ROS-analyse Prosjekt: Rv. 13 rassikring Lovraeidet-Rødsliane. Høyringsutgåve REGULERINGSPLAN. Kommune: Suldal

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Høyringsutgåve ROS-analyse Prosjekt: Rv. 13 rassikring Lovraeidet-Rødsliane Kommune: Suldal Region vest Stavanger kontorstad 24. juni 2016 PLAN-ID

2

3 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 2 FORORD har utarbeida detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing for rv. 13 frå Lovraeidet til Rødsliane i Suldal kommune. Asplan Viak har vore rådgjevar. Denne rapporten er ein risiko- og sårbarheitsanalyse for tiltaket. Samandrag av analysen er tatt med i planskildringa. Analysen bygger på resultata som kom fram på eit seminar den med brei deltaking frå rørte etatar. Oppsummering i dette notatet ble sendt på intern høyring blant deltakarane i perioden fram til Notatet er oppdatert etter høyringa. Trine Hystad er prosjektleiar og kontaktperson for. Henry Damman representerer som prosjekteigar. Ivar Fett har vore fagansvarleg for analysen. Bergljot Anda er oppdragsleiar for Asplan Viak. Stavanger,

4 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innleiing og bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet Mål for prosjektet Beskriving av planen Lovraeidet Ersdalen Ingeniørgeologi, geoteknikk og skred Beskriving av tiltaket Alternativet som blir utgreia Risiko og sårbarheit frå planprogrammet Grunnlag for ROS-analyse Rammar og avgrensingar for ROS-analysen Sentrale ROS-tema Gjennomføring av ROS-analyse Metode Fase 1: Fase 2: Konklusjonar...20

5 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 4 1 INNLEIING OG BAKGRUNN har utarbeidd planprogram for en alternativ trasé for rv. 13 på strekninga Lovraeidet - Rødsliane i Suldal kommune. (Godkjend i Suldal kommune, ) Løysinga inneheld ein tunnel på om lag 4 km, ein strekning med veg i dagen nord for tunnelen og ein kort strekning med veg i dagen og eit kryssområde på Lovraeidet. Veganlegget ligg i Suldal kommune. 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Rv. 13 frå Lovraeidet mot Sand er ei skredutsett strekning med vanskeleg topografi og store ur- og skredområde. Standarden på vegen er dårleg, strekninga er gjennomgåande smal, utan gul midtstripe og med krapp kurvatur 1. «Lovraeid» er registrert som skredpunkt med høg prioritet i nasjonal skredsikringsplan. Strekninga har status som nasjonal turistveg. har som mål at reguleringsplanen blir vedtatt våren 2016 slik at den kan spelast inn i revisjonen av Nasjonal Transportplan (NTP). 1.2 Mål for prosjektet Hovudmålet for denne planen er å sikre rv. 13 på den skredutsette strekninga mellom Lovraeidet og Rødsliane. Føremålet med ROS-analysen er å avklare kva slags risikofylte hendingar som det bør takast omsyn til i utarbeidinga av planen. 1.3 Beskriving av planen Generelt Rv. 13 er gjennomgåande smal tofeltsveg utan gul midtstripe og med krapp kurvatur. Nedsida er ofte stup, ur eller fylling. Oppsida er ofte til dels høg bergskjering, skjering gjennom knausar, eller ur heilt ned mot vegkanten. Mange støttemurar er fundamentert rett ned i steinur. Eksisterande veg tilfredsstillar ikkje dagens krav til stoppsikt. 1 Rv. 13 Lovradalen Bergekrossen rapport forprosjekt, 2013

6 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 5 Figur 1: Typisk utforming av vegen (kjelde: googlemaps). Nasjonal skredsikringsplan har definert «Lovraeid» med høg prioritet. Figuren under viser ei oversikt over registrerte skredhendingar. I tillegg må ein rekne med hendingar som ikkje blir registert. Oversikta viser både nedfall frå fjell/dalside og frå skjering/tunnelmunning. Normalt reknar ein ikkje nedfall frå skjering/tunnelmunning som skred 2. har utført eit forprosjekt. Med bakgrunn i geometrien på staden og krav om trygg nabostrekning i tilfelle skred, blei det konkludert med at ein må sjå på ein lengre strekning langs rv. 13 for å sikre Lovraeid skredpunkt. Figur 2: Registrerte skredhendingar på rv. 13.Lovraeidet. 2 Rv. 13 Lovradalen Bergekrossen rapport forprosjekt, 2013.

