Resultater fra kartlegging av kommunal helse- og omsorgstjeneste i Nord-Norge mars Samhandlingsutvalget 20. april 2018 Guri Moen Lajord

Like dokumenter
Resultater fra kartlegging av kommunal helse- og omsorgstjeneste i Nord-Norge mars OSO Troms og Ofoten 14. juni 2018 Guri Moen Lajord

STATUS OG UTVIKLINGSPLANER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I NORDNORSKE KOMMUNER. KARTLEGGING MARS 2018 Foreløpig rapport funn og resultater

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Hva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side?

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Helse- og sosialetaten

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Høringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord

Hverdagsrehabilitering


NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd Hamar

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen med endringer etter vedtak Salten Reso

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Omsorgsplan

Høringsutkast til planprogram

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Beskrivelse av samhandlingspunkter og samarbeid som kan styrke og bedre samhandlingen mellom Helgelandssykehuset og kommunene på Helgeland.

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Sentrale styringsdokumenter

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Demografiske utviklingstrekk som påvirker helse- og omsorgstjenestene i UNN-området

Rekruttering behov for og tanker om samarbeid. Liss Eberg HR-sjef

Innføring velferdsteknologi Agder

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Åpen spørretime Verdal kommunestyre

Samiske helsetjenester Føringer og strategier, regionalt og nasjonalt. Tone Amundsen Rádevadde-Rådgiver 21. august 2019

Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen mv. fra

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Fremtidens primærhelsetjeneste

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Strategi for å rekruttere og beholde sykepleiere/vernepleier

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Velferdsteknologi tilpasset brukernes behov, som del av et helhetlig økosystem for e-helse

Utskrivningsklare pasienter

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Integrert velferdsteknologi og byggdrift

Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai 2018

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Fremtidige helse- og omsorgstjenester. Skautun rehabilitering- og omsorgsenter Kommunestyre

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Temaplan habilitering og rehabilitering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Transkript:

Resultater fra kartlegging av kommunal helse- og omsorgstjeneste i Nord-Norge mars 2018 Samhandlingsutvalget 20. april 2018 Guri Moen Lajord

Har kommunen gjennomført en behovskartlegging om framtidige helse- og omsorgsbehov? 74% 7 57% 58% 52% 48% 43% 42% 26% 1 Ja Nei

Har kommunen en strategisk utviklingsplan for helse- og omsorgssektoren? 74% 7 60% 63% 62% 38% 40% 37% 26% 1 Nei Ja

Hvis ja, periodeangivelser utviklingsplan Varierer fra utgått til 2030 (19) De fleste har plan fram mot 2025 (8) Flere under revisjon (3) Flere ja, men ikke angitt periode (6)

I hvilken grad legges befolkningsframskrivninger fra SSB til grunn for planarbeidet? 100% 93% 7 71% 50% 50% 29% 1 7% Liten Middels Stor

Har kommunen en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgssektoren? 74% 7 67% 58% 60% 40% 33% 42% 26% 1 Nei Ja

Hvis ja, periodeangivelser kompetanseplan Varierer fra utgått til 2022 De fleste har plan fram til 2020 Noen rullerer årlig Flere under revisjon Noen utgått uten plan for videreføring

Har kommunen utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i egen befolkning? 86% 7 70% 42% 53% 58% 47% 30% 14% 1 Ja Nei

Har kommunen en plan for folkehelsearbeid? 86% 74% 7 47% 47% 53% 53% 26% 14% 1 Ja Nei

Noen kommentarer fra kommunene «Vi har årlig tiltaksplan for folkehelsearbeid i hht samarbeidsavtale med NFK» «Folkehelsearbeidet kommer inn i all planlegging» «I 2018 skal det utarbeides en helhetlig helse- og omsorgsplan hvor folkehelsearbeid inngår» «Ikke egen plan for folkehelse,- noe inn i HO-planen. Kartlegging av helsetilstand skal oppdateres nå i 2018»

Har kommunen pr. nå tilstrekkelig med langtidsplasser i sykehjem, og omsorgsboliger med heldøgns tilstedeværelse av helsepersonell? 74% 7 63% 62% 55% 45% 37% 38% 26% 1 Ja Nei

Har kommunen pr. nå tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser og avlastningsplasser? 7 68% 70% 74% 59% 41% 32% 30% 26% 1 Ja Nei

Har kommunen pr. nå tilstrekkelig kapasitet i hjemmebasert omsorg? 90% 72% 7 58% 63% 42% 37% 28% 1 10% Ja Nei

Har kommunen satt av egne ressurser til tverrfaglig innsats etter sykdom/skade? 7 53% 63% 60% 55% 45% 47% 40% 37% 1 Ja Nei

Har kommunen tilbud om hverdagsrehabilitering? 7 70% 58% 58% 50% 50% 42% 42% 30% 1 Ja Nei

