Statsbudsjettet Sigmund Engdal, Haugesund 25. oktober 2018

Transkript

1 Statsbudsjettet 2018 Sigmund Engdal, Haugesund 25. oktober 2018

2 Bedring i norsk økonomi 2 år med oppgang men ennå ikke helt «i mål» Oljenedturen ferdig mot slutten av 2016 Fortsatt lavkonjunktur Litt høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet siste 20 år Ute av lavkonjunkturen i løpet av neste år uten tiltak? Viktige impulser bak utviklingen God vekst ute Økende/høy oljepris Nøytral finanspolitikk framover Mindre ekspansiv pengepolitikk Tidsforsinkede effekter av svak krone Oppgangen ikke solid, men «skjør» 2

3 Brå oppbremsing av stimulerende finanspolitiske impulser Nøytralt budsjett i 2018 og etter 6 år med positive impulser Godt tilpasset konjunkturene «Underforbruket» i 2018 på 35 mrd. Beskjedent rom for videre ekspansjon, men større enn tidligere prognoser 3-prosent-banen vil endres mye opp og ned..trenger solid buffer 3

4 Oljeprisen lite viktig for handlingsrommet i finanspolitikken på kort sikt men det er valutakursen! Oljefondet er blitt stort og oljeinntektene relativt små Oljeprisen nå 20 pst høyere enn anslag i NB for 2019 Etter ett år gir det 1,5 mrd. kr økning i 3-pst.banen 10 prosent sterkere krone: -25,5 mrd. kr Verdifall på aktiva (aksjer etc.) i utenlandsk valuta har tilsvarende «umiddelbar» effekt

5 Pause i nedgangen i arbeidsledigheten Konjunkturoppgangen i Norge finnes igjen i sysselsettingstallene. Utsikter til oppgang i om lag samme takt Arbeidsledigheten har gått klart ned fra topp i 2016, men har gått litt opp gjennom sommeren Arbeidsstyrken har tatt seg opp Rekruttering blir vanskeligere 5

6 Kommuneøkonomi

7 Endringer i det økonomiske opplegget for 2018 i statsbudsjettet 2019 Skatteanslaget er oppjustert med 2,4 mrd kroner (engangs 300 mill. kroner til fylkeskommuner, 2,1 mrd kroner til kommunene Økte inntekter fra havbruksfondet Lønns- og prisveksten er oppjustert fra 2,6 pst til 3,0 pst Årsak høyere El-priser Økningen på 0,4 prosentpoeng utgjør 1,9 mrd Økning i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, 0,3 mrd. kroner (kommer nærmere tilbake til dette senere) Inntektene er engangsinntekter, men utgiftene får vi beholde 7

8 Kommuneopplegget 2019 Mrd kr Samlet Frie inntekter 2,6 Demografi 1,0 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,65 Handlingsrom 0,95 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Vekst i frie inntekter utover demografi og pensjon, mrd. kroner Satsinger innenfor veksten i de frie inntektene 0,5 Omfordeling 100 millioner fylkeskommunen 0,1 0,0-0, Satsinger Reelt handlingsrom Kilde: Årlige statsbudsjett

9 Lavere befolkningsvekst, men tar tid før dette fanges opp i befolkningsframskrivingene Befolkningsvekst, antall personer Faktisk befolkningsvekst framskrivingen framskrivingen framskrivingen framskrivingen

10 Konjunktursvingningene preger befolkningsutviklingen i Rogaland, men også her tar det tid før dette fanges opp i befolkningsframskrivingene Befolkningsvekst Rogaland - antall personer Befolkning Rogaland framskrivningen framskrivningen framskrivningen framskrivningen

11 Overvurdering av merkostnadene som følge av befolkningsendringer har bidratt til handlingsrom i kommunene, men neppe slik framover 3,5 Vekst i kommunesektorens bruttoutgifter som følge av befolkningsutvikling, mrd. kroner 3 2,5 2 1,5 Anslag statsbudsjettet Faktisk befolkningsendring 1 0, TBU

12 Prosent Veksten i frie inntekter (anslag regnskap ) i Rogaland er litt svakere enn for landet, men også betydelige variasjoner 6,0 Anslag vekst frie inntekter regnskap ,0 4,0 3,0 Landet 2,0 1,0 0,0-1,0

13 Prosent Det underliggende utviklingsbildet viser samme utviklingsbilde, men for enkeltkommuner er det variasjoner 6,0 5,0 4,0 3,0 Anslag vekst frie inntekter regnskap illustrasjon av effekt endring i INGAR 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Anslag vekst før INGAR GH2019 Effekt av INGAR GH2020 Landet GH2021

