner i Nord-Norge), Grimstad og Skedsmo ( billige og flinke kommuner) og kommunegruppe 13 (kommuner med mellom 20.000 og 120.000 innbyggere). Alle sammenligningskommunene driver de to tjenestene billigere enn Alta, samlet sett. Alle sammenligningskommunene har bedre kvalitetsvurderinger enn Alta i Kommunebarometeret 2018 samlet sett, se figuren under. Tjenestekvalitet: Alta kåres i Kommunebarometeret til kommune nr 410 i den samlede rangeringen før korreksjon for inntektsnivå. Den rangeringen gjelder for det meste tjenestekvalitet. Kommunen er nr 393 når det gjelder kvaliteten i grunnskolen og nr 137 i barnehage. Sammenligningskommunene har bedre plasseringer når det gjelder grunnskole. To av sammenligningskommunene har bedre plassering innen barnehage. Kostnadsnivået i de to tjenestene var 21 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2017 og høyest blant sammenligningskommunene. Grunnskolen: Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 33 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og høyest blant sammenligningskommunene. De drev 6-49 millioner kroner billigere. Barnehage: Behovskorrigerte netto driftsutgifter var 12 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Korrigert for denne forskjellen er utgiftene i Alta 66 millioner kroner høyere innen grunnskole og 8 millioner kroner dyrere innen barnehage. Forbehold: Det er ikke korrigert for/tatt hensyn til eventuelle merkostnader i Alta på grunn av undervisning i samisk og finsk i grunnskolen. Alta har helt sikkert større kostnader til slike oppgaver enn sammenligningskommunene. Det er ikke undersøkt hvor mye denne merkostnaden utgjør i grunnskolen. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Side 2 av 33

Konsernregnskapet for Alta er likt med kommunekasseregnskapet når det gjelder grunnskole og barnehage. Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse 1.5.2018. Det er ikke foretatt noen kontroll av regnskapet og andre Kostrarapporter. Side 3 av 33

Mandat og metode Mandat Formålet med analysen er å sammenligne Alta med andre kommuner, for å finne ut om kommunen har noe å lære når det gjelder effektiv drift og tjenestekvalitet. Analysen kan ses på som første fase av et omstillingsprosjekt. På grunnlag av analysen vil kommunen kunne vurdere hvilke endringer som er ønskelig, og hvilke kommuner som kan ha noe å lære bort. Metode Analysen sammenligner behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester. Netto driftsutgifter er kommunens utgifter i tjenesten minus refusjoner og eventuell egenbetaling. Det er netto utgifter som må finansieres av kommunestyret med frie inntekter og eventuell eiendomsskatt. Analysen legger altså hovedvekten på kommunestyrets prioriteringsproblem. Analysen sammenligner netto kostnader per tjeneste. Det er definert 14 tjenester i tråd med inndelingen i Kostra. Hver tjeneste består av flere Kostrafunksjoner. Det er tilsammen omtrent 70 Kostrafunksjoner fra 100 politisk styring til 393 drift av gravplasser. Dette er et organisasjonsnøytralt regnskap, til forskjell fra kommunens ansvarsregnskap (intern organisering). Følgende funksjoner tas ikke med i analysen: 170-173 premieavvik (finansielle korreksjoner til regnskapet), 275 introduksjonsordningen (statsfinansiert) og 340-357 VAR-sektoren (finansiert med huseieravgifter). Analysen bruker av samme årsak konsernregnskapet. Konsernregnskapet omfatter både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper med eget regnskap, organisert etter kommunelovens paragraf 27. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt. Derfor er konsernregnskapet viktig. Analysen bruker behovskorrigerte netto driftsutgifter. Behovskorrigeringen gjøres etter metoden i statsbudsjettet. Kommunaldepartementet har beregnet utgiftsbehovet per innbygger i hver velferdstjeneste og samlet for hver norske kommune. Tjenestene i behovskorrigering er grunnskole, barnehage, PLO, sosial, helse, barnehage og administrasjon. Analysen korrigerer 2017-regnskapet med behovsberegningen for 2018. Det er dessuten gjort et par andre korreksjoner for å gjøre kommunene sammenlignbare: ulik andel elever i private skoler og oppgaver som vertskommune for nedlagte PUinstitusjoner. Behovskorrigerte netto driftsutgifter er netto driftsutgifter delt på utgiftsbehovet i prosent. Analysen beregner innsparingsmuligheter for hver tjeneste i Alta, sammenlignet med kommunegruppe 13 og de valgte sammenligningskommunene. Innsparingspotensialet for tjeneste A i kommune 1 (K1) i forhold til kommune 2 (K2) beregnes slik: (behovskorrigert netto utgift K1-behovskorrigert utgift K2)*innbyggertall K1*utgiftsbehov i tjeneste A i K1. Eksempel fra rapporten: Innsparingspotensialet for grunnskolen i Alta i forhold til kommunegruppe 13 beregnes slik: (14204-12776)*20635*1,12=33,0 mill kroner. Det er et kapittel om hver tjeneste: I disse kapitlene er formålet å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Alta og kommunegruppen i starten av rapporten. Analysen skiller mellom tre forklaringsfaktorer. Forskjeller i netto utgift per innbygger kan komme av ulikt volum i tjenesten, ulik produktivitet (enhetspriser) eller ulike satser for egenbetaling. Analysen prøver å beregne effekten i Side 4 av 33

millioner kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Framsikt har opplysninger om volum og enhetspriser. Analysen bruker indikatorer beregnet av Framsikt. Det vil si at Framsikt ikke har brukt de "originale" indikatorene beregnet av Kostra. Framsikt har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i Kostra. Dette er nødvendig når Framsikt definerer tjenesten annerledes enn Kostra, eller når nøkkeltall skal lages for virtuelle kommuner. Egenberegnete nøkkeltall er merket med etternavnet (B). Side 5 av 33