7 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Lovraeidet Lovraeidet ligg på ei naturleg rasfylling mellom Lovrafjorden og Lovravatnet. Området er delt i to av fv. 517 som ligg på ei fylling over eksisterande terreng. Fv. 517 er nyleg lagt om. Hamratunnelen går frå Lovraeidet til Hamratjørna. Dermed er avstanden til ny Sandsfjord bru gjort både kortare og sikrare. Nord for vegen ligg eit næringsområde som per i dag ikkje er i drift, på sørsida ligg lokalvegen som går utanom tunnelen. Lokalvegen fungerer som sykkelveg og alternativ vegtrasé når tunnelen er stengt. Fire vegarmar er kopla saman i to T- kryss. Det er ein undergang for gåande og syklande under fylkesvegen på utsida av Hamratunnelen. Figur 3: Veganlegget på Lovraeidet, sett mot Hamratunnelen. Bildet er tatt frå avkøyringa til næringsområdet. Lokalvegen og undergangen er vist. (foto: Trine Hystad) Figur 4: Atkomstvegen til næringsområdet (foto: Trine Hystad).

8 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 7 Figur 5: Fylling i Lovravatnet som blei anlagt for å kunne kopla den nye vegen til eksisterande rv. 13. Bekken i forkant av bildet er forbindelsen mellom Lovrafjorden og Lovravatnet. (Foto: Trine Hystad) Forutan utfordringar knytt til geotekniske forhold i ura, er det registrert forureining i Lovravatnet (sulfider) og dårlege grunnforhold i sjøen rundt næringsområdet. Utfylling i Lovrafjorden vil også kunne vere forbunde med andre konfliktar. På synfaring blei det ikkje registrert verdifulle førekomstar av naturmangfald og kulturmiljø/-minne i dette delområdet. Dette vil bli nærare vurdert som del av konsekvensutgreiinga. Tilpassing til eksisterande veg vil kunne by på utfordringar. Grunnforhold i samband med deponering av massar må avklarast i reguleringsplanen. 1.5 Ersdalen I nord vil tunnelen komme ut nedanfor og ny veg knytar seg til eksisterande veg ved gardstunet Ersdalen. Det er ein del urmassar i området. Området er dels ope, og dels kupert. Det er fleire førekomstar av ulike treslag og vegetasjon, både mellom eksisterande veg og anlegget, og i lia på nedsida av vegen. I dette området vil vegen si tilpassing til terrenget, og mogleg riggområde vere ei utfordring. Pga. høgdeforskjellar, vil krysset med eksisterande veg og avkøyringa til gardstunet legge føringar på vegutforminga. Likeeins vil det kunne oppstå konfliktar med ulike typar naturmangfald. Det er først og fremst gardstunet og innmarka rundt som må vurderast ift kulturmiljø/-minne. Figur 6: Gardstunet Ersdalen (Foto: Kristoffer Dørheim)

9 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Ingeniørgeologi, geoteknikk og skred Området er skredutsett. Det er gjennomført geotekniske og ingeniørgeologiske vurderingar som dannar grunnlaget for arbeidet med reguleringsplanen Geoteknikk Det er gjennomført geoteknisk utgreiing som var nødvendig for det arbeidet med reguleringsplanen. Fokuset var på påhogget i kvar ende av tunnelen og utfyllinga på Lovraeidet. Det er kjent at heile strekninga er skredutsett, spesielt er «Lovraeid» skredpunkt definert med høg skredfare. Geoteknisk rapport skal: Vurdere geotekniske forhold/grunnforholda for den aktuelle traseen. Gjere geotekniske vurderingar og avklare behovet for tiltak. Gi geotekniske innspel til konsekvensutgreiinga og ROS-analysen med fokus på ras og ustabile forhold. Vurdering av avbøtande tiltak. Vurdere behovet for supplerande grunnundersøkingar Skredfarevurdering Det er gjennomført skredfarevurderingar for det nye veganlegget. Alle skredtypar i bratt terreng er vurdert: steinsprang, snøskred og lausmasseskred. Rapporten skal innehalde: Beskrive skredrelaterte problemstillingar ved tunnelpåhogga. Kart med observasjonar av tidlegare skredhendingar skal utarbeidast Mulige sikringstiltak skal skisserast og kostnad estimerast Ingeniørgeologi Det er utarbeidt ein geologisk rapport som inneheldt: Skildring av grunnforholda Skildring av behov for supplerande grunnundersøkingar/forundersøkingar med plan for undersøkingane og mengdeoppsett. Vurdering av bergkvalitet og sikringsomfang. Gi innspel til konsekvensutgreiinga og ROS-analysen. 1.7 Beskriving av tiltaket Standard og utforming Dagens trafikk (ÅDT) vil liggje på om lag 1200 køyretøy per døgn etter opning av Sandfjord bru. Det er forventa at denne vil auka til 1500 kjt./dg 20 år etter opning 3. I tillegg til generell vekst, vil opning av Sandsfjord bru kunne generere auka nyskapt trafikk eller endra trafikkstrømmer. 3 Rv. 13 Lovradalen Bergekrossen rapport forprosjekt, 2013

