HARSTAD KOMMUNE NOTAT VÅR REF: Økonomi- og utviklingsenheten 16.03.15 UTTLAR/2013/100/L12 UTVIKLING AV VERNA VERFTSBEBYGGELSE, HARSTAD SKIPSINDUSTRI



Like dokumenter
Rapport. Kristian Holst AS. OPPDRAG Detaljplan for Holstneset. EMNE Landskap og byform DOKUMENTKODE PLAN RAP 002

P L A N P R O G R A M

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

P L A N P R O G R A M

Salhus Tricotagefabrik - Varsel om oppstart av fredning etter KML 1 5 og 1 9

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen Forslagstiller: Kongsvinger kommune

KOMPLEKS Villa Rød

Innlandsbykonferansen

Byrådssak 1296 /13. Framtidig bruk av Rådhuskvartalene ESARK Hva saken gjelder:

Fristen for høringsuttalelse er i brevet satt til den 5. juni 2018.

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

PLANPROGRAM

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Åsgård skole. Konsept. Eventuelle konsekvenser av innsigelser til reguleringsplanen. Saksbehandler: Leif Klemetrud Saksnr.

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

Storgata 159, 3936 Porsgrunn

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

Kunngjøring om oppstart av detaljregulering og arbeid med utbyggingsavtale for «Kvisgårdshjørnet», Gjøvik

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SANDNESHAMNVEIEN 541 (LUNHEIM) TROMSØ

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Kulturminnedokumentasjon

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

KULTURMINNEDOKUMENTASJON HJELLESTAD MARINA Datert:

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

5. jun kl. 12:51 skrev Per Magnus Bråthen < >:

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Verdal kommune Sakspapir

Notat Kulturminner, - miljø og -landskap

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer

Gjeldene planer Nytorget

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG


Prinsippavklaring - igangsetting av detaljregulering for Parkveien 51, Bodø sentrum

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

til leie bassengbakken 2

Nabolagsmøte om planforslag for Dikkedokken Syd

Fra tomrom til tomter

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 36/ Komite plan 40/

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Delegerte saker 40/12 66/12 tas til orientering. 33/12 12/ Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg

POTENSIAL OG MULIGHETER

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)


KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

KOMPLEKS Tromsø politihus

Detaljregulering for Greåkerveien i Sarpsborg kommune, planid Varsel om oppstart av planarbeid.

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert

KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

PLANINITIATIV Detaljregulering av området omkring Folkets hus Askim

Reguleringsplan for Sagstugrenda i Gjøvik kommune - Uttalelse etter gjennomførte kulturminneregistreringer og oversendelse av befaringsrapport

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 11/1011 ODD WALTER HIRSIVAARA - KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 48/14

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

HAUSHALLENE - VERKSTED III 29 AUGUST 2018

Øvre Sem Områderegulering og hensyn til landskapsvernområde. Presentasjon Formannsskapet 6. februar 2018 v/anders Joneid

SØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE

Drøfting/orientering av Willy Hansens ønske om bygging av lager og kontorbygg for Marine Harvest Norway AS, Mikkelborgskjæret, Skeishavna

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 35/

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte

KOMPLEKS Geitmyrsveien

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur. Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <Beskrivelse av bidrag til saken>

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef


Kulturminner og kulturmiljø

Transkript:

HARSTAD KOMMUNE NOTAT VÅR REF: Økonomi- og utviklingsenheten 16.03.15 UTTLAR/2013/100/L12 UTVIKLING AV VERNA VERFTSBEBYGGELSE, HARSTAD SKIPSINDUSTRI ORIENTERING: DAGENS SITUASJON OG FRAMTIDIG VEKST Harstad skipsindustri AS driver i dag anleggene i Harstad sentrum og i Samasjøen med til sammen rundt 80 ansatte. I 2015 åpnes ny tørrdokk etter en investering på ca 140 millioner kroner. Det er også vedtatt å restaurere den største slippen i Samasjøen for ca 20 millioner kroner. Det følger av en verkstedvurdering som konkluderer med kompakt drift adskilt i tre slipper i Samasjøen og landsdelens største tørrdokk i sentrum. Det er stor ordretilgang og antallet ansatte ventes å øke til 150 ansatte innen få år. Harstad skipsindustri AS drives i dag også med eiendomsutvikling både i sentrum og i Samasjøen. Det er etablert et eget eiendomsselskap som ivaretar denne delen av virksomheten. På selskapets eiendom i sentrum syd skal selskapet bygge nytt bygg på ca 12.000 kvadratmeter som skal leies ut til Statoil. Byggestart er satt til 7.april 2015. Området fra Statoil-bygget og inn mot sentrum og den nye tørrdokka er regulert til kontorformål og selskapet jobber mot flere interessenter. For denne delen skal det nå gjennomføres en omregulering omkring tørrdokken som del av effektivisere areal og drift rundt dokka, men og del av en større transformasjon og byutvikling i forbindelse med nedleggelse av slipp på Kaarbøområdet. Planvarsel for ny reguleringsplan legges ut vår 2015. På Holstnesset i Samasjøen er det planer om et leilighetsbygg i ytterkant av eiendommen som i dag huser Harstad mekaniske verksted. Dette prosjektet er innlemmet i felles reguleringsplan for Holstneset som forventes å legges ut til offentlig ettersyn i løpet av vår 2015. FORHOLD TIL SENTRUMSPLAN I lys av den pågående transformasjonsprosess og videreutvikling av verftsindustrien for både Samasjøen og Kaarbøverftet har Harstad kommune jobbet for å få til en god sammenkobling og synergi mot sentrumsplanen. Verftslokalitetene med Samasjøen i nord og Kaarbøverftet i sør danner hver sin yttergrense for sentrum og sentrumsplanavgrensingen. Hele Kaarbøverftet er del av sentrumsplanområdet, mens Samasjøen ligger tilgrensende plangrensen mot nord. Den fysiske plassering utgjør en historisk innramming til sentrum, samtidig som de siste års utvikling direkte går inn som del av den helhetlig byutvikling- og transfomrasjonsprosess Harstad sentrum skal gjennom i planperioden 2015-25.

2 Samasjøen og Kaarbøområdet har stor historisk og identitetsskapende verdi for Harstad samfunnet. Både rent fysisk med flere viktige kulturhistoriske bygningsmiljø og skipsindustrien som sentrale kulturbæreren for Harstad sin utvikling og historie. Harstad kommune har i sentrumsplanarbeidet tatt initiativ til å etablere en «Bruks- og verneplan for HSI». Formålet med å utarbeide en slik plan er å sikre at skipsindustriens historie blir ivaretatt og framhevet. Samtidig skal det legge til rette for videre utvikling og vekst mot en ny framtid for skipsindustrien i Harstad. En bruks og verneplan vil inngå som del av den helhetlige analysen for tema «kulturmiljø og kulturminner» i sentrumsplan. Det er en målsetning at bruks- og verneplan for HSI legges inn som tiltak i sentrumsplan. Tiltak skal beskrives gjennom en konseptskisse og legges som vedlegg til sentrumsplan. Det bør etableres god dialog og samarbeid med fylkeskonservator i Troms og videre mot Riksantikvaren. Notatet her redegjør formål til prosjektet og målsetting med befaring. FORMÅL / MÅLSETTING PROSJEKT Strategi for utvikling av verna skipsindustribebyggelse Harstad kommune og sentrumsplan - Skape aktivitet og fornyelse av sentrumsbebyggelse. - Vitalisering av bydel og møtepkt mellom sentrum og Kaarbø verksted. - Synliggjøre Harstads skipsindustri historie og betydning for byen. - Framheve skipsindustrien som attraksjon med historie og dagens aktivitet. Harstad skipsindustri - Skape økonomisk grunnlag for aktivisering av bygningsmasser - Få oversikt av teknisk tilstand og verdivurdering/taksering - Kostnader av restaurering - Status og prioriteringsliste - Utvikling av dagens verftsindustri i Samasjøen (i konflikt med verna bebyggelse)

