ÅRSBERETNING 2011 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i 2011. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for 2011. Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 101 mill kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 17 mill. kr høyere enn justert budsjett og 51,2 mill kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2011). På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 80,1 mill kr herav 69,2 mill kr som ble resultatoverført fra 2010. I tillegg er ca 7 mill kr bundet opp i politiske vedtak i utviklingsavdelingen. Netto finanskostnader ble 3,5 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfondets saldo ved årets slutt var 99 mill kr. Dette er en økning fra 2010 på 26,7 mill kr. Økningen har sammenheng med god skatteinngang gjennom året. 1
Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av mer kostnadskrevende elever i videregående opplæring. Dr.inntekter 3 000 2 800 2 600 2 400 2 200 Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Nto. dr.res. 300 250 200 150 2 000 1 800 1 600 1 400 Driftsinntekter Netto driftsresultat 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 100 50 0 Netto driftsresultat i prosent viser 6,6 % for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Etter flere år med reduksjon og utflating av gjeldsbyrden har gjeldsbyrden vært økende siden 2007. Dette skyldes i hovedsak satsningen på utvikling av våre videregående skoler. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover på grunn av denne satsningen. Gjeld 1 650 Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res. 300 1 550 1 450 1 350 1 250 1 150 1 050 950 850 Gjeld 31.12. Netto driftsresultat 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 250 200 150 100 50 0 2
Gjeld pr. innbygger i perioden 2005 til 2011. Gjeld per innbygger 7000 6084 6000 5564 5000 4061 3993 4038 4376 4965 4000 Gjeld per innbygger 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad 2 2007 2,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 2008 4,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 0,82 2009 5,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 0,46 2010 10,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1,89 0,68 2011 6,6 % 4,5 % 4,1 % 58,2 % 50,0 % 84,0 % 9,8 % 1,49 1,63 0,84 Netto resultatgrad er netto driftsresultat /driftsinntekter. Netto resultatgrad har gått ned med 3,5 % fra 2010 til 2011. Reduksjonen skyldes i hovedsak at fylkeskommunen mottok et ekstraordinært utbytte fra Vardar AS i 2010 på 42,5 mill kr. Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer / brutto investeringer. Den har gått ned fra 2010 til 2011, men er betydelig høyere enn gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner i 2011 som var på 39 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Dette skyldes en aktiv oppfølgning av likviditet hvor låneopptaket utsettes så langt det er mulig innenfor de grenser for minimum likviditet som finansreglementet setter. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. 3
Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2011 er lavere enn for 2010. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1 225,8 mill kr i skatteinntekter i 2011. Dette er 17,1 mill kr mer enn justert budsjett og 51,2 mill kr mer enn vedtatt budsjett (januar 2011). Fylkeskommunen har for 2011 mottatt 1 025,3 mill kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4 mill kr høyere enn justert budsjett. Økningen skyldes høyere skatteinngang for landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2011 mottok Buskerud fylkeskommune 205 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var lavere enn planlagt, og det ga 9,4 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms som inntektsføres i driften. Overføringen til investering ble avkortet tilsvarende da disse forholdene henger sammen. Buskerud fylkeskommune har budsjettert og regnskapsført 100% av mottatt investeringsmoms som overført til investeringsregnskapet. Minimumskravet er 40% i 2011. Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens styringsbudsjett er bygd opp etter kostnadsansvar (pr sektor mm), og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Det vises til fullstendige hovedoversikter i den trykte regnskapsboken. Beløp i kr. Minustall er inntekter) 4
Tekst Regnskap Just bud Vedt bud Driftsinntekter: Brukerbetalinger 1) -12 095 692-51 329 481-44 667 000 Andre salgs- og leieinntekter 1) -56 828 577-2 000 000-2 000 000 Overføringer med krav om motytelse -224 679 945-278 364 863-241 138 968 Rammetilskudd fra staten 2) -1 025 278 737-1 239 796 913-1 191 534 000 Andre statlige tilskudd 2) -217 178 876-10 495 200-11 995 200 Andre overføringer -8 459 851 0 0 Skatt på inntekt og formue -1 225 854 334-1 212 775 000-1 184 495 000 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B -2 770 376 012-2 794 761 457-1 804 109 747 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 3) 4) 949 279 196 1 205 535 265 1 167 265 127 Sosiale utgifter 3) 281 434 347 0 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 4) 503 382 801 655 731 682 556 733 637 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. 546 434 393 488 976 309 464 481 000 Overføringer 291 183 914 413 043 373 319 264 000 Avskrivninger 116 323 425 116 323 425 0 Fordelte utgifter -7 617 661-5 300 000 0 Sum driftsutgifter C 2 680 420 415 2 874 310 054 1 737 833 649 Brutto driftsresultat D=B-C -89 955 597 79 548 597-66 276 098 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -101 633 668-101 722 506-92 244 010 Sum eksterne finansinntekter E -101 633 668-101 722 506-30 301 564 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter 58 147 620 55 560 000 59 555 705 Avdragsutgifter 66 273 699 66 273 699 58 773 699 Sum eksterne finansutgifter F 124 421 319 121 833 699 80 328 465 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F 22 787 651 20 111 193 50 026 901 Motpost avskrivninger -116 323 425-116 323 425 0 Netto driftsresultat I -183 491 372-16 663 635-16 249 197 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -98 567 735-98 567 734 0 Bruk av disposisjonsfond. -84 176 084-84 494 684-52 044 827 Bruk av bundne fond -105 017 051-75 204 369 0 Bruk av likvidreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger J -287 760 869-258 266 787-12 298 033 Overført til investeringsregnskapet 170 629 634 182 047 451 168 916 968 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 91 386 858 92 882 971 25 128 869 Avsatt til bundne fond 108 247 117 0 0 Sum avsetninger K 370 263 609 274 930 422 28 547 230 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K -100 988 632 0 0 5
Forklaring til tabellen: 1) Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. 2) Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. 3) Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. 4) Regnskapet til art 1610-1659 (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Skatteinntektene ble 13,1 mill kr høyere enn budsjettert, mens rammetilskuddet ble 4 mill kr høyere enn budsjett. Lønnsutgifter er netto 25,2 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 94,9 mill kr lavere enn budsjettert. Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 53,7 mill kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 11,8 mill kr. Sektorenes netto regnskapsresultat. Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b 2011 1) 2011 1) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sektorer Sentraladministrasjon 124 452 531 134 013 518 9 560 987 7,1 % 73 105 134 014 Utdanning 1 292 323 483 1 318 987 840 26 664 357 2,0 % 1 287 261 1 332 527 Tannhelse 110 856 618 110 856 618 0 0,0 % 110 857 110 857 Utviklingsavdelingen 111 423 374 126 788 222 15 364 848 12,1 % 142 974 206 803 Samferdsel 0 0 Avdeling 7 274 998 10 181 755 2 906 757 28,5 % -2 796 10 182 Kollektivtransport 279 732 221 280 406 193 673 972 0,2 % 279 732 280 406 Fylkesveger - gamle 158 774 902 166 868 440 8 093 538 4,9 % 158 775 166 868 Fylkesveger - nye inkl fe 132 779 991 149 608 698 16 828 707 11,2 % 132 780 149 609 Samlet for sektorene 2 217 618 118 2 297 711 284 80 093 166 3,5 % 2 182 687 2 391 266 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og fylkesrådmannens stab m.m. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for samferdselssektoren, utdanningssektoren, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 9,6 mill kr under budsjett. Herav kan økonomi- og administrasjonsstaben med noen utenforliggende fellesposter vise til et mindreforbruk på 10,1 mill kr. Normalt har administrativ del et visst mindreforbruk som resultat av stram økonomistyring, men i 2011 ble dette høyere enn vanlig. Bak mindreforbruket ligger blant annet høyere inntekter enn budsjettert. Dette kan henføres til refusjonsinntekter, særlig momskompensasjon. Finansposten viste også stor merinntekt i 2011 (internt finansieringsoppgjør). På utgiftssiden har mindreforbruket sin bakgrunn i blant annet vedlikeholdstiltak på skolebygg som er påbegynt, men ikke fullført ved årsskiftet, 2,8 mill kr. På budsjettområdet politisk aktivitet oppsto et samlet merforbruk på 0,5 mill. kr. Fylkesting og fylkesutvalg hadde et merforbruk på 2,1 mill kr. Eldrerådet og kontrollutvalget hadde noe merforbruk, mens det gjenstår penger på budsjett for valg som skal delfinansiere arbeid med neste Stortingsvalg. Fylkesutvalgets disposisjonspost hadde udisponerte midler på ca. 0,8 mill. kr. Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 26,7 mill kr (2,0%), herav 23,6 mill kr på virksomhetene. Sektorens resultat er påvirket av bokførte netto pensjonskostnader på 10,2 mill kr utover budsjettforventninger ved årets slutt. Fra 2010 fikk utdanning resultatoverført 23,7 mill kr. Virksomhetenes mindreforbruk har flere årsaker; større andel vakante stillinger enn forutsatt, forskyving av anskaffelser/leveransetidspunkt for anskaffelser, gjennomførte innsparinger. 6
Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,3 mill kr. Utdanningsavdelingen har i 2011 holdt tilbake midler på aktivitetsendringskontoen for å dekke opp fylkestingets vedtak i handlingsprogrammet 2012-2015: 9.Det forutsettes at ca 7,5 mill kr av forventet mindreforbruk i 2011 i utdanningssektoren benyttes til å dekke tilsvarende motpost (aktivitetsendring) i sektorens 2012 budsjett. Inndekning skjer ved behandling av regnskapsresultat i april 2012. Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Også tannhelseforetakets regnskap viser et resultat på 0 kr da det er foretatt pliktige "strykninger" med kr 785.802 kr for å komme i balanse. Det vises til regnskapsforskriftens 9 punkt 3 som sier "stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger." Regnskapet er belastet med ubudsjettert premieavvik og reguleringspremie på slutten av året med 2,44 mill kr. Foruten pensjonsbelastningen, rapporterer fylkestannlegen svikt i inntekter grunnet mindre erfarne tannleger. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 15,4 mill kr Fylkestinget vedtok en avsetning på 9 mill kr til ubundet driftsfond i 2. tertialrapport for prosjekter som hadde bindinger hvor utbetalinger kommer senere. Behovet for avsetninger ble 15,3 mill kr. Differansen på 6,3 mill kr samt annen justering på 0,6 mill kr er derfor en del av årsresultatet som skal utbetales i 2012. I tillegg kommer mindreforbruk på utviklingsmidler. Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til 5 mill kr; herunder bruk av prosjektmedarbeidere finansiert over andre budsjettposter (prosjektmidler) og økte søknadsbaserte statsmidler. Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,9 mill kr. Avviket skyldes dels vakante stillinger og dels bundne og ubrukte midler på hovedutvalgets konto som inngår i finansieringen av hovedutvalgets 2012 budsjett, jfr vedtak i handlingsprogrammet 2012-2015. Kollektivtransport Fra 1. juli 2010 overtok Buskerud Kollektivtrafikk AS ansvaret for kollektivtrafikken i Buskerud fra Vestviken Kollektivtrafikk AS. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet. Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 0,67 mill kr som i hovedsak skyldes gjenstående midler til prosjekt "Universell utforming TT". Prosjektmidlene utbetales i 2012. Styret i BK har godkjent et regnskap som viser et underskudd på ca 4,9 mill kr. Fylkesveger Det er et samlet mindreforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 24,9 mill kr. Dette skyldes i hovedsak at Statens vegvesen har forholdt seg til at driftsbudsjettet var inkl mva-refusjon, mens bevilgningen fra fylkestinget er eksklusiv mva-refusjon (dvs at Statens vegvesen også kunne disponere momsrefusjoner). Dette er kommunisert til Statens vegvesen i bestillingen, men misforstått. Momsrefusjonen utgjør 21,9 mill kr (budsjettert 22,7 mill kr) som er inntektsført i både Statens vegvesens og fylkeskommunens regnskap. I avviket på 24,9 mill kr ligger også besparelse på ferjedrift (2,4 mill kr) og prosjekt "Verditransport" (1,6 mill kr). Interkommunalt samarbeid I hht. 12.3 i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid. 7
Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalget. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune, de andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2011 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene 2 287 800 Sykelønnsrefusjon 220 601 Premieavvik 12 568 Momskompensasjon 58 314 Sum inntekter 2 579 283 Kostnader: Lønn- og personalkostnader 1 951 649 Andre kostnader 447 491 Sum kostnader 2 399 140 Overskudd 180 143 Fylkeskommunens bidrag til samarbeidet i 2011 er kr 229 680. Overskuddet i samarbeidet i 2011 er på kr 180 143 som er avsatt til bundet fond i fylkeskommunens balanseregnskap. Akkumulert bundet fond viser pr 31.12.2011 kr 494 523. 8
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Justert budsjett Vedtatt budsjett Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom -3 754 509,63-56 869 037,00-55 000 000,00 6) Andre salgsinntekter -7 994 661,43-6 880 000,00-6 880 000,00 Overføring med krav til motytelse -1 159 433,00 0,00 Statlige overføringer -7 109 500,00-5 600 000,00 Andre overføringer -37 000 000,00-33 500 000,00-33 500 000,00 Renteinnt., utbytte og eieruttak -27 714,97 0,00 (L) Sum inntekter -57 045 819,03-102 849 037,00-95 380 000,00 Utgifter: Lønnsutgifter 423 840,67 0,00 Sosiale utgifter 140 094,20 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod. 426 185 194,02 649 924 946,00 485 374 000,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 210 468,00 Overføringer (inkl mva) 55 695 379,38 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg. 2 598,51 0,00 Fordelte utgifter 172 630,00 0,00 (M) Sum utgifter 482 619 736,78 650 135 414,00 485 374 000,00 1) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån 3 000 000,00 3 000 000,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 258 375,00 0,00 0,00 2) Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne fond 937 214,97 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner 4 195 589,97 3 000 000,00 0,00 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L 429 769 507,72 550 286 377,00 389 994 000,00 Dekket slik: Bruk av lån -243 019 196,56-346 735 567,00-221 077 000,00 3) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0,00-5 382 650,00 0,00 4) Overføring fra driftsregnskap -170 629 634,16-182 047 483,00-168 917 000,00 5) Bruk av ubundne fond -16 120 677,00-16 120 677,00 0,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering -429 769 507,72-550 286 377,00-389 994 000,00 9
Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet.. 1. Mindreforbruket på 167,5 mill kr skyldes i hovedsak at prosjekter har senere økonomisk fremdrift enn gitt budsjett. Det største avviket gjelder fylkesveger, men det er også en god del avvik på utdanningsprosjekter. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2012 om disponering av årsresultat for 2011. Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 2. Det er innbetalt aksjekapital i bompengeselskapet Hallingporten AS. Dette er ikke selvstendig budsjettert, men hovedutvalget vedtok at dette skulle dekkes innenfor rammen av veginvesteringer i 2011. 3. Mindreinntekten bruk av lån skyldes mindreforbruket på utgiftssiden. Det inntektsføres ikke mer lån enn det som er nødvendig for å få investeringsregnskapet i balanse. Det står ubrukte lånemidler for ca 107 mill kr i balansen. 4. Oppgjøret rundt fylkeskommunens uttreden fra Vestviken Kollektivtrafikk AS er ikke ferdig. Oppgjøret er derfor ikke foretatt i 2011. 5. Forsinket fremdrift på investeringsprosjekter fører også til redusert mva-inntekt med ca 9,4 mill kr. 6. Salget av Ottar Lingjerdes v 10 i Lier ble sluttført våren 2011. Tidl. Strømsø vgs var planlagt solgt i 2011. Salget er ikke gjennomført Andre avvik på finansieringssiden skyldes i hovedsak endret fremdrift på prosjekter, jfr punkt 1 over. 10
Balanseregnskapet Balansen per 31.12. mill. kr 2011 2010 Endring EIENDELER Anleggsmidler Pensjonsmidler 1779 1 961,1-182,1 2) Aksjer og andeler 1060,6 1 062,6-2,0 Langsiktige utlån 524,4 521,5 2,9 Utstyr og maskiner 102,7 92,4 10,3 Faste eiendommer 2755,3 2 381,6 373,7 Sum anleggsmidler 6 222,0 6 019,1 202,9 Omløpsmidler Premieavvik 202,5 208,6-6,1 Kortsiktige fordringer 175,2 146,3 28,9 Sertifikater 94,9 179,8-84,9 Kasse og bankinnskudd 505,7 298,7 207,0 Sum omløpsmidler 978,3 833,4 144,9 1) Sum eiendeler 7 200,3 6 852,5 347,8 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 101,0 98,6 2,4 Fond 226,1 232,7-6,6 Annen egenkapital 2 322,6 2 331,3-8,7 Sum egenkapital 2 649,7 2 662,6-12,9 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 784,9 1 596,8 188,1 Pensjonsforpliktelser 2 166,5 2 152,9 13,6 Sum langsiktig gjeld 3 951,4 3 749,7 201,7 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 599,2 440,2 159,0 1) Sum kortsiktig gjeld 599,2 440,2 159,0 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per 31.12. 1. Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2011 var 978,3 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 599,2 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr 31.12.11 på 379,1 mill kr, en forverring på 14,1 mill kr fra 31.12.10. 11
2. Departementet foreslår at estimatavviket alltid skal regnskapsføres i balansen fullt ut, i tråd med regnskapsforkriften 13-4 bokstav C nr. 2, og uamortisert estimatavvik fra tidligere år tas inn i balansen. Forslaget innebærer videre at estimatavvik fra perioden 2003 til og med 2010, som tidligere år ble amortisert etter 15-års reglen, skal balanseføres fullt ut i 2011. Dette har fylkeskommunen innrettet seg etter. Dette har resultert i den store nedgangen i pensjonsmidlene. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2210 ansatte ved årsskiftet var 57 % kvinner. I toppledergruppa er det fire kvinner og to menn. Av 16 rektorer/ai-leder var 7 kvinner. Av 164 topp- og mellomledere var 47,6 % kvinner. Behovet for å oppfordre kvinner, evt. menn, til å søke utlyste stillinger, vurderes fra sak til sak. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Etiske retningslinjer for Buskerud fylkeskommune Det blir lagt vekt på etiske retningslinjer i Buskerud fylkeskommune. Retningslinjene blir oppdatert etter behov og blir presentert i opplæringsopplegget for nytilsatte. I høst ble de nye politikerne gjort kjent med retningslinjene i forbindelse med opplæringen til folkevalgte. 12