www.sweco.no Balsfjord Kommunalteknikk KF HOVEDPLAN VANNFORSYNING Revisjon: Februar 2004
FORORD Balsfjord kommunalteknikkkf har vedtatt å revidere hovedplan for vannforsyning. SWECO Grøner i Tromsø fikk i oppdrag å revidere planen i samarbeid med foretaket. For Balsfjord kommunalteknikk KF har følgende personer deltatt i planarbeidet: Oddvar Larsen Knut Hansen Fra konsulentens side har følgende person deltatt i prosjektet: Rune Sandberg Anne Sofie Nilsen Ståle Skog (tegning) Hovedplan vann består av en teknisk rapport, hovedplanen, som inneholder grunnlagsmateriale, vurderinger og utredninger og konklusjoner fra hovedplanarbeidet. På vegne av styringsgruppen Rune Sandberg Sivilingeniør Tromsø, 4. februar 2004 P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 2 av 35
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Mål og standardkrav... 5 1.3 Grunnlagsmateriale... 7 2.0 EKSISTERENDE FORSYNINGSSYSTEM... 8 2.1 Generelt... 8 2.2 Vannverk / vannkilder... 9 2.3 Status kommunale vannverk... 9 2.3.1 Nordkjosbotn vannverk... 9 2.3.2 Meistervik vannverk... 10 2.3.3 Sagelvann vannverk... 11 2.3.4 Sand/Mortenhals vannverk... 12 2.3.5 Hamnvåg vannverk... 13 2.3.6 Laksvatn vannverk... 14 2.3.7 Tennes vannverk... 14 2.3.8 Malangseidet vannverk... 15 2.4 Status private vannverk... 16 2.5 Befolkningsutvikling... 17 3.0 VANNKVALITET VANNBEHANDLING... 18 3.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm... 18 3.2 Krav til godkjenning av vannverk... 18 3.3 Krav til sikring av kilder... 18 3.4 Behov for vannbehandling generelt... 19 3.5 Behov for vannbehandling i de kommunale vannverkene... 20 4.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP... 22 4.1 Forsyningssikkerhet ordinær forsyning... 22 4.2 Høydebasseng... 22 4.4 Krisevannsforsyning... 23 4.5 Beredskapsplan... 23 4.6 Krav til internkontroll... 24 4.7 Bemanning og kompetanse... 24 5.0 UTBYGGING AV VANNFORSYNINGEN... 26 5.1 Innledning... 26 5.2 Framtidig vannforsyning... 26 5.2.1 Generelle tiltak... 26 5.2.2 Framtidig vannforsyning til Nordkjosbotn vannverk... 27 5.2.3 Framtidig vannforsyning til Meistervik vannverk... 28 5.2.4 Framtidig vannforsyning til Sagelvann vannverk... 29 5.2.5 Framtidig vannforsyning til Sand/Mortenhals vannverk... 29 5.2.6 Framtidig vannforsyning til Hamnvåg vannverk... 30 5.2.7 Framtidig vannforsyning til Laksvatn vannverk... 30 5.2.7 Framtidig vannforsyning til Tennes vannverk... 30 5.2.8 Framtidig vannforsyning til Malangseidet vannverk... 31 5.3 Klausulering... 31 6.0 UTBYGGINGSPLAN ØKONOMISKE VURDERINGER... 32 6.1 Generelt... 32 6.2 Mål og problemstillinger rundt vannavgiften... 32 6.3 Støtteordning for vannverksformål... 33 7.0 OVERSIKT HOVEDPLANTILTAK... 34 P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 3 av 35
Vedlegg Vedlegg 1: Vannkvalitet Tegningsbilag 502165100 Balsfjord kommune oversiktstegning hovedplan vann P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 4 av 35
1.0 BAKGRUNN 1.1 Innledning Balsfjord kommunalteknikkkf har vedtatt å revidere hovedplan vann fra mars 1994. Siden forrige hovedplan ble utarbeidet har det vært gjennomført mange utbedringer av vannverkene i Balsfjord kommune. Ny drikkevannsforskrift som kom ut i 1995, senere revidert i 2002, har medført nye krav til vannverkseiere. Hensikten med hovedplanen er i korthet følgende: Klarlegge status og skaffe oversikt over vannforsyningen i kommunen Belyse utfordringene som beskrives i Drikkevannsforskriften Klarlegge kommunens holdning til vannforsyning, formulere standardkrav og mål Finne gunstigste tekniske løsninger for å bygge ut vannforsyningen til en ønsket standard Utforme en strategi for utbygging med belysning av kostnader Utforme en handlingsplan 1.2 Mål og standardkrav Generelt Som grunnlag for hovedplanen og handlingsplanen som følger, er det formulert konkrete mål for vannforsyningen og hvordan måloppnåelsen skal kontrolleres. Disse målene er utarbeidet med bakgrunn i Balsfjord kommune KF sine formål og ansvarsområder og gjennom diskusjon og meningsutveksling med deltakerne i prosjektet. Det er viktig at det er samsvar mellom det ambisjonsnivået og avgiftsnivået som Balsfjord kommunalteknikk KF ønsker å legge seg på og de tiltak som ønskes gjennomført. Derfor er det viktig å beskrive avgiftssiden nøye og informere styret på et tidlig tidspunkt slik at riktig ambisjonsnivå blir lagt for videre arbeid med revisjon av hovedplanen. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 5 av 35
HOVEDMÅL: Levere best mulig drikkevann til riktig pris. DELMÅL: 1. Forholdet til våre kunder 1.1 Vannforsyningen er en selvfinansiert forretningsdrift. Drift, vedlikehold og finansiering av utbyggingsprosjekter skal dekkes av vannavgiften. 1.2 Kundene skal gjøres kjent med målsettingen for vannforsyningen, hvilke planer som skal iverksettes og hva konsekvensene blir. 2. Vannkvalitet 2.1 Vannkvaliteten levert til forbruker fra godkjenningspliktige vannverk skal tilfredsstille kravene i drikkevannforskriften innen år 2010. 3. Vannmengder og trykk 3.1 Alle abonnenter skal ha dekket sitt normale behov for vann med et maksimalt trykk på 80 mvs og et minimumstrykk på 15 mvs ved uttak fra offentlig ledning. 3.2 Ved ethvert brannvannsuttak skal det kunne tas ut vann i samsvar med gjeldende standard for Balsfjord kommune 3.3 Lekkasjetap og sløsing skal reduseres til det nivå som er økonomisk, driftsmessig og sikkerhetsmessig optimalt når langsiktige hensyn legges til grunn. 5. Leveringssikkerhet og beredskap 5.1 Leveringssikkerhet og beredskap skal være i hht. beredskapsplan vann for Balsfjord kommune. 5.2 Balsfjord kommune skal ha krisevannforsyning som sikrer innbyggere får vann fra vannbil innen 24 timer ved svikt i hovedforsyningen. 5.3 Balsfjord kommune skal sikre abonnenter vann fra mobil rensestasjon innen 2 døgn ved svikt i hovedforsyningen der det er mulig. 6. Forsyningsområder og privat vannforsyning P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 6 av 35