3 Kulturhistorisk vurdering: Sak Tema Ansvar 1 Innledning Oppmøte kontor HSI. Klubbveien 3. - Det ble gitt en orientering om utviklingsplaner for Kaarbøområdet og videreutvikling i Samasjøen - Gjennomgang objektbeskrivelse 1 A Kaarbøverft/HAMEK - Befaring av verna bygningsmiljø ved Kaarbø verft. Status bygningsobjekter og mulig utvikling: (for detlaj info, se vedlagt objektbeskrivelse) (tilstandsgrad her vurdert som et gjennomsnitt) - A1 STØPERIETBYGGET (byggeår: 1914) Status: Tilstandsgrad: T3 Utvikling: Plan for restaurering og bruk. Mulig funksjon som severdighet/kafe/museum. Viktig industrihistorisk bygg som i kraft av sin utforming og beliggenhet gir en god innramming og avgrensing mot dagens verftsområde, samt god historisk overgang i mot den gamle trehusbebyggelse i Fjordgt. Sammen med objekt A4, gir disse to bygg en historisk funksjonell helhet inn mot dagens verftsområde. Denne kvalitet bør framheves og utnyttes i den helhetlige utviklingen av «Kaarbøtorget» (se utviklingsplan). - A2 ADMINISTRASJONSBYGGET(byggeår: 1914) Status: Tilstandsgrad: T2 Utvikling: Plan for restaurering og bruk. Mulig funksjon som severdighet/kafe/museum. Viktig bygg som i kraft av sin utforming og beliggenhet gir en god innramming og avgrensing mot dagens verftsområde. Beliggenheten og historisk funksjon, i sammenheng med A4, markerer den tidligere hovedinngangen til verftsområdet fra Fordgt/Verftsgt. Den umiddelbare nærheten og synlighet mot sentrum gjør samlet A2 og A4 til verdifulle elementer. Stor identitetsskapende og historisk kontinuitetsverdi. - A3 SNEKKERVERKSTEDET (byggeår: 1916) Status: Tilstandsgrad: T3 Utvikling: Rives i forbindelse med plan for ny bebyggelse B/N/F. Viktig industrihistorisk bygg 3 etasjer og loftsrom. Stort bygg som vurderes som utfordrende å utvikle med tanke på samlet areal. En mer anonym og tilbaketrukket plassering mot øvrig bybilde, kan forsvare en sanering. - A4 DREIEVERKSTEDET (byggeår: 1903) Status: Tilstandsgrad: T3 Utvikling: Rives i forbindelse med plan for ny bebyggelse B/N/F.