Noen kommentarer fra kommunene ang. status «Pr. i dag har vi tilstrekkelig antall korttids- og avlastningsplasser. I den grad vi ikke klarer å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus, er det oftest pga. kompetanseutfordr/sykepleiermangel» «Det er vanskelig å definere tilstrekkelig kapasitet på institusjonsplasser, så lenge det er en reell opplevelse av sterk forskyvning av ansvar for oppfølging av pasienter i behandlingsfasen fra år til år, som "spiser opp" den kapasitet vi har bygd opp» «Kommunen har bare legetjeneste/sykehjem og hjemmetjenester. Logoped og ergo må leies inn via andre tilbydere» «Vi har tilstrekkelig med langtidsplasser i sykehjem, men mangler omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Sykehjemmet er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for effektiv drift. Ad. hjemmebasert omsorg: Vi har ikke nattjeneste. Vi er i en implementeringsfase når det gjelder hverdagsrehabilitering.»

Utfra anslått framtidig behov; planlegger kommunen å endre kapasiteten på langtidsplass i sykehjem? 79% 7 63% 65% 55% 32% 35% 17% 20% 15% 1 5% 3% 10% Nei Øke Redusere

Utfra anslått framtidig behov; planlegger kommunen å endre kapasiteten på omsorgsbolig med heldøgns bemanning av helsepersonell? 85% 7 65% 42% 45% 53% 52% 35% 15% 1 5% 3% Nei Øke Redusere

Utfra anslått framtidig behov; planlegger kommunen å endre kapasiteten på korttidsplass/avlastningsplass? 7 69% 53% 55% 55% 45% 47% 40% 31% 1 5% Nei Øke Redusere

Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med andre kommuner for å kunne møte det framtidige behovet for døgnplasser i institusjon (inkl. intermediærplasser og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud)? 7 72% 79% 70% 45% 35% 1 20% 11% 11% 7% 7% 10% 20% 14% Har samarbeid om dette Planlegger samarbeid om dette Har ikke, men ønsker samarbeid om dette Nei, kommunen løser dette selv

Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med helseforetak for å kunne møte det framtidige behovet for intermediærplasser? 7 47% 50% 45% 38% 26% 28% 35% 30% 31% 1 11% 5% 15% 16% 3% 10% 10% Har samarbeid om dette Planlegger samarbeid om dette Har ikke, men ønsker samarbeid om dette Nei, kommunen løser dette selv

Noen kommentarer vedr. fremtidige behov «Rådmannen anbefaler en satsing på bolig med heldøgns omsorg i den kapasitetsøkningen som det er behov for framover.» «Vi er selvsagt opptatt av samarbeid med andre parter for å sikre et beste mulig tilbud til befolkningen.» «Kommunen vil trolig øke kapasiteten noe i tidsrommet fram til 2035. Det vil være et mål å ha samme nivå på sykehjesdekning som nå i forhold til andelen eldre over 80 år.»

Kommunen vil satse mer på tiltak som reduserer behovet for institusjonsplasser 95% 97% 90% 80% 7 20% 1 5% 3% 10% Ja Nei

Evt. hvilke tiltak prioriteres for å redusere behov for institusjonsplasser? A: Utbygging av tilrettelagte boliger i privat regi 95% 84% 85% 75% 7 1 4% 14% 11% 7% 5% 5% 5% 5% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet

Evt. hvilke tiltak prioriteres for å redusere behov for institusjonsplasser? B: Økning av tiltak for mestring av hjemmesituasjonen 75% 7 68% 60% 55% 35% 35% 26% 1 14% 5% 11% 5% 10% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet

Evt. hvilke tiltak prioriteres for å redusere behov for institusjonsplasser? C: Økt kapasitet i hjemmebasert omsorg 7 46% 40% 37% 40% 21% 18% 30% 25% 32% 30% 30% 25% 1 11% 11% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet

Evt. hvilke tiltak prioriteres for å redusere behov for institusjonsplasser? D: Økt kapasitet på dagsenter- og avlastningstilbud 7 65% 60% 53% 46% 32% 30% 36% 1 11% 4% 5% 5% 20% 5% 14% 10% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet

Noen kommentarer fra kommunene «I ny omsorgsplan foreslås det en fortsatt vridning fra tung institusjonsbasert til mer hjemmebasert omsorg.» «Med utbygging av boliger, menes her ikke økt kapasitet, men erstatning av gamle boformer.» «Tiltak for å mestre hjemmesituasjonen ansees som viktig. Men det kan være vanskelig å prioritere det ene mot det andre her, da vi har små forhold, og ved oppdukkende behov for BPA, eller en til to skadde personer som trenger ekstra oppfølging i hjemmet, vil den relative skaleringen for vår kommune være stor.» «Svarene er gitt ut fra min vurdering slik jeg kjenner tjenestene og ikke ut fra politiske vedtak eller planverk.» «Jeg ser ikke hva sykehuset trenger denne informasjonen til»

Har kommunen tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger? 95% 85% 7 71% 55% 45% 29% 15% 1 5% Ja Nei

Samarbeider kommunen med andre kommuner om bruk av velferdsteknologiske løsninger? 85% 7 65% 50% 50% 50% 50% 35% 15% 1 Ja Nei

Har kommunen planer om å styrke egen satsing innen bruk av velferdsteknologi? 96% 100% 100% 88% Finnmark Troms og Ofoten Salten, Lofoten og Vesterålen Helgeland 7 12% 1 4% Ja Nei

Hva slags velferdsteknologi satses på? Digitalt tilsyn, RoomMate Lokalisering, sporing, Geofence Medisindispenser Dørlåser Mobil profil E-rom Stemmestyrt alarm Integrert T- og brannalarm Digital mobil T-alarm Sensorteknologi via T-alarm m/aut. varsling Skype-konsultasjon Digitale søknader Mobil dokumentasjon Fallmatter Epilepsialarm Integrasjon VFT og EPJ Elektronisk bakvakt Aktivitetsfremmende teknologi til psykisk utvikl.hemmede Robotsel

Behov for helsepersonell og kompetanse 1 Nivå videregående skole og fagskole: - Generelt bra i flere kommuner - En stor del mangler helsefagarbeidere - Vanskelig å rekruttere til distriktene og sykehjem - Bruk av ufaglærte og minoritetsspråklige gir utfordringer -> behov for faglærte vikarer - En del legekontor sliter med å rekruttere helsesekretærer

Behov for helsepersonell og kompetanse 2 Nivå videregående høgskole og universitet: - Vernepleiere - Sykepleiere - Spesialsykepleiere - Ergoterapeut - Fastleger - Helsesøster - Psykolog - (Fysioterapeut) - (Kommuneleger)

Behov for helsepersonell og kompetanse 3 Andre, f.eks. personell med samisk språk/kulturkompetanse: - 11 kommuner oppgir at de opplever utfordringer ved rekruttering av personell med nødvendig språk- og kulturforståelse - Gjelder både til flyktningehelsetjenesten og samisk helsetjeneste - Spesialkompetanse på demens også vanskelig å skaffe

Er det iverksatt tiltak for å rekruttere og/eller stabilisere helsepersonell? 93% 95% 85% 74% 7 26% 15% 1 7% 5% Ja Nei

Er eventuelle tiltak i samarbeid med andre instanser? 7 67% 50% 39% 33% 39% 33% 39% 37% 33% 26% 26% 26% 11% 11% 11% 11% 1 6% 6% 4% Nei Ja, andre kommuner Ja, spesialisthelsetjenesten Ja, utdanningsinstitusjon Annet

Kommentarer fra kommunene Felles rekrutteringsplan med nabokommuner Rekrutteringsmesser lokalt, nasjonalt og i utlandet Utdanningsstipend og tilskudd til læremidler Lønntilskudd sykepleiere og vernepleiere Ekstra ferieuke Fagdager Samarbeid med private aktører Samarbeid med NAV, Fylkesmannen, opplæringskontor m.v. Flere læreplasser

Hvilke personellgrupper er omfattet? 94% 7 64% 71% 63% 67% 76% 76% 53% 44% 44% 38% 28% 25% 25% 24% 17% 12% 1 6% 6% 4% 4% 8% 8% 6% 6% 4% Helsefagarbeider Helsesekretær Ergoterapeut Fysioterapeut Lege Vernepleier Sykepleier Annet

Spesielt om utfordring med å rekruttere og beholde fastleger Interkommunalt samarbeid (vertskommunemodell) Lønn Krevende med nye kompetansekrav (spesialsering) Flere hjemler -> redusert vaktbelastning Kompetent støttepersonell Kommunal ansettelse/fastlønn Tilrettelegging for ALIS-løp Ekstra ferie, barnehageplass, bolig osv.

Andre kommentarer vedr. rekruttering Lønnsjustering sykepleiere Rekrutteringsstillinger sykepleiere Nye helsebygg -> gode fysiske arbeidsforhold Vanskelig å rekruttere og beholde ledere Vanskelig å rekruttere jordmor og psykolog Studiepermisjon med lønn til ufaglærte Satser mot heltidskultur Helse og utdanning må samhandle bedre (helt til dep.nivå)

Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på institusjonsplasser 7 74% 68% 70% 47% 47% 30% 21% 21% 1 5% 11% 5% Nei I egen regi I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med helseforetaket

Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på helsepersonell 84% 80% 7 71% 53% 47% 29% 16% 20% 1 Nei I egen regi I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med helseforetaket

Kommentarer til beredskap Bruk av alternative ressurser i kommunen (bygninger, fra enerom til flermannsrom o.l. Samarbeid/avtale med nabokommune Samarbeid med frivillige og private helsetilbydere Feltseng i hall og bistand fra Forsvaret ved store kriser ROS-analyser utført Ekstra personellressurser gjennom deltidsansatte Det jobbes med plan for dette Skremmende scenarier!