Årlig oversikt over folkehelsen. Våren 2017

Like dokumenter
Årlig oversikt over folkehelsen

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen. Våren 2016

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2016

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD

Folkehelseoversikten 2019

Kilder i oversiktsarbeidet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde,

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu,

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Folkehelsearbeid i kommunen. Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Program for folkehelsearbeid i kommunene en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet-

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

FOLKEHELSEPROFIL Ørland

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

God helse og livsmeistring for alle

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014

KONTROLLUTVALGET

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Koordinatormøte

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Regionalplan for folkehelse

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Folkehelsekonferansen 2014

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Folkehelseoversikt - Eidsberg Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Helseatlas for Nord-Norge

Glåmdalsregionen i tall

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Ungdata i Nord-Troms

Transkript:

Årlig oversikt over folkehelsen Våren 2017

Innhold Innledning... 3 1 Befolkningssammensetning... 4 2 Oppvekst og levekår... 5 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 6 4 Skader og ulykker... 7 5 Helserelatert adferd... 8 6 Helsetilstand... 9 Nærmere forklaring av diagrammer... 10 Kilder... 12 Årlig oversikt over folkehelsen 2017 2

Innledning Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i folkehelseloven 5 og 6 og forskrift om oversikt over folkehelsen 3, 4 og 5, samt veileder om oversikt over helsetilstand. Folkehelseloven gir kommunene ansvar for å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorene som virker inn på denne. Det skal hvert fjerde år utarbeides en oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, samt som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien. Videre skal kommunen ha en løpende oversikt over folkehelsen som dokumenteres som en del av ordinær virksomhet. Oversikt over helsetilstanden jf. 5 i folkehelseloven ble utarbeidet sammen med kommunedelplan for forebygging og folkehelse i 2014 (folkehelseplanen). Dokumentet er tilgjengelig på kommunens nettsider, og ligger som grunnlag for folkehelseplanen og kommunal planstrategi. Den årlige oversikten over folkehelsen er en oppdatert kortversjon av hoveddokumentet, basert på den løpende oversikten over folkehelsen jf. 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Krav i forskrift om oversikt over folkehelsen med veileder er ivaretatt i forhold til innhold og tema. Hensikten med dette dokumentet er at det skal være kortfattet og lettlest. Hvert tema har en kort beskrivelse av status og en definisjon av hovedutfordringer. Hovedutfordringene blir understøttet av diagrammer, og det er en punktvis beskrivelse av mulige årsaker og konsekvenser. Årlig oversikt over folkehelsen i Sørum kommune oppdateres og publiseres hvert år. Årlig oversikt over folkehelsen 2017 3

1 Befolkningssammensetning Beskrivelse Befolkningssammensetning beskrives med grunnlagsdata om befolkningen som antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen. Sørum kommune består av 17 665 innbyggere per 1.1.17, og innbyggertallet forventes å vokse i årene fremover. Kommunen består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre over 80 år. Andelen i begge gruppene har økt noe de to siste årene. Generelt i samfunnet ser vi at andelen eldre øker, og dette kan føre med seg økt behov for helsehjelp. Stor andel barn i kommunen kan gi økt press på tjenester til barn. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er omtrent lik som resten av landet. Stor befolkningsvekst vil kunne sette press på alle kommunens virksomheter og tilbud. I 2016 bosatte kommunen 33 flyktninger, i tillegg til 8 på familiegjenforeninger. I 2017 er det planlagt å bosette 25 flyktninger (ikke medregnet familiegjenforeninger). Det er en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Forventet levealder for Sørums befolkning er 84,1 år for kvinner og 78,8 år for menn, noe som for begge kjønn er tilnærmet likt fylket som helhet og tilnærmet lik landsgjennomsnittet. Hovedutfordringer Stor befolkningsvekst Større andel barn i kommunen 18000 17500 17000 16500 16000 15500 15000 Befolkning, antall innbyggere 16363 16918 17089 17443 17665 2013 2014 2015 2016 2017 Andel barn (0-17 år) og andel eldre (over 80 år) i Sørum Hele landet Andel barn 0-17 år i Sørum ift hele landet 100 117 Andel eldre (+80 år) i Sørum ift hele landet 76 100 Andel barn og eldre i Sørum, i forhold til landsgjennomsnitt gitt i forholdstall for 2016 Mulige årsaker Innflytting Fødselsoverskudd Nybygging i kommunen; eneboliger, rekkehus tiltrekker mange familier Attraktivitet Mulige konsekvenser Manglende stedstilhørighet pga mye innflytting og mange som pendler Økt behov for og press på tjenester Økte samfunnskostnader Årlig oversikt over folkehelsen 2017 4

2 Oppvekst og levekår Beskrivelse Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår som utdanningslengde, inntekt og yrke. Sørum kommune har lavere andel personer med lavinntekt enn i landet og fylket som helhet. Det er færre barn og unge (0-17) som lever i familier med lavinntekt sammenlignet med resten av landet. Det er en høyere andel personer med middels eller høy utdanning i kommunen enn gjennomsnittet i landet. Arbeidsledigheten i Sørum er tilnærmet lik fylket og landet i for øvrig. Kommunen har færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet. I 2015 og 2016 har det vært en økning av unge sosialhjelpsmottakere hos NAV, og det jobbes systematisk med dette. Det har vært nedgang i frafall i videregående skole fra 2012-2014 til 2013-2015, en positiv trend som også sees i fylket og landet. Trivsel på 7. trinn er lik som i fylket og ellers i landet, mens den i 10. trinn er noe lavere. Den totale andelen elever som oppgir at de opplever mobbing i Sørum varierer noe fra år til år, men skiller seg ikke vesentlig fra fylket og landet som helhet. Av de som blir mobbet oppgir imidlertid flere i Sørum å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere enn gjennomsnittet i fylket og landet. Barn og unge utsatt for mobbing har dobbelt så høy risiko for å utvikle psykiske helseplager som sine jevnaldrende. Hovedutfordringer Sosiale helseforskjeller Forebygge og avdekke mobbing Opprettholdelse av gode skolemiljø 4,6 4,4 4,2 4 3,8 3,6 Trivsel, Elevundersøkelsen, 2016/2017 4,4 N 7. trinn 4,2 N 10. trinn 4,4 A 7. trinn 4,2 A 10. trinn 4,4 3,9 Sørum Sørum 7. trinn 10. trinn 30 25 20 15 Andel frafall videregående skole 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 Sørum Landet Akershus Mulige årsaker Ulikheter i utdanning og inntekt Psykososiale forhold Mulige konsekvenser Økte sosiale helseforskjeller Psykiske helseplager hos mobbeofre Dårligere trivsel på skolen Økt behov for psykisk helsehjelp til barn og unge Økt behov for lavterskeltilbud Årlig oversikt over folkehelsen 2017 5

3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Beskrivelse I en kommune med stor befolkningsvekst er sosiale møteplasser viktig. Ungdomsskoleelever rapporterer at de er mindre fornøyd med lokalmiljøet enn landsgjennomsnittet (Ungdata 2015). Turstier og nærmiljøanlegg som er åpne for alle er viktig i et folkehelseperspektiv og kan ha større betydning enn anlegg for organisert idrett. For å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet er disse kartlagt i 2016. Både eksisterende og regulerte gang- og sykkelveier er kartfestet i eget temakart. Sørum har høy dekningsgrad for vann levert av godkjenningspliktig vannverk og vannkvaliteten levert fra disse er god både med tanke på hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet. Badevannskvaliteten ved de mest besøkte friluftsbadene måles hvert år og bedømmes å være god. Grunnet kvikksølvinnhold er det ikke tilrådelig å spise selvfanget abbor eller gjedde over 25 cm. Sannsynlighet for radon i bebyggelse vurderes ut fra naturgitte forhold fra lav til middels med variasjoner innad i kommunen. Veitrafikkstøy er den største kilden til støyplage i kommunen. Til tross for stor utbyggingsaktivitet har det vært få henvendelser om bygge- og anleggsstøy i 2016. I arbeidet med arealplaner og utredninger framkommer det nye data om luftkvalitet. Boliger nær fylkesveiene kan i enkelte tilfeller være utsatt for store svevestøvkonsentrasjoner. Inneklimaforholdene ved kommunes barnehager og skoler vurderes å være jevnt over god. Kapasitetsgrensen med hensyn til antall elever er nådd eller vil nås i nær fremtid for enkelte av skolebyggene. Hovedutfordringer Tilrettelegging av lokalmiljøet og sosiale møteplasser Ungdommens tilfredshet med med lokalmiljøet der de bor (Ungdata 2015) Sørum Skedsmo (2016) Nittedal Fet Aurskog-Høland Akershus 57,4 % 73,5 % 68,7 % 71,8 % 67,3 % 72,0 % Mulige årsaker Naturgitte og menneskeskapte forhold, også utenfor kommunens grenser Befolkningsvekst og identitet Tilbud i nærmiljøet Mulige konsekvenser Miljøfaktorer kan påvirke folkehelsen både i positiv og negativ retning Årlig oversikt over folkehelsen 2017 6

4 Skader og ulykker Beskrivelse Generelt skiller ikke kommunen seg spesielt ut fra nabokommuner og landssnittet når det gjelder skader og ulykker. Forebygging av skader og ulykker gir imidlertid stor helsegevinst i form av økt livskvalitet og flere leveår i befolkningen. En nylig gjennomført kartlegging viser at på landsbasis får rundt 15000 mennesker medisinsk behandling for brannskader årlig. Barn i alderen 0-9 år mest utsatt. Årlig omkommer 64 personer brann i Norge. 75 % av disse tilhører kjente risikogrupper som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å forårsake brann eller har begrensede evner til å forebygge, oppdage, varsle og slokke eller evakuere ved egen hjelp. De er også i stor grad allerede mottakere av helse- og omsorgstjenester. Samtidig som politiet i kommunen stadig mottar færre anmeldelser for vold har Romerike krisesenter hatt en økning i antall beboere over de siste 5 årene på 61 %. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted. Kvinner, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne opplever i større grad å bli utsatt for vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Siden en stor andel av de som utsettes for vold ikke melder ifra eller forteller noen i hjelpeapparatet om dette, ligger det store utfordringer i det å kunne gjenkjenne tegn på vold, spørre om vold og å iverksette nødvendige tiltak når vold mistenkes. Etter initiativ fra innbyggerne er det er vedtatt å utrede Sørum kommune som trafikksikker kommune i henhold til Trygg Trafikk sine retningslinjer i forbindelse med revidering av trafikksikkerhetsplan. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere mot arbeidsulykker. Likevel er den enkelte arbeidstaker avhengig av at regelverket blir fulgt. Særlig sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen og landbruksnæringen er utsatte yrkesgrupper og aktuell for Sørum hvor det både er stor byggeaktivitet og landbruket har en viktig plass. Hovedutfordringer Kunnskap for å kunne gjenkjenne tegn på vold. At mistanke om vold meldes. Mulige årsaker Brann: Begrensede evner til å forebygge, oppdage, varsle, slokke og evakuere Vold: Psykisk sykdom, kjønns-roller, vold i barndommen, kulturell bakgrunn, rus/alkohol Mulige konsekvenser Ulykker og vold kan medføre død, fysisk/psykisk sykdom/skade, manglende mestring av skole/arbeidsliv, store samfunnskostnader Årlig oversikt over folkehelsen 2017 7

5 Helserelatert adferd Beskrivelse Helserelatert adferd handler om den adferden som spiller inn på helsen vår i negativ eller positiv forstand. Det er først og fremst grad av fysisk aktivitet, kostholdsvaner og bruk av rusmidler som trekkes frem, men også grad av sosialt nettverk og sosial interaksjon kan bety mye for helsen. Det er en høyere andel av ungdomsskoleelever i Sørum som sier de er lite aktive, enn i flere av nabokommunene og gjennomsnittet i landet. Dette gjenspeiles også i andelen overvektige på sesjon, som er høyere i Sørum enn i Akershus og landet for øvrig. Ungdom er en gruppe som ofte kan falle fra de organiserte idrettsaktivitetene, og det kan derfor være viktig å kartlegge hva ungdommen ønsker seg for å bli mer aktive. Et sunt kosthold er viktig for god helse i alle aldre. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø, heriblant kosthold. Viktige arenaer for dette arbeidet er helsestasjon, barnehager og skoler. Alle SFOene i kommunen serverer minst ett måltid pr dag, samt ett varmt måltid pr uke, jf. Retningslinjer for mat og måltider i SFO. I kommunen er det lite bruk av tobakk blant ungdommen. Det er vanskelig å få oversikt over rusmiljøet, da mesteparten av bruken foregår i hjemmet. Hovedutfordringer Høy andel ungdom som angir å være lite fysisk aktive Andel ungdom som er lite fysisk aktive, Ungdata 2015 20 10 0 17,4 15,6 13,2 12,6 12,8 Landet Akershus Sørum Fet Skedsmo (2016) Landet Akershus Sørum Fet Skedsmo (2016) Mulige årsaker Mye av det sosiale nettverk kan nås via mobil og data (trenger ikke møtes på andre arenaer) Ikke godt nok tilbud til aktivitet for ungdom (mer uorganisert?) Mulige konsekvenser Økt andel overvekt Mindre fysisk aktivitet kan gi økt risiko for flere helseplager, som diabetes, muskel/skjelettplager m. m Årlig oversikt over folkehelsen 2017 8

6 Helsetilstand Beskrivelse Helsetilstanden er summen av psykisk og somatisk helse og uhelse hos et individ. De fleste indikatorene på somatisk og psykisk helse kommer godt ut for befolkningen i Sørum kommune, sammenlignet med resten av landet. Det er ingen områder hvor vi skiller oss særlig negativt ut. Den største dødsårsaken er kreft, deretter hjertekarsykdommer. Statistikk på vekt ved sesjon viser at de unge fra Sørum har en høyere andel overvekt/fedme enn Akershus, nærliggende kommuner og landet for øvrig. Ungdata undersøkelsen viste samtidig at Sørum hadde en høyere andel ungdomsskoleelever som var lite aktive. Her kan det være en sammenheng. Selv om statistikken er god, gir de kommunale virksomhetene og fastlegene tilbakemeldinger om tydelige helseutfordringer i kommunen. Det er særlig psykiske helse problemer som går igjen. Helsestasjonene melder om økende andel henvendelser og mange barn og unge som trenger oppfølging, særlig etter samlivsbrudd hos foresatte eller pga mobbing. Enheten Psykisk helse og rus i kommunen har hatt en stor økning av henvisninger siste år. Samtidig med at det blir flere henvisninger, opplever de også at brukerne trenger tett og koordinert oppfølging. Dette er en utfordring for tjenestene. Hovedutfordringer Økt andel henvendelser til helsestasjonen og psykisk helse i kommunen Høyere andel overvektige ved sesjon Henvisninger til enheten Psykisk helse og rus i Sørum kommune 30 Overvekt/fedme sesjon 1 gutter og jenter, andel i prosent 2016 2015 0 50 100 150 200 20 10 0 Antall henvisninger til Psykisk helse og rus 2011-2014 2012-2015 Mulige årsaker Fysisk inaktivitet Flere oppgaver og ansvar flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunen Økt fokus på psykisk helse i befolkningen Økt andel psykisk syke i befolkningen Økt samarbeid mellom psykisk helse og andre enheter i kommunen Mulige konsekvenser Overvekt kan gi økt risiko for andre helseplager som blant annet: diabetes, muskel/skjelettplager, hjerte-kar sykdom Økt behov for tjenester til folk med psykiske helseproblemer Årlig oversikt over folkehelsen 2017 9

Nærmere forklaring av diagrammer Befolkningsvekst, antall personer: Antall innbyggere i kommunen per 31.12 hvert år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, SSB. Andel barn og eldre i Sørum: Andelen av befolkningen i de ulike gruppene 0-17 år og over 80 år, i forhold til landsgjennomsnitt gitt i forholdstall for 2016 (Norge = 100). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Trivsel, Elevundersøkelsen, 2016-2017: Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Kilde: Elevundersøkelsen, Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Andel frafall videregående skole: Viser andel frafall i videregående skole totalt. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Ungdommens tilfredshet med lokalmiljøet der de bor: Andel ungdomsskoleelever som oppgir å være «svært tilfreds» eller «litt tilfreds» med lokalmiljøet der de bor. Kilde: Ungdata i Sørum 2015, Kommunehelsa statistikkbank. For sammenligningens del er også Skedsmo kommune tatt inn i grafen, men der ble undersøkelsen utført i 2016. Akershus-snittet er beregnet for de kommunene som gjennomførte undersøkelsen i 2015. Andel ungdom som et lite fysisk aktive: Andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Ungdata i Sørum 2015. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. For sammenligningens del er også Skedsmo kommune tatt inn i grafen, men der ble undersøkelsen utført i 2016. Akershussnittet er beregnet for de kommunene som gjennomførte undersøkelsen i 2015. Årlig oversikt over folkehelsen 2017 10

Henvisninger til enheten Psykisk helse og rus i Sørum kommune: Viser antall henvisninger til enheten Psykisk helse og rus i 2015 og 2016. Kilde: Sørum kommune. Overvekt/fedme sesjon 1 gutter og jenter: Viser andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 30 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 4 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 4-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Årlig oversikt over folkehelsen 2017 11

Kilder Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank, Norgeshelsa statistikkbank, SSB (KOSTRA), Akershus fylkeskommune statistikkbank, Skoleporten; Utdanningsdirektoratet, Lensmannskontoret i Sørum, Romerike krisesenter, Nedre Romerike brann- og redningsvesen, fastlegene i Sørum og Sørum kommune. Folkehelseloven. Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven Forskrift om oversikt over folkehelsen. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2012-06-28-692?q=folkehelseloven Helsedirektoratet (2013). God oversikt - en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. (Veileder IS-2110). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/50/god-oversikt-enforutsetning-for-god-folkehelse-is-2110.pdf Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2015-2019 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 2015-2019 Årlig oversikt over folkehelsen 2017 12