6.1 Alle utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende vannforsyning, enten løst ved etablering av kommunalt eller privat vannverk. Utbyggingen av vannforsyningssystemet må være koordinert med den øvrige arealplanleggingen. 6.2 Alle innbyggere tilknyttet kommunale vannverk skal ha tilfredsstillende vannforsyning. 7. Effektivitet og utvikling 7.1 Hovedplan vann skal være koordinert med øvrig kommunal planlegging og revideres i tråd med kommuneplanen. 7.2 Organisasjonen skal til enhver tid i størrelse og kompetanse være tilpasset de oppgaver som vedtak, lover og retningslinjer pålegger oss å utføre, slik at oppgavene kan utføres på en forsvarlig og effektiv måte. 7.3 Internkontrollsystemet skal benyttes for oppfølging av godkjenningsvilkårene/ drikkevannsforskriftene for å opprettholde høy sikkerhet på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø. 1.3 Grunnlagsmateriale Hovedplanarbeidet er utført med grunnlag i opplysninger/informasjon fra Balsfjord kommunalteknikk KF, samt befaringer ved de ulike vannverkene. Det viktigste grunnlagsmaterialet har vært Hovedplan vann datert mars 1994. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 7 av 35
2.0 EKSISTERENDE FORSYNINGSSYSTEM 2.1 Generelt Dagens vannforsyning i Balsfjord kommune består av 8 kommunale vannverk og 5 private fellesvannverk med 20 eller flere abonnenter. Til sammen forsyner de kommunale vannverkene ca 630 abonnenter / 1420 pe. Det privat vannverket Storvatn vassverk er det største vannverket i kommunen, og forsyner ca 1380 pe på Storsteinnes med omegn. Den øvrige delen av befolkningen i Balsfjord kommune forsynes av egne brønner eller bekkeinntak. Tabell 2.1: oversikt over de kommunale vannverkene i kommunen (tall tilknytning, jfr. Hovedplan vannforsyning 1993). Tabell 2.2: oversikt over private vannverk i Balsfjord kommune (tall tilknytning, jfr. Hovedplan vannforsyning 1993). Vannverk Abo Personer Kilde Vannbehandling nenter tilknyttet Nordkjosbotn 209 545 Storvatnet, elveinntak Sil og UV Meistervik 98 300 Leirbogelva, bekkeinntak UV Sagelvann 83 267 Storfjellvatnet Sil og UV Sand/Mortenhals 31 105 Perfinnelva, bekkeinntak Sil og UV Hamnvåg 1 3 Bekkeinntak UV Laksvatn 27 80 Bekkeinntak Sil og UV Tennes 38 115 Oppkomelva, bekkeinntak Sil og UV Malangseidet 3 11 Bekkeinntak Ingen SUM kommunale vv. 633 1426 Vannverk Abonenter Personer Kilde Vannbehandling A/L Storvatn vassv. 526 1380 Storvatnet Grovsil og UV Josefvatn vannverk >50 Jarelva, bekkeinntak Grovsil Svartnes vannverk >50 Hestneselva, bekkeinntak Grovsil Kvitnes vannverk >50 Tindeelva, bekkeinntak Grovsil Nordfjordbotn vannverk >50 Tortenskolteelva bekkeinntak Grovsil P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 8 av 35
2.2 Vannverk / vannkilder I tabellene er tall fra hovedplan vann datert 1993 lagt til grunn når det gjelder areal og beregnet middelvannføring. Det er antatt 8 % lavvannføring for alle vannverkene. Disse er nå revurdert og satt basert på erfaringstall og forhold rundt hvert enkelt vannverk. Tabell 2.3: oversikt over vannkildene. Vannverk Kilde Areal Middlevannføring Lavvannføring % l/s Nordkjosbotn Storvatnet, elveinntak 29,1 km 2 870 l/s 8 % 70 l/s Meistervik Leirbogelva, bekkeinntak 3,1 km 2 99 l/s 3 % 3 l/s Sagelvann Storfjellvatnet 5.6 km 2 168 l/s 6 % 10 l/s Sand/Mortenhals Perfinnelva, bekkeinntak 3.0 km 2 126 l/s 3 % 3,8 l/s Hamnvåg Bekkeinntak 0.4 km 2 12 l/s 3 % 0,4 l/s Laksvatn Bekkeinntak 1.2 km 2 36 l/s 3 % 1,1 l/s Tennes Oppkomelva, bekkeinntak 0.7 km 2 21 l/s Malangseidet Bekkeinntak Storvann vassverk A/L Storvannet 19,2 550 l/s 8 % 42 l/s Tabell 2.4: oversikt over tilknytning og vannforbruk Vannverk Totalt ant. pe Gj.snitt forbruk (l/s) Maks døgn (l/s) Nordkjosbotn 1.195 4,84 6,2 10,4 Meistervik 490 2,0 2,6 4,3 Sagelvann 572 2,3 3,0 5,0 Sand/Martingales 290 1,2 1,5 2,5 Hamnvåg 7 0,03 Laksvatn 125 0,5 0,7 1,1 Tennes 255 1,0 1,3 2,2 Malangseidet 15 0,06 Storvann vassverk A/L 4.213 17.1 22,0 36,6 Maks time (l/s) 2.3 Status kommunale vannverk 2.3.1 Nordkjosbotn vannverk Dette er det største kommunale vannverket. Vannverket dekker forsyningsområdet fra Nordkjosbotn i sør og nesten opp til Øvergård i nord. Vannverket forsyner ca 545 personer og har 282 abonnenter tilknyttet. To gjestgiveri og to bensinstasjoner er også tilknyttet vannverket, samt barne og videregående skole. I tillegg vil alle boliger opp mot Øvergård med privat vannforsyning, som ligger inntil den kommunale vannforsyningen, bli pålagt tilknytning til vannverket. Dette gjelder ca. 20 boliger. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 9 av 35
Vannkilde Nordkjosbotn vannverk har som hovedforsyningskilde et elveinntak i Bomstadelva som kommer fra Storvatnet øst for Lagofjellet. Før Bomstadelva ble bygget ut som hovedvannkilde benyttet vannverket Brannmo som kilde. Denne er fortsatt tilknyttet vannverket som krisevannskilde. Storvatnet ligger på kote 305. I nedslagsfeltet ligger noen hytter og i tillegg brukes området til turgåing og militær ferdsel i forbindelse med militære øvelser. Trekkruter for rein krysser nedre deler av nedslagsfeltet. Nedslagsfeltet består for det meste av fjell og myr med sparsom vegetasjon. I forbindelse med bekkeinntaket er det etablert en demning. Magasinvolumet utgjør 200 m3. Rundt demningen er inntaket sikret med gjerde. Vannkilden har rikelig kapasitet. Vannkvalitet Prøver ratt før montering av UVanlegg dokumenterer at råvannet i sommerhalvåret jevnlig inneholder koliforme bakterier. Utover dette er vannkvaliteten for andre dokumenterte parametere innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandlingsanlegg I 2001 ble det installert nytt vannbehandlingsanlegg bestående av Sil (Arkal Disk filter 50 µm), UV desinfeksjon og vannmåler. Vannbehandlingsanlegget er dimensjonert for vannmengde på 100 m 3 i timen (ca 28 l/s). Ledningsnett Totalt består vannverket av 14,8 km kommunale vannledninger. Ledningsnettet består av PVCrør lagt i perioden 19712000. 2.3.2 Meistervik vannverk Generelt Meistervik vannverk forsyner tettstedet Meistervik og Nordby med ca. 300 personer. Vannverket forsyner både privat næringsvirksomhet og offentlig virksomhet. I tillegg er området viktig i forhold til turisme. I forsyningsområdet er det sykehjem, campingplass og flere forretninger. Høsten 2003 ble det boret brønn for grunnvann som skal vurderes som alternativ vannkilde. Vannkilde Leirbogelva benyttes som råvannskilde. Elva er demmet opp i et inntaksbasseng med et volum på 30 m 3 og har en grovsil på inntaket. Vannspeilet er på ca. kote 80. Fra inntaket går en 160 mm PVC gravitasjonsledning til vannbehandlingsanlegget som er lokalisert ca. 1 km nedstrøms inntaket og videre til forsyningsområdet. Nedslagsfeltet består av fjell, skog og myr. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 10 av 35
