Undervisningsperspektivet

Like dokumenter
Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Språk og kommunikasjon

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Velkommen til presentasjon av Multi!

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Halvårsplan for Vår 2017

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Hvordan jobbe med forebygging, kartlegging og tiltak på systemnivå? Margit Askeland 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Beregning: utføre matematiske prosedyrer nøyaktig, fleksibelt og hensiktsmessig.

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Sammen leker vi matematikk

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan «Matematikk»

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Matematikk i 1. klasse

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Representasjoner i barnehagen

Årsplan «Matematikk»

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Dyskalkuli og matematikkvansker. Anita Helseth 2018 Gaupen skole

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan «Matematikk»

MATEMATIKK. September

De fire regningsartene

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Telle med 0,3 fra 0,3

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ADDISJON FRA A TIL Å

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Andre samling 17. mars 2010

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Foreldremøte 13.september 2017

Program for 1.februar 2019

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

VEILEDNING HALVÅRSPRØVE. Bjørnar Alseth Ann-Christin Arnås Henrik Kirkegaard Mona Røsseland INNHOLD

Plan for Vestavind høsten/vår

Den gode matematikkundervisning

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

Foreldrene betyr all verden

Program for 1.februar 2019

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Førskoledag

Plan for Sønnavind

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Plassverdisystemet for tosifrede tall

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Telle med 120 fra 120

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Kropp, bevegelse og helse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Korleis skal eg rekne, lærar?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Bakgrunn for prosjektet/målsetting 1. Prosjektgjennomføring/Metode 2. Resultater og resultatvurdering 3. Oppsummering/konklusjon/videre planer 3

Bærum som realfagskommune Styrermøte

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Kartlegging av tallforståelse trinn

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Innledning. ved Elin Reikerås

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Lek og læringsmiljø. Nettverksamling. Innhold: Barnehagematematikk Bruk nærmiljø i arbeid med realfag Problemløysing og strategien

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Transkript:

Undervisningsperspektivet Hva vi må tenke på i møte med elever...... Else Devold 2018

Det er ikke en felles forståelse av hva matematikkvansker er Det finnes ikke en riktig måte å møte elevene på

Snorre Ostad om matematikkvansker Mye er forskjellig men det er to områder som er likt for nesten alle som ikke mestrer matematikken: Lite bruk av indre tale Bruker få og tungvinte regnestrategier

MER LÆRING på Nordtvet skole First Class @Numbers Matematikk i barnehagen Læringsstøttende aktiviteter på AKS Moddelere god undervisning Kurs for personale i barnehage, skole og AKS Kurs for foreldre

Om lag 15 % av befolkningen sliter med matematikkvansker i voksen alder Det er mulig å endre på situasjonen Vi vet at elever med matematikkvansker er i stand til å lære matematikk!

Begeistre

Tommel møter tommel

Tommel møter tommel, pek møter pek: Det synes pek var en morsom lek. Tommel møter tommel, lang møter lang: Det synes lang var en morsom sang. Tommel møter tommel, ring møter ring: Det synes ring var en morsom ting. Tommel møter tommel, lill møter lill: Lill sa - vi tar den en gang til

Tommel møter tommel, pek møter pek: Det synes pek var en morsom lek. Tommel møter tommel, lang møter lang: Det synes lang var en morsom sang. Tommel møter tommel, ring møter ring: Det synes ring var en morsom ting. Tommel møter tommel, lill møter lill: Lill sa vi tar den en gang til: Men det var det ingen andre som vil Men lill tok verset en gang til.

Å være i matematikkvansker Gunnar Sjöberg (2006) mener at betegnelsen dyskalkuli er for upresis.

.: I sin doktoravhandling velger Sjöberg begrepet : elever i matematikkvansker istedenfor elever med matematikkvansker. Han mener at det finnes bedre forklaringer på hvorfor noen elever har problemer i matematikken.

Elever som er i matematikkvansker kan beskrives på fire ulike måter Statistene Fighters Capselever Askepottene Sjöberg

Elever som er i matematikkvansker kan beskrives på fire ulike måter Statistene er ofte jenter, som i en filminnspilling deltar de matematikktimene ved å holde seg i bakgrunnen og gjøre så lite som mulig. De stiller ingen krav, de bråker ikke og de ber ikke om lærerens oppmerksomhet. Det kan se ut som de arbeider, de har bøkene framme og blyanten i hånden, men de bruker tiden til å ta forsiktig kontakt med hverandre eller til å være helt passiv. Fighters er en gruppe som er nesten helt i motsetning til statistene. De stiller krav, tar konflikter og prøver selv og bestemme hva de skal og hva de ikke skal gjøre i timen. Fighterne er i likhet med statistene ikke aktive i forhold til å lære matematikk. Capselevene er tydelig umodne og helt uinteresserte i skolen og i matematikk. De prater åpenlyst om andre ting enn matematikk i timene og gjør aldri noe hjemmearbeid. De skaper uro, småbråker og avviser hele skolen. Askepottene er som i eventyret. De klarte seg godt de første skoleårene, men så stopper det helt opp. Hele matematikken har blitt et mysterium for dem og troen på egen mestring er helt fraværende. Sjöberg

Prosedyrevansker; framgangsmåter eller metoder Tre ulike former for matematikkvansker: Geary (2004) Semantiske vansker; Innhold hva noe betyr. Visuo-spatiale vansker; rom og retningsvansker

Bruker de første tellestrategiene og bytter Prosedyrevansker ikke disse ut med mer minnebaserte løsninger.

Tellestrategier Telle alt og så alt om igjen Telle videre fra det første tallet Telle videre fra det største tallet

Prosedyrevansker Forstår ofte ikke prosedyren/algoritmene som brukes i utregninger og gjør dermed feil.

Hvordan møte disse elevene Telle, telle og telle. Jeg starter alle mattetimer med telling. Bruke konkreter og finne ut egne strategier Snakke om strategier, forklare hverandre, tegne og skrive ned tanker Jobbe med tall og ikke med siffer Fokusere på forståelse

Elever med språk og begrepsvansker Semantiske vansker Sliter med å forstå betydningen av språket som brukes i matematikk. Denne typen matematikkvansker ser ut til å ofte forekomme sammen med dysleksi.

Hvordan møte disse elevene Fokusere på begrepene vi bruker i matematikk Tall som 14 40, 17 70, 27 77 Koble ord og begreper med tegninger og symboler

Problemer med å oppfatte illustrasjoner i mattebøker og med å se for seg en mental tallinje. Evnen til å forestille seg og skape mentale bilder blir vanskelig. Problemer med å oppfatte former og mønstre og ting i forhold til hverandre. Visuospatiale problemer Vansker med å se sammenheng med geometri og oppfatning av rom, form og posisjon.

Olof Magne har en bred definisjon på matematikkvansker: Matematikkvansker oppstår i samspill mellom: Elevens innlæringsmåte Matematikkens innhold Undervisningsform

En annerledes opplæring

Glitter og glam

Olof Magne: Barn oppdager matematikk, side 15 Hvordan gi barna lyst til å fortsette sin søken etter matematiske sammenhenger?

Inspirere barna til at de bygger, former og tegner. Resonnere med barna rundt problemer fra hverdagen slik at de lærer seg å bruke språket som redskap for logisk tenking. Resonnere om likheter og ulikheter (klassifisere) Tilby barna materiale som gjør at de sammenligner former, og senere grupperer og sorterer. Oppdage og skape mønster. Først fysiske mønster og senere geometriske mønster og tallmønster. Stimulere barn til å fundere på avstander, volum og tid. La barn sammenligne antall, telle ting og øve på tallrekka.

Bunte sugerør i tiere Skape indre bilder av tier i en bunt Telle med ti og ti Telle tiere og enere Hvor mange sugerør kan du gripe med en hånd?

Snorre A. Ostad (2010) Matematikkvansker-En forskningsbasert tilnærming Nær sammenheng mellom bruk av læringsstrategier og kvaliteten på elevens kunnskaper. Riktig eller galt svar? Det er måten eleven løser oppgavene på, som avslører matematikkvanskene Elever som ensidig teller seg fram til svaret ( ) må få lære å lære annerledes Språket er et effektivt virkemiddel i opplæringen

Læreren bør tenke slik: Dette er en elev som ikke først og fremst trenger hjelp til å lære mer matematikk, men til å lære annerledes slik at det blir bedre kvalitet på det innlærte. Da vil læreren fokusere i langt sterkere grad på læringsstrategier enn tilfellet har vært tidligere.

Indre tale