Fagsamling Utdannings- og yrkesveiledning UOY

Fagsamling Utdannings- og yrkesveiledning UOY Asbjørn Skogum fagopplæringsleder Elisabeth Berg Olsen Rådgiver inntak Åslaug Enger Olsen Rådgiver inntak Heidi Thuve Rådgiver inntak Kari Louise Hovland - inntaksleder

Agenda for økt om inntak og fagopplæring Erfaringer fra årets inntak og formidling Intensjonsavtaler Samfunnskontrakten Samhandlingsreformen Arbeidet med dimensjonering av tilbudet Inntak på individuelt grunnlag + minoritetsspråklige Utlysning av nye tilbud 2013/2014

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2012-2013 Elisabeth Berg Olsen Kari Louise Hovland Elisabeth.berg.olsen@oppland.org kari.louise.hovland@oppland.org Tlf. 61 28 92 25 Tlf. 61 28 92 01

Tall etter 1. og 2.inntaket Oversikt: www.oppland.no/tallanalyse Siden inneholder statistikk, analyse og pressemeldinger. Bl.a. antall søkere som fikk skoletilbud, søkere på venteliste og søkere som takker nei m.m. Gir også informasjon om utlysing av tilbud, dimensjonering, formidling av læreplasser og melding om kvalitet og aktivitet. 4

Interessante trekk i søkermønsteret Spesielt oversøkte tilbud 11-12 Vg2 elenergi, Vg2 ambulansefag Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Spesielt oversøkte tilbud 12-13 Vg1 medier og kommunikasjon på Gjøvik og Hadeland Vg2 ambulansefag på Raufoss Vg1 studiespesialisering på Lillehammer Vg3 påbygging til generell Studiekompetanse Trenden fortsetter med økt søking til studiespesialisering både i Oppland og ellers i landet

Konsekvenser etter endringsfristen 15. april Forholdsvis mange endringer etter fristen. Konsekvenser: Søker stiller bak andre søkere som har søkt/endret etter søknadsfrist og endringsfrist. Er skolen fullbooket etter 1. inntak ingen mulighet selv med gode karakterer. Søker bør i hovedsak avklare ønsker før 15.april. Kontakt med rådgiver viktig. 6

Konsekvens endringer for søkere til læreplass Alle som søker for sent kan risikere å gå glipp av første runde med formidling Formidling = å stå på ei søkerliste I midten av mai er mange bedrifter i full gang med rekruttering av lærlinger I mange fag er det stor etterspørsel etter søkerlister kort tid etter 1. mars Elektronisk formidling til opplæringskontor som står for 75 % av kontraktene i Oppland

Formidling av søkere til læreplass 2012 2012: 780 søkere 690 nye godkjente kontrakter 2011: 707 søkere 695 nye godkjente kontrakter Totalt antall reelle søkere 780 Med ungdomsrett 515 Uten ungdomsrett 265 Totalt har 636 fått læreplass, dvs 82% Av de med ungdomsrett har 443 fått læreplass, dvs 86%

Nasjonal statistikk formidling 2012 Fylke % godkjent kontrakt Oslo 61,7 Oppland 61,6 Sør-Trøndelag 61,1 Hordaland 60,4 Rogaland 60,3 Møre og Romsdal 59,4 Vest-Agder 58,8 Aust-Agder 55,4 Nordland 54,0 Hedmark 53,9 Telemark 53,2 Alle fylker 53,7

Vilkår for inntak til Vg2/Vg3/læreplass Mer enn 2 ikke-bestått / ikke vurdert fra Vg1/Vg2 ikke kvalifisert for inntak til neste trinn/læreplass stoppet automatisk i www.vigo.no Unntak: Mulighet til å vurdere søker som kvalifisert, jf FOS Rundskriv 22-2011 (www.oppland.no/vgo/kvalitet) (beskriver fremgangsmåte og rapportering) Inntakskontoret oversendte lister etter halvårsvurdering og etter karakterer på våren. Søker skal få informasjon om konsekvenser for vitnemål/fag- og svennebrev, jf forskrift til opplæringsloven 3 42. Samtale med rådgiver viktig for å gi informasjon om vurderingen og gis mulighet til å søke på samme trinn på nytt (endringsfristen 15.04) Ved godkjenning til høyere trinn med stryk/ikke bestått: Søker og skolen: Lage plan for hvordan ta fag som ikke er bestått / ikke vurdert. Skolene: Skriftlig melding til Inntakskontoret før 25.juni. Når skolen ikke godkjenner til høyere trinn: Når varsel og enkeltvedtak ligger i elevmappen i P360 var det lett å gi svar og veiledning til søker. Når dette manglet fikk søker info om at varsel / vedtak skal være gitt av skolen, og beskjed om å ta direkte kontakt med skolen.

Vilkår for inntak, for søkere til læreplass Oppl. Loven 3-3: Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplærings skje i skole. Forskrift 6-23 e) søkjarar som har lovfesta rett til opplæring, men ikkje får tildelt læreplass, har rett til inntak i eit programområde i vidaregåande trinn 3 som byggjer på det vg2 søkjaren har dokumentasjon for. Hva betyr å ha «dokumentasjon for»?

Eksempel

Erfaringer fra søke og svar Viktig å sette opp 3 reflekterte/realistiske ønsker Nei/Ikke svart - søker ut av inntakssystemet. Tilbudt første ønske får kun dette tilbudet (får ikke tilbud om plass på lavere ønsker) Ved tilbud om plass på et lavere ønske: Søker kan takke ja til mottatt tilbud, og takke ja til å stå på venteliste til høyere ønsker. Anbefales. Ja til ventelisteplass på høyere ønske: 2.inntaket: Hvis søker får tilbud om plass på høyere ønske faller tilbudt plass i 1.inntaket automatisk bort. Erfaringer fra i år er at flere fikk innfridd sitt 1.ønske, men ønsket å endre til 2. eller 3. ønske før 2. inntaket.

Forts. erfaringer fra søke og svar Når søker ønsker å endre utdanningsprogram etter f.eks. 1 år på studiespesialisering til Vg2 idrett: Mottaker skole må godkjenne overgang til «nytt» utdanningsprogram. Skolen og søker lager plan for å sikre oppfyllelse av fagkombinasjon (f.eks. fag som må tas som privatist). Bekrefter skolen overgang: Søker stiller bak søkere til Vg2 idrett - som har gått Vg1 idrett i inntaksprosessen (skal ikke skyve ut søkere som har startet et utdanningsløp).

Vigo skole https://www.vigo.no/vigor/servlet/main Oversikt over: egne elever på egen skole søknader (også andre fylker), antall ønsker og status passive søknader BrukerID og passord finnes på skolen (ved mangler ta kontakt med inntak). Søknad og endringer på www.vigo.no søker får kvittering til sin e-post. Rådgivere ser også endringer som blir utført. NB! Når Vigo web er åpen for søker: Er det søkers registreringer som gjelder samme dag.

Bruk oss Gi tilbakemeldinger både negative og positive Samarbeid gir utvikling og fremdrift Hold deg oppdatert via vår nettside www.oppland.no/vgo

Hvordan måle behovet for læreplasser i Oppland? - Erfaringstall - Intensjonsavtaler

Yrkesopplæringsnemnda vedtok den 12.4.12 i sak 6/12: 3. Yrkesopplæringsnemnda ber om at erfaringene knyttet til utdanningsvalg og formidling fortsatt blir tema på den årlige rådgiversamlingen initiert av fylkesopplæringssjefen.

Intensjonsavtaler i går Alle godkjente lærebedrifter ble bedt om å sende inn intensjonsavtale Erfaringsmessig opplæringskontor og kommuner som sender inn Ikke forpliktende Alle godkjente lærebedrifter får søkerlister da vi ønsker å formidle bredt

Intensjonsavtaler i dag Uten avtaler; hvordan kan vi vite noe om behovet? Alle som ikke svarte ble purret opp Resultat: 697 intensjonsavtaler (534 i 2011) til da 738 søkere Alle opplæringskontor, de fleste kommuner, og ca 70% av enkeltstående bedrifter har svart

For mange søkere innen: Barne- og ungd.faget -23 plasser Dataelektronikerfaget -11 plasser Konditorfaget -6 plasser Betongfaget 8 plasser Bilfaget, lette kjøretøy -6 plasser For få søkere innen: CNC-maskinering +10 plasser Industrimekaniker +5 plasser Produksjonsteknikk +9 plasser Tømrer + 16 plasser Trelast + 5 plasser Reservedelsfaget +7 plasser

Samfunnskontrakten Samhandlingsreform Arbeidet med dimensjonering

Samfunnskontrakten underskrevet 13. april 2012. Et felles ansvar for alle parter i samfunnskontrakten!! 23

Et felles ansvar for alle parter i samfunnskontrakten Gjennomføre en årlig konferanse hvor partene møtes på høyt nivå for å diskutere situasjonen innen fag- og yrkesopplæringen og for å drøfte nye tiltak, blant annet koblet til lærlingeundersøkelsen og instruktørundersøkelsen. Bidra til en statusheving for yrkesfaglig utdanning og til at flere blir motivert til å fullføre fagopplæringen. 24

Statlige myndigheter Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) skal trekkes inn før alle sentrale beslutninger som berører dette Flere statlige læreplasser Staten har arbeidet med egne konkrete målsetninger for økningen av antallet læreplasser. 25

Statlige myndigheter Andre tiltak: Følge opp SRY`s anbefaling om forsøk med alternativer til vg3 for de elever som ikke får lærekontrakt, basert på et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Utarbeide nye retningslinjer for støtte til bedrifter som tar inn lærlinger som er vanskelige å formidle Bidra til finansiering av kompetanseheving for yrkesfaglærere, instruktører og medlemmer av prøvenemnder 26

Statlige myndigheter Utvikle nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Bruk av kontrakts standarder og spesielle kontraktsvilkår For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er et klart behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje 27

Statlige myndigheter Sammen med partene gjennomgå opplæringskontorenes rolle og ansvar i fagopplæringssystemet. Sikre videreføring av TAF-ordningen gjennom en formalisering av denne. Bidra til bedre og mer synlige overganger til høyere utdanning på grunnlag av yrkesutdanning. Bidra til å videreutvikle karrieresentrene for å tilby kompetanseheving av tillitsvalgte og ledere og andre i offentlig og 28 privat sektor.

Fylkeskommunene De skal også sørge for en dimensjonering av tilbudet innen videregående opplæring, som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter, slik det er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fylkeskommunene skal i samarbeid med partene i samfunnskontrakten på fylkesnivå diskutere målsettingene partene er enige om, samt utvikle målsettinger og tiltak i tråd med samfunnskontrakten. 29

Fylkeskommunene Fylkeskommunene skal ta opp hvordan formidlingen til lærebedrifter og inngåelse av lærekontrakter kan skje på et så tidlig tidspunkt som mulig. Yrkesopplæringsnemndene skal inn i dimensjoneringsarbeidet så tidlig som mulig. Det skal lages realistiske intensjonsavtaler mellom skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter 30

Fylkeskommunene- andre tiltak; Bidra til god rekruttering og status for fagopplæring, blant annet gjennom skolekonkurranser i yrkesfag og samarbeid med WorldSkills Norge om arrangementer i forbindelse med Yrkes-NM og regionale konkurranser. Bidra til at rådgivningen til elevene styrkes, slik at elever som har behov for det, får god støtte i søkefasen før læreplass 31

Partene i arbeidslivet Bidra til å synliggjøre behovet for fagarbeidere og gode yrkeskvalifikasjoner i arbeidslivet Utvikle egne strategier som grunnlag for konkrete tiltak. Sette seg egne mål for å bedre rekrutteringen av lærlinger innenfor de ulike bransjene. Rekruttere flere lærebedrifter gjennom initiativ som Aksjon lærebedrift, Bli helsefagarbeider og andre tiltak. Aktivt jobbe for at flere arbeidstakere blir instruktører 32

Partene i arbeidslivet Bedre samarbeid mellom skoler og virksomheter, for eksempel ved at bedrifter tilbyr hospiteringsavtaler for lærere i bedrift og instruktører i skolene. Aktivt jobbe for at flere arbeidstakere som ikke allerede har fag- eller svennebrev avlegger fag- eller 33 svennebrevprøve etter gjeldene ordninger, eksempelvis praksiskandidatordningen.

Partene i kontrakten Kristin Halvorsen, kunnskapsminister Roar Flåthen, LO John G. Bernander, NHO Sigrun Vågeng, KS Anders Folkestad, UNIO Vibeke Hammer Madsen, Virke Tore Eugen Kvalheim, YS Rigmor Aasrud, Fornyings, administrasjons og kirkeminister Lars Haukaas, Spekter Trond Johanessen, Maskinentreprenørenes forbund

Endringer i Opplæringsloven 3-12. Innføringstilbud FAGSAMLING Tirsdag 13.11.12. v/ Åslaug Enger Olsen & Heidi Thuve Rådgivere- Fagenhet videregående opplæring.

Nytt i Opplæringsloven 3-12 «Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Dersom heler eller deler av opplæringa skal skje i en slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsettes i et vedtak om særskilt språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbud kan bare gjøres dersom det er regnet for å være til beste for eleven.

Opplæringen i særskilt organisert tilbud kan vare inntil to år. Vedtak kan bare gjøres for et år av gangen. I vedtaket kan det for denne perioden gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å ivareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krever samtykket fra elev eller foresatte.» (opplæringsloven 3-12 endret; 01.08.12)

Hva medfører endringene? Skolene står fritt til å organisere egne innføringstilbud i klasser, grupper eller skoler. Det skal fattes vedtak om særskilt språkopplæring ( 3-12) i særskilt organiserte tilbud/innføringstilbud. I vedtaket skal det komme frem hvorfor dette er til det beste for eleven. Det kan i denne perioden gjøres avvik fra læreplanverket. Det kreves samtykke fra elev eller foresatte.

Viktig med kartlegging. Fylkeskommunen har en plikt til å kartlegge de språklige norskferdighetene til minoritetsspråklige elever før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring. Det skal også foretas karlegginger underveis. Målet vil være å gi eleven kompetanse til å nyttiggjøre seg av det ordinære opplæringstilbudet.

Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet http://www.udir.no/systemsider/alt_innhold/?ratf=5&rtf=19

Vedtak om særskilt språkopplæring 3-12 Skjemaet vil bli noe revidert somfølge av lovendringen.

Utlysning av opplæringstilbudet i Oppland 2013/2014

Nye Vg1 tilbud 2013/2014 Vg1 Restaurant og matfag m/yrkes- og studiekompetanse på Raufoss vgs (TAF RM) Vg1 naturbruk med energi- og miljøfag, studiekompetanse 3-årig Nye Vg2 tilbud 2013/2014 Vg2 Musikk på Hadeland vgs Vg2 Drama på Hadeland vgs Følge av byggesaken om Hadeland vgs

Nedleggelse av tilbud følger av vedtak i Fylkestinget (FT) sak 77/12 Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2013-14: a. Vg1 Bygg og anleggsteknikk, Nord-Gudbr. vgs avd Hjerleid b. Vg1 Naturbruk, Nord-Gudbr. vgs avd Otta c. Vg2 Landbruk og gartnernæring, Nord-Gudbr. vgs avd Otta d. Vg3 Naturbruk (studieforberedende), Nord-Gudbr. vgs avd Otta e. Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, Vinstra vgs f. Vg1 Medier og kommunikasjon, Vinstra vgs

Andre viktige vedtak i FT: Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2014-15 a. Vg2 Byggteknikk, Nord-Gudbr. vgs avd Hjerleid b. Vg2 Kjøretøy, Vinstra c. Vg2 Medier og kommunikasjon, Vinstra vgs Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2015-16 a. Vg3 Medier og kommunikasjon, Vinstra vgs

Fylkestinget, forts: Fylkestinget ønsker å endre dagens inntakssystem til at elevene i størst mulig grad blir tildelt skoleplass på nærskolen hvis søkt tilbud finnes der. Fylkestinget ber om at komité for opplæring og kompetanse utreder ulike alternative finansieringsmodeller og inntakssystem. Dette arbeidet bes framlagt til behandling i fylkestinget februar 2013. Vedtak gjøres gjeldende fra skoleåret 2013-14.

Fylkestinget, forts Fylkestinget ser at dans er viktig for kulturlivet i Midt -Dalen. Dans kan utlyses ved Vinstra VS under forutsetning av at det ikke krever nyinvesteringer og at linjen rekrutterer tilstrekkelig med elever til å ha ei danselinje. Situasjonen rundt framtidig videregående opplæring på Nord-Gudbr. vgs avd Hjerleid avklares i fylkestinget innen utgangen av 2012. Det utredes både et 11 årig og et 13 årig skoleløp på Dombås, hvor Oppland fylkeskommune tilbyr et allmennfaglig tilbud det siste året (Vg1)/de tre siste årene (Vg1-2-3).

Flere kommende saker Saken om skolestruktur i Lillehammer regionen FOS skal se på bruken av ulike spesielle tilbud som gis på skoler. Eksempel: studiespesialisering med kulturaktivitet eller med toppidrett Hva som endelig settes i gang avgjøres av søkertallene og vedtak fattes ved dimensjonering

Endring av forskrift om inntak Oppdragsbrev til UDIR fra KD 41-11 Tidsplan for UDIR Utarbeide forslag til høringsbrev innen 1.12.2012 Udirs anbefaling etter høring sendes til KD innen 1.6.2013 Endret kapittel 6 fastsettes 1.8.2013 Endringene trer i kraft fra 1.1.2014 Andre prosesser av betydning Oppdragsbrev om TAF