Samlede kostnader Netto driftsutgifter per innbygger per tjeneste Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 20 107 16 556 18 975 16 063 19 256 14 375 15 480 16 332 Grunnskole 15 910 12 659 13 235 12 920 12 359 12 406 13 563 12 961 Barnehage 8 425 9 042 7 467 7 870 6 832 7 921 7 900 8 222 Adm, styring og fellesutgifter 5 609 3 938 490 4 548 4 157 4 517 7 083 3 921 Sosiale tjenester 2 457 2 198 2 319 3 072 2 576 2 345 2 685 2 740 Kommunehelse 3 460 2 198 2 686 3 118 2 518 2 381 2 048 2 305 Barnevern 870 1 579 1 944 1 734 1 319 1 690 653 1 487 Kultur og idrett 2 647 2 232 2 560 2 840 2 090 2 187 1 630 2 113 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 640 668 461 568 636 602 675 648 Andre områder 3 008 2 960 2 362 3 185 2 259 2 599 2 176 2 256 Brann og ulykkesvern 1 015 721 1 029 1 026 829 644 635 746 Kommunale boliger -157 534-325 -187 190 444-413 51 Samferdsel 1 040 1 071 886 1 607 1 744 1 125 689 813 Næringsforv. og konsesjonskraft 458 196 193 114-1 117 70 398 69 Kirke 652 438 579 625 613 316 867 577 Totalt 63 133 54 030 52 499 55 918 54 002 51 023 53 893 52 985 Samlede netto driftsutgifter til tjenesteproduksjon i Alta i 2017 var 63.133 kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene 170-173 felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og 340-357 VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler (8,2 mill), botilskudd til enslige mindreårige asylsøkere og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene 62.875 kroner. Det er omtrent 9.000 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 (kommuner med 20.000-120.000 innbyggere), 500 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12 (som Alta tilhører) og høyest blant sammenligningskommunene. Side 6 av 33

Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Dette utgjør 1.700 kroner per innbygger i grunnskolen og 1.000 kroner i barnehagetjenesten. Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Behovsberegningen i statsbudsjettet for 2018 brukes for å korrigere regnskapet for 2017. Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. KMD har beregnet Altas behov til 101 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 3 poeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 og 3 poeng mindre enn i gruppe 12. Alta har tre tjenester med behov over 100 (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (112), barnevern (114) og barnehage (110). Behovet for PLO(93), sosial ( 79 ), helse (99) og administrasjon (96) er under gjennomsnittet. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Side 7 av 33

Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 5,8 59,3 72,6 79,1 100,4 97,4 87,1 Grunnskole 25,1 6,3 22,5 32,1 48,7 38,4 33,0 Barnehage -21,7-4,6 1,0-3,8-7,2 0,8-11,5 Adm, styring og fellesutgifter 31,6 105,5 18,9 28,7 19,4-31,9 32,6 Sosiale tjenester 8,4 7,1-8,6-3,4 16,8 4,5 6,5 Kommunehelse 21,5 15,6 2,7 19,8 17,6 27,7 21,2 Barnevern -30,8-44,8-37,9-28,2-29,1-1,6-26,3 Kultur og idrett 8,6 1,8-4,0 11,5 9,5 21,0 11,0 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø -0,6 3,7 1,5 0,1 0,8-0,7-0,2 Andre områder 1,0 13,3-3,7 15,5 8,4 17,2 15,5 Brann og ulykkesvern 6,1-0,3-0,2 3,8 7,7 7,8 5,6 Kommunale boliger -14,3 3,5 0,6-7,2-12,4 5,3-4,3 Samferdsel -0,6 3,2-11,7-14,5-1,8 7,2 4,7 Næringsforv. og konsesjonskraft 5,4 5,5 7,1 32,5 8,0 1,2 8,0 Kirke 4,4 1,5 0,6 0,8 6,9-4,4 1,5 Totalt 48,8 163,3 65,1 151,3 185,3 172,8 169,0 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Alta og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Alta kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 169 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i 2017 og 23 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12. Sammenligningskommunene drev tjenestene 49-185 millioner kroner billigere enn Alta. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 13 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppe 13 bruker Alta mer penger på disse tjenestene: PLO (87 mill), Grunnskole (33 mill), adm (33 mill), sosial (7 mill), kommunehelse (21 mill), kultur (11), brann (6 mill), samferdsel (5 mill), næring (8 mill) og kirke (2 mill). Utgiftene er lavere innenfor barnehage (12 mill), barnevern (26 mill) og boliger (5 mill). I de andre tjeneste drev Alta med omtrent samme utgiftsnivå som gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 8 av 33