Bekkeinntaket har et magasin på ca. 30 m 3. Kapasiteten til vannverket er for liten både om sommer og vinter. Vannverket er følsomt for svingninger i nedbør og frostmengder. Om vinteren fryser elva til, noe som i perioder har medført at vann til innbyggerne har måttet tiltransporteres i tankbiler. Vannkvalitet Det er kun tatt prøver av behandlet vann. Disse prøvene gir ikke noe bilde av råvannskvaliteten med hensyn på bakterier. I en periode uten UV var viste enkeltprøver høyt innhold av coli og termotolerange bakterier. Dette indikerer at fekal forurensing (fra dyr eller mennesker) er tilstede i råvannet. Råvannskvaliteten i Leirbogelva varierer med årstidene. I de dårligste periodene karakteriseres kilden av et høyt fargetall (topp om høsten) med tilhørende lav UVtransmisjon, relativt lav turbiditet og en PHverdi i det svakt sure området. Det er flere prøver som har fargetall som overstiger tillatt verdi i henhold til drikkevannsforskriften. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget er bygd i ca. 1990 har UVanlegg for desinfeksjon. Det er montert vannmåler i vannbehandlingsanlegget, som er dimensjonert for et vannforbruk på 30 m 3 /time (8.3 l/s). Ledningsnett Totalt består Meistervik vannverk av om lag 9,3 km hovedledninger. Av dette er det 5 km PVC og 4,3 km PEL/PEH. Ledningsnettet er lagt i årene 19712000. 2.3.3 Sagelvann vannverk Generelt Sagelvann vannverk forsyner bebyggelsen rundt Sagelvannet og et stykke nedover langs Sagelva med drikkevann. Vannverket har 100 abonnenter og forsyner ca. 260 personer med drikkevann. Vannkilde Storfjellvatnet benyttes som råvannskilde. Vannet ligger på kote 224 og har et areal på 0,5 km 2. Nedslagsfeltet har et areal på 5,6 km 2 og består av fjell med en god del myr. Av dette er deler bevokst med skog og krattskog. En mindre del av nedslagsfeltet ligger innenfor militært skytefelt. Det beiter også dyr i nedslagsfeltet. Inntaket tas fra 4 meters dyp. Vannkvalitet Med unntak av enkeltprøver er det kun tatt prøver av behandlet vann og ikke av råvannet. Disse prøvene gir ikke noe bilde av råvannskvaliteten med hensyn på bakterier, det er derfor vanskelig å vurdere kilden som hygienisk barriere. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 11 av 35
Det er store variasjoner i vannkvaliteten over året. Vannkvaliteten ligger i grenseland i forhold til flere parametere. Dette gjelder med hensyn på ph, jerninnhold og farge. Fargetallet er noe høyt på enkeltprøver, helt oppunder grensen for det som Drikkevannsforskriften tillater. Det er minst en prøve der jerninnholdet er høyere enn tillatt. ph ligger innenfor det tillatte området for de aller fleste prøvene. Det er kun to enkeltprøver som ligger utenfor dette området. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandlingsanlegg Fra inntaket i Storfjellvatnet går det en 2.5 km lang ledning med dimensjon 160 mm ned til vannbehandlingsanlegget som ligger lokalisert på ca. kote 165. Overføringsledningen har svært lite fall det første strekket fra inntaket ved ekstra stort vannforbruk (ved spyling) brytes vannstrengen og vannforsyningen uteblir. Dette er ikke et problem under ordinær drift. Vannbehandlingen består av en reduksjonsventil, silkammer og UVanlegg. Vannet utjevnes i et høydebasseng på ca. 10 m 3, lokalisert ved vannbehandlingsanlegget. Ledningsnett Ledningsnettet utgjør til sammen ca. 22 km. Av dette er det 18 km PVC og 4 km PEL/PEH. Ledningsnettet er lagt i årene 19712000. 2.3.4 Sand/Mortenhals vannverk Generelt Sand/Mortenhals vannverk forsyner området fra Sand i sør til og med Sletten og Gammelgården i nord. Vannverket har 46 abonnenter og det er ca. 105 fastboende tilknyttet vannverket. Vannkilde Perfinnelva er vannverkets vannkilde og har et nedslagsfelt på 3,0 km 2. Ved inntaket er elva demmet opp og har et magasin med 34 meters dybde. Vannkvalitet Med unntak av en kort periode i 95/96 er det kun tatt vannprøver av vann som er behandlet med UV og ikke av råvann. Disse prøvene er for få til å gi noe riktig bilde av råvannskvaliteten over året. Råvannsprøvene viser imidlertid både coli bakterier og termotolerange bakterier og høyt kimtall. Kilden har høyt fargetall noe som medfører at effekten av UVdesinfeksjonen blir redusert. PH ligger i det svakt basiske området og er innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 12 av 35
Vannbehandlingsanlegg Det er montert siler på inntaket. Overføringsledningen fra inntaket til vannbehandlingsanlegget er 1.1 km lang. Vannbehandlingsanlegget er lokalisert på ca. kote 80 og inneholder elektronisk vannmåler og to stk. UVaggregat, hvor hvert aggregat er dimensjonert for minimum 75 % av dimensjonerende vannmengde (installert i 1987). Ledningsnett Fra vannkilden og fram til Mortenhals går det en 160 mm PVC hovedledning. Fra Mortenhals og ut til Sand går denne over i en 110 mm PVC ledning. Det er totalt 6.8 km hovedledningsnett. Ledningsnettet er lagt i årene 19712000. 2.3.5 Hamnvåg vannverk Generelt Hamnvåg er et lite kommunalt vannverk som forsyner Hamnvåg skole og barnehage og noen få hustander. Kapasiteten til vannverket er liten og legger begrensninger i forhold til utbygging i dette området. Vannkilde Vannkilden er en bekk ved Plogsetra med et nedslagfelt på 0.4 km 2. Inntaket er plassert i en kum 34 meter til siden for bekken. Nedslagsfeltet består for det meste av myr og skogsterreng. Nedbørfeltet er ikke beskyttet. Kapasiteten til vannkilden er for dårlig. Vannkvalitet Hovedvekten av prøver som er tatt de siste 10årene er av behandlet vann, desinfisert med UV, og ikke av råvann. De prøvene som er analysert av råvannet viser tidvis svært mange bakterier og høyt kimtall. Fargetallet ligger over det som er tilrådelig uten videre vannbehandling. Turbiditet ligger på den akseptable siden. Vannet har høy konduktivitet. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget, som består av et UVanlegg, er lokalisert i skolen. Ledningsnett Fra vanninntaket i bekken går det en 75 mm PEH ned til vannbehandlingsanlegget i Hamnvåg skole. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 13 av 35
2.3.6 Laksvatn vannverk Generelt Laksvatn vannverk har 30 abonnenter og forsyner ca. 80 personer. Det er barne /ungdomskole tilknyttet vannverket. Det er nylig utarbeidet reguleringsplan for et boligområde på Laksvatn. Både eksisterende boliger innenfor plangrensen som er tilknyttet et privat vannverk og nye boliger skal tilknyttes det kommunale vannverket. Vannkilde Kilden til vannverket er Tverrelva som har et nedslagsfelt på 1.2 km 2. Nedbørsfeltet er ikke beskyttet og består av skog og fjell. Magasinvolum i bekkeinntaket er ca. 5 m 3. Vannkvalitet Vannkvaliteten er generelt god. Her som for de andre vannverkene er det tatt lite prøver av råvannet, vann som ikke er behandlet med desinfeksjon. Dette medfører at det er vanskelig å vurdere kilden med hensyn på bakterier og om den kan godkjennes som en hygienisk barriere. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandling Vannbehandlingen ved Laksvatn vannverk består av UVanlegg. I løpet av 2003/2004 vil et nytt vannbehandlingsanlegg bestående UVanlegg og vannmåler stå ferdig. I tillegg skal inntaket utbedres. Ledningsnett Ledningsnettet for vannverket består av 0.7 km PVC ledninger lagt i årene 19712000. 2.3.7 Tennes vannverk Generelt Tennes vannverk forsyner bebyggelsen på Tennes. Dette utgjør ca. 115 personer. Vannkilde Vannverkets vannkilde er Oppkomelva som er et oppkomme fra elva og nedslagsfeltet ovenfor. Nedslagsfeltet består av skog og fjellarealer. Kilden har god kapasitet. Det er bygd to kummer nært inntil oppkommet, disse ble utbedret i 2002 ved at det ble lagt duk og filtermasser rundt kummene. Vannkvalitet Ut fra bakterieprøver som er tatt av råvannet kan ikke vannkilden godkjennes som en hygienisk barriere. Det er hyppige forekomster av coli bakterier og termotolerange bakterier. Årsakene til dette kan, dersom kilden er et grunnvannsoppkomme, være at P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 14 av 35
inntaket ikke er lokalisert ved kildeoppkomme. Dette kan medfører at kildevannet blandes med overflatevann før det går videre til vannforsyning. Vannkilden har lav turbiditet, lavt fargetall og relativt høy PH. PH er høyere enn de andre overflatekildene i Balsfjord kommune. Når det gjelder jern og mangan er det stort sett lave verdier, kun enkeltprøver som ligger oppunder grensen i drikkevannsforskriften. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandling Det er en trykkøkingsstasjon i tilknytning til inntaket. Trykkøkningsstasjonen inneholder også vannbehandlingsanlegg. Vannbehandlingen består av sil og UVanlegg. Disse ble installert i 2002. Før vannet går ut på nettet pumpes det inn i et høydebasseng på ca. 150 m 3. Herfra forsynes abonnentene. Ledningsnett Ledningsnettet for vannverket består av 0.7 km PVC ledninger lagt i årene 19712000. 2.3.8 Malangseidet vannverk Generelt Malangseidet forsynes fra to vannverk, hvor begge har eget inntak i samme elv. Eierforholdet rundt disse vannverkene er ikke helt avklart per dags dato. Det ene vannverket, som per i dag følges opp av Balsfjord kommune, forsyner skolen og et par boliger. Det andre vannverket følges opp av private og forsyner de fleste boliger i området. Vannkilde Kilden er en bekk som er demmet opp. Fra inntaket som forsyner skolen går det en ledning til inntakskum med sil. Kommunen har bygd ny demning og lagt ny vannledning ned til skolen, Grunnen er privat. Det private vannverket har egen dam med inntak i samme elv, like nedenfor inntaket som kommunen har bygd. Vannkvalitet Det er jevnlige forekomster av coli bakterier og termotolerange bakterier. De kjemiske parametrene det er analysert på er ellers godt innenfor de kravene som Drikkevannsforskriften stiller. PH ligger i det basiske området, fargetallet er lavt og UVtransmisjonen er høy. Se for øvrig vedlegg 1 for detaljer. Vannbehandling Ingen av vannverkene har etablert noen vannbehandling. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 15 av 35
2.4 Status private vannverk Balsfjord kommune har en rekke private vannverk. Med unntak av A/L Storvatn vassverk er det ingen av de private vannverkene som forsyner så mange abonnenter at de må ha godkjenning i henhold til Drikkevannsforskriften. A/L Storvatn vassverk er det største vannverket i Balsfjord kommune og forsyner Storsteinnes med omegn. I tillegg til privatabonnenter forsyner vannverket Tine Meierier, EVOS kraftfôrfabrikk, Felleskjøpet, Rådhuset, sykehjem og sentralskolen. Det er ikke tatt med oversikt over andre private vannverk da disse forsyner mindre enn 50 personer. Vannkilden Storvatnet har svært god vannkvalitet med hensyn på bakterier. Det opplyses fra vannverkets side at det ikke er forskjell på prøver tatt av råvannet og behandlet vann (etter UV). Inntaket ligger på ca. 30 meters dyp, mens største dybde i Storvatnet er over 130 meter. GENERELLE OPPLYSNINGER Abonnenter ca. 620 Forsyningsområde Er vannverket godkjent? VANNKILDE / VANNFORBRUK Storsteinnes med omegn Godkjent med forbehold om at IKsystem kommer på plass. Vannkilde (type og navn) Inntak i Storvatnet på ca. 30 meters dyp. Hoh kt. 126. Nedbørfeltets areal 19,2 km 2 Midlere avrenning Tørrværsavrenning (8,0 %) Vannforbruk Kapasitet Nedbørfeltgenerelt Vannkvalitet Vannbehandling Alternative kilder LEDNINGSNETT 520 l/s (ca 45.000 m 3 /d) 42 l/s (ca. 3.600 m 3 /d) Vannverket har rikelig med kapasitet. Ikke beskyttet, men lite ferdsel i nedslagsfeltet. Råvannet har meget god kvalitet. Vurderes som en av Norges ti beste drikkevannskilder. Fysikalsk/kjemisk vannkvalitet er tilfredsstillende. Grovsil og UVanlegg. Krisevannskilde Markenesdalen. Ledninger (type og dim.) Delvis 2 overføringsledn. mellom Storvann og renseanlegg (Ø200 og Ø250 PE). Ø200 PE videre mot Storsteinnes. Kapasitet (trykkforhold) Ingen reduksjon i nettet, over 10 bar i laveste områder P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 16 av 35
2.5 Befolkningsutvikling Da hovedplan vann ble laget i mars 1993 var folketallet i Balsfjord kommune 6117. I 2002 var befolkning på 5.644 personer. Det vil si at folketallet i gjennomsnitt er redusert med 75 personer per år, noe som de siste 10 år utgjør 563 personer. I 2002 var imidlertid første år på lenge med positiv netto tilflytting til kommunen (+24 personer). Det var imidlertid et negativ fødselsoverskudd i 2002, og derfor flyttebalansen som bidro til det positive resultatet. Det er likevel grunn til å anta synkende folketall de nærmeste årene framover, men befolkningsreduksjonen ser ut til å ha en utflatende tendens. Vannforsyningsanlegg har lang levealder og må dimensjoneres for fremtiden. Følgelig må en forsøke å ivareta utviklingen i befolkningsmønster når det gjelder mengde / lokalisering. For Balsfjord kommune er det ikke grunnlag for å øke kapasiteten i noen av de kommunale vannverkene, annet enn å sikre tilstrekkelig vann for de abonnenter som allerede er tilknyttet. Som grunnlag for dimensjonering av framtidig vannbehov er det forutsatt at befolkningen vil være konstant den neste 20 års perioden og at en evt. nedgang i folketallet i hovedsak vil komme i områder utenfor de områdene som dekkes av offentlig vannforsyning. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 17 av 35
3.0 VANNKVALITET VANNBEHANDLING 3.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm Den 1. januar 1995 ble ny Forskrift om vannforsyning og drikkevann vedtatt av Sosialog helsedepartementet. Denne forskriften ble revidert i januar 2002 med mindre endringer. 3.2 Krav til godkjenning av vannverk I følge Drikkevannsforskriften skal alle vannverk som forsyner vann til flere enn 50 personer eller 20 husstander, hytter, til institusjon, hotell eller annen næringsmiddelvirksomhet godkjennes. Som institusjon regnes bl. a. skoler, barnehager, internat, helseinstitusjoner, militæranlegg og lignende. Godkjenningsmyndighet for vannverk som forsyner boliger og helseinstitusjoner tilligger kommunestyret i den enkelte kommune. Næringsmiddeltilsynet er godkjenningsmyndighet for næringsmiddelbedrifter. Mindre vannverk omfattes ikke av bestemmelsene om godkjenningsplikt. Bestemmelsene om kvalitet gjelder imidlertid også for mindre vannverk. I følge plan og bygningsloven skal ikke bygninger oppføres eller tas i bruk til mennesker eller dyr med mindre det er tilgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann. I Balsfjord kommune er det per 2003 ingen kommunale eller private vannverk som har formell godkjenning. Alle de kommunale vannverkene har en mengdetilknytning eller type abonnenter som medfører at det kreves godkjenning av vannverkene. Kun A/L Storvannet vassverk av de private vannverkene er godkjenningspliktig. 3.3 Krav til sikring av kilder I 14 i Drikkevannsforskriften er det krav om at vann fra godkjenningspliktige vannforsyningssystemer skal være hygienisk betryggende. Her kreves det at det skal finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette fordrer minst to uavhengige barrierer som hver skal forhindre at helsebetenkelig vann skal kunne nå fram til konusmenter eller næringsmiddelindustri. En hygienisk barriere er et tiltak som hindrer bakterier og mikroorganismer å følge drikkevannet ut på ledningsnettet. En av barrierene skal alltid være desinfeksjon. At barrierene skal være uavhengige betyr at en og samme feil/hendelse ikke skal kunne slå ut begge barrierene samtidig. Dette innebærer at følgende kan være barrierer: Den ene hygieniske barrieren skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Så lang som mulig bør det velges gode vannkilder som er eller blir beskyttet mot forurensing, slik at kilden kan fungere som hygienisk barriere. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 18 av 35
I prinsippet er det mulig å innføre vannbehandling slik at det ikke er behov for å stille krav til kilden. Dette kan være eneste løsning noen steder, men bør unngås så sant det er mulig. Vannkilde/tilsigsområde som hygienisk barriere I vurderingen om vannkilden kan være hygienisk barriere, er det nødvendig å se på vannkilden og tilsigsområdet i sammenheng. Forhold til forurensingspotensialet, tilsigsområdets størrelse og egenskaper, vannkildens egenskaper, restriksjoner i kilde/nedslagsfelt, inntaksdyp, klimatiske forhold, risiko etc. inngår i vurderingen av egnethet som hygienisk barriere. Vannbehandlingen som hygienisk barriere Alle vannverk skal ha desinfeksjon eller tilsvarende behandling av vannet som én hygienisk barriere. De mest aktuelle desinfeksjonsmetodene er klorering, UVstråling og ozonering. Ved valg av to behandlingsbarrierer ovenfor smittestoffer er hensynet til uanhengighet viktig, da en slik løsning vil være mer sårbar. Kjemisk felling, membranfiltrering og langsomfiltrering kan regnes som hygieniske barrierer. Grunnvann Når det gjelder grunnvann vil mange grunnvannsreservoar kunne godkjennes som to hygieneiske barrierer. Det stilles krav til 60 døgns oppholdstid i reservoaret og båndlegging av området rundt brønnfeltet/infiltrasjonsområdet. I tillegg kreves det dokumentasjon av vannkvaliteten med prøver uten bakterier etter pumping over en lengre periode. Det er biologisk aktivitet i sand og grus i reservoaret som bryter ned bakterier. 3.4 Behov for vannbehandling generelt Det er i hovedsak tre forhold som må vurderes når behovet for vannbehandling skal fastsettes.: Humusfjerning (fargefjerning) Desinfeksjon for å uskadeliggjøre bakterier og mikroorganismer (behov for to hygieniske barrierer i vannbehandlingen?) Karbonatisering (heving av ph, alkalitet og kalsium) Fjerning av lukt og smak kan være ønskelig noen steder, men dette er omfattende prosesser som vanligvis ikke er aktuelle for mindre vannverk. Fjerning av mangan og jern kan være nødvendig i grunnvann, men overflatekilder inneholder sjelden for mye av disse metallene. I det etterfølgende er det gitt anbefalinger til de enkelte vannverkene i Balsfjord. Balsfjord kommune har tatt et stort løft de senere årene i forhold til å bedre vannkvaliteten til kommunenes innbyggere ved å etablere en hygienisk barriere i vannbehandlingen. Mange av vannverkene har imidlertid kun en hygienisk barriere. I de vannverkene hvor kilden ikke vil kunne godkjennes som hygienisk barriere må det vurderes om kommunen skal etablere den andre barrieren gjennom vannbehandling. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 19 av 35
