Kommunene og norsk økonomi 2 2018 Mer utfordrende tider i sikte 4. oktober 2018
Spørsmål underveis kan sendes til: kommuneokonomi@ks.no KNØ 10. oktober 2017 2
Bedring i norsk økonomi 2 år med oppgang men ennå ikke helt «i mål» Oljenedturen ferdig mot slutten av 2016 3
Bedring i norsk økonomi 2 år med oppgang men ennå ikke helt «i mål» Oljenedturen ferdig mot slutten av 2016 Fortsatt lavkonjunktur Litt høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet siste 20 år Ute av lavkonjunkturen i løpet av neste år uten tiltak? Viktige impulser bak utviklingen God vekst ute Økende/høy oljepris Nøytral finanspolitikk framover Mindre ekspansiv pengepolitikk Tidsforsinkede effekter av svak krone Oppgangen ikke solid, men «skjør» 4
Hvordan påvirker Trump og norske konjunkturer kommuneøkonomien? På kort sikt påvirker norsk konjunkturutvikling kommuneøkonomien bla. gjennom Avvik i skatteinngangen fra det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet Kommunale kostnader hva en får for inntektene Rente «Vedtatt inntektsutvikling» stabiliserende finanspolitikk Lokale konjunkturer Egen skatteinngang Hvor lett det er å rekruttere riktig kompetanse På lenger sikt påvirkes norsk kommuneøkonomi av Underliggende vekst i økonomien Bruk av oljepenger Oljepris/avkastning av oljefondet Utviklingen internasjonalt «bestemmer» og/eller påvirker «alt» Trump påvirker den internasjonale utviklingen demper trolig internasjonal vekst Inkludert gjennom usikkerheten som han bidrar til å forsterke Ikke alle effektene vil være negative for norsk økonomi økt oljepris? 5
Bedriftsinvesteringer viktige konjunkturoppgangen Fra nedgang via utflating til vekst i oljeinvesteringene Høy oljepris Effektivisering i sektoren Reduserte marginer i leverandørvirksomheten Kraftig vekst i investeringene i fastlandsbedriftene Optimisme Lav rente God/bedret konkurranseevne Markeder i bedring Beskjedne impulser fra offentlige investeringer samlet Kampfly med liten virkning Boliginvesteringene først opp så ned deretter flatt? Lav rente blir høyere 6
Fra offentlig til privat konsum Privat konsum er i kraft av sin størrelse meget viktig for konjunkturutviklingen Spesielt svak inntektsvekst i 2016 snur gradvis opp Svak reallønnsvekst snur opp framover Økende sysselsettingsvekst Renteutviklingen demper Offentlig konsum bidrar mindre framover Kraftig bremsing av økningen i oljepengebruk 7
Eksporten bidrar til oppgang God vekst ute Etterhvert også oljeindustrien ute Konkurranseevneforbedring Tidsforsinkede effekter av kronesvekkelsen Virker også på importen 8
Pause i nedgangen i arbeidsledigheten Konjunkturoppgangen i Norge finnes igjen i sysselsettingstallene. Utsikter til oppgang i om lag samme takt Arbeidsledigheten har gått klart ned fra topp i 2016, men har gått litt opp gjennom sommeren Arbeidsstyrken har tatt seg opp Rekruttering blir vanskeligere 10
Brå oppbremsing av stimulerende finanspolitiske impulser Beskjeden stimulans i 2018 - etter 4 år med kraftige impulser Godt tilpasset konjunkturene Underforbruket i 2018 29 mrd. kroner Lite rom for videre ekspansjon 3-prosent-banen vil endres mye opp og ned.. Bør ha en solid buffer til 3-prosentbanen 11
Oljeprisen lite viktig for handlingsrommet i finanspolitikken på kort sikt men det er valutakursen! Oljefondet er blitt stort og oljeinntektene relativt små Oljeprisen nå 50 pst høyere enn anslag i RNB Etter ett år gir det 3 mrd. kr økt handlingsrom 10 prosent sterkere krone: -25,5 mrd. kr
Gradvis høyere lønnsvekst - lav prisvekst i 2019 Prisveksten bestemmes i hovedsak av kronekurs og energipriser Litt sterkere krone Høy elpris trekker opp i 2018 og ned i 2019 Reallønna i 2018 den samme som i 2014 Svake konjunkturer Og overraskende høy el.pris i 2016 og 2018 Økt press i arbeidsmarkedet gir høyere lønn Reallønnsveksten neste år kan bli høy 13
Lønnsvekst og kommunal deflator Høyere el.priser kan komme til å heve veksten i kommunal deflator i 2018 Økt lønnsvekst kan gi en høyere deflatorvekst i 2019 - en fasit kommer på mandag. 14
Renteøkning og gjelda i kommunesektoren Netto renteeksponert gjeld har vokst ganske moderat i de senere årene STORE forskjeller mellom kommunene 43 kommuner med negativ netto rentebærende gjeld Per 31.12 2016 kilde: TBU-K (2017) 15
Renteøkningene spiser av kommunalt handlingsrom 750 680 Styringsrente 2017 2018 2019 Nivå, års-snitt 0,5 0,6 1,0 Endring fra året før i pst.poeng 0,1 0,4 175 70 175 170 16
Konvergerende tendenser i regional produksjon, arbeidsledighet og skatteinngang 17
Hva skjer med skatteinngangen i 2018? Restskatt og tilgodebeløp ved skatteoppgjøret fortsatt ett usikkerhetsmoment Så må vi huske på at skatteinngangen i slutten av 2017 var høy Den første «fasiten» kommer på mandag 18
3 år med høy inntektsvekst går mot slutten: Realinntektsfall i 2018 høy vekst i konsum, verdiskaping og investeringer i 1. halvår 2018 svakere, men fortsatt OK driftsresultat i 2018 19
2017 - Fortsatt godt resultat i flertallet av kommunene 288 kommuner (70 pst) har netto driftsresultat over 1,75 pst av inntektene i 2017 (345 kommuner (84 pst) i 2016) 249 kommuner har hatt netto driftsresultat over 1,75 begge år. Men 267 kommuner (63 pst) hadde svakere netto driftsresultat i 2017 enn i 2016
KS indikatorer for økonomisk handlefrihet indikerer at det går bra Netto driftsresultat etter bundne avsetninger Mindre enn 1 Mellom 1 og 2 Over 2 Disposisjonsfond inkl. samlet regnskapsmessig mer- /mindreforbruk Mindre enn 5 Mellom 5 og 8 Større enn 8 Netto lånegjeld korrigert for ubundne investeringsfond Større enn 75 Mellom 75 65 Mindre enn 65 År Lite økonomisk handlingsrom Moderat økonomisk handlingsrom Større grad av økonomisk handlingsrom 2013 68 208 152 2014 63 211 154 2015 40 192 196 2016 23 146 259 2017 32 154 240 21
Forventninger til statsbudsjettet 2019
Fri og samlet reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2019 iflg kommuneproposisjonen (mrd kr) Mrd. 3,5 3,2 3 2,5 2 2,6 2,0 2019 (lav) 1,5 1 0,5 1,0 2019 (høy) 0 Frie inntekter Samlede inntekter Kilde: kommuneproposisjonen 2019 og statsbudsjettet 2018
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Lavere befolkningsvekst, men tar tid før dette fanges opp i befolkningsframskrivingene 80 000 Befolkningsvekst, antall personer 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 Faktisk befolkningsvekst 2012 - framskrivingen 2014 - framskrivingen 2016 - framskrivingen 2018 - framskrivingen 10 000 0
Merkostnadene som følge av befolkningsendringer har vært overvurdert i budsjettsammenheng de siste årene 3,5 Vekst i kommunesektorens bruttoutgifter som følge av befolkningsutvikling, mrd. kroner 3 2,5 2 1,5 Anslag statsbudsjettet Faktisk befolkningsendring 1 0,5 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 TBU
Statsbudsjettet 2019 Noen OBS-saker 1. (Full)finansiering av barnehagenormene i 2019 2. Avvikling av netto-tilvekstkrav tilskudd til omsorgsplasser størrelse på tilsagnsramme 3. Bostøtteordningen 4. Samferdsel: nullvekstmål i byområder og fylkesveier 5. Kompensasjonsordning for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk 6. Varsel om ny innstramming i eiendomsskatten
Takk for oss! KNØ 10. oktober 2017 27