14 Men befolkningsveksten i 2. halvår 2018 kan være undervurdert i analysen vil i såfall gjøre at veksten i frie inntekter i Rogaland er noe undervurdert 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % -0,2 % -0,4 % -0,6 % -0,8 % Befolkningsutvikling 1. halvår 2018 og anslag 2. halvår basert på SSB MMMM alternativet ved utgangen av året kommuner med over innbyggere Befolknings- vekst 1. halvår 2018 Anslag befolknings- vekst 2. halvår 2019

15 Men fortsatt svak utvikling i skatteinntektene

16 Prosent Nedgangen i skatt per innbygger har imidlertid stoppet opp Skatt per innbygger sammenlignet med landet per sept 2018

17 Elementene i kommuneopplegget for hvordan påvirkes Rogaland? Økt finansieringsbehov for saker utenfor overgangsordningen Lavere befolkningsvekst i landet gir lavere veksttilskudd Svakere befolkningsutvikling i Rogaland enn landet Prisjustering av regionalpolitiske tilskudd etc Mye av realveksten i frie inntekter kommer i innbyggertilskuddet

18 Prosent Svak befolkningsutvikling trekker ned veksten i utgiftsbehovet inntektsutviklingen er nært knyttet til denne utviklingen 7,0 Vekst i utgiftsbehov ,0 5,0 Landet 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

19 Enkelt saker

20 Pedagog- og bemanningsnorm er underfinansiert med 400 mill. kroner i 2019 Både private og kommunale bhg skal oppfylle bemanningsnormene i Halvparten av barnehagene må ansette for å oppfylle normene Kostnader 2019 om private og kommunale barnehager skal oppfylle normene og finansieres samtidig av kommunene: 2/3 av kommunene er underfinansiert Kostnad Bevilgning Underfinansie Pedagognorm kommunale Pedagognorm private Bemanningsnorm kommunale Bemanningsnorm private SUM

21 Norm for lærertetthet- Mangler 100 mill. kroner på fullfinansiering, og er bindingen på frie inntekter noen styrking? «Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen» Stortingsvedtak statsbudsjettet 2018 Videreføring av bevilgning etter grunnskolenøkkel mill. kroner Ekstra finansieringsbehov i kommuner som ligger under normen 431 årsverk våren mill. kroner årsverk høsten mill. kroner Sum finansieringsbehov mill. kroner - avsatt i statsbudsjettet (øremerket og med bruksanvisning) mill. kroner Manglende finansiering 105 mill. kroner Tilsvarer kroner 33 per innbygger i kommuner som ikke oppfyller norm

22 320 millioner kroner i kutt til ressurskrevende tjenester Utviklingen i ressurskrevende tjenester Øker innslagspunktet med utover lønnsvekst kan gi prioriteringsutfordringer i kommunene og kutt i andre tjenester Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år

23 Men økningen i kommunenes utgifter til omsorgstjenester er om lag det dobbelte av effekten av økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester Timer Økning i forbruk av timer tjenester 0-66åringer Økning i timer sfa demografi 0-66 år Økning i brukertimer utover demografi Tall i mill. kroner Lav Høy Økning i brukertimer , timesats 350/ økning i brukertimer - demografisk utvikling Brukertimer utover demografi, timesats 350/ Økning i refusjonsordningen utover demografi og prisvekst Økning i netto utgifter utover demografi og prisvekst Hvorav 0,7 mrd. kroner er relatert til økning av innslagspunkt ressurskrevende

24 Investeringstilskuddsordningen deles i to Stortingsvedtaket i vår har bedret ordningen. Jevnt krav om nettotilvekst på 50% er mer positivt KS vil foreslå at rammen økes i takt med kommunens behov allerede nå Planer for økonomiplanperioden Antall nye heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger som kommunen planlegger å bygge ferdig i planperioden ( ) 3294 Antall omsorgsboliger og aldersog sykehjemsplasser til heldøgnsformål som planlegges utfaset i planperioden ( ) 4569 Antall av dagens sykehjemsplasser og omsorgsboliger planlegges fornyet/modernisert til heldøgnsformål i planperioden ( )?

25 Kritisk til betalingsplikt rus og psykisk helse Kommunal betalingsplikt: Usikre konsekvenser av å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare innen rus og psykisk helse. Foto: Siv Dolmen Tilskudd til psykologer: Kommunene må dekke halvparten av utgiftene til psykologstillinger.

26 Nye midler til utslippsfri transport en god start 344 mill. kroner mer til Enova Innfasing av null- og lavutslippsteknologi i sjø- og landbasert transport

27 Yrkesfagene Et styrket løft for yrkesfagene nye 30 mill. satsing på faget yrkesfaglig fordypning - 13 mill. etterutdanning av lærere (yrkesfag) -12 mill. forsking som skal bidra til økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. 5 mill. Fleksibel veier til fagbrev 36,3 mill. Utvide forsøk med modulbasert opplæringsløp Helse- og omsorgsfag Flere byggfag Men hvor ble det av satsingen på fagskolen?

28 Kutt i regionale utviklingsmidler styrket samfunnsutviklerrolle? Utviklingsmidlene reduseres med 223 mill. kroner Vil påvirke arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling Foto: Trønderavisa

29 Digitale tjenester krever digital infrastruktur Tilskuddet til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag er redusert med 50 mill fra i fjor, til 99,8 mill kr Økt digitaliseringstakt i kommuner og fylkeskommuner tilsier at det er behov for å øke tilskuddet snarere enn å redusere det

30 Ingen økning i flom- og skredsikring Stort behov for økte bevilgninger til forebyggende tiltak. ref. klimaendringer Behov for 200 millioner kr årlig over ti år

31 Omlegging i eiendomsskatt reduserer kommunenes handlingsrom Bolig og fritidseiendom maksimal skattesats reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020 Innføring av en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 prosent Obligatorisk bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag for verdsettelse fra 2020 (overgangsregel til 2023). Verker og bruk Øking i grunnrenteskatt fra 35,7 % til 37 % gir lavere eiendomsskatt 71 mill. kr. kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Fordelingen avklares først i RNB 2019

32 Mange kommuner kan oppleve at budsjettarbeidet blir mer krevende i 2019, og dette påvirkes også av andre faktorer enn selve kommuneopplegget Ikke lenger overkompensasjon for demografi Kan ikke regne med skattevekst utover budsjettanslaget Statens tilnærming gjør at barnehagenormene vil oppleves ikke å være fullfinansiert Innstramming i ordningen for ressurskrevende tjenester Mindre handlefrihet for kommunene i eiendomsbeskatningen Kutt i fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler Slår Norges banks rentebane til må det forventes økte netto renteutgifter

33 Renteøkning spiser av kommunalt handlingsrom i 2019 Netto renteeksponert gjeld har vokst ganske moderat i de senere årene STORE forskjeller mellom kommunene 43 kommuner med negativ netto rentebærende gjeld På noe sikt forventes økt avkastning på pensjonsmidlene Per kilde: TBU-K (2017) 33

34 Stor variasjon i renteeksponert gjeld blant kommunene i Rogaland flertallet av kommunene har lav til moderat renteeksponert gjeld

35 KS indikatorer for økonomisk handlefrihet indikerer at det går bra Netto driftsresultat etter bundne avsetninger Mindre enn 1 Mellom 1 og 2 Over 2 Disposisjonsfond inkl. samlet regnskapsmessig mer- /mindreforbruk Mindre enn 5 Mellom 5 og 8 Større enn 8 Netto lånegjeld korrigert for ubundne investeringsfond Større enn 75 Mellom Mindre enn 65 År Lite økonomisk handlingsrom Moderat økonomisk handlingsrom Større grad av økonomisk handlingsrom Rogaland

36 Nedgang i netto driftsresultatet Merskattevekst og inntekter fra havbruksfondet trekker opp driftsresultatet i 2018 Netto driftsresultatet anslås til rundt 3 prosent i 2018 fortsatt over TBU sitt anbefalte nivå på 2 pst Svak vekst i frie inntekter i 2019, bortfall av inntekter fra Havbruksfondet (rundt 1.5 pst)

37 TAKK FOR MEG

38 Ekstra

39 Digitalisering og e-helse - kommunenes behov bør prioriteres opp Helseplattformen Nasjonale utviklingsprosjekter

40 Folkehelseprogrammet: økning gir mulighet for å inkludere alle fylker Fredrikstad mestring og muligheter

41 Inkluderingsdugnaden gir mulighet for flere med svak tilknytning til arbeidslivet Flere tiltak for å lette inngangen til arbeidslivet: Enklere ordning med lønnstilskudd Markedskontakter hos NAV Noe uklart hvor godt tiltakene treffer arbeidsgivere og kompetansebehovet i kommunal sektor Gjennomslag for forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsavklaringspenger

42 FLYKTNINGER KS er fornøyd med at Regjeringen øker antall overføringsflyktninger, slik Hovedstyret anmodet om. Antallet foreslås økt fra 2150 til 3000 i KS merker seg at tilskudd i integreringsarbeidet ikke prisjusteres, mens deler av innsparingen går tilbake til kvalifiseringstiltak. Dette innebærer økt øremerking.