Gjennomgang av status i kommuneøkonomien sett fra KS

Transkript

1 Gjennomgang av status i kommuneøkonomien sett fra KS Avdelingsdirektør Rune Bye Spesialrådgiver Sigmund Engdal «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Utfordringer i kommuneøkonomi Norsk økonomi/kommuneøkonomi/kommuner og norsk økonomi 2019/1

3 Hvor mye oljepenger kan/vil Regjeringen bruke fremover? 3

4 Oljeprisen lite viktig for handlingsrommet i finanspolitikken på kort sikt men det er valutakursen! Oljefondet er blitt stort og oljeinntektene relativt små Oljeprisen nå 20 pst høyere enn anslag i NB for 2019 Etter ett år gir det 1,5 mrd. kr økning i 3-pst.banen 10 prosent sterkere krone: -25,5 mrd. kr Verdifall på aktiva (aksjer etc.) i utenlandsk valuta har tilsvarende «umiddelbar» effekt

5 God vekst i sysselsettingen arbeidsledigheten videre ned? Jevn moderat høy sysselsettingsvekst Etter hvert også økt arbeidsstyrke Oppbremsing av fallet i arbeidsledighet Arbeidsledighet = gjennomsnittet siste 20 år

6 Reduserte forskjeller i ledighet og vekst i skatteinngang mellom fylkene

7 Skattevekst Mrd kroner , ,1 175,1 4, Neppe stor merskatte vekst? Skatt anslag Merskatt

8 Ga gode resultater i 2018, men forventer fall i resultatet i 2019 Merskattevekst og inntekter fra havbruksfondet trekker opp driftsresultatet i 2018 Netto driftsresultatet 2018 fortsatt over TBU sitt anbefalte nivå på 2 pst Svak vekst i frie inntekter i 2019, bortfall av inntekter fra Havbruksfondet (rundt 1.5 pst) Skatteinntektene er engangsinntekter, men utgiftene er varige

9 Både drifts- og finansutgiftene øker mer enn driftsinntektene i kommunene i 2018 RESULTATER FRA REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 2018 Kommuner med Oslo Antall kommuner med svar: 401 Andel folketall (inkl Oslo): 98,6 % Hovedtall mill.kr År 2017 År 2018 Endring i pst Driftsinntekter , ,6 3,3 % Driftsutgifter , ,5 4,6 % Brutto driftsresultat , ,1 Prosent av driftsinntekter 3,0 % 1,8 % Netto finansutgifter og avdrag , ,6 6,4 % Prosent av driftsinntekter 3,4 % 3,5 % Driftsinntekter Driftsutgifter Netto finansutgifter og avdrag Risør -0,3 % -0,4 % 2,1 % Grimstad 0,1 % 4,6 % -0,9 % Arendal 3,3 % 2,8 % 47,1 % Gjerstad 4,7 % 5,9 % 6,3 % Vegårshei -4,3 % -2,2 % -1,6 % Tvedestrand 4,5 % 4,4 % 19,2 % Froland 3,9 % 4,2 % 12,7 % Åmli 4,1 % 6,7 % -6,1 % Sum Østre Agder 2,2 % 4,3 % 11,4 %

10 Den underliggende økonomiske utviklingen er ikke så svak som utviklingen i netto driftsresultat indikerer

11 Svakere resultater i mange kommuner 195 kommuner (49 pst) har netto resultat over 1,75 pst av inntektene (243 kommuner (61 pst) i 2017) 237 kommuner (59 pst) har svakere netto resultat i 2018 enn i kommuner (15 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 56 kommuner (14 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 66 kommuner (16 pst) går fra positivt resultat i 2017 til negativt resultat i av 401 kommuner har negativt netto resultat både i 2017 og 2018

12 De minste kommunene og Oslo har de beste resultatene i 2018 Folketall Netto driftsresultat Netto driftsres 2018 etter 2018 netto bundne fondsavsetn Under 3000 innb 3,6 % 3,6 % innb 2,9 % 3,0 % innb 1,4 % 1,4 % innb 1,6 % 1,8 % innb 1,3 % 1,4 % Over innb utenom Oslo 2,4 % 2,6 % Oslo 4,4 % 3,9 % I alt 2,3 % 2,4 %

