BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET STATUS FOR DE KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSTJENESTENE 22. AUGUST 2018 MARCUS GJEMS THEIE
Satsing 2009-2018 2009 2015 «PENGER NÅ. Helseministeren vil allerede i morgen love økning i bevilgningene til kommunene slik at de neste år kan begynne oppbyggingen av et mer omfattende kommunalt tilbud.» Aftenposten Helseministeren lover økt satsing på sykepleiere «Sykepleier» er nevnt 116 ganger i regjeringens forslag til fremtidens primærhelsetjeneste.» NSF Politikk 2
Realitetsorientering Vi står (fortsatt) overfor store utfordringer som vil bidra til å øke presset på helse- og omsorgstjenester slik vi aldri tidligere har opplevd Vi ser allerede tegn til at mangel på personell og kompetanse har svekket kvaliteten i tjenestetilbudet Så langt har man ikke evnet å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene til tross for politisk fokus, reformer og tiltakspakker 3
Agenda Kort om bakgrunn for prosjektet og prosessen Oppsummering av rapportens hovedfunn Diskusjon
Agenda Kort om bakgrunn for prosjektet og prosessen Oppsummering av rapportens hovedfunn Diskusjon
Menon 2017: Norge er på vei mot en uholdbar situasjon med store utfordringer i helsesektoren som ikke prioriteres tilstrekkelig Det har ikke vært en utpreget satsing på helse de siste ti årene Investeringer i spesialisthelsetjenesten har blitt nedprioritert Samtidig ser vi en betydelig satsing på andre sektorer som transport og forsvar 6
Hva med de kommunale helse og omsorgstjenestene? Mer behandling i kommunene Mer ressurser til kommunene Mer kompetanse i kommunene Mer satsing på samkjøring av tjenester og helhetlige behandlingsløp 7
I hvilken grad har myndighetene evnet å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å møte utfordringene som kommer? 8
Agenda Kort om bakgrunn for prosjektet og prosessen Oppsummering av rapportens hovedfunn Diskusjon
Vi står overfor store utfordringer som vil bidra til å øke presset på de kommunale helse- og omsorgstjenester Tre drivere: 1) Demografi: Vi blir flere, og vi blir eldre 2) Økonomi: Flere behandlingsløp ut av sykehusene 3) Medisinske fremskritt: Gir økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester (alvorlige sykdommer blir kroniske og ikke dødelige) 10
Det blir stor mangel på helse- og omsorgsarbeidere i årene fremover Manglende sammenheng mellom etterspørsel og tilbud ETTERSPØRSEL TILBUD Kilde: SSB (2012) 11
I 2035 mangler vi 80 000 årsverk om utviklingen fortsetter Akutt mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere gir svært lav dekning ift. behov Manglende årsverk i 2035 Dekningsgrad i prosent 57 178 78% 92% 26 401 54% 250 Sykepleier Helsefagarbeider Jordmor Sykepleier Helsefagarbeider Jordmor Kilde: SSB (2012) 12
Det er for få helse- og omsorgsarbeidere allerede i dag SSB gjorde sine framskrivinger i 2012, basert på tall fra 2010 (samhandlingsreformen er med i beregningene) Siden den gang ser vi tydelige tegn til at spådommen er i ferd med å bli virkelighet 13
Det er for få helse- og omsorgsarbeidere allerede i dag Mangel på sysselsatte i helse- og omsorgssektoren, utvikling siste tre år 8 100 Sykepleier Helsefagarbeider Spesialsykepleier 1350 Seksdobling av mangelen på spesialsykepleiere 3 200 650 2350 200 5 400 4 800 400 600 1400 900 3300 3600 2200 4550 Tredobling av mangelen på helsefagarbeidere Dobbelt så stor mangel på sykepleiere 2015 2016 2017 2018 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse, 2015-2018 14
Sykepleiere Tømrere og snekkere Helsefagarbeidere Andre helseyrker Spesialsykepleiere Systemanalytikere/- arkitekter Programvareutviklere Betongarbeidere Kokker Lastebil- og trailersjåfører Helse- og omsorgsyrker topper listen over yrker der det er størst mangel på personell fire av topp fem (2018) 4 550 3 200 2 200 1 700 1 350 1 250 1 250 1 150 1 050 1 050 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse, 2018 15
Kompetansen i tjenestene er ikke god nok slik både fagfolk og brukere vurderer det DIFIs undersøkelse blant brukerne av offentlige tjenester: «Omsorgstjenester» kommer dårligst ut samlet blant alle offentlige tjenester Brukerne opplever at kompetansen er svekket relativt til tidligere år Ansattes evne til spesialtilpassing av tilbudet og evne til å følge opp brukerne er svekket Ni av ti sykepleiere oppgir at det er kompetansemangel der de arbeider De ansattes faglige evne til å løse oppgavene Kilde: Telemarksforskning (2015) Kilde: DIFI (2017) 16
Kvaliteten i tilbudet er svekket Underbemanning Mangel på kompetanse Redusert kvalitet DIFIs undersøkelse blant brukerne av offentlige tjenester: Ventetiden er for lang Ansattes mulighet for oppfølging av brukerne er svekket Brukerne av føler seg mindre trygge i tjenesten Tilliten til omsorgstjenestene er svekket Kilde: DIFI (2017) 17
Norges kommunale helse- og omsorgstjenester i et internasjonalt perspektiv 18
Japan Italia Portugal Estland Sveits Slovenia Frankrike Sverige Finland Luxembourg Tsjekkia Nederland Island Polen Spania OECD34 Slovakis Canada Norge USA Lithauen Tyskland Belgia Storbritan Østerrike Danmark Latvia Irland Tyrkia Ungarn Norge er ikke i verdenstoppen Unngåelige sykehusinnleggelser 427 KOLS Astma 58 Kilde: OECD/Health at a glance 2017 19
Norge er ikke i verdenstoppen Nederland Italia Portugal Canada USA Belgia England Sverige Norge Andel hjemmedød 21% 20% 14% 23% 29% 30% 33% 34% 34% Kilde: Sykepleien, 18.11.2015 20
Østerrike Island Slovakia Tyrkia Polen Ungarn Irland Tsjekkia Sveits Frankrike Norge Italia Romania Sverige Tyskland Belgia Finland Slovenia Portugal Nederland Danmark Storbritannia Spania Oppsummert er vi snarere midt på treet Rangering av europeiske lands primære helse- og omsorgstilbud Strukturell bærekraft i primærhelsetj. Kvaliteten på primærhelsetj. Norge utmerker seg spesielt negativt når det gjelder: - Økonomisk bærekraft - Tilgang på arbeidskraft Kilde: Kringos et al. (2013) 21
Hva har blitt gjort for å forbedre situasjonen? 22
Ingen spesielt tydelig satsing på kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunale utgifter til ulike sektorer og samlet, 2008-2016 210 Samlet Samferdsel Helse Utdanning Pensjonsutgifter Kommunal helse og omsorg 190 170 150 130 110 Kilde: SSB 90 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 23
Mindre enn én prosent vekst i bevilgningene per år Helsetjenesteutgifter i kommunene Korrigert for nye oppgaver og beflk.vekst Korrigert for nye oppgaver Korrigert for nye oppgaver, beflk.vekst og prisvekst + 57 % Samhandlingsreformen + 56 % + 41 % + 8 % 100 < 1 prosent gjennomsnittlig årlig vekst 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB og KMD, 2017 (TBU) 24
Frie inntekter per innb. (NOK) Korrigerte helse- og omsorgsutgifter som andel av totale utgifter Kommuner med høyere frie inntekter ikke prioriterer helse- og omsorg i større grad 120 000 Frie inntekter per innbygger (venstre akse) Korrigerte helse- og omsorgsutgifter som andel av totale utgifter 45% 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 40% 35% 30% 25% 20% 15% Kilde: KOSTRA 25
Frie inntekter per innb. (NOK) Korrigerte helse- og omsorgsutgifter som andel av totale utgifter Kommuner med høyere frie inntekter ikke prioriterer helse- og omsorg i større grad 120 000 Frie inntekter per innbygger (venstre akse) Korrigerte helse- og omsorgsutgifter som andel av totale utgifter 45% 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 40% 35% 30% 25% 20% 15% Kilde: KOSTRA 26
Samhandlingsreformen har ikke vært en suksess Riksrevisjonen: Samhandlingsreformen har i liten grad gitt økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren i kommunene Kompetansen i kommunene er kun i begrenset grad styrket i møte med flere og mer krevende pasienter enn tidligere Halvparten av kommunene har ikke nok sykepleiere 27
Samhandlingsreformen har ikke vært en suksess Løset og Veenstra, Prosessevaluering av Samhandlingsreformen (2015) «økninger i folkehelsetiltak [kan delvis] forklares at ved at flere tiltak regnes som folkehelsetiltak, sammenlignet med tidligere» «en økning i ressursbruk til folkehelsearbeid er ikke ensbetydende med en økning i ressursbruk til folkehelsetiltak. [ ] økte ressurser går snarere til organiseringen av kommunale folkehelsetiltak» Hagen m.fl. 2016 «økte ressurser til forebygging har først og fremst gått til organisering og planlegging» 28
Oppsummert Vi står overfor store utfordringer som vil bidra til å øke presset slik vi aldri tidligere har opplevd - Demografisk - Overføring av behandling - Medisinske fremskritt Allerede ser vi tegn til at mangel på personell og kompetanse har svekket kvaliteten - Det er for få helse- og omsorgsarbeidere og mangelen øker hvert år - Kompetansen i tjenestene er ikke god nok - Kvaliteten i tilbudet er svekket - Norges tilbud er ikke i verdenstoppen - Dette er ikke nytt men situasjonen har blitt markant verre Så langt har man ikke evnet å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene til tross for politisk fokus, reformer og tiltakspakker - Mindre enn én prosent vekst i bevilgningene per år - Kommuner prioriterer ikke helse- og omsorg når de frie inntektene øker - Samhandlingsreformen har ikke vært suksess - problemene er de samme som før reformen 29
Hva må gjøres? 30
Det kreves en satsing på bemanning, kompetanse- og kvalitetsheving Det er fare for todeling av helse- og omsorgstjenestene dersom det ikke tas grep Private tilbydere vil i økende grad komme på banen når det blir et etterspørselsoverksudd Det kreves en bred satsing dersom vi skal ha håp om å løse utfordringene. - Tiltak som reduserer mangelen på arbeidskraft gjør det mer attraktivt å jobbe med helse- og omsorg i kommunene - Tiltak som reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester forebygging og tidlig innsats - Teknologiske løsninger som letter arbeidet for de som jobber i sektoren 31
Investeringer i teknologi er nødvendig, også i kommunehelsetjenesten Helse- og omsorgsarbeidere Teknologi 32
Det må satses mer på tverrfaglighet og samkjøring av tjenester Et av målene med Samhandlingsreformen Evalueringer viser at styrkeforholdet ikke er endret fra tidligere i forhandlings- og samarbeidssituasjoner. Sykehusene har definisjonsmakt. Kommunene opplever marginal innflytelse (Riksrevisjonen). Forskning viser «[ ] entydig at organiseringen av primærhelsetjenesten i større tverrfaglige sentre gir mer effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse i forhold til befolkningens behov, samt redusert bruk av spesialisthelsetjenester» - Grimsmo og Magnussen (2015) 33
Kommunal helse- og omsorg Andre samfunnsgoder (Infrastruktur/forsvar/etc.) vs 34
Hjulene er i gang (?) 35
Takk for meg! marcus@menon.no 36