Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, formannskapssalen, Leland Møtedato: 30.04.2018 Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/18 17/1273 Endring i elgvald Storfagervika-Remmen 35/18 18/381 Søknad om utvidelse av eksisterende rådyrvald 1822V0029 36/18 18/315 Gbnr 112/005 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrkning 37/18 17/1265 Gbnr 086/006 - Fradeling nausttomt 38/18 17/1136 Gbnr 068/004 - Dispensasjonssøknad - arealoverføring til fritidseiendom 39/18 17/2120 Gbnr 112/018 - Dispensasjonssøknad arealoverføring til fritidseiendom 40/18 17/2321 Gbnr 112/003 - Dispensasjonssøknad fradeling ny fritidseiendom Leirfjord, 23.04.2018 Kay Rune Nersund leder
Sak 34/18 Endring i elgvald Storfagervika-Remmen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1273-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: Leirfjord kommune avslår søknad om økt tellende areal i elgvaldet Storfagervika-Remmen, da omsøkt areal ikke fyller kravet i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 8. Saksutredning: På vegne av grunneierne på gnr 106 bnr 3 og 7 søker Randi Fagervik om utvidet tellende areal i Storfagervika-Remmen elgvald. Søknaden er likelydende (hva gjelder areal) med søknad fra Åsfrid Fagervik i 2017. Det søkes om at 664,1 dekar areal i fjellet inntas som tellende areal for valdet. Søknaden begrunnes med at flere andre vald i kommunen har fått inkludert denne typen fjellareal i sitt tellende areal, blant annet jaktfeltene Nålkyta og Velsvåg i Leirfjord vest elgvald. Deler av det arealet som søkes om nå, har tidligere vært godkjent. Det er alminnelig kjent blant gårdeierne i Fagervika at elg beiter og elgkyr føder i dette området. Krever likebehandling, da de opplever at dette ikke er tilfelle. Valdet har i dag 7547 dekar tellende areal og godkjenning av 664 dekar til vil utløse en ekstra tildeling av elg årlig, med dagens minsteareal. Hva som kan godkjennes som tellende areal er regulert av forskrift om forvaltning av hjortevilt 8: Omsøkt areal: Grønn Side 2 av 25
Sak 34/18 Omsøkt areal lagt over flyfoto tatt i 2014: Grønn Vurdering: Som opplyst i søknad har saken vært opp til vurdering i administrasjonen i 2017 (vurderingen er gjengitt under). Side 3 av 25
Sak 34/18 Søker refererer blant annet til jaktfelt Nålkyta i Leirfjord vest elgvald, og at dette jaktfeltet har fått med fjellareal i sitt tellende areal og at dette medfører forskjellsbehandling av de to områdene. På flyfoto under er det avmerket hva som er tellende og hva som ikke er tellende areal i jaktfelt Nålkyta i Leirfjord vest elgvald. Fjellareal med lite eller ingen skog er tatt med i tellende areal i vest, for å kompendsere skogkledd dal midt i jaktfeltet som ikke er med. Dette er gjort fordi det ble enklere å måle arealene. Administrasjonen er ikke enig i søkers påstand om at det er tatt med areal i fjellet som ikke er skogkledd i Nålkytas tellende areal (se forklaring over). Legger man flyfoto av begge områdene langs med hverandre ser man at det er en vesensforskjell hva angår grad av vegetasjon på områdene. Administrasjonen avviser søkers påstand om forskjellsbehandling. Side 4 av 25
Sak 34/18 Administrasjonen fastholder sin vurdering av at det omsøkte areeal ikke kan tas med som tellende areal for tildeling av elg. Vedlegg: Side 5 av 25
Sak 35/18 Søknad om utvidelse av eksisterende rådyrvald 1822V0029 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/381-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 11 samt naturmangfoldlovens bestemmelser innvilger Leirfjord kommune søknad om godkjenning av utvidelse av vald for jakt etter rådyr som omsøkt. Valdet godkjennes med tellende areal 6790 dekar. Arne Lindseth er valdansvarlig, og det tildeles dyr med nytt tellende areal fra og med jaktåret 2018/2019. Saksutredning: Arne Lindseth søker om godkjenning av søknad om utvidelse av vald for jakt etter rådyr på egen eiendom gnr 98 bnr 1. Vedlagt søknad er kart som viser avgrensing av valdet. Valdet er totalt 6790 dekar tellende areal etter utvidelsen. Søknaden oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Arne Lindseth skal fortsatt være valdansvarlig ved en eventuell godkjenning av utvidelse av valdet. Leirfjord kommune har gjort en vurdering av arealene innenfor valdets yttergrenser og funnet at det kan godkjennes 6790 dekar som tellende areal (se kart utsnitt under). Dette vil ved dagens minsteareal gi en årlig tildeling på 6 dyr. Side 6 av 25
Sak 35/18 Lovgrunnlag Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 7 av 25
Side 8 av 25 Sak 35/18
Sak 35/18 Naturmangfoldloven Vurdering av søknad Leirfjord kommune har mange rådyrvald og det tildeles ca. 140 dyr årlig. Det skytes mellom 5 og 20 dyr årlig. Dette kommer delvis av at det i perioder er lite dyr, men mest på grunn av at mange av valdene ikke er i aktiv bruk. Godkjenning av vald og tildeling av dyr skal baseres på kommunens egen plan for forvaltning av hjortevilt. Vedtatt plan for forvaltning av hjortevilt har som mål at valdene skal bli så store at de kan innvilges kvotefri jakt. For å oppnå dette må valdet være minimum 20 ganger minstearealet eller minst 10 000 dekar. I så måte er dette et skritt i rett retning på å nå målene i kommunens plan. Hva gjelder valdets avgrensing og form, så er kravet at valdet skal ha en avgrensing som gjør det egnet til jakt på vedkommende art. Det er ingen tvil om at foreslått utvidelse av vald og valdavgrensning er slik at det egner seg til jakt på rådyr. Ideelt sett hadde det vært ønskelig om søker søkte samarbeid med naboeiendommer slik at det ikke er eiendommer inne i valdet som ikke er med og at arronderingen hadde blitt slik at mann hadde enklere avgrensning mot naboeiendommer, men dette er ikke et krav. I Leirfjord kommune sett under ett er det ingen tvil om at rådyrstammen produserer et høstningsverdig overskutt som kan og bør utnyttes. Bestanden varierer mye og tunge snøvintre reduserer stammen kraftig. Det samme gjelder i perioder med mye gaupe Godkjenningen vil ikke være i strid med naturmangfoldlovens bestemmelser om høsting av vilt og fisk. Den vil heller ikke være i strid med forvaltningsprinsippene i lovens 7 jf. 8-12. Vedlegg: Side 9 av 25
Sak 36/18 Gbnr 112/005 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrkning Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 112/005 Arkivsaksnr.: 18/315-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking innvilges som omsøkt, jf. forskrift om nydyrking 4 første ledd. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år, faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for godkjenningen jf. forskrift om nydyrking 4 andre ledd: Tiltakshaver er klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Arealene er i dag tillatt benyttet som reinbeite. Tiltakshaver plikter å sette seg inn i meldeplikten som gjelder i forbindelse med funn under markinngrep som kan tyde på at det er kulturminner som blir berørt av tiltaket. Saksutredning: Knut Lorents Lied søker om godkjenning av plan for nydyrking av 31 dekar myr og 9 dekar jorddekt fastmark til fulldyrket jord, på Sundøy. Arealene som er tenkt nydyrket ligger på gnr 112 bnr 05 som Lied eier. Arealene som er tenkt dyrket fremgår av rød skravur på kart under. Teigen grenser til fulldyrket jord i sør, skogkledd dal i øst, myr i nord og skog under fjellfoten i vest. Side 10 av 25
Sak 36/18 Oversiktskart. Driftssenter er markert med rød prikk. Lied opplyser følgende i søknad: Har 80-90 storfe (melkeproduksjon). Eier per i dag 197 dekar fulldyrket jord (leier i tillegg 77 dekar) Nydyrkingen fører til god driftsmessig løsning. Forventet avling 400 FeM. Arealet skal profileres. Profilene vil få adkomst via eksisterende jordbruksvei. Har behov for mer for på grunn av utvidelse av drifta. Søknaden har vært på høring til følgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Sametinget Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leder Helge Karlot Anti Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leif Aksel Renfjell Knut Lorents Lied, tiltakshaver Innspill i forbindelse med høring: Fylkesmannen i Nordland Generelt: Det er for tiden 4 ulike søknader om nydyrking på Sundøya, og i fjor var det to søknader. Til sammen dreier det seg om nydyrking av ca. 240 dekar. Vi ser at Leirfjord kommune har fokus på, og stimulerer til nydyrking. Vi mener kommunen bør vurdere å lage en nydyrkingsplan for kommunen, eller eventuelt for særlig aktuelle nydyrkingsområder slik som Sundøya. Gjennom en slik plan kan man utrede konsekvenser for nydyrkingen på et overordnet nivå, og man kan gjennom høring av planen få innspill på aktuelle nydyrkingsområder og på områder man bør Side 11 av 25
Sak 36/18 unngå å nydyrke. Dette gir forutsigbarhet fro næringen og andre interesser, og man vil kunne spare ressurser på enkeltsaksbehandling. Miljø: 31 dekar av det omsøkte arealet er myr. Fylkesmannen vurderer at det i lys av dagens klimasituasjon er uheldig at det dyrkes og dreneres store arealer av myr da dette vil medføre store klimagassutslipp over mange år fremover. Myr er det eneste økosystemet på landjorda, i tillegg til regnskog, som kan binde karbondioksid fra atmosfæren og lagre den på tilnærmet permanent basis. Det gjør funksjonell myr til en nøkkelfaktor for at man i fremtiden skal kunne få redusert karbondioksidinnholdet i atmosfæren og motvirke klimaendringene som påvirker jorda i dag. Reindrift: Nydyrking og oppdyrking av utmarksområder i Nordland fratar reindriftsnæringen samlet sett forholdsvis store beitearealer. Det som ofte likevel er den største utfordringen med nydyrking, er at faren for konflikter mellom reindriftsnæringen og landbruket i forbindelse med rein på inmark kan øke. Dersom det gis tillatelse til nydyrkingen, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på oppdyrka område. Nordland fylkeskommune Så langt vi kjenner til, er tiltaket ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Minner om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom det under markinngrep skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonstruksjoner. Vi forutsetter at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken. Vurdering av søknad Søknaden oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om nydyrking og kan derfor tas opp til behandling. Hvis man legger normtallene fra forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante og honningproduksjon samt Lieds søknad om produksjonstilskudd til grunn, har bruket behov for 116 253 FeM årlig. Bruket administrerer i dag areal tilsvarende 106 470 FeM, hvor av 76 440 FeM er eget areal og 30030 er leid. Det er ingen tvil om at Lied har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Det er ikke tilgjengelig leiejord ut over det som er i aktiv drift i området (Sundøya) eller i kommunen for øvrig. Alt drivverdig jordbruksareal i Leirfjord kommune er i aktiv drift. Leirfjord kommune har hatt flere prosjekter som omhandler oppfølging av driveplikt og leieavtaler de siste 5-7 årene. Dette har medført i mange gode leieavtaler og at det aller meste av det som er registrert som jordbruksjord er i aktiv drift. Lied må redusere drifta om han mister det leiearealet han i dag administrerer. Side 12 av 25
Sak 36/18 Lied har få andre alternativer som kan dyrkes annet enn myr. Dyrkbar jord på eiendommen er markert med rød skravur på kart under. Omsøkt nydyrking er markert med blå skravur. Skogteig nørdøst for planlagt nydyking er kuppert og består av flere små daler, dette området er ikke dyrkbart uten bakkeplanering og kan trolig ikke dyrkes uten tunge og kostbare inngrep. Lied opplyser på telefon at han trolig kommer til å søke om videre nydyrking av myrarealene nord for omsøkt område, og at deler av skogteig i nordøst rolig kan dyrkes i forbindelse med dette. Det er ikke registrerte naturverdier i området i naturbasen. Naturmiljø og vann Konsekvensen av å tillate nydyrkingen vil være at myrområdene på Sundøy i enda større grad blir redusert/ødelagt som naturtype. Omtrent halvparten av myrområdene er oppdyrket og resterende ligger i stor grad ferdig kanalisert, uten at de er satt i aktiv drift. Dette medfører trolig store utslipp av klimagasser uten at samfunnet får noe igjen for det i form av matproduksjon. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av 12 kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr. 43, 2016. Myra det er snakk om i dette tilfellet er kun påvirket av eksisterende oppdyrking i sør. Myra er grunn. Administrasjonen kan ikke se at tiltaket vil påvirke vannmiljø i området negativt og mener derfor at tiltaket ikke strider med vannforskriften 12. Reindrift Stort sett hele Sundøya er registrert som vinterbeite for rein. Området som er tenkt nydyrket ligger 250 meter nord for flyttlei, og inne i område avsatt til vinterbeite for rein. Side 13 av 25
Sak 36/18 Flyttleia kommer i land påsundøya ved Bruneset i øst og Åkvik og går videre vestover over Kilfjellet og til Sandnessjøen. Reindriftas innspill vil måtte vektlegges og eventuelle vilkår som reindrifta setter må fremgå av en eventuell tillatelse til nydyrking. Konsekvensutredning Administrasjonens foreløpige vurdering er at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Dette fordi konsekvensene ved en eventuell tillatelse er kjent. Ved godkjenning av plan for nydyrking vil 40 dekar av naturtype myr bli ødelagt, med de konsekvenser dette vil ha for det naturmangfoldet som lever på nettopp disse 40 dekarene. Dyrkingen vil trolig også påvirke omkringliggende areal til en viss grad. Myra som naturtype er allerede noe påvirket av fulldyrket areal i sør. Administrasjonen er kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er feltet noe påvirket i sør, men vil trolig kunne bestå som naturtype om tillatelse til oppdyrking ikke gis. Administrasjonen mener det er tungtveiende at søker ikke har andre muligheter til å opprettholde eller utvide drifta uten at disse arealene dyrkes jf. jordloven 1. Administrasjonen mener klart at det er oppdyrking av disse arealene som er «mest gangleg» for samfunnet, både lokalt og regionalt. Vedlegg: Side 14 av 25
Sak 37/18 Gbnr 086/006 - Fradeling nausttomt Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 086/006 Arkivsaksnr.: 17/1265-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven(pbl) 20-1m gis tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom på inntil 210 m 2 til naust. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av pbl. overholdes. Saksutredning: Hjemmelshavere til gbnr. 86/6 har søkt om fradeling av ny nausttomt i naustområdet ved utløpet av Bardalselva, nord for broen, i Bardal sentrum. Den omsøkte tomta er på 210 m 2 og ønsket plassering vises i kart vedlagt søknaden. Bardal sentrum er definert som LNF3-område i kommuneplanens arealdel. I reguleringsplanen «Bardal sentrum» fra 1983 er området på nordsiden av broen regulert til naustområde N3. I bestemmelsene til planen står det at bygningsrådet skal fastsette bebyggelsens plassering innenfor det regulerte området. Videre står det at i områder for naust skal bebyggelsen plasseres som vist på plankartet. Det er i følge plankartet ikke regulert flere naust i område N3. Etter planen ble vedtatt er det fradelt ny nausttomt som er bebygd med naust, et av de eksisterende naustene er omgjort til bygning for overnatting og utleie og et naust er omgjort til fritidsbygg. Selv om plankartet ikke viser flere regulerte tomter i naustområdet N3 så vurderer administrasjonen at en fortetting av naust i det eksisterende naustområdet ikke vil være i strid med hensiktene bak bestemmelsen i reguleringsplanen for området. I statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen står blant annet følgende vedrørende 100-metersbeltet langs sjøen: «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert.» Det er søkt om klarlegging av eksisterende grenser rundt gbnr. 86/3 og klarlegging/arealoverføring rundt gbnr. 86/9. Det ble fattet vedtak om arealoverføring til gbnr. 86/10 i september 2016. Disse tiltakene er ikke oppmålt enda. Oppmåling av ny nausttomt bør gjøres i sammenheng med klarlegging og oppmåling av naboeiendommene. Reindriftskart og Miljødirektoratets naturbase er undersøkt. Det er ingen registreringer i tilknytning til reindrift som berører den omsøkte tomta. I elveutløpet langs naustområdet er det registrert viktig naturtype: Brakkvannspoller. Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Det er administrasjonens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket Side 15 av 25
Sak 37/18 vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkte tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Vedlegg: Søknad med kart Oversiktskart matrikkel Kart reguleringsplan «Bardal sentrum» Reguleringsbestemmelser «Bardal sentrum» Side 16 av 25
Sak 38/18 Gbnr 068/004 - Dispensasjonssøknad - arealoverføring til fritidseiendom Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 068004 Arkivsaksnr.: 17/1136-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen «Åselva Industrifelt». Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdrag og sjø i kommuneplanens arealdel. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. 3. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1m gis tillatelse til arealoverføring på 630 m 2 fra gbnr. 68/4 til gbnr. 68/19. Saksutredning: Saken omhandler søknad om arealoverføring på ca.630 m 2 fra gbnr. 68/4 til fritidseiendom gbnr. 68/19. Gbnr. 68/19 befinner seg ved Forslandsneset i Leirfjord kommune, nord for Forslandsvatnet. Eiendommen ble opprettet i 1967 og har et areal på 287 m 2. Det omsøkte arealet ligger vest for eksisterende fritidseiendom og innenfor 100-metersbeltet til Forslandsvatnet. Området hvor tomta befinner seg er regulert gjennom reguleringsplanen «Åselva Industrifelt» til jordbruk. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av planog bygningsloven(pbl) er hjemlet i pbl. 19-2 som blant annet sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Tiltaket er i strid med reguleringsplanen «Åselva Industrifelt». Fritidseiendommen og det omsøkte tilleggsarealet er regulert til jordbruk gjennom reguleringsplanen fra 1993. Da det søkes dispensasjon fra reguleringsplan gjør også forbudet mot byggetiltak i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag seg gjeldende. Det omsøkte tiltaket er i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel sier i bestemmelsene at bebyggelse i Side 17 av 25
Sak 38/18 LNF2-områder og LNF3-områder ikke skal oppføres nærmere enn 100 meter fra sjø og vassdrag. Pbl 1-8 1. og 2.ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Vurderinger Fritidseiendom gbnr. 68/19 er ikke beskrevet i plankartet til reguleringsplanen for området, «Åselva Industrifelt», og dermed vil en arealoverføring være i strid med reguleringsplanen. Fritidseiendommen ble etablert i 1967, men er ikke beskrevet i reguleringsplanen fra 1993. Det er to fritidseiendommer øst for gbnr. 68/19 som er beskrevet i reguleringsplanen. Området tomta ligger på er regulert til jordbruk. Det omsøkte arealet er i følge NIBIOs arealressurskart kartlagt som uproduktiv skog. I dispensasjonssøknaden står det at området ikke har eller kan brukes til landbruk da området i stor grad består av berg og fjellgrunn. Jordbrukssjefen i Leirfjord kommune skriver i sin uttalelse at den omsøkte fradelingen ikke vil få negativ betydning for landbruket i området da arealet ikke er dyrka eller dyrkbart og er registrert som uproduktivt skogareal. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsen i reguleringsplanen hvor området er regulert til jordbruk ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Det omsøkte tiltaket befinner seg i 100-metersbeltet til Forslandsvatnet og er dermed i strid med pbl. 1-8 og bestemmelse vedrørende bebyggelse i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel. I dispensasjonssøknaden påpeker søker at området fra tomta og ned til vannet (25-30 m) fortsatt kan brukes til tur, fiske og allmenne interesser. En utvidelse av tomta vil ikke være nærmere Forslandsvatnet enn eksisterende fritidsbebyggelse i samme område. Det omsøkte tiltaket vil være i tilknytning til eksisterende bebyggelse og dermed ikke i konflikt med urørte områder med spesielle natur- og landskapskvaliteter, friluftsinteresser eller kulturminneinteresser. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Fritidseiendommen 68/19 har i dag et areal på 287 m 2. Dette er et lite areal for ei fritidstomt med fritidsbebyggelse etter dagens forventede standard. Det totale arealet på tomta etter arealoverføringen vil være ca. 920 m 2. Ved å tillate en arealoverføring vil gbnr. 68/19 få et areal som vil kunne tilfredsstille dagens forventede standard til en fritidseiendom. Reindriftskart og Miljødirektoratets naturbase er undersøkt. Deler av den omsøkte tomta befinner seg i område som er registrert som spredt brukt høstvinterbeite for rein. Det er ingen registreringer i tilknytning til Miljødirektoratets naturbase som berører den omsøkte tomta. Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Det er administrasjonens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Side 18 av 25
Sak 38/18 Gjennomføring av omsøkte tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Etter en samlet vurdering mener administrasjonen at fordelene ved å gi dispensasjon fra reguleringsplanen «Åselva Industrifelt», bestemmelse i kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8 er klart større enn ulempene. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Administrasjonen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon til arealoverføring vil være klart større enn ulempene. Tillatelse kan gis. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Uttalelse landbruk Reguleringbestemmelser «Åselva Industrifelt» Plankart til reguleringsplan «Åselva Industrifelt» Side 19 av 25
Sak 39/18 Gbnr 112/018 - Dispensasjonssøknad arealoverføring til fritidseiendom Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 112/018 Arkivsaksnr.: 17/2120-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdrag og sjø i kommuneplanens arealdel. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. 3. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1m gis tillatelse til arealoverføring på inntil 500 m 2 fra gbnr. 112/18 til gbnr. 112/37. Saksutredning: Saken omhandler søknad om arealoverføring fra gbnr. 112/18 til fritidseiendom gbnr. 112/37 på Kvalnes. Det omsøkte tilleggsarealet er ca. 500m 2. Det omsøkte arealet ligger innenfor 100-metersbeltet til sjø og er i kommuneplanens arealdel definert som LNF-område. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av planog bygningsloven(pbl) er hjemlet i pbl. 19-2 som blant annet sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det omsøkte arealet ligger på LNF-område i kommuneplanens arealdel. I LNF-områder gjelder følgende bestemmelser: «I disse områdene tillates bare bygging som har direkte tilknytning til jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen stedbunden næring. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang.» Tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser da det omsøkte arealet skal være tilleggsareal til fritidseiendom gbnr. 112/37. Eksiterende fritidstomt befinner seg ca. 35 meter fra sjølinjen og det omsøkte arealet ligger ca. 70 meter fra sjølinjen. Tiltaket er dermed i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelse i kommuneplanens arealdel om bebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdrag og sjø. Kommuneplanens arealdel sier i bestemmelsene at bebyggelse i LNF2-områder og Side 20 av 25
Sak 39/18 LNF3-områder ikke skal oppføres nærmere enn 100 meter fra sjø og vassdrag. Pbl 1-8 1. og 2.ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Vurderinger Det omsøkte tiltaket befinner seg i 100-metersbeltet til sjø og er dermed i strid med pbl. 1-8 og bestemmelse vedrørende bebyggelse i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel. Som søker påpeker i dispensasjonssøknaden, så vil gbnr. 112/37 komme mellom sjølinjen og det omsøkte tilleggsarealet. Allmennhetens tilgang til strandlinjen vil dermed ikke ytterligere hindres som følge av fradeling av tilleggsareal. Tilleggsarealet vil være i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsene om byggeforbud i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Det omsøkte arealet er 500m 2 og er i følge NIBIOs arealressurskart kartlagt som uproduktiv skog, jorddekt fastmark og skog med middels bonitet. Jordbrukssjefen skriver i sin uttalelse vedrørende landbruk at fradelingen ikke vurderes å ha noen negativ innvirkning på landbruket i området og at det derfor ikke er noen innvendinger i forbindelse med dispensasjonsspørsmålet fra kommuneplanens arealdel. Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og deler av det omsøkte arealet er kartlagt som svært viktig naturtype: Naturbeitemark. Naturbeitemarka ble kartlagt i 2010 i forbindelse med naturtypekarlegging for Leirfjord kommune. Kartlegginga skriver blant annet følgende om naturbeitemarka: «Lokaliteten er artsrik, har flere rødlistearter og er viktig i forhold til økologisk variasjon og biologisk mangfold. Lokaliteten er gjerdet inn og brukes som beite for både sau og storfe.» Naturtypekartlegginga anbefaler at nåværende hevd med beite bør forsettes for å forhindre gjengroing. Det omsøkte arealet ligger i ytterkanten og delvis utenfor den kartlagte naturbeitemarka og administrasjonen vurderer at ei fradeling av det omsøkte arealet ikke vil påvirke naturbeitemarka i særlig grad. I nærheten av det omsøkte arealet er flere arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse kartlagt: lappvier (Salix lapponum), fjærestarr(carex salina), slirestarr(carex vaginata) og buestarr(carex martima). NIBIOs reindriftskart, Kilden, er undersøkt og det er ikke funnet registreringer som berører det omsøkte arealet. Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Det er administrasjonens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkte tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Side 21 av 25
Sak 39/18 Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel hvor området er beskrevet som LNF-område ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Administrasjonen vurderer at fradeling av tilleggsareal vil gi en mer fornuftig arrondering på eksisterende fritidseiendom gbnr. 112/37. Etter en samlet vurdering mener administrasjonen at fordelene ved å gi dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8 er klart større enn ulempene. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Administrasjonen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon til arealoverføring vil være klart større enn ulempene. Tillatelse kan gis. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Uttalelse landbruk Side 22 av 25
Sak 40/18 Gbnr 112/003 - Dispensasjonssøknad fradeling ny fritidseiendom Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 112/003 Arkivsaksnr.: 17/2321-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/18 Plan- og næringsutvalget 30.04.2018 Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdrag og sjø i kommuneplanens arealdel. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt. 3. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1m gis ikke tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom på 2000m 2 til fritidsformål. Saksutredning: Saken omhandler søknad om opprettelse av ny fritidseiendom fra gbnr. 112/3 på Kvalnes. Den omsøkte tomta har et areal på 2000m 2. Det omsøkte arealet ligger innenfor 100-metersbeltet til sjø og er i kommuneplanens arealdel definert som LNF-område. I dispensasjonssøknaden står det at det søkes om å fradele 2 mål som inkluderer uthus og naust samt et bolighus og et fjøs som begge er til nedfalls. Videre ønskes det å etablere fritidshus på samme plass som eksiterende bebyggelse. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av planog bygningsloven(pbl) er hjemlet i pbl. 19-2 som blant annet sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det omsøkte arealet ligger på LNF-område i kommuneplanens arealdel. I LNF-områder gjelder følgende bestemmelser: «I disse områdene tillates bare bygging som har direkte tilknytning til jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen stedbunden næring. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang.» Tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser da det søkes om opprettelse av fritidseiendom i LNF-område. Side 23 av 25
Sak 40/18 Den omsøkte tomta er plassert langs sjølinjen og strekker seg 40 meter langs sjølinjen og 50 meter inn på land. Tiltaket er dermed i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel sier i bestemmelsene at bebyggelse i LNF2-områder og LNF3-områder ikke skal oppføres nærmere enn 100 meter fra sjø og vassdrag. Pbl 1-8 1. og 2.ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Vurderinger Den omsøkte tomta befinner seg i landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF-område). Jordbrukssjefen sier blant annet følgende i sin uttalelse vedrørende landbruk: «Det omsøkte arealet ligger på areal som er registrert som jord egnet til fulldyrking og som innmarksbeite. Jordbruksarealet holdes i hevd i dag ved utleie, hvor det beites med husdyr. Dette arealet, hvor det søkes fradeling til hyttetomt, ligger i et av områdene som Leirfjord kommune har valgt ut som lokalt verdifullt jordbrukslandskapet, og skjøttes i dag gjennom beite. Med bakgrunn i at det omsøkte arealet er jordbruksareal, og at det av Leirfjord kommune anses som en del av et lokalt verdifullt jordbrukslandskap, bør det ikke dispenseres sånn at det åpnes for hyttebygging. Slik tillatelse anbefales derfor ikke gjennomført.» Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og deler av det omsøkte arealet er kartlagt som viktig naturtype: Naturbeitemark. Naturbeitemarka ble kartlagt i 2010 i forbindelse med naturtypekarlegging for Leirfjord kommune. Kartlegginga skriver blant annet følgende om naturbeitemarka: «Lokaliteten er artsrik, har flere rødlistearter og er viktig i forhold til økologisk variasjon og biologisk mangfold. Lokaliteten er gjerdet inn og brukes som beite for både sau og storfe.» Naturtypekartlegginga anbefaler at nåværende hevd med beite bør forsettes for å forhindre gjengroing. Det meste av den omsøkte tomta ligger innenfor den kartlagte naturbeitemarka. I følge NIBIOs arealressurskart er den omsøkte tomta kartlagt som innmarksbeite, fulldyrka jord og jorddekt fastmark. Administrasjonen vurderer at ei fradeling av det omsøkte arealet vil kunne påvirke naturbeitemarka. I fjæra rett ved det omsøkte arealet er det registrert en art av særlig stor forvaltningsinteresse: fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum). NIBIOs reindriftskart, Kilden, er undersøkt og det er ikke funnet registreringer som berører det omsøkte arealet. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel hvor området er beskrevet som LNF-område vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Den omsøkte tomta grenser til sjøen. Tiltaket er dermed i strid med pbl 1-8 og bestemmelse vedrørende bebyggelse i 100-metersbeltet til sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel. Søker skriver i dispensasjonssøknaden at fradelingen ikke vil endre allmennhetens mulighet for bruk og ferdsel i strandlinjen. Videre påpeker søker at betydelige deler av bebyggelsen på Sundøya ligger innenfor 100-metersonen til sjø. Den omsøkte tomta befinner seg langs sjølinjen og strekker seg 40 meter langs sjølinjen og 50 meter inn på land. Administrasjonen Side 24 av 25
Sak 40/18 vurderer at allmennhetens tilgang til sjølinjen vil kunne bli påvirket i stor grad hvis det fradeles areal som går langs strandlinjen til fritidsformål. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsene om byggeforbud i 100-metersbeltet til sjø vil bli vesentlig tilsidesatt om det omsøkte tiltaket tillates. Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Det er administrasjonens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkte tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Tillatelse kan ikke gis. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Uttalelse landbruk Side 25 av 25