Enkelte sammenligningskommuner driver tjenester betydelig billigere enn Alta. PLO drives rundt 100 millioner kroner billigere i Skedsmo. Grunnskolen drives rundt 50 millioner kroner billigere i Skedsmo. Administrasjonen drives 100 millioner billigere i Harstad. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Korrigert for denne forskjellen er utgiftene i Alta 66 millioner kroner høyere innen grunnskole og 8 millioner kroner dyrere innen barnehage. Samlet besparelse for Alta kommune i alle tjenester anslås til 117 millioner kroner. Side 9 av 33

Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 Voksenopplæring (VO), 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Alta har et utgiftsbehov for grunnskole på 112 prosent av landsgjennomsnittet. Behovet er høyere enn landsgjennomsnittet på grunn av mange barn i skolealder og store avstander. Netto utgift i 2017 var omtrent 320 millioner kroner. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 33 millioner kroner høyere i Alta enn i kommunegruppe 13 i 2017 og høyest blant sammenligningskommunene. Regnskapet er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd: 8,2 mill kr). De funksjonene som er dyrere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 13 er undervisning (14 mill), Voksenopplæring (7 mill), SFO (3 mill), skoleskyss (5 mill) og skolelokaler (4 mill). Ingen funksjoner drives med lavere kostnader enn gruppen. Alta har mindre skoler enn gjennomsnittet i gruppen. Dette er hovedforklaringen på de høye utgiftene. Driftsutgiftene per elev passer med den vedtatte skolestrukturen. SFO er dyrere enn gjennomsnittet i gruppen på grunn av høy enhetspris (høy bemanning per barn). Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 33 millioner kroner i grunnskolen. Denne besparelsen utgjør omtrent 1600 kroner per innbygger. Grunnskoleutgiftene er altså 33+33=66 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 6-15 år (92) Indeks basiskriteriet (2) Indeks reiseavst. innen sone (2) Indeks reiseavst. til nabokrets (2) Indeks innv. 6-15 år (3) Indeks norskfødte 6-15 år m. innv. Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 111,5 48,2 147,5 203,1 98,0 95,9 100,2 12,4 37,6 17,7 111,2 101,2 114,1 95,8 88,0 65,0 97,8 36,7 124,5 95,2 106,3 110,1 104,3 15,9 39,7 22,5 42,8 74,1 62,5 34,5 90,1 73,4 79,0 84,2 96,2 67,8 66,4 111,2 114,4 100,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 10 av 33

foreldre (0) Utgiftsbehov - Grunnskole (sum) 112,0 96,5 95,0 97,7 96,5 102,5 108,1 101,4 Behovet for grunnskole er beregnet til 112 av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Alta flere barn i målgruppen (112) og større avstander (rundt 170). Det er få innvandrere. Kommunegruppen og sammenligningskommunene har lavere tjenestebehov enn Alta. Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Grunnskole (B) Alta 14 578 14 783 14 366 14 204 Tromsø 13 530 13 321 13 336 13 118 Harstad 13 800 13 788 13 848 13 932 Bodø 12 575 12 490 12 761 13 231 Rana 14 467 13 687 12 796 12 814 Skedsmo 12 307 12 392 11 976 12 098 Grimstad 14 327 13 764 14 072 12 542 Kostragruppe 13 12 995 12 853 12 738 12 776 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgift til grunnskole er den utgiften kommunestyret må skaffe til veie (utgifter minus driftsinntekter og refusjoner). Netto behovskorrigerte driftsutgifter til grunnskolen var 14.200 kroner i Alta i 2017. Det er 1.500 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 33 millioner kroner. Utgiften er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften til grunnskole har sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene (6 millioner kroner). I kommunegruppe 13 har utgiften sunket med 200 kroner per innbygger i samme periode. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 33 millioner kroner i grunnskolen. Denne besparelsen utgjør omtrent 1600 kroner per innbygger. Grunnskoleutgiftene er altså 33+33=66 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Side 11 av 33

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) Alta 11 530 11 645 11 178 10 798 Tromsø 10 427 10 424 10 392 10 267 Harstad 10 804 10 826 11 050 10 925 Bodø 10 491 10 444 10 699 10 849 Rana 11 179 10 588 10 058 10 077 Skedsmo 9 453 9 484 9 384 9 545 Grimstad 11 643 11 266 11 057 10 982 Kostragruppe 13 10 411 10 360 10 213 10 211 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter i Alta var 10.780 kroner per innbygger i 2017. Det er omtrent 600 kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 14 millioner kroner. Utgiften er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til undervisning er redusert med 700 kroner fra 2014 til 2017. Utgiftene er redusert med 200 kroner i kommunegruppen. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 27 millioner kroner i funksjon 202 undervisning. Denne besparelsen utgjør omtrent 1300 kroner per innbygger. Undervisningsutgiftene er altså 14+27=41 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Side 12 av 33

Framsikt - Elever per kommunal grunnskole(b) Alta 157 164 166 176 Tromsø 214 220 223 223 Harstad 233 235 238 237 Bodø 260 263 262 264 Rana 203 202 215 216 Skedsmo 410 413 418 422 Grimstad 287 291 259 259 Kostragruppe 13 279 284 287 288 Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Alta har 16 grunnskoler. Det er i gjennomsnitt 176 elever per skole. Det er 112 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er lavest blant sammenligningskommunene. Store skoler gir vanligvis lavere utgifter til grunnskole per elev. Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Alta 100 102 104 243 105 303 103 051 Tromsø 88 424 89 619 91 072 91 530 Harstad 89 843 91 598 94 309 93 438 Bodø 86 919 87 856 91 393 94 839 Rana 91 774 88 925 85 882 85 670 Skedsmo 76 737 78 558 79 724 80 816 Grimstad 87 666 87 233 86 942 89 900 Kostragruppe 13 86 035 86 321 86 921 87 795 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter viser produksjonskostnadene for en kommunal elevplass. Elevkostnaden bør stå i et visst forhold til skolestørrelsen. Elevkostnaden var 103.000 kroner i Alta i 2017. Det er 15.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften har steget med 3.000 kroner de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften steget med 2.000 kroner i samme periode. Netto utgift til undervisning (202) uten arbeidsgiveravgift per elev Det er like interessant å se på netto utgift til undervisning uten arbeidsgiveravgift per elev. Alta har spesielle oppgaver knyttet til undervisning i samisk og Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. I netto utgift er refusjoner tatt med, for eksempel refusjon for ekstrautgifter knyttet til undervisning i samisk og finsk. Figuren under viser netto utgift til undervisning (funksjon 202) uten arbeidsgiveravgift. Netto utgift per elev i Alta er 91.000 kroner i 2017. Det er omtrent det samme som skolestrukturen i kommunen tilsier. Side 13 av 33

Netto utgift per elev KOSTRA og nøkkeltall 2017 - Alta Med 176 elever vil man forvente en netto elevutgift på ca 91.000 kroner, se figuren under (linjen gjennom punktsvermen). Figuren viser at elevprisen i kommuner med rundt 180 elever per skole, varierer mellom 75.000 og 105.000 kroner. Elevprisen er 68.000 i Skedsmo, 83.000 i Bodø, 79.00 i Rana og 80.000 i Tromsø. Arbeidsgiveravgiften i Skedsmo og Grimstad utgjør 10.000 kroner per elev. I Harstad, Bodø, Tromsø og Rana utgjør avgiften 5.000 kroner per elev. 250 Netto utgift til undervisning (202) uten avgift per elev 200 y = -32,37ln(x) + 260,76 R² = 0,6042 150 100 50 Alta Rana Tromsø Bodø Skedsmo - - 100 200 300 400 500 600 Elever per skole Side 14 av 33

Framsikt - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Analyse med flere indikatorer Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Alta 15,8 8,9 Tromsø 22,9 9,7 Harstad 19,8 6,2 Bodø 18,5 9,1 Rana 14,9 7,4 Skedsmo 15,8 9,1 Grimstad 23,7 7,4 Kostragruppe 13 17,6 7,5 Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. Det er ikke tilfelle i Alta. I Alta får 9 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 16 prosent av lærertimene. Andelen timer er 2 poeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Andelen elever med spesialundervisning er 1,4 poeng over gjennomsnittet i kommunegruppen. Mange får spesialundervisning, men det gis få timer per elev. Framsikt - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn(B) Alta 11,6 11,2 10,9 10,8 Tromsø 13,9 13,5 13,6 13,5 Harstad 12,9 12,1 12,7 12,0 Bodø 13,6 13,7 12,6 12,5 Rana 12,3 13,5 13,7 13,3 Skedsmo 15,5 15,0 15,1 14,5 Grimstad 14,4 14,5 14,2 14,1 Kostragruppe 13 14,6 14,5 14,5 14,3 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Alta var det 10,8 elever per lærerårsverk i 2017. Det er 3,5 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og lavest blant sammenligningskommunene. Det er blitt 0,6 elev mindre per lærer siden 2014. Det er blitt 0,3 elever færre per lærer i kommunegruppen. Gruppestørrelsen i Alta (10,8 elever per lærerårsverk) er lavere enn skolestørrelsen tilsier. Figuren under viser skolestørrelse og gruppestørrelse i alle norske kommuner høsten 2017. Med Altas skolestørrelse skulle man forvente ca 11,8 elever per lærerårsverk (linjen i figuren, gjennomsnittet av kommunene). Side 15 av 33

Aksetittel KOSTRA og nøkkeltall 2017 - Alta Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 18,0 16,0 Tromsø Rana y = 3,3416ln(x) - 5,3789 R² = 0,6527 14,0 12,0 10,0 Skedsmo 8,0 Bodø 6,0 Alta Grimstad 4,0 2,0 0,0 0 100 200 300 400 500 600 Aksetittel En elev ekstra per lærer reduserer behovet for lærere med omtrent 24 årsverk eller 15 millioner kroner. Alta har ekstra oppgaver knyttet til undervisning i og på samisk og finsk. Den ekstra bemanningen for disse oppgavene utgjør omtrent 16 årsverk. Korrigert for dette er gruppestørrelsen i Alta omtrent 11,4 elever per lærerårsverk. Da er bemanningen bare 8 årsverk lavere enn forventet med skolestrukturen i Alta. Bemanningen i skolene er ikke bare lærere. Figurene under sammenligner samlet bemanning per 100 elever høsten 2016 i sammenligningskommunene. Gjennomsnittlig bemanning i grunnskolene i Alta er omtrent 14 årsverk per 100 elever. Det er høyest blant sammenligningskommunene og 4 årsverk mer enn Skedsmo. Side 16 av 33

Bemanningen utenom undervisning (ordinær og spesial) er 4,0 årsverk per 100 elever. Det er 0,2 årsverk mer enn hos sammenligningskommunene (gjennomsnittet). Forskjellen utgjør 5 årsverk (med 2.700 elever). Figuren under viser bemanningen i de største kommunale grunnskolene i Alta, sammenlignet med en stor skole i Skedsmo (500 elever). Side 17 av 33

Side 18 av 33

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 215 Skolefritidstilbud (B) Alta 278 262 266 288 Tromsø 314 251 315 364 Harstad 339 323 318 340 Bodø 122 73 157 192 Rana 186 140 108 102 Skedsmo 83 58 84 116 Grimstad 128 75 125 220 Kostragruppe 13 168 126 146 159 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgift til SFO var 3 millioner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen i 2017. SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Alta i 2017 var 7 mill kr. Det er 288 kroner per innbygger, etter korreksjon for behov. Det er 130 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til SFO er økt med 10 kroner per innbygger de siste fire årene. Framsikt - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per kommunal bruker(b) Alta 39,8 40 718 Tromsø 73,3 34 365 Harstad 52,9 31 446 Rana 32,1 24 734 Bodø 60,5 25 904 Skedsmo 69,2 32 034 Grimstad 58,6 25 845 Kostragruppe 13 61,0 28 650 Alta har høye netto utgifter til SFO. Høye behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av høy dekningsgrad, høye driftsutgifter per bruker eller lav egenbetaling. Dekningsgraden i Alta (40) er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (61). Det sparer kommunen rundt en million kroner på. Samtidig er det høye brutto driftsutgifter per bruker (40.700 kroner), 12.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det koster 5 millioner kroner ekstra. Egenbetalingen for SFO er høy. Full plass i Alta (2.850 kroner) koster 350 kroner mer i måneden enn Side 19 av 33

gjennomsnittet i kommunegruppen (2.500). Dette reduserer netto utgift med 1 millioner kroner i forhold til kommunegruppen. Høye netto utgifter skyldes derfor høy enhetskostnad. Dette betyr høy bemanningsfaktor, siden minst 90 prosent av utgiftene til SFO er lønn. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i kommunale SFOer er 20 barn per årsverk. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) Alta 285 363 371 567 Tromsø 81 82 102 101 Harstad 26 124-36 87 Bodø 31 27 33 75 Rana 636 550 279 303 Skedsmo 318 309 156 124 Grimstad 385 363 395 509 Kostragruppe 13 257 243 211 247 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Kommunen er pålagt å gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger og innvandrere i norsk. Alta hadde en netto utgift på denne tjenesten på 13 millioner kroner i 2017. Det er 567 kroner etter korreksjon for behov. Det er omtrent 300 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 7 millioner kroner. Utgiftsnivået er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften er fordoblet de siste fire årene. Årsaken til høye netto utgifter i voksenopplæring kan være feilført regnskap (integreringstilskudd), høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Når tjenesten går med overskudd, kan det skyldes overskudd i regnskapet for flyktningeundervisningen. Side 20 av 33

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) Alta 2 079 2 139 2 143 2 160 Tromsø 2 475 2 296 2 225 2 098 Harstad 2 378 2 209 2 270 2 292 Bodø 1 856 1 866 1 791 2 041 Rana 2 247 2 121 2 091 2 059 Skedsmo 2 354 2 437 2 266 2 236 Grimstad 1 873 1 779 2 190 559 Kostragruppe 13 1 972 1 933 1 975 1 968 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto utgifter til drift av skolelokaler var 2.200 kroner per innbygger i Alta i fjor. Det er ca 200 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiften er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften til skolelokaler er økt med 100 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har ikke økt i kommunegruppen. Framsikt - Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss(b) Alta 29,7 14 461 Tromsø 21,5 11 050 Harstad 26,3 9 245 Bodø 7,9 7 656 Rana 23,2 9 652 Skedsmo 4,6 13 201 Grimstad 19,9 11 397 Kostragruppe 13 14,4 10 855 Vi har sett at skoleskyssen i Alta koster 5 mill kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter kan skyldes at mange får skyss eller at prisen per skysset elev er høy I Alta får 30 prosent av skoleungene skyss. Det er det dobbelte av gjennomsnittet i gruppen. Samtidig er prisen per elev høy. Hver elev koster 14.500 kroner. Det er 3.600 kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Høye kostnader skyldes høy dekningsgrad og høy enhetspris. Høy enhetspris kan skyldes at kommunen har gitt skyssrett til elever som ikke har krav på det etter loven. Slike vedtak er dyre, siden kommunen må betale hele regningen selv (fylkeskommunen gir ikke tilskudd til slik skyss). Side 21 av 33

Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Behovet for barnehage per innbygger er beregnet til 110 av landsgjennomsnittet. Det er mange unger, liten bruk av kontantstøtte og lavt utdanningsnivå i kommunen. Netto utgift var omtrent 174 millioner kroner i 2017. Alta drev barnehagetjenesten 12 millioner kroner billigere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2017. Bodø og Grimstad drev barnehagetjenesten 1 millioner kroner billigere enn Alta. 201 førskole var 5 millioner kroner billigere enn kommunegruppen. 211 Styrkingstiltak var 6 mill kr billigere. Utgiftene til 221 barnehagelokaler var 1 mill kroner billigere. Lave utgifter i det ordinære barnehagetilbudet kan komme av lav dekningsgrad eller lave enhetskostnader i de kommunale barnehagene (høy produktivitet). Alta har lavere dekningsgrad blant innbyggere 1-5 år enn gjennomsnittet i gruppen. Det sparer kommunen 4 millioner kroner på. Det er samtidig tatt opp flere barn under ett år. Det koster 5 millioner kroner ekstra. Samtidig er det lave tilskudd til private barnehager. Det sparer kommunen 4 millioner kroner på. Lav produktivitet i de kommunale barnehagene koster 2 millioner kroner ekstra, i forhold til kommunegruppe 13. De lave utgiftene til styrkingstiltak skyldes at det er færre barn som mottar styrkingstiltak i Alta (9) enn i kommunegruppen (20). Utgiften per barn med styrkingstiltak i Alta er samtidig høyere enn gjennomsnittet i gruppen. Det lave antallet vedtak forklarer de lave utgiftene. De lave utgiftene til lokaler er ikke naturlig, når det er høy andel kommunale barnehageplasser. Alta har lite areal per barn i de kommunale barnehagene og lave driftsutgifter per kvadratmeter. NB: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12 avgift. Dette utgjør en besparelse for den kommunale barnehagedriften på 10 millioner kroner. Det reduserer samtidig tilskuddene til private barnehager med rundt 10 millioner kroner. Korrigert for denne forskjellen driver Alta barnehagene omtrent 8 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Besparelsen fordeler seg med 19 millioner på funksjon 201 ordinært tilbud og 1 million på 211 styrkingstiltak. Besparelsen utgjør 5 kroner per korrigerte oppholdstime. Side 22 av 33

Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) Alta 7 926 8 003 7 712 7 639 Tromsø 8 749 8 424 8 679 8 594 Harstad 7 575 7 417 7 449 7 840 Bodø 7 798 7 287 7 588 7 596 Rana 7 829 8 039 7 563 7 806 Skedsmo 8 126 7 849 7 772 7 955 Grimstad 8 167 7 765 7 793 7 602 Kostragruppe 13 8 345 8 123 8 146 8 145 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Alta i 2017 var 7.600 kroner per innbygger. Det er 500 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 12 millioner kroner. Nivået er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 201 Førskole (B) Alta 7 231 7 276 6 941 6 894 Tromsø 7 441 7 114 7 368 7 331 Harstad 6 403 6 163 6 162 6 473 Rana 7 011 7 171 6 811 6 997 Bodø 6 875 6 452 6 656 6 636 Skedsmo 6 989 6 734 6 670 6 752 Grimstad 7 203 6 849 6 992 6 904 Kostragruppe 13 7 346 7 133 7 122 7 094 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til ordinært barnehagetilbud i Alta i 2017 var 6.900 kroner per innbygger. Det er 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Korreksjon: NB: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12. Dette utgjør en besparelse for den kommunale barnehagedriften på 201 på 9 millioner kroner. Det gir en tilsvarende besparelse på tilskuddet til private barnehager. Korrigert for denne forskjellen driver Alta barnehagene (funksjon 201) omtrent 16 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Side 23 av 33

Framsikt - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Alta 89,6 90,8 89,9 89,9 Tromsø 96,2 96,2 95,7 96,3 Harstad 93,0 92,7 93,2 96,0 Bodø 95,0 94,7 93,8 94,9 Rana 94,6 94,2 94,3 94,3 Skedsmo 89,4 89,1 89,3 89,9 Grimstad 95,2 95,1 95,1 93,7 Kostragruppe 13 91,4 91,5 92,0 92,1 Lave utgifter til barnehagetjenesten kan komme av lav dekningsgrad eller lave enhetskostnader (plasser). Alta har lav dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 90 i 2017. Det er 2 prosentpoeng under gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden har bare økt 0,3 poeng de siste fire årene. Den har økt 0,7 poeng i kommunegruppen. Kommunen sparer omtrent 4 millioner kroner på den lave dekningsgraden (26 barn a 150.000 kroner). Framsikt - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Alta 7,0 7,6 8,1 10,8 Tromsø 8,9 8,4 9,4 10,3 Harstad 3,0 0,8 3,8 5,2 Bodø 1,5 4,5 3,1 1,5 Rana 3,6 2,6 4,7 3,4 Skedsmo 2,1 3,5 3,7 5,1 Grimstad 9,1 10,4 11,4 7,6 Kostragruppe 13 4,6 4,7 5,2 5,2 Barn under 1 år har ikke rett til plass i kommunal barnehage. Kommunene får ikke rammetilskudd for å gi tilbud til disse barna. Kommunen kan nekte dem opptak, men kan ikke nekte å gi tilskudd for slike barn i private barnehager. Dette er svært dyre barn i barnehage. De koster opp mot 200.000 kroner per stk. I Alta var det mange barn under ett år i barnehage per 15.12.2017. 11 prosent av 0-åringene hadde plass (27 av 251 barn). Det er dobbelt så mye som gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og høyest blant sammenligningskommunene. Barna under 1 år i Alta utgjorde 251 barn. Det var 27 barn i barnehage, derav 2 i kommunale barnehager, i følge Kostra. Nullåringene koster kommunen omtrent 5 millioner kroner ekstra. Framsikt - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Side 24 av 33

Alta 46,2 45,6 46,4 45,8 Tromsø 44,6 42,5 42,7 42,9 Harstad 67,8 67,8 67,8 61,4 Bodø 41,6 40,8 40,8 40,0 Rana 50,2 48,3 47,6 46,6 Skedsmo 61,0 60,1 61,1 60,9 Grimstad 19,5 19,2 19,1 18,6 Kostragruppe 13 41,7 41,0 40,5 40,2 46 prosent av barnehagebarna i Alta går i kommunale barnehager. Det er 5 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Det er vanskelig å si om Alta taper eller tjener på å ha mange private barnehager. Det kommer an på alderen til de private barnehagene. På landsbasis er det beregnet at kommunesektoren sparer 2 milliarder kroner i året på bruken av private barnehager (Agenda Kaupang 2017). Framsikt - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) Alta 45 44 45 44 Tromsø 46 45 48 48 Harstad 40 42 40 38 Bodø 44 43 44 44 Rana 44 46 43 43 Skedsmo 45 46 45 47 Grimstad 46 45 44 45 Kostragruppe 13 46 45 46 46 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er store overføringer til private barnehager i Alta. 5,5 av 10 plasser er private i Alta. Satsene for tilskudd til private barnehager er derfor viktige. I 2017 fikk de private barnehagene overført rundt 90 millioner kroner. Det er 44 kroner per korrigerte oppholdstime. Det er 2 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest av sammenligningskommunene. Forskjellen i forhold til kommunegruppe 13 utgjør en redusert utgift på 4 millioner kroner (2.100.000 timer). Timeprisen er redusert med 1 krone i Alta de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften vært stabil. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12 avgift. Dette reduserer tilskuddet til private barnehager med omtrent 10 millioner kroner. Det utgjør omtrent 5 kroner per time. Korrigert for dette blir timeprisen for private barnehager omtrent 49 kroner. Det er 3 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Arbeidsgiveravgiften i Harstad, Tromsø, Rana og Bodø (5,1) utgjør omtrent 2,5 kroner per time. Side 25 av 33

Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)(b) Alta 49 50 51 50 Tromsø 51 48 48 47 Harstad 45 45 44 48 Bodø 45 42 44 45 Rana 46 47 49 50 Skedsmo 47 47 46 47 Grimstad 45 43 60 50 Kostragruppe 13 48 48 49 49 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Høye enhetskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høye satser for tilskudd til private barnehager to år senere. En ekstra krone brukt på kommunale barnehager i Alta betyr 1 kroner i ekstra tilskudd til private barnehager. Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager var i 2017 50 kroner. Det er 1 krone mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Kommunegruppen bruker 49 kroner per time i kommunale barnehager. 1 krone lavere timepris ville redusere utgiftene i Alta kommune med 4 millioner kroner per år, inkludert tilskudd til private barnehager (3,8 mill timer til sammen). Timekostnaden er økt med 1 krone siden 2014. Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er økt med 1 krone. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Besparelsen i forhold til gjennomsnittet i landet (12 avgift) utgjør 9 millioner kroner i funksjon 201. Dette betyr 4,5 kroner per time. Korrigert for dette er timekostnaden i Alta 54,5 kroner. Det vil si 5,5 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Grimstad og Skedsmo betaler 5 kroner per time i arbeidsgiveravgift (14,1). Harstad, Tromsø, Bodø og Rana betaler omtrent 2,5 kroner per time (5,1). Side 26 av 33

Framsikt - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager(b) Alta 11 852 11 834 11 719 11 952 Tromsø 12 790 13 006 13 338 13 204 Harstad 13 259 13 469 13 576 13 170 Bodø 13 330 13 610 13 616 13 152 Rana 12 874 12 867 12 766 12 836 Skedsmo 13 003 12 926 12 996 13 084 Grimstad 14 925 14 631 11 063 13 063 Kostragruppe 13 13 186 13 213 13 202 13 223 Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. "Norsk standard" er seks store barn per ansatt i avdelingen, det vil si nesten 13.000 timer per årsverk. I kommunale barnehager i Alta var det i snitt 11.952 timer per årsverk i 2017. Det er omtrent 1.300 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Produktiviteten har økt de siste årene. Antall timer per årsverk har økt med 100 siden 2014. I kommunegruppen har antallet økt med omtrent 50 timer. Alta har 13 kommunale barnehager. Bemanningsfaktor på avdelingene var i gjennomsnitt 5,7 ved tellingen 15.12.2017. Landsgjennomsnittet i kommunale barnehager er 5,9. Alta har 65 plasser per årsverk styrer. Det er 10 plasser mindre enn gjennomsnittet i landet, se figuren under. Alta bruker 8,5 årsverk mer i de kommunale barnehagene enn vanlig bemanningsfaktor tilsier (6 plasser per årsverk og 75 plasser per styrer). Alta ville spare 7 millioner kroner ved å øke produktiviteten til 6 plasser per ansatt på avdelingen og 75 plasser per styrer, inkludert tilskudd til private barnehager. Side 27 av 33

Side 28 av 33

Framsikt - Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. Alle barnehager(b) Analyse med flere indikatorer Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. Alle barnehager(b) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurs(b) Alta 8,8 85 241 Tromsø 14,4 95 628 Harstad 18,3 71 471 Bodø 14,2 72 240 Rana 10,4 69 692 Skedsmo 34,5 38 082 Grimstad 15,5 83 647 Kostragruppe 13 20,2 65 764 Vi har sett at Alta bruker 6 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 til styrkingstiltak i barnehage. Det kan komme av få vedtak eller små vedtak. Det er få barn med vedtak. 9 prosent av barn i barnehage får ekstra ressurser. Det er 11 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Forskjellen utgjør omtrent 8 million kroner (130 barn). Andelen er lavest blant sammenligningskommunene. Samtidig bruker kommunen mye ressurser per barn med ekstra ressurser. Bruttoutgiften per barn er 85.000 kroner. Det er 20.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og nest høyest blant sammenligningskommunene. Det var 108 barn som fikk styrket tilbud i 2017. De høye utgiftene per barn utgjør en ekstra utgift på 2 millioner kroner. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 221 Førskolelokaler og skyss (B) Alta 372 359 374 341 Tromsø 612 574 554 557 Harstad 587 706 677 699 Bodø 440 367 383 445 Rana 383 426 386 427 Skedsmo 591 578 548 584 Grimstad 153 147 78 53 Kostragruppe 13 377 379 385 400 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov De behovskorrigerte nettoutgiftene til barnehagelokaler var 341 kroner per innbygger i 2017. Det er 59 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 1 mill kroner. Utgiften er nest lavest blant sammenligningskommunene. Det er forventet at utgiftene til lokaler for kommunale barnehager er høy per innbygger, når det er høy andel kommunale barnehager. Side 29 av 33

Eiendomsforvaltning Framsikt - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage(b) Analyse med flere indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage(b) Netto utgift per kvm, barnehagelokaler Alta 9,4 1 465 Tromsø 12,9 1 867 Harstad 15,4 1 331 Bodø 0,0 0 Rana 10,4 1 576 Skedsmo 12,8 1 452 Grimstad 12,7 409 Kostragruppe 13 12,0 1 559 Vi har sett at de behovskorrigerte netto utgiftene til barnehagelokaler var 1 million kroner lavere i Alta enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Utgiftene til barnehagelokaler er en produkt av antall kommunale plasser, antall kvadratmeter per plass og driftsutgifter per kvadratmeter. Alta har høy andel kommunale plasser (46), lite kvadratmeter per barn i kommunale barnehager (9,4 kvm) og lave utgifter per kvm (1.465 kroner). De samlede lave kostnadene skyldes effektiv drift. Det vil si lave driftskostnader per kvadratmeter og lite areal per plass. Side 30 av 33

Framsikt - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev(b) Analyse med flere indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev(b) Netto utgift per kvm, skolelokaler Alta 21,8 867 Tromsø 18,5 979 Harstad 18,8 1 010 Bodø 0,0 0 Rana 21,5 804 Skedsmo 18,4 999 Grimstad 17,3 282 Kostragruppe 13 17,2 955 Vi har sett at Alta bruker 4 mill kroner mer på skolelokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Høye utgifter per innbygger til drift av lokaler kan komme av mye areal per elev eller høye driftsutgifter per kvm. Alta har mer areal per elev (21,8 kvm) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (17,2 kvm). Forskjellen utgjør omtrent 11 millioner kroner (2639 elever). Alta har lavere driftsutgifter per kvm (867 kroner) enn gjennomsnittet i gruppen (955 kroner). Forskjellen utgjør 6 millioner kroner. Høye utgifter skyldes altså mye areal per elev. Side 31 av 33

Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Alta 2 593 2 675 2 781 2 852 Tromsø 2 595 2 339 2 690 2 757 Harstad 2 287 2 373 2 454 2 515 Bodø 2 313 2 365 2 442 2 408 Rana 2 691 2 772 3 742 2 918 Skedsmo 2 233 2 151 2 366 2 415 Grimstad 2 550 2 628 2 600 2 607 Kostragruppe 13 I Alta er den månedlige satsen for egenbetaling for full plass i SFO i 2018 kr 2.852 (standardisert av SSB). Det er omtrent 350 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (2.500 kroner, tall mangler i figuren). Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Side 32 av 33

Vedlegg: Netto utgift per innbygger per Kostrafunksjon Formål Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Gjennomsnitt Skedsmo Grimstad for gruppe 13 Innbyggere i Utgiftsbehov målgruppen Alta Teoretisk handlingsrom i mill. Grunnskole 14 204 13 118 13 932 13 231 12 814 12 098 12 542 12 776 20 635 112,0 33,0-202 Grunnskole 10 798 10 267 10 925 10 849 10 077 9 545 10 982 10 211 20 635 112,0 13,6-213 Voksenopplæring 567 101 87 75 303 124 509 247 20 635 112,0 7,4-215 Skolefritidstilbud 288 364 340 192 102 116 220 159 20 635 112,0 3,0-222 Skolelokaler 2 160 2 098 2 292 2 041 2 059 2 236 559 1 968 20 635 112,0 4,4-223 Skoleskyss 391 288 288 75 273 77 273 191 20 635 112,0 4,6 Barnehage 7 639 8 594 7 840 7 596 7 806 7 955 7 602 8 145 20 635 110,3-11,5-201 Barnehage 6 894 7 331 6 473 6 636 6 997 6 752 6 904 7 094 20 635 110,3-4,6-211 Styrket tilbud 404 706 668 514 382 620 646 651 20 635 110,3-5,6-221 Barnehagelokaler 341 557 699 445 427 584 53 400 20 635 110,3-1,3 Side 33 av 33