u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF
Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial samhandling - Repetitiv atferd stereotypier eller spesifikke (rigide og altoppslukende) særinteresser Atferds- avvikene kan ikke forklares ut fra utviklingshemming, og regnes som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorie Kartlegging av sosiale, kommunikative, kognitive og adaptive ferdigheter Medisinsk og nevrologisk Undersøkelse Diagnosekriterier
Diagnoser i ICD-10 (Europa) Barneautisme Atypisk autisme Asperger syndrom Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DSM 5 (USA) Autismespekterforstyrrelse - ASF Fra 3 til 2 dimensjoner: Avvik i sosial kommunikasjon/sosial interaksjon Begrenset, repetitiv atferd og interesser. Som en del av denne dimensjonen er hypersensitivitet inkludert Asperger syndrom ikke lenger en egen diagnose. Krav om kognitiv kartlegging for å spesifisere om det er lærehemming
Symptomer ved autisme Kommunikasjon og forståelse: Avvikende verbale og ikke verbale ferdigheter Noen mangler verbal kommunikasjon (ASK) Problemer med å velge ut, tolke og organisere sanseinformasjon
Symptomer ved autisme Atferd: Begrenset og gjentagende atferdsrepertoar Hypersensitivitet Hyperaktivitet eller passivitet Reguleringsproblemer og dagsformsvingninger
Symptomer ved autisme Sosialt: Problemer med læring gjennom imitasjon/generalisering Avvikende reaksjonsmønstre i lek og samhandling Redusert evne til å ta andres perspektiv Stort behov for forutsigbarhet
Mennesker med ASF og/eller utviklingshemming er ofte en sårbar gruppe
Sårbarhet Psykiske lidelser Utfordrende atferd Kognitive vansker, bl.a. tolkning Problemer med å forstå verden og gjøre seg forstått Fysiske og medisinske vansker Problemer med å generalisere Bivirkninger av ulike medikamenter
Hvordan er prognosen? Autisme er en kronisk tilstand Et helhetlig, tverrfaglig behandlingsopplegg med langsiktig perspektiv er nødvendig
Epilepsi og autisme Om lag 30 % av personer med autisme har epilepsi Jo alvorligere kognitiv svikt, jo hyppigere forekomst av epilepsi Anfallsdebut oftest - Tidlige barneår (<5 år) - Ungdomsårene (10-20 år) Fokale anfall er mest vanlig
Symptomlikhet Autismesymptomer kan minne om epileptiske anfall og omvendt Like symptomer ulik behandling
Autisme eller epilepsi? Fjernhetsanfall Selvskading Repeterende bevegelser Nattlig uro Utfordrende atferd Forsinket språkutvikling/lærevansker
Andre tilstander som kan forveksles med epilepsi Refluks Spasmer Bivirkninger Selvstimulering Følelsesmessige tilstander PNES (psychogenic non epileptic seizures)
Forberedelser/ gradvis tilvenning EEG Informasjonsutveksling Individuell tilrettelegging Avledning Premedikasjon Anfallsutløsende faktorer
Utfordringer ved medikamentell behandling Ca. 1/3 av personer med ASF har farmakoresistente anfall (Sansa et al., 2011) Hyppig forekomst av polyfarmasi ofte 4-5 AEDs Personer med ASF er særlig sårbare for bivirkninger eller paradoks effekt av AEDs
Å vurdere bivirkninger og effekt av behandling med AEDs Bivirkninger kan ytre seg som atferdsvansker pga manglende evne til kommunikasjon Hva skyldes: - Grunnsykdommen? - Interiktal epileptisk aktivitet? - Medikamenter? - Miljøet? - Dagsformen?
Utfordring for hjelpere Symptomlikhet Individuell tilpasning Forstå hvordan person og miljø gjensidig påvirker hverandre Bevissthet om egen atferd
Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) Epilepsi og autisme kan påvirke språkproduksjon og forståelse Personens sanser, motorikk læreforutsetninger, utviklingsnivå, hukommelse og motivasjon avgjør valg av kommunikasjonsform
Tilrettelegging og opplæring Språkopplæring og struktur i hverdagen kan bidra til: oversikt og forutsigbarhet opplevelse av mestring redusere angst, frustrasjon og atferdsproblemer forebygge anfall
Et individuelt tilpasset miljø Hvilke behov, følelser, og vansker kommuniserer personen? Respekt for personens verdighet og autonomi Fleksibilitet vs rigiditet
Hvordan forebygge anfall? Det har lenge vært kjent at epileptiske anfall kan påvirke pasientens psyke, og at psyken kan påvirke anfallstendensen (Nakken, s.273, 2003) Aird (1983) hevdet at hver 5. pasient kunne bli anfallsfri ved å påvirke utløsende faktorer!
FAKTA Happiness is a very powerful anticonvulsant Fenwick 1990
Alt henger sammen Økt forståelse i forhold til dobbeltdiagnosen epilepsi og ASF, og hva det vil si og ha diagnosen utviklingshemming Miljøbetingelser Psykiske faktorer Anfall
Kartleggingsverktøy EEG Funksjonell analyse Døgnklokke Strukturert samtale
Døgnklokke & Funksjonell analyse Døgnklokka kan danne grunnlag for å endre dagsplan og tilrettelegge situasjonen Mål: Finne relevante assosiasjoner mellom utløsende stimuli, atferd og forsterkende konsekvenser
Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall 0600 SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. 2400 1200 Eks. Fysisk aktivitet Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil 1800
Funksjonell analyse av anfall Dato: Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivelse Gitt eventuell medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?
Veien blir til mens du går.