3.5 Behov for vannbehandling i de kommunale vannverkene Nordkjosbotn vannverk Råvannskvaliteten i Bromstadelva er god. Både ph, fargetall, og alkalitet ligger godt innenfor de anbefalte verdier. UVanlegget bygd i 2001 sikrer god desinfeksjon. Vannverket har kun en hygienisk barriere. Med hensyn til vannkvaliteten er det ikke behov for utvidet vannbehandling. Meistervik vannverk Råvannet i Leirbogelva er periodevis ikke tilfredstillende. Fargetallet er høyt med tilsvarende lav UVtransmisjon. Videre ligger ph i det svakt sure området. Dersom eksisterende kilde i framtiden skal være hovedvannkilde bør det vurderes å utvide vannbehandling, som også vil kunne sikre en hygienisk barriere nummer 2. Det ble imidlertid høsten 2003 boret fjellbrønn for å vurdere grunnvann som alternativ vannkilde. Boringen såg i første omgang lovende ut. Prøvepumpingen som skal utføres vinteren 2003/2004 vil vise om brønnen vil gi nok vann som ny hovedkilde. I så fall vil eksisterende vannbehandling etter all sannsynlighet være tilstrekkelig. Sagelvann vannverk Vannkvaliteten varierer sterkt over året og ligger i grenseland i forhold til flere parametere, spesielt gjelder det med hensyn på ph, jerninnhold og farge. Eksisterende UVanlegg ivaretar en hygienisk barriere. På grunn av at Storfjellvatnet er et lite vann og at nedslagsfeltet benyttes til beiting og som militært skytefelt vil det være vanskelig å godkjenne kilden som hygienisk barriere. Det bør vurderes om eksisterende inntak, som i dag ligger på 2 meter dyp, kan legges dypere for å kanskje bedre situasjonen. Dersom eksisterende kilde i framtiden skal være hovedvannkilde bør det vurderes å utvide vannbehandlingen. Avhengig av løsning vil dette kunne bedre vannkvaliteten på en del av de parametrene som ikke er optimale, og vil også sikre en hygienisk barriere nummer 2. Alternativt bør alternativ kilde vurderes. Sand/Mortenhals vannverk Det største problemet med vannkvaliteten er høyt fargetall som reduserer effekten av UVdesinfeksjonen. Kilden vil ikke kunne godkjennes som hygienisk barriere. For å sikre 2 hygieniske barrierer og samtidig en bedring av vannkvaliteten bør installering av et uavhengig rensetrinn i tillegg til UVanlegget på lengre sikt vurderes. Hamnvåg vannverk Råvannet har tidvis høyt bakterieinnhold og høyt kimtall. Videre ligger fargetallet over det som er tilrådelig, og konduktivitet i vannet er høy. Vannverket har UV montert i Hamnvåg skole. Kilden som er inntak i bekk kan ikke godkjennes som hygienisk barriere. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 20 av 35
Tiltak må sees i sammenheng med kildens begrensede kapasitet som forhindrer utbygginger i området. Utbedret vannbehandling er ikke vurdert da intensjonen er å etablere grunnvann som ny vannkilde. Laksvatn vannverk Vannkvaliteten er generelt god. Vannverket har gjennom et helt nytt UVanlegg for desinfisering kun en hygienisk barriere. Med hensyn til vannkvaliteten er det ikke behov for utvidet vannbehandling. Tiltak for å etablere ekstra hygienisk barriere gjennom vannbehandling bør vurderes på sikt. Vannkvaliteten bør dokumenteres gjennom et undersøkelsesprogram. Tennes vannverk Vannkilden er et grunnvannsoppkomme i elva. Foruten hyppige forekomster av bakterier i råvannet er vannkvaliteten god. Nylige utbedring av inntakene har bedret situasjonen betraktelig. Videre vannprøvetaking vil vise om bakterieproblematikken er redusert eller fjernet. Eksisterende UVanlegg virker som en hygienisk barriere. Med hensyn til vannkvaliteten er det ikke behov for utvidet vannbehandling. Tiltak for å etablere ekstra hygienisk barriere gjennom vannbehandling bør vurderes på sikt. Vannkvaliteten bør dokumenteres gjennom et undersøkelsesprogram. Malangen vannverk Malangseidet forsynes av to vannverk som har demning og inntak i samme bekk, og hvor eierforholdene delvis er uklare. Foruten jevnlige forekomster av bakterier i råvannet er vannkvaliteten god. Ingen av vannverkene har desinfeksjon eller annen vannbehandling. Balsfjord kommune har per dags dato ansvar for vannverket som forsyner skolen. Det er naturlig at Balsfjord kommune ikke har ansvaret til vannforsyningen til skolen som er et kommunalt foretak. Det bør vurderes om skolen selv bør ha ansvaret for sin egen vannforsyning, og at kommunen trekker seg ut med hensyn til vannforsyning for Malangseidet, slik at andre viktige oppgaver innenfor vannforsyningen kan prioriteres. Dette er en politisk vurdering som må avklares. Det er et enkelt UVanlegg som kan monteres i skolen for å sikre hygienisk vann til denne. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 21 av 35
4.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP 4.1 Forsyningssikkerhet ordinær forsyning Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og vannleveranse. Høydebasseng er en viktig del av et vannforsyningssystem med tanke på å gi stabil vannforsyning selv ved alle tenkelige uhell i hovedforsyningssystemet, eksempelvis brudd på hovedtilførselen, havari i pumper, stopp på grunn av vedlikehold o.l. Ved en riktig plassering av høydebassengene vil de også virke stabiliserende på trykket i nettet. 4.2 Høydebasseng Høydebasseng har følgende funksjon i et vannforsyningssystem: a) Utjevne variasjoner i forbruket over døgnet b) Inneholde vann til beredskapslukking (brannvann) c) Sikre forsyningen ved en driftsstopp på hovedtilførselen Et bassenget skal fungere slik at produksjonen av vann fra et vannbehandlingsanlegg kan utjevnes og blir noenlunde konstant over døgnet. Dette medfører at vannbehandlingsanlegget kan dimensjoneres for en lavere vannmengde og sikrer også en mer stabil vannkvalitet da vannbehandlingen ikke trenger å ta høyde for store variasjoner i produsert mengde vann. Vanlig praksis for dimensjonering av bassengvolum i forsyningssystemer er å ha mellom 0,5 og 2,0 døgns reservevolum (i midlere døgn). I mange tilfeller benyttes et døgns reservevolum som dimensjonerende bassengvolum. Sikkerhetsvolumet skal vurderes ut fra bl.a. sannsynlighet for brudd i hovedtilførselen, antall kilder og mulig fleksibilitet, tidsforbruk ved reparasjon, beredskap ved strømbrudd, parallelle hovedledninger, grad av overvåkning etc. Brannreserven inkluderes oftest i sikkerhetsvolumet da det er svært liten sannsynlighet for at en brann oppstår samtidig med at bassengene er tomme på grunn av brudd i hovedvannsforsyningen Med unntak av Tennes vannverk har ingen vannverk i Balsfjord kommune skikkelig høydebasseng. Noen av vannverkene har mindre utjevningskammer. Disse er også listet opp. Med hensyn på høydebasseng er situasjonen følgende: VANNVERK BASSENGVOLUM Tennes vannverk 150 m 3 Sagelvann vannverk 10 m 3 Meistervik vannverk 40 m 3 (2 kammer á 20 m 3 ) P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 22 av 35
4.4 Krisevannsforsyning Vannforsyningen skal kunne opprettholdes dersom det skjer uhell og alvorlige havari på anleggene. Eksempler på slike uhell er for eksempel brudd på hovedledninger, strømbrudd eller pumpehavari. Denne type hendelser skal ikke føre til at store områder blir berørt og skal ivaretas av vannreservene som ligger i høydebassengene. For det som ikke dekkes, er det behov for et reserveopplegg for å kunne besørge vannforsyningen ved en alvorlig kildeforurensing ved sabotasje, uhell eller i krig. Dersom kilden blir forurenset av kjemikalier bør det foreligge konkrete planer for vannforsyningen. Reservekilde I fredstid vil et utbygget vannverk håndtere de fleste hovedledningsbrudd med forsyning fra basseng eller fra parallelle ledninger. For at en vannkilde skal ha status som reservevannskilde skal kilden oppfylle de samme kravene til vannkvalitet og ha to hygieniske barrierer, som en ordinær kilde. Dette fordi at reservekilden skal kunne supplere hovedkilden i perioder, eksempelvis i perioder hvor hovedkilde har kapasitetsproblemer. For de fleste vannverkene i Balsfjord kommune er det lite aktuelt å ha reservekilde i tilknytning til vannverkene. Krisevannskilder For en tenkt situasjon er hovedvannkilden blir forurenset og utkoplet lenger enn bassengkapasiteten i systemet kan forsyne abonnentene kreves det andre løsninger til vannforsyningen. Det er flere muligheter å håndtere en slik situasjon: Koble inn en gammel kilde/krisevannskilde dersom denne finnes Hente vann fra andre kilder i tankvogn som plasseres rundt i forsyningsområdet slik at folk har vann til matlaging og drikke Det må imidlertid presiseres at krisevannskildene ikke skal benyttes i daglig drift. Kildene kan kun kobles inn i krisesituasjoner. Det stilles med bakgrunn i dette ikke de samme krav til vannkvalitet og hygieniske barrierer for denne type vannforsyning. 4.5 Beredskapsplan Kommunen er i henhold til drikkevannforskriften 11 pålagt å utarbeide en beredskapsplan for vannforsyningen. Planen skal fange opp alle sannsynlige og påregnelige havari og uhell som kan inntreffe, vurdere disse og angi tiltak. Balsfjord kommune har per 2003 ikke utarbeidet en beredskapsplan for vannforsyningen. Balsfjord kommune bør utarbeide beredskapsplan. Denne bør være en viktig verktøy når politikerne skal vurdere prioritering av tiltak for å sikre innbyggerne i Balsfjord kommune nok vann og godt vann. Den er også viktig for å kartlegge kritiske forhold i vannforsyningen og for etablering av rutiner og beredskap for å bidra til økt sikkerhet i vannforsyningen. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 23 av 35
4.6 Krav til internkontroll Drikkevannsforskriften stiller følgende krav til vannverkseiere når det gjelder kvalitet og internkontroll ( 5 ). Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet Vannverkseier skal påse at det etableres og innføres internkontroll for etterlevelse av Drikkevannsforskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang. Kravene til internkontroll er presisert nærmere i LOV 19330519 nr. 03: Lov om tilsyn med næringsmidler. Denne loven gjelder også for drikkevann. Hensikten med forskriften er i henhold til loven følgende: å forebygge tilvirkning og frambud av helseskadelige næringsmidler å sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende i hygienisk henseende å angi hvorledes varene skal være tilvirket, hva de må inneholde og hvilke krav de skal tilfredsstille, for at de kan utbys til salg å forebygge uriktige forestillinger om varens opprinnelse, beskaffenhet, art, mengde. Loven pålegger vannverkene å ha et internkontrollsystem som gjør det mulig for vannverket å dokumenter nødvendige forhold knyttet til vannkvalitet og driftsrutiner for tilsynsmuligheten. Balsfjord kommune har ikke noe internkontrollsystem tilpasset Lov om tilsyn med næringsmidler. Utarbeidelse av internkontrollsystem for vannverkene vil bli lagt inn som et tiltak i handlingsprogrammet. 4.7 Bemanning og kompetanse Innenfor området vannforsyning har det skjedd store endringer i mange kommuner de siste årene. En medvirkende årsak til dette er ny drikkevannsforskrift i 1995 med klare krav til kvalitet og sikkerhet for vannforsyningen. Parallelt med ny drikkevannsforskrift ble det opprettet statlige tilskuddsordninger gjennom Program for vannforsyning, i utgangspunktet med 5 års varighet. Dette medførte at kommuner som gjennomførte investeringer innenfor vannforsyningsområdet i denne perioden, kunne nyte godt av tilskudd til disse investeringene. Balsfjord kommune har som mange andre kommuner hevet standarden på vannforsyningen og har gjennomført en rekke prosjekter med statlige tilskudd. Krav til kompetanse øker også som følge av mer avanserte renseanlegg og styresystemer. Samtidig som dokumentasjonskravene er blitt større og de tekniske anleggene mer avanserte og kompliserte har tilgangen på kvalifiserte fagfolk blitt sterkt redusert. Kommunen averterer ofte forgjeves etter kompetanse på alle nivåer, men tilgangen på sivilingeniører, ingeniører og fagarbeidere dekker ikke etterspørselen. Det er derfor spesielt viktig, både for å kunne ha en god standard på driften av de kommunaltekniske anleggene, P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 24 av 35
og for å beholde fagfolkene i den kommunale organisasjonen, at det avsettes midler til å opprettholde og forbedre kompetansen til fagfolkene innenfor dette området. Det foreslås med bakgrunn i dette at det avsettes et årlig beløp på driftsbudsjettet til kursing, eventuelt hospitering i nabokommuner og fagligutvikling av personalet. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 25 av 35
5.0 UTBYGGING AV VANNFORSYNINGEN 5.1 Innledning Med grunnlag i utredningen i tidligere kapitler, er det satt opp forslag til utbygging av vannforsyningen for å oppfylle de mål som er satt. I stor grad handler det om å etablere to hygieniske barrierer i vannverkene, slik at de kan godkjennes i henhold til kravene i drikkevannsforskriften. 5.2 Framtidig vannforsyning I vurderingen av tiltak for fremtidig vannforsyning ved de ulike kommunale vannverk i Balsfjord kommune er følgende momenter spesielt vektlagt: Økt sikkerhet (hygieniske barrierer, høydebasseng, krisevannkilde etc.) Bedre vannkvalitet I vurderingen av tiltak ved de ulike kommunale vannverkene er sammenslåing i noen tilfeller vurdert som svært aktuelt. Å slå sammen vannverk kan blant annet gi følgende fordeler: nærliggende vannverk har 2 hygieniske barrierer antall kommunale vannbehandlingsanlegg kan reduseres eksisterende kilder som utgår som hovedkilde kan virke som krisevannskilde, og bidra til økt sikkerhet i vannforsyningen. økonomiske besparelser kan oppnås som følge av enklere drift etc. 5.2.1 Generelle tiltak Etter gjennomgang med Balsfjord kommunalteknikk er det kommet fram en del generelle tiltak som må iverksettes. Oppgradering UVanlegg Alle kommunale vannverk i Balsfjord kommune unntatt Malangseidet har installert UVanlegg for desinfisering. Det er bestemt at UVanleggene i vannverk som har en hygienisk barriere skal oppgraderes. Spesielt i de vannverkene som på grunn av høyt fargetall har lav UVtransmisjon er dette en fordel i forhold til sikkerheten. Kravet er en UVdose på minimum 16 mw/cm 2. UVanlegg ene skal oppgraderes til dobbel dose (30 mw/cm 2 ). Arbeidet med oppgraderingen er i gang og forutsettes ferdigstilt i 2007. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 26 av 35
Tilknytning til kommunalt vannverk Kommunen vil pålegge tilknytning av de som i dag har private anlegg i de områder hvor det er lagt kommunale vannledninger. I hovedsak gjelder dette i Nordkjosbotn, Laksvatnog Malangen vannverk.. Beredskapsplan og internkontrollsystem I henhold til krav i Drikkevannsforskriften skal kommunen ha beredskapsplan og internkontrollsystem for vannforsyningen. Disse foreslås på kort sikt utarbeidet. Sentral driftsovervåkning En tilsynsrunde i alle vannverkene utgjør en kjøretur for driftspersonalet på nesten 300 km. For å redusere tilsynsbehovet og på den måten kunne redusere driftskostnadene betydelig ønsker kommunen å tilkoble alle anleggene til en sentral driftsovervåkning. Framføring av strøm og nødvendige kabler til alle inntak og vannbehandlingsanlegg bør derfor prioritets på kort sikt. 5.2.2 Framtidig vannforsyning til Nordkjosbotn vannverk Hovedproblemstillingen ligger i å etablere hygienisk barriere nummer 2. Følgende alternativer, som alle gir 2 hygieniske barrierer i vannforsyningen, er aktuelle: 1. Forlenge inntaket fra eksisterende bekkeinntak og opp til dypinntak i Storvannet. 2. Utvidet og uavhengig rensetrinn som hygienisk barriere nr. 2. 3. Sammenslåing med Storvannet Vassverk A/L med overføringsledning i sjø. Løsning bør sees i sammenheng med eventuell etablering av minikraftverk ved Bomstadfossen. Kommunen bør gjøre et studie / forprosjekt for blant annet å avklare forhold rundt grønne sertifikat, muligheter for tilskudd og delfinansiering, utnyttelse av vannverkets infrastruktur, etc. før tiltak for vannforsyningen til Nordkjosbotn bestemmes. Alternativ 1 inntak i Storvannet Dette er trolig den mest aktuelle løsningen. Forlengelse av overføringsledning opp til inntak i Storvannet vil utgjøre ca. 500 meter ledning, hovedsakelig i myrlendt terreng. Høydedifferanse mellom eksisterende inntak og Storvannet er ca. 40 meter. I tillegg kommer inntaksledning i Storvannet til minimum 20 meter dybde. Storvannet som vannkilde vil, i kombinasjon med dypinntak og gjennomføring av klausuleringstiltak i nedslagsfeltet, sannsynligvis kunne godkjennes som en hygienisk barriere. Brannmo vil fungere som krisevannskilde, men kommunen bør vurdere å etablere et høydebasseng i vannverket med tilstrekkelig kapasitet for å øke sikkerheten. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 27 av 35
Alternativ 2 utvidet rensetrinn Siden vannkvaliteten i eksisterende vannverk regnes som god er det ikke behov for å gjøre noe med vannkvaliteten utover eksisterende desinfeksjon. Bygging av et utvidet og uavhengig rensetrinn vil primært sikre 2 hygieniske barrierer slik at vannverket kan godkjennes i henhold til drikkevannsforskriften. Bygging av høydebasseng er ved denne løsningen enda mer aktuelt, da en rensetrinn kostnads og driftsmessig ikke bør dimensjoneres for mer enn maks døgnforbruk. Brannmo vil fungere som krisevannskilde. Denne løsningen gir de største driftskostnadene. Alternativ 3 tilkobling Storsteinnes Storvannet Vassverk A/L, som har to hygieniske barrierer og er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften, vil i løpet av 2004 ha økt kapasiteten på vannforsyningen til Bergneset med en ny 200 mm PE vannledning. En aktuell løsning for Storsteinnes vannverk er tilkobling til Storvannet Vassverk A/L ved å legge sjøledning med tilkobling på Bergneset. Overføringsledningen vil bli ca. 7 km lang. Løsningen vil sikre en meget god vannkvalitet og sikre de nødvendige hygieniske barrierer for Nordkjosbotn. Løsningen påkrever et utjevningsmagasin for å holde dimensjon og kostnad på overføringsledning så lav som mulig, i tillegg til å gi nødvendig sikkerhet i reservevolum/brannvann. Eksisterende vannkilde i Bromstadelva vil gi en meget bra krisevannskilde. Denne løsningen er den dyreste. Likevel bør kommunen vurdere fordelene som en tilknytning kan gi, gjennom kjøp av billig vann og gjennom besparelsene i driftskostnader som nedlegging av eksisterende kommunale vannverk gir (drift vannbehandling, prøvetaking etc). 5.2.3 Framtidig vannforsyning til Meistervik vannverk Når resultatene fra prøvepumpingen av grunnvannsbrønnen foreligger våren 2004 vil en kunne konkludere om Meistervik kan få grunnvann som ny hovedkilde. Dersom brønnen gir tilstrekkelig kapasitet må pumpestasjon og høydebasseng med tilstrekkelig magasinvolum for utjevning bygges. Vannkilde med grunnvann regnes normalt som en hygienisk barriere, og sammen med eksisterende UVanlegg vil vannverket ha to barrierer og vil kunne godkjennes i henhold til drikkevannsforskriften. Eksisterende inntak i Leirbogelva vil virke som krisevannskilde. Løsningen vil gi et vannverk med god vannkvalitet og stor sikkerhet. Dersom brønnen ikke gir tiltrekkelig vann bør kommunen vurdere muligheten for å bore flere brønner i nærheten som i sum kan gi nok vann. Alternativt må kommunen vurdere å installere utvidet rensetrinn i vannbehandlingen for å sikre bedre vannkvalitet i eksisterende kilde og for å sikre to hygieniske barrierer slik av vannverket kan godkjennes. P:\502165\word\014502165rs.Hpvann.doc februar 2004 Side 28 av 35