10 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 9 Vegen skal planleggast i dimensjoneringsklasse H2 med tverrprofil som vist i figuren under, med to felt og vegbredde på 7,5 m og fartsgrense 80 km/t. For området ved Lovraeidet vil fartsgrensa bli foreslått satt til 50 km/t eller 60 km/t grunna fråvik i geometri. Figur 7: Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H2, 7,5 m vegbredde Tunnelprofilet skal i samsvar med handbok N500 ha tunnelprofil T9,5. Figur 8: Tunnelprofil T9,5. Anbefalt alternativ blir om lag 4 km lang om får ein stigning på ca. 3,9 % Rigg og deponiområder Kommuneplanen har ikkje avklart behovet for rigg- og deponiområde og anleggsvegar. Delar av fjellmassane vil kunne nyttast t.d. i veganlegget, i andre nære anlegg eller til knusing og vidaresal som pukk. Løysningane avklarast i reguleringsplanen.

11 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Alternativet som blir utgreia Etter siling av alternativ som er omtala i planprogrammet, er det berre eit alternativ som skal utgreiast. Det er i hovudsak ein lang tunnel med strekning i dagen i begge endar. Krysset i Lovraeidet skal byggast som T-kryss. Influensområdet / førebels planområde går frå Hamratunnelen på Lovraeidet til Rødsliane der veganlegget skal tilpassa seg eksisterande veg. Figur 9: Alternativet som skal utgreiast 1.9 Risiko og sårbarheit frå planprogrammet Det skal gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) for det foreslegne alternativet slik at viktige omsyn kan ivaretakas i anleggsfase så vel som i drifts- og vedlikehaldsfasa. Formålet med ROS-analysen er å identifisere uønskte hendingar som medfører risiko for samfunnet (menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar). Analysen skal vere basert på krav i NS5814 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB): Veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011). Det vil bli gjennomført eit ROS-seminar for å kartlegge hendingar. I tillegg til representantar frå, inviterast m.a. deltakarar frå lokal redningsteneste, politi, kommunens planavdeling og beredskapsansvarleg. Sentrale tema er: Skred Forureining, ev. skade på vassmiljø og grunn, flom og handtering av overvatn Grunnforhold Trafikktryggleik Risiko ved stenging av tunnel Gang- / sykkeltrafikk Konklusjonane frå rapportane for vurdering av skredfare, geologiske og geotekniske forhold skal inngå i planskildringa/konsekvensutgreiing i reguleringsplanen og vil vere viktig grunnlag for ROS-analysen. Endelege tema for ROS-analysen, avdekkast i innleiande fase av arbeidet. Forslag til, og vurdering av, avbøtande tiltak skal omtalast eller innarbeidast i planforslaget.

