PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN. Rv 13. Lovraeidet - Rødsliane PLANPROGRAM. Suldal kommune

REGULERINGSPLAN PLANPROGRAM Rv 13. Lovraeidet - Rødsliane PLANPROGRAM Suldal kommune Region vest Vegavdeling Rogaland 15. oktober 2015

2

3 FORORD I samsvar med Plan- og bygningslova 11 skal det utarbeidast detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing (KU) for skredsikring av rv. 13 frå Lovraeidet til Rødsliane i Suldal kommune. har som tiltakshavar satt i gang arbeidet, Asplan Viak har vert rådgjevar. Føremålet med dette planprogrammet er å fastsette rammer og arbeidsopplegg for den vidare plan- og utgreiingsprosessen i Suldal kommune. Planprogrammet gjer greie for problemstillingar som planarbeidet skal omfatte, og korleis planprosessen skal gjennomførast. Planprogrammet skal fastsette vegløysing som skal utgreiast og vise kva utgreiingar som er nødvendige for å få eit godt avgjerdsgrunnlag. Vidare skal planprogrammet skildre opplegg for medverknad og informasjon. Suldal kommune vil stadfeste planprogrammet etter at dette har vert på ute til offentleg ettersyn. Deretter vil det bli utarbeida reguleringsplan med konsekvensutgreiing som seinare vil bli lagt ut til offentleg ettersyn. Det er eit mål å ha vedtatt planen i løpet av det første halvåret av 2016. vil iht plan- og bygningslovas 3.7 legge ut planprogrammet på høyring. Samtidig varslast oppstart av reguleringsplan. Planprogrammet med vedlegg er gjort offentleg tilgjengeleg, mellom anna på Statens vegvesen si heimeside www.vegvesen.no «Offentlige høringer», og på Suldal si heimeside www.suldal.kommune.no. Reguleringsplanen med konsekvensutgreiing skal utarbeidast med bakgrunn i fastsett planprogram. Merknadar til planprogrammet og oppstart av reguleringsplanarbeidet kan sendast til: Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger Eller til: firmapost-vest@vegvesen.no Vennleg vis til saksnummer 2012/003981 Kontaktpersonar i forbindelse med arbeidet er: : Trine Hystad Tlf. 901 71 154 e-post: trine.hystad@vegvesen.no Suldal kommune: Torbjørn Guggedal Tlf. 404 06 312 e-post: torbjorn.guggedal@suldal.kommune.no

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innleiing og bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunnen for prosjektet... 6 1.2 Føremålet med planprogrammet... 6 1.3 Organisering av planarbeidet... 6 2 Overordna rammar og føringar... 7 2.1 Statlege planar og retningsliner... 7 2.2 Regionale planar... 7 2.3 Planstatus... 9 2.4 Behov for konsekvensutgreiing... 9 2.5 Organisering roller... 9 3 Mål... 9 4 Beskrivelse av influensområdet... 9 4.1 Varslingsområde... 9 4.2 Generelt...10 4.3 Lovraeidet...12 4.4 Ersdalen...13 5 Ingeniørgeologi, geoteknikk og skred...14 5.1 Geoteknikk...14 5.2 Skredfarevurdering...14 5.3 Ingeniørgeologi...14 6 Beskrivelse av tiltaket...15 6.1 Standard og utforming...15 6.2 Alternativ...16 6.3 Alternativ som skal utgreiast...20 7 Konsekvensutgreiing...21 7.1 Metode...21 7.2 Ikkje prissette konsekvensar...21 7.3 Andre forhold...23 7.4 Samanstilling...25 7.5 Kostnadsberekning / Anslag...25

5 8 Prosess og medverknad...26 8.1 Samhandling, medverknad og informasjon...26 8.2 Høyring og offentleg ettersyn...26 8.3 Planlagt framdrift...27 8.4 Tilråding...27

6 1 INNLEIING OG BAKGRUNN har utarbeidd forslag til planprogram for en alternativ trasé for rv. 13 på strekninga Lovraeidet - Rødsliane i Suldal kommune. Løysinga inneheld ein tunnel på om lag 4 km, ein strekning med veg i dagen nord for tunnelen og strekning og eit kryssområde på Lovraeidet. Veganlegget ligg i Suldal kommune. 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Rv. 13 frå Lovraeidet mot Sand er ei skredutsett strekning med vanskeleg topografi og store ur- og skredområde. Standarden på vegen er dårleg, strekninga er gjennomgåande smal, utan gul midtstripe og med krapp kurvatur 1. «Lovraeid» er registrert som skredpunkt med høg prioritet i nasjonal skredsikringsplan. Strekninga har status som nasjonal turistveg. har som mål at planen blir vedtatt våren 2016 slik at den kan spelast inn i revisjonen av Nasjonal Transportplan (NTP). 1.2 Føremålet med planprogrammet Jamfør forskrift om konsekvensutgreiingar av 26. juni 2009 stillast krav om at det skal utarbeidast konsekvensutgreiing for denne typen plan og vegtiltak. Føremålet med forskrifta er å sikre at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn blir ivaretatt. Krav om konsekvensutgreiing inneber at det må utarbeidast og fastsettast eit planprogram. Det skal leggast til grunn for utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing. Føremålet med planprogrammet er å klargjere premissar og rammar for planarbeidet, fastsette kva for forhold som skal utgreiast og /eller skildrast nærare. Tema som skal utgreiast skal vere relevante for avgjerdsla. Planprogrammet er eit verktøy for å avklare viktige problemstillingar og for å styrke tidleg medverknad i planarbeidet. Konkret dreier medverknad i denne fasen seg om å opne for innspel ift val av trasé innafor varsla plangrense, tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga og innspel som kan ha noe å seie for det konkrete planarbeidet for valt løysing. Etter høyring og eventuelle endringar av planprogrammet, skal dette fastsettast av Suldal kommune. Fastsett planprogram er styrande for den vidare planlegginga. Tiltakshavar kan ikkje påleggast ytterlegare utgreiingskrav dersom krav i planprogrammet er oppfylt. 1.3 Organisering av planarbeidet er tiltakshavar og forslagsstillar for planprogrammet. Planprogrammet er utarbeid med bistand frå Asplan Viak. Suldal kommune er vedtakskommune, og vil vere ansvarleg for behandling av planprogrammet og seinare for reguleringsplan. 1 Rv. 13 Lovradalen Bergekrossen rapport forprosjekt, 2013

