Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019

2016 Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL 2014... 22 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 25 FELLESTJENESTER... 27 OPPVEKST OG LÆRING... 31 HELSE OG VELFERD... 40 KULTUR OG SAMFUNN... 53 VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd 2016 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2016 2019 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 2

INNLEDNING Tid for nøktern drift Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2016 2019 har i hovedsak vært det samme som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger: Befolkningsutviklingen for 2014, og for første halvår i 2015 viser at de senere års sterke vekst har avtatt. Det er fortsatt noe tidlig å konkludere med om dette er en varig trend eller kun et uttrykk for naturlige og markedsavhengige svingninger i vår egen kommune og i det omliggende regionale bo- og arbeidsområdet. Vi må nok allikevel ta innover oss at den sterke tilflyttingen til vår region er avdempet og at de underliggende faktorene for høy vekst i Rennesøy kommune ikke lenger er tilstede i samme grad. Kommunens mål er at tjenestetilbud og samfunnsaktørrollen skal opprettholdes og videreutvikles også de kommende årene, slik at Rennesøy kommune fortsatt skal være en attraktiv bokommune. Kommunens økonomiske handlingsrom har blitt, og vil fortsatt bli strammere. Det er derfor ekstra viktig å legge til grunn et realistisk forventningsnivå til omfang og kvalitet på kommunens tjenestetilbud. Kommunens hovedutfordring er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Rennesøy har gjennom de siste års budsjettbehandlinger klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med det handlingsrom vi har. Nødvendige budsjettrevideringer i 2015 som en konsekvens i svikt innen skatteinngang, samt nedjustering av budsjettrammen for 2016 og kommende år i økonomiplan perioden setter nå tjenesteytingen under press. Både på operativt nivå innen samtlige tjenesteområder og på administrativ kapasitet merkes de siste års tilpassinger. Store investeringer basert på meget høyt låneopptak representerer fremdeles den største utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. På den annen side har stabil lav rente over tid og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene noe. Rådmannen ser det som nødvendig at det inn i kommende økonomiplanperiode settes søkelys på Rennesøy kommune sin gjeldsbyrde. Frem til nå har vi kunnet føre en argumentasjon på at den a-typisk høye veksten Rennesøy har opplevd har gjort disse investeringene nødvendige. Det er også viktig å påpeke at investeringene har vært knyttet til det som er basisleveranser av kommunale tjenester som skoler, barnehager samt helse- og omsorgsfasiliteter. Det er ikke grunn til å tro at Rennesøy kommune i kommende tiårs periode vil ha en vekst som er mye høyere enn regionen for øvrig og som en konsekvens av dette bør ikke gjeldsbyrden få feste seg på dagens høye nivå. Realitetene i Rennesøy kommune sitt økonomiske handlingsrom er at budsjettet for 2016, og kommende økonomiplanperiode vil bli utfordret på viktige prioriteringer og verdivalg. et for 2016 har en total driftsramme som ligger i underkant av 2,5 % over 2015-budsjettet. et er generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Forslag til nye tiltak er prioritert, men det er ikke funnet plass til å imøtekomme mer enn noen få av godt begrunnede faglig ønsker og behov. Perspektivene fremover I møte med så krevende økonomiske utfordringer påligger det både folkevalgte og administrasjon å vurdere alle muligheter, både på inntekts- og utgiftssiden. Rennesøy er blant de kommunene som ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Det er registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte til nå ikke har ønsket dette, og rådmannen har ikke foreslått økt eiendomsskatt i talldelen av budsjettet. Signalene fra politisk posisjon indikerer en Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 3

utvidelse av eiendomsskatt i kommunen. Hvis dette likevel ikke skjer vil det være behov for ytterligere driftstilpasninger i 2017 og 2018 av varig art i størrelsesorden kr 8,5 9 mill. Disse er lagt inn i økonomiplanen som kommende driftstilpasninger på tjenesteområdene. Rådmannen har sett på muligheten for at Rennesøy kan ta imot flere flyktninger på bakgrunn av den alvorlige situasjonen på dette området i Norge og Europa for øvrig. Dette har ikke rådmannen funnet rom for i budsjettet, fordi det vil generere for store kostnader årlig i hele økonomiplan perioden. Rådmannen har prioritert å styrke flere forebyggende tjenester for ulike aldersgrupper for å kunne utføre lovpålagte oppgaver i de kommende årene. Rådmannen har også prioritert å bemanne opp en personalbase som skal knyttes til tjenester for personer med rus og psykiske vansker. Dette er et tiltak som rådmannen ønsker å flytte til et nytt bofelleskap som foreløpig er prioritert inn i investeringsbudsjettet i 2017. Rennesøy har behov for mer differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker, for å kunne levere tjenester innen psykisk helse og rus slik som lovverket krever. Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i 2015. Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannens vurdering er at denne satsingen så langt har vært vellykket, og opprettholder budsjettprioriteringene på dette området også for kommende år. Det er grunn til å anta at tverrfagligheten fremdeles best ivaretas ved at det budsjetteres til denne satsingen separat og utenfor de store tjenesteområdene. Rådmannen ønsker også i innledningen å orientere ytterligere om folkehelsearbeidet. Her er det lagt ned betydelig arbeid i kartlegging og dokumentering, og dette vil være med på å danne grunnlag for styring og prioriteringer i perioden vi nå går inn i. Hensikten med dette arbeidet er at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør i kommunen. Folkehelsearbeidet hører altså hjemme i Rennesøy kommune sin tverrfaglige, og forankres internt ved at rådmannens lederteam utgjør kommunens folkehelseforum. Kommunen har som mål å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, slik som ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. For å kunne rette innsatsen der virkningen er størst, og der kommunen har utfordringer, har kommunen i 2015 gjennomført en «Folkehelsekartlegging Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune». Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og i prioritering og planlegging. Rennesøy kommune vil legge dette arbeidet til grunn for perioden i 2016 2019, og arbeide for å implementere dette i alle sektorer. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Noen viktige budsjettforutsetninger I rammesaken, KO-sak 40/15, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan 2016 2019. Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i budsjettet, men den påfølgende oversikten viser at dette på flere områder ikke har vært mulig i det omfang som hadde vært ønskelig. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 4