12 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 11 2 GRUNNLAG FOR ROS-ANALYSE Konsekvensutgreiinga og ROS-analysen gjennomførast av etter oppdrag frå. Analysen skal ha fokus på uønskte hendingar på vegen som kan føre til fare for omkring liggjande areal og anlegg samt uønskte hendingar i nærområdet som kan føre til fare eller ulempe for ferdsel på vegen. I den grad analysetema er utgreia i konsekvensutgreiinga, blir det berre vist til den. Det er viktig at ROS-analysen er knyta til det aktuelle tiltaket. Fokus skal derfor vere på dei endringane i risiko og sårbarheit som tiltaket kan føre med seg. Analysen er gjennomført i to fasar. Fase 1 omfatta ein grov kartlegging av situasjonar frå ein sjekkliste, der uaktuelle tema blir sortert bort og analysetema for fase 2 fastlagt på bakgrunn av ein drøfting av eventuelle risikoar. 2.1 Rammar og avgrensingar for ROS-analysen Det er viktig å ha for øye at ROS-analysen skal vere knytt til hendingar og forhold som påverkast gjennom ein fysisk plan etter plan- og bygningslova. Vidare er analysen avgrensa til det aktuelle tiltaket og eventuelle endringar i risikobiletet som tiltaket kan føre med seg. Det er allereie knyta vesentlige risikofaktorar ved fleire forhold, og det kan ofte vere vanskeleg å skilje mellom dagens situasjon og endringar som utbygginga vil føre med seg. 2.2 Sentrale ROS-tema Planprogrammet peikar på følgjande tema som vil vere sentrale. I tillegg er eit par tema vurdert i analysen Ras/skred Området er sært rasutsett. I vegalternativet som utgreiast er det tatt omsyn til risiko for ras og avbøtande tiltak er innarbeid ved tunnelpåhogg og dagsonar. Desse er m.a. knyta til lengd på tunnelportalar og krav til anleggsgjennomføring Forureining eventuelt skade på vassmiljø og grunn Ved utarbeiding av veg / tunnelløysingen er det teke omsyn til å bevara eksisterande vassdrag i planområdet. Prosjektet rører ikkje Lovravatnet eller utløpet av Lovravatnet til sjøen. Dette er lagt i røyr i samband med tidligare vegprosjekt. Bygging av ny veg vil kunne føre til forureining av vassdraga. Derfor må ein vise spesielt omsyn i anleggsperioden slik at elvar og vatn ikkje vert slamma til eller elvebotn eller sjøbotn øydelagd.

13 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Grunnforhold Som del av grunnlaget for planarbeidet er det gjort utgreiingar om geologiske, geotekniske forhold og risiko for skred. Desse er dokumentert i eigne rapportar. Desse utgreiingane er lagt til grunn for planlegging av det aktuelle veg- og tunnelalternativet. Det er ingen spesielle utfordringar av geologisk eller geoteknisk art i det anbefalte alternativet. Risiko for skred er utgreidd ved begge tunnelpåhogg og langs daglina. Det er derfor lagt føresetnad om tilstrekkeleg lengd på portalar og skjermingstiltak Trafikktryggleik Veganlegget er planlagt i samsvar med handbok og retningsliner for vegklasse H2. Trafikktryggleik er ein viktig premiss i utforminga av desse retningslinene. I utgangspunktet blir avstanden mellom tunnelportal i kryss i Lovraeidet kortare enn det som er kravet for veg med fartsgrense 80 km/t. Det må sendast inn søknad om fråvik. Det same var tilfellet for Hamratunnelen då den ble bygd. Då ble fartsgrensa sett ned til 50 km/t. og fråvik ble godkjend. Dette leggast til grunn for dette prosjektet også Risiko ved stenging av tunnel Tunnelen kan bli stengt på grunn av ulykke, eller i samband med planlagt vedlikehald. I begge høve vil dagens trase bli opna for omkøyring. Det er en føresetnad at ansvar for vedlikehald, og omfang av dette blir avklart. Dagens risikobilete vil då oppstå på nytt Gang- / sykkeltrafikk I ROS-analysen er det lagt til grunn at gang sykkeltrafikk ikkje kan nytta den nye tunnelen. Dei må nytta dagens veg. Risikobiletet for dei blir noko forbetra ved at biltrafikken blir fjerna, men risiko for ras er uforandra Flaum og havstigning Nokre bekkar i området kan tenkast å få stor vassføring i nedbørsrike periodar. Konflikt med dei fleste vassdraga blir eliminert når vegen leggast i tunnel. To bekker ved Ersdal vil krysse ny veg. Røyrgjennomføringar blir dimensjonert for tenkeleg vassføring. Vegen ligger i lågpunktet høgare enn kote 10 m og vil ikkje bli påverka av ev. framtidig havnivåstigning. Fylling som kan nyttast til næringsområde leggjast på kote 3,0. 3 GJENNOMFØRING AV ROS-ANALYSE ROS-analysen er gjennomført etter ein metode som tilnærma samsvarer med Veileder til Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, (DSB 2014) og Risikovurdering i vegtrafikken (, Hb V721, 2007).