4 Viktig industrihistorisk bygg som i kraft av sin utforming og beliggenhet gir en god innramming og avgrensing mot dagens verftsområde. Beliggenheten i sammenheng med A2 markerer den tidligere hovedinngangen til verftsområdet. Den umiddelbare nærheten og synlighet mot sentrum gjør samlet A4 og A2 til et verdifullt industrihistorisk kulturmiljø. Stor identitetsskapende og historisk kontinuitetsverdi. I tillegg bør A1 og A4 vurderes i sammenheng, da de markerer hver sin inngang til verftet og slik sett gir en helhetlig historisk innramming. Dette bør utnyttes og legges vekt på i den videre planlegging og framheves som en byhistorisk ressurs og attraksjon. B Samasjøen - Befaring verna bygningsmiljø Samasjøen. Status bygningsobjekter og mulig utvikling: (for detlaj info, se vedlagt objektbeskrivelse) (tilstandsgrad her som et gjennomsnitt) - B1 KULLSKUR (byggeår: 1923) Status: Tilstandsgrad T3 Utvikling: Rives i forbindelse med plan for ny bebyggelse, bolig. Viktig industrihistorisk bygg. Tidligere kulllager. Gjennomgående åpen konstruksjon og uisolert. Utgjør et åpent stort lagerrom med nisjer for kullagring. Vurderes som vanskelig og krevende å bevare med tanke på samlet areal, den åpne lagerstrukturen og i forhold til realistisk bruk. Historisk har bygningsmiljø en klar verdi. Dette er et av få gjenstående bryggehus med karakteristisk utforming og som gjenspeiler en del av industrihistorien for denne delen av sentrum. Men det kan stilles spørsmål til om karakteristikk som bryggehus er riktig, da funksjon historisk har vært lager/kullskur. Bygningsmiljø ligger orientert mot vest og er ikke synlig mot øvrige deler av sentrum. Fra Sama, Hagebyen og dels Trondenes ligger bygning godt synlig mot disse bydelene. - B2 BRYGGEHUS (byggeår: 1900+/-) Status: Tilstandsgrad T2 Utvikling: Flyttes og renoveres. Utarbeidelse av plan for ny lokalisering kan legges inn som tiltak i sentrumsplan. Viktig kysthistorisk bygg. Er i dag i bruk som administrasjonsbygg, spiserom og sanitærrom for Samasjøen verft. Pga kontinuerlig bruk er bygget i god tilstand. En restaurering vil ikke oppfylle behov og krav som administrasjonsbygg for en moderne og framtidsrettet verftsdrift. Det er derfor ønskelig å ta ned bygg, renovere og lokalisere på egnet sted i sentrum. Historien til brygga begynner imidlertid så tidlig som før 1870 da den ble oppført i Gulvik på Store Molla i Lofoten. I 1870 ble den overført til Leirvåg på Bjarkøy før den i 1881 ble flyttet til Steine på Steinavær. Der var det bosetting og rikefiskerier frem til 1905. Steinavær ble avfolket i 1914 da fisket hadde slått feil og båtene hadde fått motor slik at det var ikke lenger så nødvendig å være nær fiskefeltene. Kristian Holst kjøpte og flyttet den så til Samasjøen i Harstad i 1917.

5 Harstad skipsindustri kan tenke seg å gi denne brygga til Harstad kommune dersom de finner et egnet sted og en historisk nytteverdi for brygga. - B3 Maskinverksted (byggeår: 1920 tallet) Status: Tilstandsgrad TG 2 Utvikling: Videreføre dagens bruk som maskinverksted. Opprinnelig hermetikkfabrikk. Endret utvendig og innvendig fasade. - B4 Bolighuset (byggeår: 1912) Status: tilstandsgrad TG 2 Utvikling: Beholdes som museum. Tidligere bolighus og administrasjonsbygg. Brukes i dag som museum i 2 etasje og verksted i 1 etasje. Utarbeidelse av en konseptskisse: Skal beskrive konsept for en helhetlig utvikling av verna verftsbebyggelse. Konsept skal vurdere de bygningsmiljø man i samråd med HSI blir enige om å utvikle. Konseptskisse skal beskrive og redegjøre for følgende: - Beskrive utviklingen av et helhetlig kulturmiljø konsept. (Ide skisse). Naturlig koblingspunkt vil være «Stien langs sjøen» - Skal synliggjøre støtteordninger. (RA utviklingsmidler verna industribebyggelse, fylkeskommunale ordninger, innovasjon Norge, relevante kommunale prosjekter vi kan koble oss på, osv.) - Synliggjøre og beskrive mulige samarbeidsrelasjoner - Synliggjøre aktiviteter og bruk av bygningsmasser (muligheter; festspill, kommunal bruk, rene kommersielle aktører) - Markedsgrunnlag - Konsept videreføres i strategisk næringsplan 2015. - Konseptskisse skal redegjøre for en trinnvis utvikling gjennom sentrumsplanperioden 2015 25 (framdrift for hele prosjekt). - Formalisere samarbeid med Troms fylke (Fylkeskonservator) etter konseptskisse er utarbeidet.

6 16.03.2015 Lars Andre Uttakleiv Harstad kommune Kommuneplanlegger