Driftsresultat Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat. Dette er selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er netto driftsresultat på -0,54 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 7,2 9 millioner. Gjeldshåndtering Med tanke på sanering av gjeld arbeider administrasjonen kontinuerlig med å minimalisere risiko innenfor det handlingsrommet som kommunen har. Arbeidet følger primært to spor: a. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til ny økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Rådmannen ser i utgangspunktet alle disse investeringer som viktige og nødvendige å gjennomføre over tid, men mener samtidig at kommunens økonomiske "muskler de aller nærmeste årene gjør det meget vanskelig å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det foreslås derfor å avdempe investeringstakten utover i økonomiplanperioden. b. Rentetilknytning av lån Renteutviklingen har vært gunstig over lang tid, og markedsrenten ligger nå noe under det som er lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Gjennom rentetilknytning for flere av lånene har kommunen for noen av disse oppnådd fastrente på et nivå som er tilnærmet historisk lavt. Rådmannen finner i denne forbindelse grunn til å minne om at lav rente over tid ikke bare gir oss bedre investeringsmuligheter, men også kan være en vei til gjeldsfelle. Når gjeld blir billig, gjør det noe med oss. Sparsomheten svekkes. Selv om den lave renta kan vare lenge, er det ikke grunn til å planlegge for at dagens rentenivå er normalt. Det er f.eks. verdt å minne om at vi ikke har sett tilsvarende lav rente på lange statsobligasjoner (som er retningsgivende for forventet rentenivå) i noen tilsvarende periode de siste 190 årene (kilde: Kommunene og norsk økonomi 2/2014). c. Økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån I rammesaken ble rådmannen bedt om å se på økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån. Ved det årlige låneopptaket som kommunen gjør blir investeringene som ligger til grunn for låneopptaket gjennomgått for å sikre at lånet ikke blir tatt opp til lenger nedbetalingstid enn hva tilsvarende avskrivningstid er for investeringene. Selv om det er mulighet for det, tar kommunen ikke opp lån med lenger nedbetalingstid enn 20 25 år. Det er i henhold til lovverket mulig å ta opp lån med inntil 40 års nedbetalingstid hvis avskrivningstiden er like lang eller lenger. Denne muligheten er det få kommuner som benytter seg av i dag. I forarbeidet til kommuneloven er det presisert at økonomistyringen i kommunene skal skje i tråd med det finansielle ansvarsprinsippet, ofte kalt generasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at de som drar nytte av et tilbud også skal bære kostnaden ved tilbudet. Dagens generasjon kan ikke overlate til fremtidige gererasjoner å bære forpliktelser som skyldes konsum i dag. Basert på generasjonsprinsippet anbefaler ikke rådmannen at nedbetalingstiden for lån blir økt. I sum vil også et lån bli dyrere for kommunen med lenger nedbetalingstid, selv om det kan bedre likviditeten på kort sikt. IKT satsing Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon av Rennesøy kommunes IKT samarbeid med Stavanger kommune bekrefter at fundamentet for videre utvikling ligger godt til rette. Rennesøy kommune vil derfor kunne konsentrere kreftene sine på IKT-området om å utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre, samt gjøre oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 5

Nødvendig styrking av drift og vedlikehold Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og utgjør nå rundt 40 000 kvm. Rådmannen ser et klart behov for å styrke drift og vedlikehold av bygg og anlegg og har forsøkt å prioritere dette. Det er i 2015 gjort noen interne organisasjonstilpassinger som gjør at det for 2016 vil være noe mer operativ kapasitet, men det er fremdeles et vesentlig udekket behov. Fullføring av utvidelse ved Vikevåg skole Dette prosjektet pågår for fullt, og vil etter planen bli ferdigstilt til skolestart høsten 2016. Dette er uten sammenligning den største investeringen Rennesøy kommune gjennomfører i økonomiplanperioden og det vil være særs viktig å opprettholde høy kvalitet på oppfølging og økonomistyringen i prosjektet. Planarbeid Planarbeidene for næringsområdet på Hanasand og sentrum i Vikevåg er to av de viktigste samfunnsutviklingsaktivitetene som for tiden pågår. Disse vil kreve høy fokus også inn i 2016. Nærmere om gjeld Økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden 2016 2019 er det lagt inn totalt 162 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2015 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 437 millioner kroner, som tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på kr 90 000. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2019 beløpe seg til rundt 458 mill. kroner. Gjeld Status pr. okt. 15 Status pr. 31.12.14 Husbanken 45,0 mill. 39,8 mill. Kommunalbanken 1 226,9 mill. 234,4 mill. KLP Kommunekreditt 137,6 mill. 141,4 mill. Sum brutto lånegjeld 409,5 mill. 415,6 mill. Hvorav innlån til utlån 42,2 mill. 36,6 mill. Sum netto lånegjeld 367,3 mill. 379,0 mill. Nye lån i 2015 Nye lån i 2016 2) Nye lån i 2017 2) Nye lån i 2018 2) Nye lån i 2019 2) 1) inkl. Hodne-lånet 2) + ev. nye startlån 36,6 mill. 76,8 mill. 41,1 mill. 7,2 mill. 9,7 mill. Selv med et budsjettert rentenivå på 2,00 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2016 bruke hele 33,1 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 9,4 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling er i tråd med de prognosene om er lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 37,2 mill. kroner i 2017, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 6

40,0 mill. kroner i 2018 og 41,3 mill. kroner i 2019. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi) og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på låneporteføljen fra 416 mill. kroner til 263 mill. kroner (tall pr. 31.12.14). Gebyr Det er budsjettert følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp o variabelt gebyr økes med 15,7 % o fast gebyr (abonnement med måler) økes med 40 % o fast gebyr (abonnement uten måler) økes med 25 % Gebyr for vann o variabelt gebyr økes med 30,4 % o fast gebyr (abonnement med måler) ingen endring o fast gebyr (abonnement uten måler) økes med 30 % Gebyr for renovasjon o variabelt gebyr økes med 11,0 19,9 % for de ulike abonnementstypene o grunngebyr økes med 3,0 % for alle abonnementstyper Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 2,3 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 2,7 % Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Eksempel på noen slike samarbeidsallianser er: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Vertskommunesamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedrørende barneverntjenesten. Vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen. I alt har Rennesøy kommune i overkant av 30 samarbeidsrelasjoner for å sikre og styrke vårt tjenestetilbud og ivaretakelse av kommunens interesser. Disse er nærmere presentert i kommunens Eierskapsmelding. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 7

Ulike former for interkommunalt samarbeid er ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Vikevåg, 1. november 2015 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 8

ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet 2016 2019 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Skatt på formue og inntekt -145 000 000-147 435 000-150 080 000-152 856 000-145 810 000-134 465 325 Ordinært rammetilskudd -127 097 000-126 254 000-127 698 000-131 095 000-122 649 000-122 203 397 Skatt på eiendom -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -9 384 000-9 384 000-9 384 000-9 384 000-9 178 000-9 148 975 Sum frie disponible inntekt -282 925 000-284 517 000-288 606 000-294 779 000-279 081 000-267 261 817 Renteinntekter og utbytte -11 775 000-11 890 000-12 005 000-12 120 000-10 881 000-25 663 929 Renteutgifter, provisjoner o.a. 11 010 000 11 262 000 12 079 000 13 130 000 10 436 000 12 443 564 Avdrag på lån 22 068 000 25 908 000 27 923 000 28 217 000 19 738 000 20 137 530 Netto finansinntekter/utgifter 21 303 000 25 280 000 27 997 000 29 227 000 19 293 000 6 917 165 Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetning 0 0 0 0 120 000 3 401 572 Til bundne avsetninger 0 0 0 0 0 2 552 971 Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0-2 667 552 Bruk av ubundne avsetning -700 000 0 0 0-700 000-1 227 266 Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -5 930 000-5 430 000-5 330 000-4 730 000-3 997 000-5 056 070 Netto avsetninger -6 630 000-5 430 000-5 330 000-4 730 000-4 577 000-2 996 346 Overført til investeringsbudsjettet 1) 0 0 0 0 0 0 Sum fordelt til drift -268 252 000-264 667 000-265 939 000-270 282 000-264 365 000-263 340 998 Tabell 2. Midler til fordeling drift 2016 2019 2. Fra tabell 1 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Fellestjenester 29 500 000 28 829 000 28 851 000 29 663 000 29 871 000 26 107 915 Oppvekst og læring 107 986 000 103 914 500 104 311 000 106 148 000 108 378 900 114 884 290 Helse og velferd 83 013 000 83 441 000 84 557 500 85 903 500 79 428 700 81 461 141 Kultur og samfunn 34 152 000 33 198 500 32 935 500 33 283 500 34 457 400 37 168 871 Finans 13 601 000 15 284 000 15 284 000 15 284 000 12 229 000 320 534 Fordelt til drift 268 252 000 264 667 000 265 939 000 270 282 000 264 365 000 259 942 751 Regnskapsmess.mindreforb. (-)/merforb.(+) 0 0 0 0 0-3 398 247 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. 2) ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd i 2014. Kommunenes medfinansiering er tatt bort fra 2015. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 9

Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett 2016 2019 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Utlån og forskutteringer 0 0 0 0 0 2 669 756 Avdrag på lån 750 000 750 000 750 000 750 000 600 000 4 073 996 Avsetninger 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 558 044 Dekning av tidligere års udekket investeringer 0 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 96 812 500 57 931 250 27 137 500 12 387 500 83 550 000 35 223 106 Finansiert slik; Bruk av lånemidler -76 800 000-41 105 000-7 155 000-9 700 000-70 350 000-21 398 071 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0-1 500 000-14 000 000 0 0-124 800 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 1-20 012 500-15 326 250-5 982 500-2 687 500-13 200 000-11 855 699 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -96 812 500-57 931 250-27 137 500-12 387 500-83 550 000-33 378 570 Overført fra driftsbudsjettet 1 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 0-1 844 536 Sum finansiering -96 812 500-57 931 250-27 137 500-12 387 500-83 550 000-35 223 106 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2016 2019. Fra tabell 3 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Fellestjenester 937 500 625 000 625 000 625 000 1 937 500 338 553 Oppvekst og læring 0 0 0 0 0 479 285 Helse og velferd 0 375 000 0 0 0 0 Kultur og samfunn 93 975 000 55 031 250 24 612 500 9 862 500 79 862 500 26 103 475 Sum fordelt 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 10

Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for 2016-2019. Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) 2016 2017 2018 2019 Tidlig innsats (TI) tiltak 500 000 500 000 500 000 500 000 IKT økning i vedlikehold lisenser 325 000 325 000 325 000 325 000 IKT økning i drift 320 000 320 000 320 000 320 000 Overføring kirken, AV-utstyr Hausken kirke 25 000 Ryfylke Næringshage,-deltagelse i næringshageprogram, partnerskapsavtale 180 000 180 000 180 000 180 000 Økning antall klasser i skolene 359 000 856 000 856 000 856 000 Økt bemanning i SFO pga økning i antall barn 226 000 339 000 339 000 339 000 SLT koordinator (50%) 330 000 330 000 330 000 330 000 Videreføring prosjekt «Ung mat» 30 000 30 000 30 000 30 000 Økning i friplassordningene ved SFO, barnehage og kulturskole 190 000 190 000 190 000 190 000 IKT utstyr skolene 180 000 180 000 180 000 180 000 Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse 135 000 Ekstra naturfagstime (5. 7. trinn) 80 000 170 000 170 000 170 000 Kursutgifter /videreutdanning 70 000 70 000 70 000 70 000 Styrke miljøarbeidertjenesten med 20 % st. knyttet tik rustjenester i Tverrfaglige tjenester 110 000 110 000 110 000 110 000 Etablere flere tiltak på seniorsenter 30 000 30 000 30 000 30 000 Etablere flere kursalternativer på Frisklivsentralen 50 000 50 000 50 000 50 000 Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd 200 000 300 000 300 000 300 000 Styrke med 20 % st. som frivillighetskoordinator, knyttet til Seniorsenter, Prestvåg kafe og dag- og aktivitetstjeneste 100 000 100 000 100 000 100 000 Etablere Ø-hjelps døgntilbud 1 043 000 1 043 000 1 043 000 1 043 000 Matservering i boliger til personer med rus/psykiske vansker 20 000 20 000 20 000 20 000 «Småjobbsentral» knyttet til tjenesten i rus/psykisk helse 40 000 40 000 40 000 40 000 Økt tilbud om omsorgslønn til personer med store omsorgsbyrder 25 000 25 000 25 000 Tilby flere med sosiale, psykisk eller fysiske utfordringer tilbud om støttekontakt 38 000 38 000 38 000 38 000 Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med store omsorgsoppgaver 60 000 60 000 60 000 Øke antall tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser) 200 000 200 000 200 000 Videreføre ruskonsulent stilling utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen 560 000 560 000 Videreføre erfaringskonsulent utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen 90 000 282 000 282 000 282 000 Styrke med 50 % ergoterapeut 273 000 273 000 273 000 Styrke med 50 % fysioterapeut 295 000 295 000 295 000 Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet 710 000 710 000 710 000 710 000 Styrking av kjøkken på Bo- og rehab.senter100% stilling (Seniorcafe, sykehjem og matombringing til hjemmeboende) 503 000 503 000 503 000 Etablere fullelektronisk arkiv i Socio (NAV) 75 000 7 500 7 500 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 11

2016 2017 2018 2019 Etablere heldøgnsbemannet bofellesskap for personer med rus og psykiske lidelser 1 477 000 2 216 000 2 216 000 2 216 000 Div. innkjøp og tap av leieinntekter ved etablering av bofelleskap 133 000 200 000 200 000 200 000 Rideanlegg kommunal egenandel 700 000 Skatebane del II 75 000 Eksterne konsulenttjenester innenfor plan 176 000 176 000 176 000 176 000 Nykartlegging av Rennesøy kommune Kartverket 200 000 Økt bemanning landbruk 50 % stilling 350 000 350 000 350 000 Del av vannkoordinator stilling 20 000 20 000 20 000 20 000 Kartlegging av vedlikeholdsbehov bygningsmasse 50 000 Økning driftsavtale ventilasjon 100 000 100 000 100 000 100 000 Lekeplasskontroll 100 000 100 000 Økning vedlikehold vei. 120 000 240 000 360 000 Økning vedlikehold brøyting/ strøing 25 000 25 000 50 000 Arealoverføring off. vei 100 000 100 000 100 000 100 000 Overgang til digital rapportering drift 33 000 Økning vei/ gatelys 20 000 58 000 94 000 134 000 Økning energi 120 000 120 000 120 000 Økt bemanning renhold 378 000 378 000 378 000 Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer 8 432 000 10 901 000 11 484 000 11 769 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 12

Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år 2016 2017 2018 2019 Lync telefoni 250 000 IKT oppgraderinger 500 000 500 000 500 000 500 000 Nye trygghetsalarmer når 300 000 bakkenettet blir lagt ned Brannsikring sprinkleranlegg 2 000 000 sykehjem Brannsikring omsorgsboliger 1 500 000 v/sykehjem Brannsikring andre kommunale 150 000 boliger Kommunal egenandel Fjøløy fort 300 000 300 000 300 000 300 000 Kadlaneset aktivitetsflate 115 000 GS-vei Bru kai til byggefelt 4 000 000 Fortau Kulturhuset-Sjukeheimen 3 250 000 Fortau Vikevåg sentrum 700 000 GS-vei Nygårdshagen-bomstasjon 4 500 000 Fortau Hodnev.krysset Gangenes 1 700 000 Reg.plan veiutvidelse FV 574 350 000 350 000 Østhusvikveien GS vei Gangenesveien 3 000 000 Trafikksikkerhetstiltak 500 000 500 000 500 000 500 000 Reinvestering veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000 Pålagt utskifting av 200 000 300 000 450 000 550 000 kvikksølvholdig lysarmatur Parkeringsplass Solbakken 300 000 Oppgradering lekeplasser i felt 100 000 100 000 100 000 100 000 Oppgradering lekeplasser i 500 000 300 000 barnehager Nytt SD anlegg Vikevåg/Rennesøy 200 000 200 000 skoler Universell utforming av Askje kirke 2 000 000 Opparbeidelse av Vikevåg 700 000 340 000 aktivitets område Realisering av sentrumsplan 500 000 Vikevåg Bofellesskap for vanskeligstilte 7 500 000 Oppgradering omsorgsboliger 1 500 000 1 000 000 1 500 000 1 000 000 Vikevågveien 180, 182 Oppgradering ventilasjon bibliotek 400 000 Ref. IVARs virksomhetsplan - vann 17 750 000 17 050 000 6 925 000 3 750 000 Ref. IVARs virksomhetsplan - 6 050 000 2 300 000 1 800 000 1 800 000 avløp Ref. IVARs virksomhetsplan - 500 000 1 000 000 900 000 700 000 renovasjon Renovering Bru barnehage 5 000 000 5 000 000 Utbygging Vikevåg skole I 33 000 000 33 000 000 Kommunehuset: Nytt tak, fasader, 5 000 000 ventilasjon Kjøp av nye off. areal 300 000 300 000 300 000 300 000 Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000 Utvidelse Sørbø kirkegård 2 500 000 Sum investeringer 80 850 000 48 955 000 22 175 000 9 700 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 13

Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2012 2019 (tall oppgitt i tusen) 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Rammetilskudd 103 487 113 782 122 203 122 649 127 097 126 254 127 698 131 095 Skatteinngang 118 781 130 598 134 465 145 810 145 000 147 435 150 080 152 836 Eiendomsskatt 1 447 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 Sum ramme og skatt 223 715 245 824 258 112 269 903 273 541 275 133 279 222 285 375 Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2012-2014, og budsjettall for 2015-2019 (revidert budsjett for 2015 er kr 265 122). forutsetninger; Økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2016-2019: +1,4 % Prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2016: 7,4 % Prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2016: 5,0 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er økt fra 11,35 øre i 2015 til 11,80 øre i 2016) Kommunal deflator for 2016: +2,7 % Ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner Eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget Befolkningsvekst: 1,8 % i hele økonomiplanperioden rente: 2,00 % på lån med flytende rente i 2016, 2,00 % i 2017, 2,25 % i 2018 og 2,75 % i 2019. Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2015 budsjett 2016 budsjett Endring Lønn, sosiale utgifter 235 830 700 235 813 700 0,0 % Varer/tjenester til egenproduksjon 39 283 200 38 311 100-2,5 % Tjenester som erst. komm. egenprod. 36 070 500 42 044 600 16,6 % Overføringsutgifter 10 642 000 10 907 000 2,5 % Finansutgifter 1 33 675 000 36 823 000 9,3 % Fordelte utgifter 209 000 201 000-3,8 % Sum driftsutgifter 355 710 400 364 100 400 2,4 % Salgsinntekter -46 252 000-47 798 500 3,3 % Refusjonsinntekter -16 987 400-19 400 900 14,2 % Overføringsinntekter -279 081 000-282 925 000 1,4 % Finansinntekter -13 181 000-13 775 000 4,5 % Fordelte inntekter -209 000-201 000-3,8 % Sum driftsinntekter -355 710 400-364 100 400 2,4 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 14

Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2015 og 2016 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter 2015 2016 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2015 og 2016 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter 2015 2016 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 15

Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde 2015 2016 2015 2016 Endring i % Fellestjenester 29 871 000 29 500 000-1,2 % Oppvekst og læring 108 378 900 107 986 000-0,4 % Helse og velferd 71 450 700 74 929 000 4,9 % Kultur og samfunn 32 257 400 32 252 000 0,0 % Finans -241 958 000-244 667 000 1,1 % Sum 0 0 - Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme 2015 2016 i prosent 6,0 % 5,0 % 4,9 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 1,1 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans -0,4 % -1,2 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 16

Netto driftsramme 2015 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 30 % Oppvekst og læring 45 % Netto driftsramme 2016 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 31 % Oppvekst og læring 44 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 17

Tabell 10. Økonomisk oversikt drift 2016 2019 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger -18 976 500-18 748 500-18 748 500-18 748 500-18 191 500-18 235 458 Andre salgs og leieinntekter -28 822 000-29 492 000-29 742 000-30 492 000-28 060 500-30 553 126 Overføringer med krav til motytelse 1-19 400 900-19 162 900-18 562 900-18 562 900-16 987 400-43 762 464 Rammetilskudd -127 097 000-126 254 000-127 698 000-131 095 000-122 649 000-122 203 397 Andre statlige overføringer -9 384 000-9 384 000-9 384 000-9 384 000-9 178 000-9 148 975 Andre overføringer 0 0 0 0 0-212 486 Skatt på inntekt og formue -145 000 000-147 435 000-150 080 000-152 856 000-145 810 000-134 465 325 Eiendomsskatt -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 1-350 124 400-351 920 400-355 659 400-362 582 400-342 320 400-360 025 531 Lønnsutgifter 185 031 700 189 389 700 189 647 700 189 649 700 184 792 200 182 618 472 Sosiale utgifter 50 782 000 51 692 000 51 755 000 51 756 000 51 038 500 49 845 645 Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 38 311 100 30 555 100 31 209 100 36 058 100 39 283 200 42 390 343 Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 42 044 600 41 609 600 41 759 600 41 909 600 36 070 500 34 340 854 Overføringer 10 907 000 10 449 000 10 246 000 10 337 000 10 642 000 22 489 393 Avskrivninger 2 330 000 2 330 000 2 330 000 2 330 000 2 150 000 16 716 175 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 329 406 400 326 025 400 326 947 400 332 040 400 323 976 400 348 400 882 Brutto driftsresultat 1-20 718 000-25 895 000-28 712 000-30 542 000-18 344 000-11 624 470 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -9 445 000-9 560 000-9 675 000-9 790 000-8 731 000-9 047 063 Mottatt avdrag på utlån -100 000-100 000-100 000-100 000-100 000-55 055 Sum eksterne finansinntekter -9 545 000-9 660 000-9 775 000-9 890 000-8 831 000-9 102 119 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 325 000 12 577 000 13 394 000 14 445 000 11 567 000 13 827 274 Avdragsutgifter 22 068 000 25 908 000 27 923 000 28 217 000 19 738 000 20 137 530 Utlån 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 131 176 Sum eksterne finansutgifter 34 493 000 38 585 000 41 417 000 42 762 000 31 405 000 34 095 981 Resultat eksterne finansieringstrans. 24 948 000 28 925 000 31 642 000 32 872 000 22 574 000 24 993 862 Motpost avskrivninger -2 330 000-2 330 000-2 330 000-2 330 000-2 150 000-16 716 175 Netto driftsresultat 1 1 900 000 700 000 600 000 0 2 080 000-3 346 783 Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,54 % -0,20 % -0,17 % 0,00 % -0,61 % 0,93 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. 0 0 0 0 0-2 667 552 Bruk av disposisjonsfond -700 000 0 0 0-700 000-1 227 266 Bruk av bundne fond -1 200 000-700 000-600 000 0-1 500 000-2 111 188 Sum bruk av avsetninger -1 900 000-700 000-600 000 0-2 200 000-6 006 007 Overført til investeringsbudsjettet 1 0 0 0 0 0 0 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. 0 0 0 0 0 0 Avsetninger disposisjonsfond 0 0 0 0 120 000 3 401 572 Avsetninger til bundne fond 0 0 0 0 0 2 552 971 Sum avsetninger 1 120 000 5 954 543 Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) 0 0 0 0 0-3 398 247 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 18

Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer 2016 2019 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom 0-1 500 000-14 000 000 0 0-124 800 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 1-4 050 000-6 350 000-1 020 000 0-400 000-3 083 098 Kompensasjon for merverdiavgift -14 062 500-7 076 250-3 062 500-787 500-11 150 000-3 548 605 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter 1-18 112 500-14 926 250-18 082 500-787 500-11 450 000-6 756 502 Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 738 357 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 252 921 Kjøp av varer og tjenester komm. tjeneste produksjon 80 850 000 48 955 000 22 175 000 9 700 000 70 750 000 22 209 293 Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. 0 0 0 0 0 172 135 Overføringer 14 062 500 7 076 250 3 062 500 787 500 11 050 000 3 548 605 Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum utgifter 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Avdragsutgifter 750 000 750 000 750 000 750 000 600 000 4 073 996 Utlån 0 0 0 0 0 2 133 000 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 536 756 Dekning av tidligere års udekket investering 0 0 0 0 0 0 Avs. til ubundne investeringsfond 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 308 044 Avs. til bundne fond 0 0 0 0 0 250 000 Sum finansieringstransaksjoner 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 750 000 8 301 796 Finansieringsbehov 1 78 700 000 43 005 000 9 055 000 11 600 000 72 100 000 28 466 604 Bruk av lån -76 800 000-41 105 000-7 155 000-9 700 000-70 350 000-21 398 071 Mottatte avdrag på utlån -1 900 000-1 900 000-1 900 000-1 900 000-1 750 000-5 223 996 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Overføringer fra driftsbudsjettet 1 0 0 0 0 0 0 Disponering av tidligere års mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0-736 756 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 0-1 107 780 Sum finansiering 1-78 700 000-43 005 000-9 055 000-11 600 000-72 100 000-28 466 604 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 19

Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger 2016 2019 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER 2016 2017 2018 2019 2015 Regnskap 2014 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -350 124 400-351 920 400-355 659 400-362 582 400-342 320 400-360 025 351 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -18 112 500-14 926 250-18 082 500-787 500-11 450 000-6 756 502 Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -88 245 000-52 665 000-18 830 000-21 490 000-80 931 000-35 724 186 Sum anskaffelse av midler -456 481 900-419 511 650-392 571 900-384 859 900-434 701 400-402 506 040 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 327 076 400 323 695 400 324 617 400 329 710 400 321 826 400 331 684 707 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 35 243 000 39 335 000 42 167 000 43 512 000 32 005 000 40 839 733 Sum anvendelse av midler 457 231 900 419 061 650 392 021 900 383 709 900 435 631 400 399 445 750 Anskaffelse - Anvendelse av midler 750 000-450 000-550 000-1 150 000 930 000-3 060 290 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 270 000 10 910 833 Bruk av avsetninger -1 900 000-700 000-600 000 0-2 200 000-7 850 543 Til avsetninger senere år 0 0 0 0 0 0 Netto avsetninger -750 000 450 000 550 000 1 150 000-930 000 3 060 290 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 20

Tabell 13. Fondsoversikt pr. 31.10.15 Tap på etableringslån -99 467 Statstilskudd kurs Overvektige barn -26 300 og unge Testamentarisk gave Rennesøy bo- og -415 451 Statstilskudd Kulturvern (Smia) -21 500 rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet -41 250 Statstilskudd Vilttiltak -37 723 IA kultur -30 000 Kommunalt Viltfond -48 064 Kompetanseanalyse -150 000 Tilskudd Kulturvern (Fornminne) -40 000 Statstilskudd styrket barnehagetilbud -377 237 Ungdommens kulturmønstring (UKM) -6 912 Kostpenger Rennesøy barnehage -33 625 Turløyper -328 142 Kostpenger Vestre Åmøy barnehage -2 119 Førsvoll RUP prosjekt -24 930 Kostpenger Østhusvik barnehage -30 804 UKM turneen -72 225 Kostpenger Vikevåg barnehage -13 918 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) -25 603 Etableringstilskudd -69 090 Prestvågen -249 690 Seniorsenter -15 000 DKS-kultur -167 019 Kompetansemidler Helse og velferd -67 902 Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland -8 000 Tilpasning bolighus -865 385 Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim -17 420 HMS endringsprosesser -71 000 Gave (SR-Bank) -70 961 BPA -52 000 Kultur og natur -79 000 Barnevern -171 000 Gave Frivilligsentralen -8 913 Gjeldsrådgiver -134 677 Prosjektmidler Livsglede for eldre -5 942 Pårørendeskole demens -33 240 Transportordning frivilligsentral -18 000 Frisklivsentral -72 290 Frifondsmidler -15 000 Hverdagsrehabilitering -530 215 Selvkostfond renovasjon -1 141 616 Verdensdagen psykisk helse -2 815 Selvkostfond vann -2 608 600 Psykisk helse -45 346 Selvkostfond avløp -8 265 Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter -157 205 Asfaltering kommunale veier -53 816 Boliger med bistand -1 446 467 Sum bundne driftsfond -10 011 144 Ubundne investeringsfond -5 793 053 Kommunale trafikksikkerhetstiltak -400 000 Sum ubundne investeringsfond -6 193 053 Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand -836 000-134 930 Sum bundne investeringsfond -1 376 034 Disposisjonsfond -9 620 311 Asplan Viak - konsulenttjenester -50 000 Disposisjonsfond justeringsrett -1 082 456 Ungdommens dag -28 000 Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) -467 569 Prestvågen -205 000 Kommuneplanmidler -50 000 Sum disposisjonsfond -11 503 336 Sum fond pr. 31.10.15-29 083 567 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 21

KOSTRA NØKKELTALL 2014 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2014. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager. Lønnsutgifter 2014 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2013 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesda l Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,7 7,5 6,4 11,5 6,6 6,7 8,3 6,5 6,9 - herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,1 1,0 0,7 1,2 0,6 0,6 1,1 0,6 0,6 - herav lønn administrasjon 6,5 6,5 5,7 10,2 5,9 6,1 7,2 5,9 6,2 Lønn, barnehage 24,0 25,6 15,4 15,0 20,3 16,6 11,4 12,9 10,1 Lønn, grunnskoleopplæring 26,7 27,6 30,3 27,4 31,7 28,4 24,2 29,1 26,7 Lønn, helse og omsorg 30,4 29,5 35,3 37,1 28,2 36,9 45,3 38,7 42,5 Lønn, sosialtjenesten 2,8 3,5 2,7 0,5 3,8 4,9 2,2 3,5 3,4 Lønn, barnevern 1,9 1,9 3,8 3,7 2,8 4,4 1,9 3,2 3,0 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,5 0 0,8 0,8 1,3 1,1 1,3 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 1,7 2,1 1,7 1,8 1,7 1,6 1,7 1,6 1,5 Lønn, kultur 3,0 3,1 3,2 1,6 2,5 1,9 2,5 2,6 2,5 Lønn, kirke 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lønn, samferdsel 0,3 0,6 0,3 0 0,1 0 0,3 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,4 0 0,2 0,1 0,4 0,3 0,4 Lønn, næring 0,6 0,7 0,4 0,6 0,7 0,2 1,2 0,4 0,5 Lønn, brann og ulykkesvern 0 0 0 0,8 0 0 0,8 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0,4 0 0 0 0,5 0,1 0,9 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0 0 0 0 0 0 0,3 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 22

Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er fra 2014 anbefalt å ligge på 1,5 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2014 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 0,9 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,1 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe 02 0,6 0,7-1,3 Stavanger Gjesdal 3 Finnøy 0,7 Randaberg -0,3 Rennesøy 0,9-2 -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe lavere enn gjennomsnittet i gruppe 2 og gjennomsnittet i landet, men høyere enn gjennomsnittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 209,1 Gj.snitt Rogaland 190,2 Gj.snitt kommunegruppe 02 214,3 Stavanger 177,5 Gjesdal 213,9 Finnøy 121,5 Randaberg Rennesøy 204,7 208,6 0 50 100 150 200 250 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 23

Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr 70442 pr innbygger i Rennesøy mot kr 29781 i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 49613 Gj.snitt Rogaland 29781 Gj.snitt kommunegruppe 02 57144 Stavanger 29871 Gjesdal 56867-18275 Finnøy Randaberg 54055 Rennesøy 70442-30000 -20000-10000 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 24

BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har hatt høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i 2014 1,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %. I 2015 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den veksten har tatt seg noe opp i første halvår i forhold til 2014. Pr. 1. juli 2015 hadde kommunen 4837 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,9 % (43 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,5 % og for hele landet også 0,5 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se www.ssb.no/folkendrkv/ 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland 2000-2014 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst Rogaland Vekst Rennesøy Innbyggertall og befolkningsvekst i Rennesøy 2000-2015 6 000 7,0 % 5 000 6,0 % 4 000 3 000 2 000 1 000 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0,0 % Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 25

Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst selv om veksten i 2014 endte opp på kun 0,8 %. Kommunen har en relativt ung befolkning, og er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,1 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,4 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også høyt på listen i Rogaland med 14,9 % mot gjennomsnittet på 13,1 %. Når det gjelder aldersgruppen 16 66 år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 65,3 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,7 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,4 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2014, befolkningsdata pr. 31.12.2014 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Folkemengde i alt 4794 10556 3147 11600 132102...... Andel kvinner 48,6 49,0 48,2 48,8 49,5 49,3 49,1 49,6 Andel menn 51,4 51,0 51,8 51,2 50,5 50,7 50,9 50,4 Andel 0 åringer 1,5 1,1 1,4 1,5 1,3 1,0 1,3 1,1 Andel 1-5 år 8,6 6,8 7,1 8,5 6,6 5,4 7,1 6,0 Andel 6-15 år 14,9 14,6 12,6 14,2 11,9 12,0 13,1 12,4 Andel 16-18 år 4,0 4,8 4,1 4,4 3,7 4,0 4,1 4,0 Andel 19-24 år 8,1 8,8 7,8 9,0 8,2 7,3 8,2 7,9 Andel 25-66 år 53,1 52,8 52,5 54,4 57,3 52,3 54,8 54,2 Andel 67-79 år 6,7 8,5 9,6 6,0 7,5 12,1 8,0 10,1 Andel 80 år og over 3,0 2,7 5,0 2,0 3,5 5,8 3,5 4,4 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 14,0 10,5 12,1 14,2 13,1 9,6 13,2 10,8 Døde per 1000 innbyggere 5,2 6,0 6,7 3,5 6,1 10,3 6,2 8,1 Innflytting per 1000 innbyggere 68,4 78,7 70,2 70,1 68,6 52,1 64,3 58,1 Utflytting per 1000 innbyggere 68,6 70,1 48,0 56,4 65,4 50,3 56,9 51,3 Utvikling folketall Rennesøy 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 Folketall pr. 01.01. 4035 4202 4388 4619 4755 Fødte 69 68 80 71 67 Døde 31 26 24 36 25 Fødselsoverskudd 38 42 56 35 42 Innflytting 329 388 379 344 328 Utflytting 203 249 204 243 329 Netto flytting 126 139 175 101-1 Samlet tilvekst 167 186 231 136 39 Folketall pr. 31.12. 4202 4388 4619 4755 4794 Endring i % 4,1 % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % Aldersfordelt folketall 0-5 år 428 449 475 483 484 6-15 år 657 683 710 730 714 16-19 år 242 250 256 255 249 20-66 år 2470 2589 2742 2841 2881 67+ år 405 417 436 446 466 Folketall pr. 31.12. 4202 4388 4619 4755 4794 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 Side 26