13 7 prosent vekst i investeringene, lånegjelden vokser litt mer enn inntektene Kommuner med Oslo Antall kommuner med svar: 401 Andel folketall (inkl Oslo): 98,6 % Hovedtall mill.kr År 2017 År 2018 Endring i pst Brutto investeringer , ,1 6,9 % Prosent av driftsinntekter 12,6 % 13,1 % Brutto lånegjeld , ,1 5,3 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,7 5,8 % Kommunene utenom Oslo Brutto lånegjeld , ,0 5,6 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,9 5,4 %

14 Driftsutgiftene økte litt mindre enn landet i kommunene i Østre Agder, men samtidig var inntektsveksten klart lavere

15 Samlet lånegjeld i Østre Agder er betydelig høyere enn landssnittet Oppdaterte tall

16 Omlegging i eiendomsskatt reduserer kommunenes handlingsrom Bolig og fritidseiendom maksimal skattesats reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020 Innføring av en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 prosent Obligatorisk bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag for verdsettelse fra 2020 (overgangsregel til 2023). Ny regjeringserklæring: Maksimalsatsen reduseres fra 5 til 4 promille. Virkningstidspunkt? Verker og bruk Øking i grunnrenteskatt fra 35,7 % til 37 % gir lavere eiendomsskatt 71 mill. kr. kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Skal vurderes på nytt i RNB, etter budsjettavtalen på Stortinget.

17 Eiendomsskatt produksjonsutstyr og installasjoner Eiendomsskatt effekter av omlegginger Reduksjon i grunnlag Reduksjon grunnlag 2019 overgangsordning Sats i promille Redusert eiendomsskatt 2019 Risør , Grimstad , Arendal , Gjerstad , Vegårshei Tvedestrand Froland , Åmli , Eiendomsskattesats bolig og fritidsbolig promille 2018 Eget takst- grunnlag helårsbolig Bunnfradrag Takseringsår Risør 7,0 x 2003 Grimstad 2,6 x Arendal 7,0 x 2010 Gjerstad 7,0 x 2011 Vegårshei 4,0 Tvedestrand 3,0 Froland Åmli 4,0 x

18 konsultasjonsmøte

19 Viktige politiske begivenheter for KS i mars: Første konsult.møte 24.april: Andre konsult.møte Okt/nov: bilaterale konsult. møter KS Regjering Storting : rammekonferanse April: r-behandling RNB og kom.prp 14.5: RNB og kom.prp Juni: innstilling fra fin.kom (rnb) og kommunalkom (kom.prp) Ultimo august: profilkonferanse 7.10: statsbudsjett : Kommunevalg (X) (Primo nov: evt. tilleggsprop.) Ca 20.nov: innstilling fra fin.kom (statsbudsjett 2020) 2019

20 KS posisjoner HOVEDTEMA 1: KOMMUNEØKONOMI Fullfinansiere Demografi og pensjon Helårseffekt 2020 lærernorm og barnehagenormer Overføring SAMS Begrense føringer på fri inntektsvekst ut over demografi/pensjon Forhindre nye innstramminger særlig ressurskrevende tjenester og regionale utviklingsmidler Beskrive faktorer som (kan) presse(r) kommuneøkonomien Renteutgifter Brukervekst ressurskrevende pleie og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevernstiltak, vakt og beredskapsordninger Satse Økte driftsutgifter kollektiv pga klimamål (fylkeskommunene) og klimatilpasning Framdrift En innbygger En journal Bedre integrering HOVEDTEMA 2: LOKALDEMOKRATI I TEORI OG PRAKSIS Tiltak for å redusere «uønsket variasjon» Eks: Bemanningsnormer, BPA Eiendomsskatt

21 Lavere befolkningsvekst 3,5 Vekst i kommunesektorens bruttoutgifter som følge av befolkningsutvikling, mrd. kroner 3 2,5 2 1,5 Anslag statsbudsjettet Faktisk befolkningsendring 1 0,

22 Fra det skriftlige materialet til konsultasjonsmøte..ks pekte på at dette er en sannsynlig årsak til at rammene i kommunebudsjettene oppleves mye trangere lokalt enn slik det blir kommunisert og forklart fra nasjonalt hold. Dette gjelder ikke minst kostnader som følge av økte behov for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester og vekst i utgifter til barnevern og sosialtjenester ut over hva som kan forklares med endringer i befolkningssammensetningen..

23 Vekst i kostnadstunge tjenester Barnevernet 130 Spesialundervisning Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innbyggere 0-17 år Antall med spesundervisning Antall innbyggere 6-15 år Utviklingen i ressurskrevende tjenester Brukerstyrt personlig assistent Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år Brukerstyrt personlig assistent Antall innbyggere år

24 Men økningen i kommunenes utgifter til omsorgstjenester har økt med om lag det dobbelte av effekten av økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester Timer Økning i forbruk av timer tjenester 0-66åringer ( ) Økning i timer sfa demografi 0-66 år Økning i brukertimer utover demografi Tall i mill. kroner Lav Høy Økning i brukertimer , timesats 350/ økning i brukertimer - demografisk utvikling Brukertimer utover demografi, timesats 350/ Økning i refusjonsordningen utover demografi og prisvekst Økning i netto utgifter utover demografi og prisvekst Hvorav 700 mill kroner er relatert til økning av innslagspunkt ressurskrevende

25 Netto utgiftene til helse- og omsorgstjenester økte med rundt 8,0 prosent fra 2017 til Klart sterkere enn året før. Sosialtjenester og barnevern har også sterk utgiftsvekst. Vekst i netto driftsutgifter fra året før, prosent Institusjonsbasert omsorg Hjemmebasert omsorg 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 %

26 I Østre Agder økte brutto utgiftene til helse- og omsorgstjenester med rundt 9,2 prosent

27 Netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i Østre Agder økte med 8,1 prosent, dvs. om lag som i landet for øvrig

28

29

30

31

32

33 Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) og flyktninger

34 Kostra tallene på sosialhjelp i Endringen i arbeidsavklaringspenger? Klart sterkere enn året før.

35 Ga gode resultater i 2018, men forventer fall i resultatet i 2019 Merskattevekst og inntekter fra havbruksfondet trekker opp driftsresultatet i 2018 Netto driftsresultatet 2018 fortsatt over TBU sitt anbefalte nivå på 2 pst Svak vekst i frie inntekter i 2019, bortfall av inntekter fra Havbruksfondet (rundt 1.5 pst) Skatteinntektene er engangsinntekter, men utgiftene er varige

36 Noen hjelpeverktøy fra KS

37 KS indikatorer for økonomisk handlefrihet indikerer at det går bra Netto driftsresultat etter bundne avsetninger Mindre enn 1 Mellom 1 og 2 Over 2 Disposisjonsfond inkl. samlet regnskapsmessig mer- /mindreforbruk Mindre enn 5 Mellom 5 og 8 Større enn 8 Netto lånegjeld korrigert for ubundne investeringsfond Større enn 75 Mellom Mindre enn 65 År Lite økonomisk handlingsrom Moderat økonomisk handlingsrom Større grad av økonomisk handlingsrom Aust- Agder

38 Renteøkningene spiser av kommunalt handlingsrom Styringsrente Nivå, års-snitt 0,5 0,6 1,0 Endring fra året før i pst.poeng 0,1 0,

39 Renteøkning spiser av kommunalt handlingsrom Netto renteeksponert gjeld har vokst ganske moderat i de senere årene Store forskjeller mellom kommunene 43 kommuner med negativ netto rentebærende gjeld Per kilde: TBU-K (2017) 40

40 HVA BØR NETTO DRIFTSRESULTAT LIGGE PÅ FOR AT KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER SKAL KUNNE MØTE SVIGNINGER I RAMMEBETINGELSER? Oppsummering av prosjekt

41 Målsetning med prosjektet: Utvikle metode som kan gi anbefaling om nivået på netto driftsresultat for hver enkelt kommune og fylkeskommune Delmålsetninger 1. Identifisere forskjeller i risikoeksponering mellom kommuner 2. Identifisere måltall/handlingsregler utover netto driftsresultat 3. Sammenlikning med TBUs metode, fordeler, ulemper og komplementaritet Menon Economics 42

42 Om modellen I prosjektet er det utviklet en modell som gir anbefalinger om minimumsnivåer for netto driftsresultat og disposisjonsfond med utgangspunkt i den enkelte kommune og fylkeskommunes økonomi Anbefalingene er minimumsnivåer og det bør ikke være en målsetning å styre mot disse nivåene, men heller å sikre at kommunen ikke havner under de anbefalte minimumsnivåene Modellen bygger på en sentral målsetning om stabil tjenesteproduksjon Delmålsetning om at kommunen må ha tilstrekkelig buffer til å kunne håndtere et gitt nivå på risiko. Legger til grunn at kommunen opprettholder et stabilt nivå på langsiktig lånegjeld relativt til inntekter Modellen er operasjonalisert i et excel-verktøy som distribueres til norske kommuner Menon Economics 43

43 Justerbare forutsetninger Referanse for utfylling av skjønnsmessig justering Skjønnsmessig justering Historiske gjennomsnitt Kostra 2017 Basert på økonomiplan Landsgjennomsnitt Driftutgifter som andel av driftsinntekter og renteinntekter 94,9 % Siste fem år 94,2 % 92,4 % Investeringer som andel av driftsutgifter 9,2 % Siste 15 år 10,2 % 13,4 % Investeringsinntekter som andel av investeringsutgifter 30,0 % Siste 4 år 30,1 % 28,2 % Avdrag som andel av gjeld 4,0 % Siste år 3,7 % 4,7 % Forventet avkastning på finansformue 5,2 % Siste fem år 3,6 % 3,4 % Forventet rente på gjeld 1,83 % 1,7 % Forventet langsiktig realvekst i driftsinntekter 1,0 % Langsiktig forventning Forventet langsiktig kommunal deflator 2,5 % Langsiktig forventning Langsiktig ønsket gjeld som andel av drifts- og renteinntekter 80,4 % Siste år 80,4 % 78,4 % Andel av gjeld med rente bundet fire år eller lengre 0,0 %

44 Tvedestrand Resultater Forventet netto driftsresultat ved stabil tjenesteproduksjon 0,6 % Langsiktig minimumsnivå for netto driftsresultat 0,3 % Minimumsnivå for disposisjonsfond for å håndtere risiko 2,3 % Kortsiktig minimumsnivå for netto driftsresultat for å bygge opp disposisjonsfond 0,4 % Årlig endring i gjeld andel av inntekter 0,0 % Differanse forventet NDR og risikojustertminimumsnivå for NDR 0,2 % Vegårshei Resultater Forventet netto driftsresultat ved stabil tjenesteproduksjon 2,2 % Langsiktig minimumsnivå for netto driftsresultat 5,1 % Minimumsnivå for disposisjonsfond for å håndtere risiko 3,3 % Kortsiktig minimumsnivå for netto driftsresultat for å bygge opp disposisjonsfond 5,1 % Årlig endring i gjeld andel av inntekter 0,0 % Differanse forventet NDR og risikojustertminimumsnivå for NDR -2,9 %

45 Kommuneøkonomi fremover

46 Hva skjer fremover med budsjettopplegget? 6,0 Vekst i frie inntekter i budsjettoppleggene, mrd. kroner 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1, Kilde: Årlige statsbudsjett Satsinger Reelt handlingsrom Demografi og pensjon

47 Mill. kroner Vekst i kommunesektorens inntekter som følge av befokningsendringer? Øvrige Barnehage Videregående skole Grunnskole Pleie- og omsorg TOTALT

48 NØKKELFAKTORER på lenger sikt kommuneøkonomien Langsiktig vekst Elefanten i rommet Oljepengebruk Demografi Klima Statlige prioriteringer ABE-reformen