14 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Metode Det blir innleiingsvis utarbeida ei liste over aktuelle, moglege uønskte hendingar. For kvar hending vurderast sannsynlegheit og konsekvens for dei fastsette tema. Risiko vert ein funksjon av desse faktorane. Analysen samanfattast i ei risikomatrise Sannsynlegheit: Vurdering av sannsynlegheit for uønskt hending er delt i: Svært sannsynleg (4) Sannsynleg (3) Mindre sannsynleg (2) Lite sannsynleg (1) Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig til stade Kan skje av og til; periodiske hendingar (årlig) Kan skje (ikkje usannsynleg; ca. kvart 10. år) Det er ein teoretisk sjanse for hendingar; skjer sjeldnare enn kvart 100. år Konsekvensar: Kriterier for å vurdere konsekvensar av uønskte hendingar: Tabell 1: Kriteriar for vurdering av konsekvensar av uønska hendingar. Personskade Miljøskade Skade på eigedom, forsyning mm 1. Ubetydeleg Ingen alvorleg skade Ingen alvorleg skade Systembrot er uvesentleg 2. Mindre alvorleg Få/små skader Ikkje varig skade Systembrot kan føre til skade dersom reservesystem ikkje fins 3. Alvorleg Skader som krev behandling 4. Svært alvorleg Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig / behandlings-krevjande skade Langvarig miljøskade System settas ut av drift over lengre tid; alvorleg skade på eigedom System settas varig ut av drift; uopprettelig skade på eigedom Risikomatrise Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlegheit og konsekvens: Tabell 2: Risikomatrise Konsekvens: Sannsynlegheit: 4. Svært sannsynleg 3. Sannsynleg 2. Mindre sannsynleg 1. Lite sannsynleg 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig

15 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 14 Hendingar i raude felt: Tiltak som reduserer risikoen må gjennomførast. Hendingar i oransje felt: Tiltak skal vurderast. Hendingar i gule felt: Tiltak bør vurderast ut frå kostnad i f.t. nytte. Hendingar i grøne felt: Overvakas - rimelege tiltak kan gjennomførast. Noen hendingar vurderas å få redusert risiko gjennom tiltaket, Desse merkes blått Tiltak som reduserer sannsynlegheit vurderas først. Om dette ikkje gir effekt eller er mogeleg, vurderas tiltak som reduserer konsekvensane. 3.2 Fase 1: Gjennomføringa er delt i to fasar: Fase 1 omfattar opplisting av potensielle uønskte hendingar. Ofte nyttast standard opplisting av generelle, moglege hendingar, men supplering knytt til det aktuelle tiltaket vil ofte vere nødvendig. I denne fasen gjennomførast også ein grovsortering av kva for hendingar som kan vere aktuelle for det konkrete tiltaket. Fasen blei gjennomført av konsulent. Lista over hendingar kan likevel supplerast i Fase 2. Aktuelle analysetema (Fase 1) er vist med ja/nei i kolona Aktuelt? i tabell 1. Tabellen er i utgangspunktet basert på vegleiar frå DSB (2014) 4, men supplert med meir tiltaksspesifikke hendingar. 3.3 Fase 2: Dei konkrete vurderingane i fase 2 blei gjennomført som arbeidsmøte Resultata går fram av tabell 2. Følgjande deltok på møtet: Henry Damman Øystein B. Holstad Trine Hystad Berit Skjellerudsveen Ragnhild Øvrevik Slobodinski Morten Aarhus (brann) Bergljot Anda Kristoffer Dørheim Ivar Fett Multiconsult Suldal kommune Asplan Viak Asplan Viak Asplan Viak 4 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, 2014, Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

16 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Gjennomføring av fase 2 Gruppa si vurdering av sannsynlegheit og konsekvens for dei aktuelle tema går fram av Tabell 3. Det er ein viktig premiss knytt til vurderingane at desse er gjort på eit overordna systemnivå kor hensikta er å avdekke prinsipielle forskjellar i sikkerheitsnivå mellom det anbefalte tiltaksalternativet og 0-alternativet (Dagens situasjon blir oppretthaldt). Dette inneber m.a. at krav og normer knytt til det nye alternativet vert følgt. Sikring av skråningar og andre anleggsmessige forhold skal også ivaretakast. Dette gjeld også trafikksikkerheitsmessige forhold ved vegprosjektet generelt og i kryssområda spesielt. Nokre tema overlappar med tema i konsekvensutgreiinga. Dette gjelder for eksempel tema for støy. Slike tema er tatt ut av risikovurderinga, idet det leggast til grunn at tilstrekkelege skjermingstiltak blir gjennomført i hht. gjeldande vedtekter. Tabell 3: Moglege uønskte hendingar. X i kolonne Aktuelt? ble satt i fase 1 for vurdering i fase 2. Hending/Situasjon Aktuelt? Altern. Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred ja 4 1 Se pkt. 55 om sykkeltrafikk i sumarhalvåret. Antar ikkje sykkeltrafikk på vinterstid. 2. Anleggsfasen - fare for ras ved stilleståande kø Ja 4 2 I sm. regulering av trafikken. Stilleståande trafikk meir utsett. Avbøtande tiltak - 3. Snø-/isras ja 4 1 Se pkt. 55 om sykkeltrafikk i sumerhalvåret. Antar ikkje sykkeltrafikk på vinterstid. 4. Flaumras; Grunnbrot ja Flaum ved ekstremnedbør ja Tidevassflaum ja? Grunnbrot i leira under utfylling i Lovrafjorden 8. Havnivåstigning ja? Radongass nei Vær, vindeksponering. Er området: 10. Vindutsett ja Nedbørutsett ja 2 1 Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: Ja 2 3 Avbøtande tiltak følgje faseprosedyre for utfylling. Vedtekt. 12. Sårbar flora nei Sjå eigen utgreiing 13. Sårbar fauna/(fisk) ja? Sjå eigen utgreiing. Gyteområde for torsk++ i fjorden. Sulfid i Lovravatnet. 14. Verneområder nei Sjå eigen utgreiing 15. Våtmarksområder nei Sjå eigen utgreiing 16. Automatisk freda nei Sjå eigen utgreiing

17 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 16 Hending/Situasjon Aktuelt? Altern. Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak kulturminner 17. Nyare tids kulturminne/ -miljø Menneskeskapte forhold nei Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvensar for: Sjå eigen utgreiing 18. Vei, bru, knutepunkt ja 1 1 Positivt tiltak, utvikl. av kollektivknutepkt og ev rasteplass. 19. Hamn, kaianlegg ja 1 1 I samband med næringsområde til sjø. Manøvreringsareal på eks. kaier uendra (djupare). 20. Sjukehus/-heim, kyrkje nei 21. Skuler / Barnehagar nei 22. Anna utsett bebyggelse (bustader, hotell, ) 23. Brann/ Responstid for utrykking til 50% av befolkninga skal nås innan 15. min. 80% skal nås innan 20 min. (?) ja 2 1 Gardsbruk på Ersdal ja 1 1 Betre tilgjenge, redusert reisetid, betre responstid. Utan omkøyringsmoglegheiter på eks rv 13 lengre responstid. Kan dekkas dels av stasjon på Jelsa. 24. Brann ja 1 1 Brann i tunnelen økt risiko Liten stigning positivt Ev verre for syklistar. 25. Politi Ja 1 2 Utan omkøyringsmoglegheiter på eks rv 13 lengre responstid. 26. Ambulanse/helse ja 1 2 Utan omkøyringsmoglegheiter på eks rv 13 lengre responstid. 27. Kraftforsyning (Jordkabel) nei 28. Vassforsyning nei 29. Forsvarsområde nei 30. Tilfluktsrom nei 31. Område for idrett/lek nei 32. Park; rekreasjonsområde / vassområde friluftsliv ja Se eigne utreiingar 33. Landbruksområder ja Se eigne utreiingar 34. Viktige næringar i kommunen 35. Viktige funksjonar i kommunen 36. Bandlegging av andre areal nei Eksisterande, interne forureiningsområder. Røres planområdet av: ja ja Positiv konsekvens! Næringsområde på Lovraeidet, med ny utviding. Betre transport til kommunens største arbeidsplass Norsk Stein i Jelsa. Positiv konsekvens! Skoleskyss + (ungdomsskolen er flyttet til Sand). Heimehjelp, renovasjon, +

18 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 17 Hending/Situasjon Aktuelt? Altern. Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 37. Akutt forureining nei 38. Permanent forureining nei 39. Støv og støy; industri nei 40. Støv og støy; trafikk nei 41. Støy; andre kjelder nei 42. Forureina grunn nei 43. Forureining i vassdrag ja 1 1 Lovravatnet 44. Høgspentlinje (elektromagnetisk stråling) 45. Risikofylt industri mm (kjemikaliar/eksplosivar osb.) nei nei 46. Avfallsbehandling nei 47. Oljekatastrofeområde nei Medfører planen / tiltaket: Fysisk ikkje rørt. Skal ikkje grave i forureina botnsedimenter. 48. Fare for akutt forureining ja 1 1 Uhell under transport av farleg gods. Økt fart, men sikrare veg. Ved Lovraeidet 1 1 Uhell under transport av farleg gods. Økt fart, men sikrare veg. Ved Ersdal 1 1 Uhell under transport av farleg gods. 49. Støy og støv frå trafikk ja 1 1 Ved Lovraeidet 1 1 Ved Ersdal 1 1 Økt fart, men sikrare veg. 50. Forureining til sjø/vassdrag ja 2 2 Tunnelvann, viss reinsebekken ikkje fungere. 51. Forureining til sjø/vassdrag anleggsfasen Avbøtande tiltak farleg gods reinsebekk, må vedlikehaldas. Vedtekt. Ja 2 2 Plastslange til tennhetter under sprenging følger med i masseutfylling i fjorden. Problem ift fisk ved utlekking i vatnet. Avbøtande tiltak siltgardin. Vedtekt.

19 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Risikofylt industri mm (kjemikaliar / eksplosivar osv.) Transport. Er det risiko for: ja 3 1 Anleggsperioda. Sprengstoff. Sprengstoff kan lagrast i næringsområdet ved Tysingvatn. 53. Ulykke med farlig gods ja 1 1 Forbetra veg, auka fart men ikkje auka risiko. 54. Stengt veg pga. ulykke (1-løps tunnel) 55. Ulykke med gåande/syklande 56. Andre ulukkespunkt (Her: bruer og kulvertar) 57. Er tiltaket i seg sjølv eit (sabotasje-) / terrormål? (Her begrensa til sjølve utbygginga) 58. Er det potensielle sabotasje-/(terrormål) i nærleiken? 59. Endrar tiltaket i seg sjølv risikobiletet for eksterne funksjonar? 60. Regulerte vassmagasin, med spesiell fare for usikker is, endringar i vass-stand mm 61. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 62. Gruver, opne sjakter, steintipper etc. ja 1 ja ja 1 nei nei nei nei Raskare å rydde etter ulykke i tunnel enn i veg i dagen. Lenger stengt ved brann i tunnel. Høgare standard sikrare Ikkje utsatt for ras reduserte ulykker ift dagens veg. Gåande og syklane ivaretatt. Positiv konsekvens: Redusert trafikk sikrare Fortsatt fare for skred. Redusert vedlikehald på eksisterande veg. Portalar til tunnel Kryss Overgangssonen mellom ny og gamal veg i Ersdalen. Betre sikt mellom ny og gml veg. Konflikt mellom myke trafikantar og buss/bil på kollektivterminalen. Begrensa trafikk, lite fotgjengarar. ja 1 1 Forbetring for biltrafikken i tunnel. nei Uendra for syklande.

20 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse 19 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring (anleggsfasen) og etablert situasjon 63. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring? 64. Støy frå anleggsfasen overfor nærmiljø? 65. Støv og vibrasjonar frå anleggsfasen kan påverke funksjoner i området? 66. Annen risiko knytt til anleggsgjennomføring ja 2 2 Risiko i avgrensa periode. En viss anleggstrafikk på dagens veg. Behov for trafikkregulering avklarast i byggefasen (faseplan). Mye tas gjennom tverrslag og direkte frå tunnelen. Økt tungtrafikk. ja 3 1 Ersdalen gard ja 2 2 Eventuell verksemd i næringsområdet i Lovraeidet. Avhenger av om det er sårbar verksemd på det tidspunktet. Avbøtande tiltak: krav til ristingar og støv dersom sårbare verksemder. ja 2 3 Risikoutsett arbeid Tunneldrift Etablering av påhogg, bygging av portal i skredutsett område. Etablering av fylling i Lovrafjorden. Flåte lastebiler. Avbøtande tiltak ift masseutfylling. Vedtekt. Vurderingane av sannsynlegheit og konsekvens som går fram av Tabell 3, er samanfatta i Tabell 4. Tabell 4: Risiko for hending innafor tema, basert på vurdering av sannsynlegheit og konsekvens dersom hendinga skjer. Hendingsnummer er skriven inn i den aktuelle ruta i matrisa. Konsekvens: Sannsynlegheit: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynleg 1, Sannsynleg 52, Mindre sannsynleg 4, 5, 8, 11, 22 50, 51, 63, 65 7, Lite sannsynleg 6, 10, 18 19, 23, 24, 43, 48, 49, 53, 54, 56, 61 25, 26, 55

21 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Konklusjonar Følgande konklusjonar kan trekkjast: - Ingen hendingar får risiko vurdert i raud sone - Ein hending får risiko vurdert i oransje sone - Åtte hendingar får risiko vurdert i gul sone - Tjuetre hendingar får risiko vurdert i grøn sone Tabell 5 gjer ein oversyn med kommentarar og aktuelle avbøtande tiltak for hendingar i oransje og gul risiko-sone. Tabell 5: Kommentarar og avbøtande tiltak for hendingar med risiko i raud eller oransje sone. Hending 2 Anleggsfasen - fare for ras ved stilleståande kø Avbøtande tiltak. Når det blir behov for stenging av vegen ved anleggsgjennomføring må bom plasserast slik at bilkøen ikkje vert ståande på dei særleg rasutsette strekningane. 1 Masseras/-skred Situasjonen blir forbetra i forhold til i dag fordi biltrafikken blir fjerna frå vegen i dagen. I forhold til risiko for ras blir situasjonen uendra, men løysinga legg til grunn eit fortsatt minimum av vedlikehald av dagens vegstrekning. Legg til grunn at ansvar og omfang blir avklart. Det er under vurdering å nytta eit nytt tunnelprofil som tillater sykling i tunnelen. 3 Snø-/ isras Som hending Forureining til sjø/vassdrag 51 Forureining til sjø/vassdrag anleggsfasen 63 Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 65 Støv og vibrasjonar frå anleggsfasen kan påverke funksjoner i området 7 Grunnbrot i leira i samband med utfylling i Lovrafjorden 66 Risiko knytt til anleggsgjennomføring Ved utarbeiding av byggeplanar og YM-planar (Ytre Miljø), må det takast omsyn til krav om sedimentering av overvann før vatnet går ut i sjøen. Som hending 50, særleg viktig at dette kommer inn som føresetnad i anlegget. I samband med sprenging i tunnel og anna anleggsarbeid på, eller tett på dagens veg, vil det være aktuelt å stenge vegen. Slik stenging representerer ein særleg risiko for trafikkulukker. Varsling og skilting i samband med anlegget må gjerast i samsvar med gjeldande reglar. Smoltanlegget ved Lovrafjorden er i dag ikkje i drift. Dersom dette blir starta opp igjen før veganlegget er ferdig, må det undersøkast i byggeplanlegginga om det er naudsynt med særlege tiltak i forhold til støv og vibrasjonar/risting ved sprenging. Grunnundersøkingar i sjøbotn tilseier at bæreevna ikkje er tilstrekkeleg for fylling rett i sjøen. Det er lagt til grunn at det må leggjast motfyllingar som stabilisering. I byggeplanlegginga må det utarbeidast spesifikke prosedyrar for gjennomføringa av utfyllinga. Ingen spesielle tiltak er naudsynt. Legg til grunn at gjeldande reglar for HMS og andre prosedyrar for tunneldriving og anna anleggsarbeid blir følgt.

22 Rv. 13 rassikring Lovraeidet - Rødsliane. ROS-analyse Innspel til plan Gjennomføringa av ROS-analysen gir følgande innspel til utforminga av reguleringsplan og føresegner: - Eksisterande, rasutsett veg er sers viktig som omkøyringsmoglegheit i samband med planlagde eller uforutsette stengingar av tunnelen og for gang-/sykkeltrafikk som ikkje blir tillate i tunnelen. Det bør derfor vere ei føresegn med krav om at vegen har eit minimum av vedlikehald for gang- / sykkeltrafikken og slik at den i påkommande situasjonar kan opnast på kort varsel for biltrafikk. - Krav til at følgande blir følgt opp ved regulering og handsamast i YM- og SHA-plan: o o o Risiko i samband med drenering av overvatn, handtering av lokalt overvatn, (anleggs- og driftsfasen). Ta høgde for klimaendringar og auka nedbørsintensitet ved dimensjonering av anlegg. Handtering av forureina tunnelvaskevatn (driftsfasen). Transport og oppbevaring av sprengstoff i anleggsfasen.

23 Region vest Ressursavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen