Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus



Like dokumenter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Antibiotika og resistens

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

nye definisjoner for S-I-R

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikastyring til besvær?

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

ESBL (ESBL A & ESBL CARBA )

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Vancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv. Prøveforelesning Silje Bakken Jørgensen

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Resistensutvikling og overvåking i Norge

SCREENING AV VRE OG ESBL

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Etiske problemer ved antibiotikabehandling. We are afraid of resistance because Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS/UIO/HIOA

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Resistensrapport for Ahus

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL JULY 2013

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

β-laktamaser hos Gram-negative

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

årna" " seg i Fredrikstad,

Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikabruk på sykehjem

Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG)

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Antibiotikaresistente mikrober og barn

Transkript:

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Avgrensning Sykehus Antibakterielle midler Ikke mikrobiologiske mekanismer

Disposisjon I. Introduksjon a. Historikk b. Hvorfor studere sammenhengen? II. Ulike studiedesign III. Bug-drug a. MRSA b. VRE c. PNSP d. ESBL e. Karbapenemresistente P. aeruginosa IV. Gir redusert antibiotikabruk redusert forekomst av resistens? V. Konklusjon

Burden of selected antibiotic resistant bacteria in the EU, Iceland and Norway Human burden Infections Attributable deaths Extra hospital days ca. 400.000/year ca. 25.000/year ca. 2.5 mill./year Economic burden Extra in-hospital costs Productivity losses ca. 900 mill/year ca. 600 mill/year http://www.ecdc.europa.eu/en/publications/publications/0909_ter_the_bacterial_challenge_time_to_react.pdf

«As soon as we use it, we lose it» Clatworthy et al. Nature Chemical Biology 2007;3:541-48

«The more we use it, the more we lose it» r 2 = 0,80 p = 0,0002 inhabitant days Bronzwaer et al. Emerg Infect Dis 2002;8:278-82 Goossens et al. Lancet 2005;365:579-87

«The more we use it, the more we lose it» Bruk av ciprofloxacin (blå) og prevalens av E. coli ikke-følsomme for ciprofloxacin (rød) NORM-rapporten 2011

Hvorfor bevise det åpenbare? As in all similar Darwinian selection systems, it is obvious that antibiotics generate resistance. It is also obvious to most that if more antibiotics are used, resistance will be more prevalent. So why prove the obvious? The answer is that the obvious correlation is not at all obvious when considered carefully. Editorial: Antibiotic Use and Resistance - Proving the Obvious. John Turnidge and Keryn Christiansen. Lancet 2005. 365: 548-9

Acquisition of antibiotic-resistant bacteria from either in vivo selection by antibiotic use or horizontal transmission of genotypically identical organisms. Paterson D L Clin Infect Dis. 2002;34:1564-1567

Confounders Kolonisering Bonten et al. Arch Intern Med 2008; 158: 1127-1132 Komorbiditet og oppholdsvarighet Weber et al. Emerg Infect Dis 2003; 9: 1415-22 Virulens Li et al. Antimicrob Agents Chemother. 2005; 49: 916-24 Behandlingslengde Lodisi et al. Inf Control Hosp Epidemiol 2007; 28: 959 65 Antibiotikabruk utenfor sykehus MacDougall et al. Clin Infect Dis 2005; 41: 435-440

En kausal sammenheng mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens støttes hvis følgende kriterier oppfylles: Konsistente funn i ulike studiepopulasjoner Dose-effekt-sammenheng Samvariasjon endringer i antibiotikabruk fører til parallelle endringer i resistens Biologisk plausibel sammenheng McGowan JE. Rev Infect Dis 1983;5:1033-48

Ulike typer studiedesign Individ Case-control studier Kohortestudier Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Systematiske oversiktsartikler Metaanalyser Populasjon Økologiske studier Studier basert på matematisk modellering Ikke-randomiserte intervensjonsstudier Schechner V et al. Clin Microbiol Rev 2013;26:289-307

Mål for antibiotikaforbruk i sykehus Teller Defined daily doses Prescribed daily doses Nevner Liggedøgn Opphold Days of therapy

Mål for antibiotikaforbruk i sykehus DDD/100 liggedøgn Anbefalt av WHO Indikator på antibiotikatettheten Sensitivt for endringer i ressursindikatorer Kortere liggetid Økning av dagbehandling DDDs begrensninger DDD/100 innleggelser Sier noe om hvor stor andel av pasientene som får antibiotikabehandling Mer robust mål? Filius M et al. JAC 2005;55:805-808

Hvordan defineres resistens? Fenotypisk resistens Påvisning av resistensmekanisme Endring i MIC-verdi Resistens mot ett eller flere midler? Schechner V et al. Clin Microbiol Rev 2013;26:289-307

Hvilke prøver inkluderes? Kolonisering Kliniske isolater Dokumenterte infeksjoner Definerte lokalisasjoner Blodkultur Urin Schechner V et al. Clin Microbiol Rev 2013;26:289-307

Hvordan teller vi? Andel resistente isolater av totalt antall isolater Absolutt antall resistente isolater Schechner V et al. Clin Microbiol Rev 2013;26:289-307

Påvirker antibiotikabruk MRSA? Meta-analyse med 24.230 inkluderte pas. 76 inkluderte studier publisert 1976-2007 35 case-control studier 34 kohortestudier 7 prevalensstudier Tacconelli et al. JAC 2008;61:26-38

Eksponering for antibiotika gir økt risiko for MRSA RR 95% CI P Alle antibiotika 1.8 1.7-1.9 <0.001 Kinoloner 3.0 2.5-3.5 Glykopeptider 2.9 2.4-3.5 Cefalosporiner 2.2 1.7-2.9 Andre betalaktamer 1.9 1.7-2.2 Tacconelli et al. JAC 2008;61:26-38

%MRSA og månedlig bruk av antibiotika Aberdeen 1996-2001 Forklaringsvariabel Lag (mnd) Estimert koeffisient Makrolider 1,2,3 0.165 3. gen. cefalosporiner 4,5,6,7 0.290 Fluorokinoloner 4,5 0.255 %MRSA 1 0.420 R 2 = 0.902 Monnet DL et al. Emerg Infect Dis 2004;10:1432-41

%MRSA og månedlig bruk av makrolider, 3. generasjon cefalosporiner og fluorokinoloner Aberdeen 1996-2001 Monnet DL et al. Emerg Infect Dis 2004;10:1432-41

Hvor stor er effekten av antibiotikabruk på MRSA? Aggregerte, månedlige data 2000-2006 Geneve, Sveits Temporal effekt av antibiotika på insidens av MRSA Tidsforsinkelse Antatt årsak før virkning Betydelig effekt av kampanje for håndhygiene Vernaz et al. JAC 2008;62:601-7

Hvor stor er effekten av antibiotikabruk på MRSA? Aldeyab JAC 2008;62:593-600

Assosiasjon mellom vancomycin og HA-VRE Meta-analyse 1999 20 case-control studier OR 4.5 (95% CI 3.0-6.9) Vancomycin-sensitive enterokokker: OR 10.7 (4.8-23.8) Ikke enterokokker: OR 2.7 (2.0-3.8) Confounders Liggetid: OR 1.4 (0.74-2.60) etter justering Publikasjonsbias Carmeli et al. Arch Intern Med. 1999;159:2461-2468

Carmeli et al. Emerg Infect Dis 2002;8;802-7

Korrelasjon mellom total antibiotikabruk og PNSP Albrich et al. Emerg Infect Dis 2004;3:514-7

Karbapenemer og karbapenem- resistente P. aeruginosa Lautenbach et al. Infect Contr Hosp Epidemiol 2010;31, 47-53

Karbapenemer og karbapenem- resistente P. aeruginosa Average delay = 1 month 1 DDD/1000 patient-days +0.40% R López-Lozano et al. Int J Antimicrob Agents 2000;14:21-31

Karbapenemer og karbapenem- resistente P. aeruginosa Lepper et al. Antimicrob Agents Chemother 2002;46:2920-25

Ulike statistiske metoder kan signifikant forskjellige resultater

Erdeljić et al. Int J Antimicrob Agents 2011;37:467-71

Estimated relative change in stationary levels of incidence rates of P. aeruginosa and of proportions of P. aeruginosa resistant against meropenem following a relative change S in antibiotic consumption compared with the reference level from 2003 to 2006. Relative change in antibiotic consumption S Incidence rates Proportions 95% CI 95% CI Estimate Lower Upper Estimate Lower Upper 0.5 0.93 0.89 0.97 0.83 0.74 0.93 0.7 0.95 - - 0.89 - - 0.9 0.98 - - 0.97 - - 1.5 1.07 - - 1.22 - - 2.0 1.15 1.06 1.31 1.42 1.18 1.65

ESBL En rekke studier har vist sammenheng mellom bruk av antibiotika og ESBL 3. generasjons cefalosporiner Kinoloner Andre Paterson et al. Clin Microbiol Rev 2005;18:657-686

Systematisk review 25 artikler publisert 1983-2005 Case-control og kohortestudier

Potensiell seleksjonsrisiko Wilcox Int J Antimicrob Agents 2009;34:S6-10

Hvordan tolke studier av sammenhengen mellom antibiotikabruk og resistens? Schechner V et al. Clin Microbiol Rev 2013;26:289-307

Gir redusert bruk mindre resistens? Seppälä et al. NEJM 1997;337:441-6

Effekt av redusert ciprofloxacinbruk på MRSA Cook J Hosp Infect 2006;64:348-51

Cochrane: MRSA-intervensjonsstudier Study Design Antimicrobial target Microbial outcome Impact on prescribing 1 month 6 months 12 months 24 months Microbial risk of bias Carling 2003 ITS 3GC Aztreonam iv Fluoroquinolones Imipenem MRSA infections No reliable data No data No data +2% (-34% to +40%) +10% (-38% to +59%) Low Charbonneau 2006 ITS Fluoroquinolones MRSA infections No reliable data No data No data No data -23% OR 0.82 (95%CI 0.68-0.99) Low Madras-Kelly 2006 ITS Levofloxacin MRSA infections 50% reduction No data -21% (-5% to -36%) No data No data Medium: IC changed Davey et al. Cochrane 2013. CD003543

Før og etter intervensjon MRSA i blod Total DDD MSSA i blod Intervensjon: Nye retningslinjer Undervisning Mikrobiologvisitt Rådgivning MRSA screening Liebowitz. J Hosp Infect 2008;69:328-36

Cochrane: VRE-intervensjonsstudier Study Design Antimicrobial target Microbial outcome Impact on prescribing 1 month 6 months 12 months 24 months Microbial risk of bias Bradley 1999 ITS Ceftazidime VRE colonization 60.7% reduction -25% (P<0.001) No CI No data No data No data Low Fridkin 2002 CBA Vancomycin VRE infections 35-37% reduction No data No data No data Absolute difference 13.2% lower VRE for intervention vs control, P < 0.001, no CI Medium: IC not described Lautenbach 2003 ITS Vancomycin VRE infections 19.6% reduction No data -100% (-7% to - 210%) -38% (-4% to -73% -50% (-12% to - 89%) High: Unplanned with only three preintervention data points May 2000 ITS Vancomycin VRE infections 42.5% reduction No data -87% (-21% to - 153%) -100% (-7% to - 210%) No data High: Unplanned; IC not described

Intervensjon Kontroll Sundqvist et al. J Antimicrob Chemother 2010;65(2):350-60

Easy to get hard to lose! Johnsen et al. Lancet Infect Dis 2009;9(6):357-364

Konklusjon Både økologiske studier og studier på pasientnivå bekrefter kausal sammenheng mellom antibiotikabruk Ulike målemetoder og studiedesign kan gi ulike resultater Ingen enighet om hvilke målemetoder for antibiotikabruk og resistens som korrelerer best med seleksjon av resistens Prospektive studier er nødvendige for å definere og kvantitere risiko assosiert med antibiotikabruk

Takk for oppmerksomheten! MacCallum CJ (2007) PLoS Biol 5(4): e112. doi:10.1371/journal.pbio.0050112