7 2 OVERORDNA RAMMAR OG FØRINGAR 2.1 Statlege planar og retningsliner 2.1.1 Rikspolitiske retningsliner Planen skal ta omsyn til gjeldande føringar og retningslinjer. 2.1.2 Nasjonal Transportplan Det er ikkje sett av midlar til prosjektet i Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Reguleringsplanen er finansiert av skredsikringsmidlar. Prosjektet er derfor omtala som eit skredsikringsprosjekt. Dersom reguleringsplanen blir vedteken innan våren 2016, kan prosjektet bli meldt inn i neste revisjon av NTP 2018-2029 og eventuelt få tildelt midlar til prosjektering og bygging. 2.1.3 Nasjonal turistveg 18 vegstrekningar har status som nasjonal turistveg. Nasjonal turistveg i Ryfylke går mellom Oanes ved Lysefjorden og Hårå i Røldal og er om lag 18 mil. Rv. 13 er del av denne. Turistvegane skal by på køyreturar i variert og vakker natur og følgande kvalitetskrav: Varierte og unike opplevingar Køyreturar som i seg sjølv er gode opplevingar Strekningar som er alternativ til hovudtransportårer Stopp-punkt langs vegane som aukar opplevinga Mangfaldig servicetilbod med god kvalitet 2.2 Regionale planar 2.2.1 Regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011-2023 Regionalplan for areal og transport i Ryfylke ble vedtatt i fylkestinget 7. juni 2011. Den legg opp til ein investeringsprofil og prosjektprioriteringar der mellom anna utbetring av rv. 13 som hovudåre og nasjonal turistveg, og trafikktryggleik og skredsikring har høg prioritet. Planen er under revidering og skal etter planen vedtakas i 2015. 2.2.2 Regionalplan for Byggeråstoff for Ryfylke (2013) Regionalplan for byggeråstoff gir ei oversikt over sand-/pukk førekomstane i Ryfylke. Den gir ei oversikt over førekomstar av ein viss størrelse og/eller svært viktig eller viktig kvalitet og som er viktige nasjonalt eller regionalt. Områda er delt inn etter konfliktnivå.

8 2.2.3 Kommuneplan for Suldal 2009-2020 Figuren under viser gjeldande kommuneplan for Suldal. Figur 1: Utdrag av kommuneplan for Suldal 2014-2025 Kommuneplanen er nyleg vedtatt. Den peiker på at det er utfordringar knytt til å betre standarden på vegnettet, særleg på riks- og fylkesvegnettet. Vidare at vedlikehaldet på vegane må styrkast, og det må haldast opent for eit tenleg kollektivtilbod både når det gjeld buss og båt. Suldal kommune har som mål trygge vegar, både internt og inn/ut av kommunen og godt kollektivtilbod. Ein av hovudstrategiane er opprusting og rassikring av rv. 13.

9 2.3 Planstatus Det finns ikkje gjeldande kommunedel- eller reguleringsplanar under arbeid innafor influensområdet. 2.4 Behov for konsekvensutgreiing Tiltaket fall inn under kriteriet i vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutgreiing. Prosjektet er stipulert til å ligge over 500 mill.kr, kravet er ufråvikeleg. 2.5 Organisering roller Region vest er tiltakshavar og forslagsstillar for planarbeidet. Suldal kommune er planmyndigheit og ansvarleg myndigheit for reguleringsplanen med konsekvensutgreiinga. Prosjekteigar er, vegavdeling Rogaland. Arbeidet med reguleringsplanen og konsekvensutgreiinga er organisert med ei prosjektgruppe beståande av representantar frå og Suldal kommune. Andre myndigheiter og organisasjonar vil bli trekt inn i arbeidet etter behov. Tiltakshavar har nytta innleidd konsulentbistand frå Asplan Viak til å utarbeide plandokumenter og gjennomføring av konsekvensutgreiinga. Multiconsult er trekt inn i samband med geotekniske vurderingar knytt til planarbeidet. 3 MÅL Hovudmålet for planer er å sikre rv. 13 på den skredutsette strekninga mellom Lovraeidet og Rødsliane. Føremålet med planprogrammet er å avklare kva slags problemstillingar som planarbeidet skal omfatte, og korleis planprosessen skal gjennomførast. 4 BESKRIVELSE AV INFLUENSOMRÅDET 4.1 Varslingsområde Området ligg langs den austre sida av Lovrafjorden, frå Lovraeidet til Rødsliane. Figuren viser varslingsområde. Når forslag til reguleringsplan ligg føre, vil endeleg planområde bli avklart.

10 Figur 2: Varslingsområde 4.2 Generelt Rv. 13 er gjennomgåande smal tofeltsveg utan gul midtstripe og med krapp kurvatur. Nedsida er ofte stup, ur eller fylling. Oppsida er ofte til dels høg bergskjering, skjering gjennom knausar, eller ur heilt ned mot vegkanten. Mange støttemurar er fundamentert rett ned i steinur. Eksisterande veg tilfredsstillar ikkje kravet til stoppsikt.

11 Figur 3: Typisk utforming av vegen (kilde: googlemaps). Nasjonal skredsikringsplan har definert «Lovraeid» med høg prioritet. Figuren under viser ei oversikt over registrerte skredhendingar. I tillegg må ein rekne med hendingar som ikkje blir registert. Oversikta viser både nedfall frå fjell/dalside og frå skjering/tunnelmunning. Normalt reknar ein ikkje nedfall frå skjering/tunnelmunning som skred 2. har utført eit forprosjekt. Med bakgrunn i geometrien på staden og krav om trygg nabostrekning i tilfelle skred, blei det konkludert med at ein må sjå på ein lengre strekning langs rv. 13 for å sikre Lovraeid skredpunkt. Figur 4: Registrerte skredhendingar på rv. 13.Lovraeidet. 2 Rapport, forprosjekt Rv. 13 Lovradalen-Bergekrossen, 4/2013.

12 4.3 Lovraeidet Lovraeidet ligg på ei rasfylling mellom Lovrafjorden og Lovravatnet. Området er delt i to av fv. 517 som ligg på ei fylling over eksisterande terreng. Nord for vegen ligg eit næringsområde som per i dag ikkje er i drift, sør ligg lokalvegen. Lokalvegen fungerer som sykkelveg og alternativ vegtrasé når tunnelen er stengt. Områda er kopla til fylkesvegen i to T-kryss og er kopla saman med ein undergang for gåande og syklande under fylkesvegen. Fv. 517 er nyleg lagt om. Hamratunnelen går frå Lovraeidet til Hamratjørna. Dermed er avstanden til ny Sandsfjordbrua gjort både kortare og sikrare. Figur 5: Veganlegget på Lovraeidet, sett mot Hamratunnelen. Bilete er tatt frå avkøyringa til næringsområdet. Lokalvegen og undergangen framgår (foto: Trine Hystad) Figur 6: Adkomstvegen til næringsområdet (foto: Trine Hystad).

13 Figur 7: Fylling i Lovravatnet som blei anlagt for å kunne kopla den nye vegen til eksisterande rv. 13. Bekken i forkant av bilete er forbindelsen mellom Lovrafjorden og Lovravatnet. (Foto: Trine Hystad) Forutan utfordringar knytt til geotekniske forhold ifm ura, er det registrert forureining i Lovravatnet (sulfatar) og dårlege grunnforhold i næringsområdet. Utfylling i Lovrafjorden vil også kunne vere forbunde med konfliktar. På synfaring blei det ikkje registrert verdifulle førekomstar av naturmangfald og kulturmiljø/-minne. Det vil bli nærare vurdert som del av konsekvensutgreiinga. Tilpassing til eksisterande veg vil kunne by på utfordringar. Grunnforhold ift deponering av massar må avklarast. 4.4 Ersdalen I nord vil tunnelen komme ut nedanfor eksisterande veg og møte den ved gardstunet Ersdalen. Det er ein del urmassar i området. Området er dels ope, og dels kupert. Det er fleire førekomstar av ulike treslag og vegetasjon, både mellom eksisterande veg og anlegget, og i lia på nedsida av vegen. I dette området vil vegen si tilpassing til terrenget, og mogleg riggområde vere ei utfordring. Pga. høgdeforskjellar, vil krysset med eksisterande veg og avkøyringa til gardstunet legge føringar på vegutforminga. Likeeins vil det kunne oppstå konfliktar med ulike typar naturmangfald. Det er først og fremst gardstunet og innmarka rundt som må sjekkast ut ift kulturmiljø/-minne. Figur 8: Gardstunet Ersdalen (Foto: Kristoffer Dørheim)

14 5 INGENIØRGEOLOGI, GEOTEKNIKK OG SKRED Området er skredutsett. Det skal gjennomførast geotekniske og ingeniørgeologiske vurderingar som skal vere grunnlaget for planarbeidet. 5.1 Geoteknikk Det skal gjennomførast geoteknisk utgreiing som er nødvendig for det planarbeidet som skal gjerast. Fokuset vil vere på påhogget i kvar ende av tunnelen og utfyllinga på Lovraeidet. Det er kjent at heile strekninga er skredutsett, spesielt er «Lovraeid» skredpunkt definert med høg skredfare. Geoteknisk rapport skal: Vurdere geotekniske forhold/grunnforholda for den aktuelle traseen. Gjere geotekniske vurderingar og avklare behovet for tiltak. Gi geotekniske innspel til konsekvensutgreiinga og ROS-analysen med fokus på ras og ustabile forhold. Vurdere avbøtande tiltak. Vurdere behovet for supplerande grunnundersøkingar. 5.2 Skredfarevurdering Skal det gjennomførast skredfarevurderingar for det nye veganlegget. Alle skredtypar i bratt terreng skal vurderast: steinsprang, snøskred og lausmasseskred. Rapporten skal innehalde: Beskrive skredrelaterte problemstillingar ved tunnelpåhogga. Kart med observasjonar av tidlegare skredhendingar skal utarbeidast Mulige sikringstiltak skal skisserast og kostnad estimerast. 5.3 Ingeniørgeologi Det skal utarbeidast ein geologiske rapport som skal innehalde: Skildring av grunnforholda Skildring av behov for supplerande grunnundersøkingar/forundersøkingar med plan for undersøkingane og mengdeoppsett. Vurdering av bergkvalitet og sikringsomfang. Gi innspel til konsekvensutgreiinga og ROS-analysen.

15 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET 6.1 Standard og utforming Dagens trafikk (ÅDT) vil liggje på om lag 1200 køyretøy per døgn etter opning av Sandfjord bru. Det er forventa at denne vil auka til 1500 kjt/dg 20 år etter opning 3. I tillegg til generell vekst, vil opning av Sandsfjordbrua kunne generere auka nyskapt trafikk. Vegen skal planleggast med tverrprofil som vist i figuren under, med to felt og vegbredde på 7,5 m og fartsgrense 80 km/t. For området ved Lovraeidet vil fartsgrensa bli foreslått satt til 50 km/t eller 60 km/t grunna fråvik i geometri. Figur 9: Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H2, 7,5 m vegbredde Tunnelprofilet skal i samsvar med handbok N500 ha tunnelprofil T9,5. Figur 10: Tunnelprofil T9,5. 3 Rapport, forprosjekt, 4/2013

16 6.2 Alternativ 6.2.1 0-alternativet referansealternativet Alternativ 0 er dagens rv. 13 med forventa trafikkutvikling. Nødvendige trafikktryggleikstiltak og vedlikehald er føresett gjennomført innafor dei årlege budsjettrammene. Alternativ 0 vil vere samanlikningsgrunnlaget i temautgreiingane i konsekvensanalysen. 6.2.2 Vurderte vegalternativ Det er vurdert tre alternative veg trasear. Alle består av ein lang tunnel med ei strekning i dagen på Lovraeidet og siste strekninga fram mot Ersdalen gard. På Lovraeidet inneber dette omlegging av lokalvegen og avkøyringa til næringsområdet. For tunnelane er det eit krav om maksimalt 5% stigning. Frå Lovraeidet på kote 15 stig tunneltraseane mot nord. Kote for påhogget i nord får dermed mykje å seie for lengda av tunnelen. Ved stigning på 5% stig vegen 1m. per 20 lengdemeter, det vil seie at eit utløp 5m høgare krev 100m lenger tunnel. Alle alternativa har same påhogg ved Lovraeidet. Alternativ 1 og 2 tilpassar seg eksisterande veg ved Ersdalen gard, alternativ 3 noe lengre sør. For å kunne samanlikne alternativa, har sett same start og målpunkt. Startpunkt er satt til portalen inn i ny tunnel ved Lovraeidet. I tillegg til dette kjem tilpasning av dagsona mellom Hamratunnelen og planlagt tunnel. Denne har en lengde på 360 m og er det same fora alle alternativ, se kap. 6.2.3. Det trengs ikkje inngrep utover eventuell breddeutviding av dagens veg til nytt profil, ca 1-1,5m breiare, i dyrka mark og beite ved garden på Ersdal. Figur 11: Dei vurderte alternativa, På Lovravatnet er løysinga den same for alle alternativa.

17 Tabell 1: Data for alternativa Alt. Total lengde (m) Veg i dagen (m) Tunnel (m) Kote utløp Stigning (%) Stigning totalt (m) 1 4880 765 4015 158 4 146 2 5440 1270 4170 198 5 254 3 4580 2355 3125 166 5 218 Alternativ 1 Tunnellengde 4015 m, trasélengde 4880 m. Påhogget i nord er lagt på nedsida av dagens veg. Dette punktet ligg på kote 148m, 40 m lågare enn alternativ 2. Stigninga i tunnelen blir ca 4%. Geoteknisk er dette alternativet vurdert som egna. Det er truleg nok overdekning ved påhogget i nord til at eksisterande veg kan nyttast under anlegget. Alternativet har kortaste trase, og minste stigning totalt, det gir høgast standard (pga minst stigning) og den mest direkte linjeføringa. Geometrikravet for tunnelen og overgangen til strekningane i dagen kan haldast. Lite inngrep i nord. Alternativ 2 Tunnellengde: 4170 m traselengde 5440 m. Påhogget i nord er lagt på oversida av vegen på kote 198. Stigninga i tunnelen er 5% og totalt stigning er 254 m, 40-70 m meir enn i alternativ 3 og 1. Geoteknisk er alternativet vurdert som egna. Geometrikravet for tunneler og overgang til strekninga i dagen kan haldast. Tunnelen blir 150 m lengre enn alternativ 1 grunna høgare punkt for påhogget. Den nordligaste delen av alternativet vil vere samanfallande med alternativ 1. Høgareliggande veg gir større volum for massedeponi nord for påhogget. Alternativ 3 Tunnellengde; 3125 m, traselengde: 4580 m. Trasé med påhogg lengre sør for å få lengre trasé i dagen, mellom anna med tanke på at vegen har turistvegstatus. Påhogget ligg nord for påviste skredpunkt på vegen. Tunnelen blir om lag 900 m kortare enn alternativ 1 og 1000m kortare enn alternativ 2, men veglengde på 2000 m i dagen gir samla sett den lengste traseen. Stigninga i tunnelen blir 5%, totalt stigning om lag 60 m meir enn alternativ 1 og 35 m mindre enn alternativ 2.Geometrikravet for tunnel og overgang til strekningen i dagen kan haldast. Traseen nord for påhogget har skjering inn i ura og stor fylling ned mot sjøen. Det vil vere vanskeleg og kostbart å sikre ura, og fyllinga ned mot sjøen (marin sone) er ikkje ønska. Sjølv om traseen kan optimaliserast noe, er det vanskeleg å unngå inngrep i ura og store fyllingar, mellom anna grunna dagens krav til større vegbredde og betre kurvatur. Traseen gir noe utsikt nordover fjorden, men mindre utsikt sørover mot Lovraeidet. Siling av alternativ Det er i silingsprosessen gjennomført ei overordna vurdering av dei tre veg- og tunnelalternativa frå Lovraeidet til Rødsliane. I den prosessen er det gjort ei vurdering av kva som er mogleg å få til ut frå geologiske og geotekniske forhold. I tillegg er dei rangert ut frå stigningsgrad, total stigning, standard (der lågare stigning gir betre kvalitet). Totalt transportarbeid (resultat av køyrelengde) og utslepp (resultat av transportarbeid og stigning) veg og vurdert. I tillegg ligg følgande føresetnader til grunn:

18 Prosjektet er eit skredsikringstiltak. Det skal sikre rv. 13 mot ras på den skredutsette strekninga mellom Lovraeidet og Rødsliane. Vegtiltaket skal ikkje føre til nye utfordringar knytt til skred. Lokalisering av tunnelpåhogget på Lovraeidet (høgde og plassering) ligg fast. Det skal i minst mogleg grad gjerast inngrep i område under marin grense. Det skal ikkje gjerast inngrep i Lovravatnet grunna forureiningar i vatnet. Det skal i minst mogleg grad gjerast inngrep i Lovrafjorden. Nyanlegget frå Hamratunnelen skal i størst mogleg grad bevarast. Det skal ikkje gjerast inngrep i tunet i Rødsliane. Vegnormalane skal haldast. Dagens veg skal kunne nyttast for syklistar i sommarhalvåret og ved stengt tunnel. Vurderingane er gjort med utgangspunkt i eksisterande data og informasjon og synfaringar. Det har vert eit nært samarbeid mellom vegplanleggarar og geoteknikkar/geolog. Alternativ 1 er 5-600 m kortare enn alternativ 2 og 3, grunna lågare høgde på det høgaste punktet, derav mindre transportarbeid. Sjølv om påhogget er lengre nord enn i alternativ 2, er tunnellengda kortare. Tunnelen er også betydeleg mindre bratt enn i alternativ 2 og 3 og total stigning er betydeleg kortare. Det vil igjen føre til reduserte utslepp frå trafikken. Anlegget kan gjennomførast med minst mogleg ulempe for trafikkavviklinga. Dette alternativet rangerast som det beste. Alternativ 2 har lengst tunnel og nest lengst total lengde 40 m kortare enn alternativ 3. Det vil derfor også vere det dyraste alternativet. I tillegg har dette mykje lengre stigning enn dei andre alternativa. Det vil gi mest transportarbeid og størst utslepp. Ein større del av tunnelmassane kan nyttast med fylling i nord. Påhogget i nord går rett inn i fjell utan forskjering. Anlegget vil vere forstyrrande for trafikkavviklinga. Dette alternativet vurderast som det nest beste, då det gir ein betre løysing mot skred enn alternativ 3. Alternativ 3 har kortaste tunnel og mest veg i dagen som er bra for reiseopplevinga langs vegen. Vegen i dagen er likevel svært utfordrande anleggsteknisk grunna skredområda som skal passerast. Lågare kostnad grunna kortare tunnel kan derfor fort bli veid opp med kostbare sikringstiltak og murar. Dette alternativet vurderast som det dårlegaste. I denne prosessen anbefalast å gå vidare med alternativ 1, då dette totalt sett gir den beste løysinga både med omsyn til standard (lågast stigningsgrad og total stigning), og den mest direkte vegføringa, derav kortare tunnel. Det vil i tillegg føre til minst trafikkarbeid og utslepp. Alternativet har pt ingen kjente vesentlege ulemper. 6.2.3 Vegføring ved Lovraeidet Det er gjort ei vurdering av om vegen skal ha hovudlinjeføring mot sør med rv. 13 som gjennomgåande hovudveg og fv. 517 sekundærveg, eller om gjennomgåande linjeføring skal gå i retning sørvest i fv. 517 mot Jelsa og Sandsfjordbrua. Alternativet mot sør vil vere svært krevjande og vanskeleg å få til utan å gå inn i den store ura ved tunnelpåhogget. Det er ikkje tilrådeleg ut frå geotekniske forhold. Den løysinga ville m.a. medført utfylling i Lovravatnet. Dette vatnet er forureina av sulfat. Inngrep i vatnsona ville ha kravd betydeleg lengre planprosess og auka kostnadar pga. mellom anna utskifting av massar.

19 Veglinja vil også ha ein uheldig geometri i forhold til overgang tunnel og i forhold til krysset. Dette alternativet er ut frå desse vurderingane ikkje aktuelt og er derfor forkasta. Det anbefalast at gjennomgåande linjeføring går rett mellom Hamratunnelen (fv. 517) og den nye tunnelen. 6.2.4 Kryssløysingar Det vil bli vurdert to ulike kryssløysingar for påkopling av rv. 13 og lokalvegane på Lovraeidet. Det er T-kryss med venstresvingefelt og rundkøyring. Venstresvingefelt eller rundkøyring er ikkje naudsynt av omsyn til kapasitet, men vil bli vurdert ut frå mellom anna moglegheitene for tilpassing til eksisterande veg (nyanlegget), trafikktryggleik og arealbeslag. Val av kryssløysing skal sikre god tilgjenge til lokalvegen og næringsområdet. Figur 12: Prinsippløysing for T-kryss på Lovraeidet

20 Figur 13: Prinsippløysing for rundkøyring på Lovraeidet. Avstanden mellom tunnelmunninga for Hamratunnelen til tunnelmunninga for ny tunnel er 360 m medan det i vegnormala er krav om at avstanden frå tunnelmunning til kryss er minimum 230 m når fartsgrensa er 80 km/t. Det gjeld frå begge tunnelmunningane, altså skulle avstanden mellom tunnelane ha vert minimum 460 m (2x230 m). Plassering av krysset her blir derfor eit fråvik. For Hamratunnelen blei det, grunna kurveovergang, søkt om fråvik. Dette blei innvilga med krav om at fartsgrensa skulle settast til 50 eller 60 km/t og at området skulle bli ekstra opplyst (Vegdirektoratet, 08.10.2007). Fartsgrensa er i dag 50km/t. Nytt fråvik må sendas Vegdirektoratet for den nye tunnelen/krysset. Det leggast til grunn at fartsgrensa står fast. 6.3 Alternativ som skal utgreiast Etter siling av alternativ ovafor er det berre eit alternativ som skal utgreiast. Det er i hovudsak ein lang tunnel med strekning i dagen i begge endar. Standarden er omtalt i kap 5.1. Val av standard og løysingar og grunngjevinga for dette vil gå fram av planskildringa / konsekvensutgreiinga. Krysset i Lovraeidet skal byggast som T-kryss. Influensområdet / førebels planområde går frå Hamratunnelen på Lovraeidet til Rødsliane der veganlegget skal tilpassa seg eksisterande veg.

21 Figur 14: Alternativet som skal utgreiast 7 KONSEKVENSUTGREIING 7.1 Metode Konsekvensutgreiing skal inngå i reguleringsplanen. Viktige verknader av tiltaket skal vurderast. Tema som er avgjerande for val av vegline skal vektleggast. Influensområdet for kvart tema vil bli definert som tilgrensande areal som blir påverka av det planlagde tiltaket. Størrelsen på influensområdet vil variere frå fagtema til fagtema. Konsekvensutgreiinga skal utarbeidast iht metodikk og oppbygging presentert i Statens vegvesen si handbok V712 Konsekvensanalyser. Sidan dette er det høgast prioriterte rassikringsprosjektet i Rogaland, er det ikkje krav om å utgreie prissette konsekvensar (nytte/kostnad). Alternativet skal vurderast opp mot 0-alternativet. Omsynet til anleggsfasa skal omtalast. Mulige avbøtande eller kompenaserande tiltak skal foreslåast. Eventuelle behov for oppfølgande undersøkingar i og etter anleggsperioda skal skildrast. Utgreiingane vil ta utgangspunkt i tilgjengeleg dokumentasjon og informasjon i kjende databasar og anna kjent kunnskap. 7.2 Ikkje prissette konsekvensar Utgreiingstema skal vere relevante for avgjerda, og vil ha ulikt omfang, avhengig av i kor stor grad dei blir påverka av det nye veganlegget. Landskapsbilete, naturmangfald, handtering av massar, ROS og kulturminner/-miljø vurderast som dei tema som vil kunne bli mest påverka. Andre tema vil bli omtalt. Det skal utarbeidast verdikart og ein vurdering av anleggets omfang / innverknad og ut frå dette angi kva konsekvens tiltaket vil ha for dei ulike tema. Det det er mogeleg skal det leggast fram forslag til avbøtande tiltak. 7.2.1 Landskapsbilete Temaet landskap omhandlar estetiske verdiar i landskapet, den visuelle opplevinga av omgjevnadene, og korleis dei visuelle aspekta blir endra som følgje av veganlegget. Temaet omfattar både opplevinga sett frå omgjevnadene og frå vegen (reiseopplevinga).

22 Visuelle kvalitetar og opplevingsverdiar skal registrerast, og kartfestast/ illustrerast. Det skal gjerast ei vurdering av landskapsverdi og ei vurdering av kor sårbart landskapet er for inngrep. Dei visuelle konsekvensane av anlegget, til dømes vegfylling i Lovraeidet, støttemurar og skråningsutslag, og tunnelportalar, skal vurderast. Konsekvensar, nær- og fjernverkand av vegalternativet skal vurderast og skildrast. Forslag til, og vurdering av avbøtande tiltak skal omtalast eller tas med i planforslaget. Det skal gå fram av en samla vurderinga om dei føreslåtte avbøtande tiltaka blir gjennomført eller ikkje. 7.2.2 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv skal synleggjere tiltaket sine verknader for bebuarar og brukarar av området som blir rørd. Her er det forholdet til friluftsliv, fortrinnsvis rv. 13 som Nasjonal turistveg, inkl tilbod for gåande og syklande og friluftsområde i Lovrafjorden (frå kommuneplanen), som vil bli vurdert. Utgreiinga er avgrensa til endringar i omgjevnadane og ev. endringar i miljøet og tilhøve til mosjon, rekreasjon og naturopplevingar som følgje av vegtiltaket. Viktige konsekvensar er mellom anna brot i fysiske samanhengar gjennom barriereverknad og arealforbruk. Eventuelle konfliktar mellom vegalternativet og friluftsinteresse skal dokumenterast. Arealinngrep, barriere og tilgjenge til uteområda skal omtalast. Dette omfattar både direkte arealkonflikt og konsekvensar av vegalternativa. Avbøtande tiltak skal tilrådast. 7.2.3 Naturmangfald Temaet omfattar konsekvensar av vegtiltak for naturmiljø og biologisk mangfald. Influensområdet skal vurderast og avgrensast, og dei naturgitte tilhøva skal skildras. Skildringane skal omfatte naturtype, vegetasjon, dyreliv osv. Viktige område skal kartleggast og verdien av dei vurderast. Særleg viktige tema er: Område verna etter naturvernlova (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde) Område verna etter eigne vedtak med tilhøyrande rikspolitiske retningsliner Område omtala i samband med nasjonale og fylkesvise verneplanar Regional grøntstruktur Trekkruter for fugl og anna dyreliv Område og lokalitetar som er viktige for sjeldne og trua arter, eller som er viktige for det biologiske mangfaldet. Det skal visast kva konsekvens tiltaket sitt omfang har for naturmangfald, og leggast fram forslag til avbøtande tiltak. 7.2.4 Kulturminner og kulturmiljø Med kulturminner meinas alle spor etter menneskeleg aktivitet i vårt fysiske miljø, m.a. lokalitetar det knytt seg historiske hendingar, tru eller tradisjon til (Lov om kulturminne, kap. 1, 2). Med kulturmiljø meinas område kor kulturminne inngår som del av ein større heilheit eller samanheng (Lov om Kulturminne, kap. 1, «2). Temaet tar utgangspunkt i den kulturhistoriske

23 verdien av det rørde området, og ein skal vurdera om tiltaket vil styrke eller redusere verdien av desse. Temaet omfattar: Automatisk freda kulturminne (frå før 1537) Nyare tids kulturminne Kulturmiljø Kulturlandskap knytt til landbruk Influensområdet skal avklarast, kjente kulturminne innafor influensområdet skal registrerast og markerast i kart. Det skal omtalast potensial for å finne ukjende kulturminne som kan vere automatisk freda. Det skal gjerast greie for vernestatus for dei ulike kulturminna. Dei skal kartfestast og verdsettast på same måte som dei andre kulturminna med eins verdi på kulturmiljøet. Det skal også visast korleis straksverknaden vil bli på kulturminnet, til dømes kva kulturminne som går tapt, får redusert verdi eller barriereverknader. Det skal visast kva konsekvens tiltaket sitt omfang har for kulturminna og leggast fram forslag til avbøtande tiltak. 7.2.5 Naturressursar Temaet omhandlar jordbruk, skogbruk og fiske, vatn, berggrunn og lausmassar som ressursar. Vurderinga av ressursgrunnlaget omfattar mengde og kvalitet. Det er forholdet til den samfunnsmessige betydinga som skal utgreiast. Konsekvensar som skal utgreiast: Det skal utarbeidast arealrekneskap Konsekvensar for pukk- og grusførekomstar Arealtap og driftsmessige ulemper for landbruket av omlegging av lokalvegnettet. 7.2.6 Anleggsperiode Det skal gjerast greie for korleis anlegget kan gjennomførast og ev. inndeling i parseller. Aktuelle riggområder skal lokaliserast og inngå i plankartet og føresegner. Kortsiktige konsekvensar i anleggsperiode skal utgreiast. Det kan f.eks. vere utslipp til Lovrafjorden og Lovravatnet, anleggstøy og støv og ulemper for trafikantane. Behov for omlegging av dagens veg for å halde den open under anlegget osv. 7.3 Andre forhold Andre forhold kan og vere viktige for vurdering av tiltakets innverknad. Noen tema er i grenseland mellom utgreiingstema og planavklaring. Dei blir likevel omtalt her. 7.3.1 Lokal- og regionalutvikling Tiltaket antas å ha små konsekvensar for dette temaet. Forholdet til reiseliv/turisme og næringslivet vil bli omtalt. Temaet handlar om å gjere synleg om korleis betre tilgjenge eller andre endra vilkår kan gi nye mulegheiter eller avgrensingar for befolkning eller næringsliv.

24 7.3.2 Støyberekningar Det skal gjørast berekningar og vurdering av endringar i støy jf. Miljødirektoratets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Vurderingane vil også basere seg på tilrådingar i Veileder til nemnte retningslinje, M-128/2014. Sidan det er svært få bustadar eller andre støyømfintlege bygg i tilknyting til veganlegget, vil det bli gjort på eit overordna nivå. Støyberekningane skal presenterast på støysonekart som angir gul og raud støysone jf. gjeldande grenseverdiar frå T-1442. Alternativet skal vurderast for dagens 2016 og framtidig trafikksituasjon 2036. 7.3.3 Luftforureining I følgje rettleiaren er krav til luftforureining mest aktuelt i byområde der trafikkmenga overstig 8.000 i årsdøgntrafikk (ÅDT) eller der det er større punktutslepp. Sidan forventa framtidig trafikk på rv. 13 ligg langt under dette nivået, blir det ikkje gjort vurderingar av luftforureining for dette prosjektet. 7.3.4 Massehandtering Det skal gjerast greie for massebalansen i prosjektet, inkl. overslag på kva slags mengder som kan deponerast på ulike stadar. Aktuelle konsekvensar skal belysast, for eksempel ift landskapsbilete, avrenning frå sprengstein, inngrep i naturområde, transport, geoteknikk og tilkomstforhold. Det skal innarbeidast i planskildringa. Det skal vurderast kor overskotsmassane kan deponerast midlertidig og permanent, eventuelt nyttast i andre nære anlegg eller til knusing og vidaresal som pukk. Ev. deponering i sjøen nord for vegen på Lovraeidet må avklarast geoteknisk ift motfylling i Lovrafjorden. Kvaliteten på massane må avklarast. Massane skal fortrinnsvis nyttast i sjølve veganlegget og til utfylling innanfor planområde. Kommunen har i forslag til kommuneplan sett av areal til massar i Tysingvatnet/Stemdalen. Deponering av massar til desse stadane skal vurderast. Førebels er massane frå tunnelen berekna til ca. 300 000 m 3 kor av 100 000 m 3 truleg kan nyttast i veganlegget. Planen må sikre nødvendig rigg- og deponiområde og ev. behov for anleggsvegar. 7.3.5 Vass ressursar / overvatntysingvatnet Formålet er å kartleggje/dokumentere dagens situasjon samt å vurdere konsekvensar knytt til vatn, berggrunn og lausmassar. Det gjeld både for anleggsfasen og det permanente anlegget. Det er ikkje kjent at vatn frå området er nytta som vassressurs i dag. Naturlege vass føringar elvar og bekkar i området vil bli skildra, særleg med omsyn til flomfare. Forslag til avbøtande tiltak innarbeidast i planen. Handtering av overvatn frå veganlegget og frå tunnelen m.a. i samband med vasking, skal omtalast. 7.3.6 Parkering/kollektiv i Lovraeidet Det skal vurderast om det er behov for tilrettelegging av parkering i samband med samkøyring og / eller haldeplassar for buss på Lovraeidet. Ev. lokalisering og avgrensing av desse areal må leggast inn i reguleringsplanen.

25 7.3.7 ROS-analyse /trafikktryggleik Det skal gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) for det foreslått alternativet slik at viktige omsyn kan ivaretakas i anleggsfase så vel som i drifts- og vedlikehaldsfasa. Formålet med ROS-analysen er å identifisere uønskte hendingar som medfører risiko for samfunnet (menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar). Analysen skal vere basert på krav i NH5814 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB): Veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011). Det vil bli gjennomført eit ROS-seminar for å kartlegge hendingar. I tillegg til representantar frå, inviterast m.a. deltakarar frå lokal redningsteneste, politi, kommunens planavdeling og beredskapsansvarleg. Sentrale tema er: Skred Forureining, ev skade på vassmiljø og grunn Trafikktryggleik Grunnforhold Risiko ved stenging av tunnel Det skal spesielt utarbeidast eigen rapport for vurdering av skredfare, geologiske og geotekniske forhold, der konklusjonane skal inngå i planskildringa/konsekvensutgreiing. Endelege tema for ROS-analysen, avdekkast i innleiande fase av arbeidet. Forslag til og vurdering av avbøtande tiltak skal omtalast eller innarbeidast i planforslaget. 7.3.8 Måloppnåing I tillegg skal det gis ein vurdering av tiltaket si måloppnåing. 7.4 Samanstilling Det skal lagast ei samanstilling av konsekvensutgreiinga. Den skal gi ei oversikt over samla konsekvens av tiltaket. 7.5 Kostnadsberekning / Anslag Kostnadsberekningane skal gjennomførast etter ANSLAG-metoden, jf. Handbok R764 når veggeometrien er fastlagt.

26 8 PROSESS OG MEDVERKNAD 8.1 Samhandling, medverknad og informasjon Planprosessen skal gjennomførast i samsvar med plan- og bygningslova 12. I forkant av planprogrammet er det gjennomført eit forprosjekt / siling for val av trasear og alternativ. ønsker eit nært samarbeid med Suldal kommune. Det blei halde oppstartsmøte i Suldal kommune i februar 2015. Vidare blei kommunen informert om planarbeidet i møte 24. september 2015. Undervegs i den vidare planprosessen vil det bli gjennomført samarbeidsmøter med kommunen. Informasjon og materiell vil bli lagt ut på kommunen og sine heimesider. I samband med utlegging av reguleringsplan, vil det bli heldt eit ope folkemøte i Suldal der vil informere om planarbeidet og om framdrifta i prosjektet. Det vil bli anledning å stille spørsmål og komme med innspel til planarbeidet. 8.2 Høyring og offentleg ettersyn Etter plan- og bygningslova 3-7 og avtale med Suldal kommune, vil legge ut planprogrammet på høyring og offentleg ettersyn samtidig med varsling av planstart. I høyringsperioden kan dei som ønsker det uttale seg til planprogrammet og gi innspel til oppstart planarbeid. Innspel og merknadar vil bli gjennomgått og kommentert, og planprogrammet eventuelt innarbeidd i planprogrammet før endeleg politisk behandling. Kommunestyret i Suldal vil etter planen stadfeste planprogrammet i desember 2015. Høyring av planprogrammet vil bli annonsert i Suldalsposten, heimesidene til Statens vegvesen www.vegvesen.no og Suldal kommune www.suldal.kommune.no samt på nettsidene til www.asplanviak.no. I tillegg vil sende brev til rørde naboar, myndigheiter og organisasjonar. Med bakgrunn i fastsett planprogram skal det utarbeidast reguleringsplan med konsekvensutgreiing. Reguleringsplan er ein detaljplan som fastsett dei fysiske rammene for utforming og arealbehov for veganlegget og gi juridisk grunnlag for grunnerverv. Den har som føremål å sikre omsynet til miljø og samfunn, og vil gi eit grunnlag for behandling av reguleringsplanen. Det vil bli lagt vekt på at utforminga av plan og dokument blir gjort på ein slik måte at det gir grunnlag for god kommunikasjon med alle interessentar. Planen vil deretter bli lagt ut på høyring/offentleg ettersyn. I høyringsperioden kan alle som ønsker det komme med innspel til planforslaget. Innkomne merknader og kommentarar vil bli gjennomgått og kommentert av og eventuelt innarbeidd i planforslaget. Reguleringsplanen vil deretter bli behandla og vedtatt av kommunestyret i Suldal.

27 8.3 Planlagt framdrift Oppstart planarbeid, september 2015 Varsel om planoppstart og høyring av planprogram, oktober 2015 Behandling av merknader, desember 2015 Fastsetting av planprogram, Suldal kommune, desember 2015 Høyring/offentleg ettersyn av forslag til reguleringsplan med konsekvensutgreiing,, mars 2016 Behandling av merknader, våren 2016 Endeleg behandling av reguleringsplan med konsekvensutgreiing, våren/sommaren 2016 Vedteken reguleringsplan, sommaren 2016 8.4 Tilråding Basert på samanstilling av konsekvensar og ROS, vegtiltaket si måloppnåing og høyringsuttalelingar til reguleringsplanen, vil som tiltakshavar tilrå eventuell ny trasé for rv. 13 mellom Lovraeidet til Rødsliane. Grunngjevinga skal vere transparent og etterprøvbar.

Region vest Vegavdeling Rogaland Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen