Kjemikalieeksponering og kreftrisiko før og nå Sommerseminar 2017, EcoOnline Tønsberg, tirsdag 13. juni 2017 Tom K Grimsrud Kreftregisteret, Forskningsavdelingen
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Om foredragsholderen Om foredragsholderen Bedriftslege kommunale tekniske etater og Oslo Sporveier 1982 1993 Prosjektleder/ stipendiat/ forsker/ overlege Kreftregisteret siden 1994 Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 1 år (2007) Doktorgrad om industriell eksponering og lungekreft (epidemiologi) blant norske nikkelarbeidere (2004, UiO), delvis finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond og Kreftforeningen 2
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Disposisjon Disposisjon Historikk, forståelse av kreftutvikling og årsaker til kreft Klassifisering av kreftfremkallende egenskaper Yrkesrelatert kreft, studier i Norge Hvor stor del av kreftforekomsten svarer arbeidslivet for? Molekylærbiologiens inntog Kjennetegn ved kreftfremkallende kjemikalier Utfordringer for forskningen 3
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Leting etter årsaker til kreft i Norge for 100 år siden Fredrik Georg Gade: Undersøkelser over kræftsygdommene i Norge. 1916 Nils Lunde. Litt om kræftens aarsaksforhold. Tidsskr Nor Lægeforen 1910;30(10):426 30. (1855 1933) (1867 1929) Familie, geografi, traumer, sykdom, livsførsel, arv, smitte... 4 4
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Epidemiologi, dyreforsøk, biokjemi / biologi Hva vet vi og hvorfor? Historisk sett var årsaker først kjent fra arbeidslivet 1700-tallet: hudkreft hos feiere-, feiergutter (England) 1800-tallet: blærekreft / pigmentarbeidere, lungekreft /gruvearbeid 1900-tallet: asbest, gassverk, krom, nikkel, trestøv,... Eksperimentelle studier av dyr startet tidlig på 1900-tallet Moderne epidemiologi fra 1950-tallet, nødvendig for å se lenger enn man kunne med det blotte øyet Mekanistisk kunnskap (karsinogenese, hvordan kreft oppstår) i økende grad siste 30 år IARC, WHOs kreftforskningssenter (Lyon, Frankrike), ekspertgrupper som klassifiserer påvirkning (kjemi, fysikk, biologi), "hazard identification". Krav om "risk assessment" fremmes. 5
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Klassifisering av påvirkning, kreftfremkallende ja / nei? Kriterier for klassifisering, IARC (International Agency for Research on Cancer) Evidence sugg. lack of carcinog. Evidence sugg. lack of carcinog. 6
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tidlig norsk industri Jern, sølv og kopper: gruver og smelteverk (fra 15 1600-tallet) Papir (Bentse Brug, 1695) Trelast (Hønefoss, 1665) Kobolt (Modum, 1776) Nikkel (Kristiansand, 1910) 7
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Internasjonal erfaring og tidlige norske studier Fra utlandet til Norge 1959: Oversiktsartikkel om yrkesrelatert lungekreft ved R Doll 5 sikre yrkesrelaterte påvirkninger: Radioaktivitet (gruvearbeidere, Schneeberg, uran) Nikkelverksarbeidere (sikker risiko, egentlig ukjent agens) Kromforbindelser Asbest Gassproduksjon (kullgassverk) (Occupational lung cancer: a review. Br J Ind Med) 1950: Løken A. Tre tilfeller av lungekreft blant nikkelarbeidere (Tidsskr Nor Laegeforen) 1959: Brusgaard A. Kreftdødelighet blant norske gassverkarbeidere... (Tidsskr Nor Laegeforen) 1973: Pedersen og medarb. Luftveiskreft blant norske nikkelarbeidere (Cancer of respiratory organs among workers at a nickel refinery in Norway. Int J Cancer) 8
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Den første norske årsaksrettete nikkelstudien 9 Luftveiskreft blant norske nikkelverksarbeidere Lungekreft og nese-bihulekreft blant norske nikkelverksarbeidere fulgt 1953 1971 (antall observerte tilfeller / antall forventet (nasjonale rater) Avdeling Nese-bihule observ. / forvent. Lunge observ. / forvent. Roste- & smelteavd. 5 / 0,1 = 50 12 / 2,5 = 4,8 Elektrolyseavd. 6 / 0,2 = 30 26 / 3,6 = 7,2... dvs 30 50 ganger økt risiko for nesekreft, og 5 7 ganger økt risiko for lungekreft. (Pedersen og medarb. Int J Cancer. 1973; 12: 32-41) 9
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Moderne kreftstatistikk siste 60 år (From: Cancer in Norway 2015, Kreftregisteret, 2016) Kreft i Norge 1956 2015 10
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Norske studier av yrkesrelatert kreft Studier av yrkesrelatert kreft ved Kreftregisteret 1970 2016 (www.kreftregisteret.no) 11
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Den første norske årsaksrettete nikkelstudien 12 12 Luftveiskreft ved prod. av silisiumkarbid (SiC) Forfattere / årstall Observ. / forvent. = SIR (95% konfidensintervall) Relativ risiko (RR) (høyest mot lavest eksponert), (95% KI) Andersen og Høy, 1988 26 / 15,9 = 1,6 (1,1 2,4) - Romundstad og medarb. 2001 74 / 39,9 = 1,9 (1,5 2,3) 4,1 (1,2 13,8) Bugge og medarb. 2010 Korttidsansatte: 43 / 16,5 = 2,6 (1,9 3,5) Langtidsansatte: 60 / 35,3 = 1,7 (1,3 2,2) Bugge og medarb. 2012 - kristobalitt: 2,2 (1,1 4,1) SiC-fibre: 2,2 (1,2 4,1) - IARC: Kvarts og kristobalitt: Sikkert kreftfremkallende (Gruppe 1; 2012) Silisiumkarbid (SiC): Mulig kreftfremkallende (Gruppe 2B; 2014)
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): lungekreft British Occupational Cancer Burden study lunge Lungekarsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner ( Rød skrift: > 1 % ) Arsen 0,5 % 0,2 % Asbest 8,9 % 1,7 % Beryllium 0,02 % 0,01 % Kadmium 0,03 % 0,02 % Krom (6-verdig) 0,02 % 0,1 % Dieseleksos 2,9 % 0,4 % Passiv røyking 0,7 % 0,8 % Ioniserende stråling 0,01 % 0,0 % Nikkelforbindelser 0,03 % 0,01 % PAH (sammensatt stoff, usikker) 0,003% 0,001% Radon 0,6 % 0,6 % Silika 3,9 % 0,3 % Jern-/stålstøperiarbeid 0,1 % 0,01 % Malerarbeid 1,2 % 0,1 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012) Alle sikre/sannsynlige lungekarsiogener 21,1 % 5,3 % 13
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): urinveiskreft 14 British Occupational Cancer Burden study urinveier ( Rød skrift: > 1 % ) Urinveiskarsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner Aromatiske aminer 0,7 % 0,6 % Dieseleksos (usikker) 1,5 % 0,2 % Frisører (usikker) 0,1 % 0,3 % Mineralolje (usikker) 3,9 % 0,7 % PAH (sammensatt stoff, usikker) 0,08% 0,04% Malerarbeid 1,0 % 0,1 % Alle sikre/sannsynlige urinveiskarsiog. 7,1 % 1,9 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012)
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): hudkreft unntatt føflekkreft 15 British Occupational Cancer Burden study hudkreft (non-melanoma) ( Rød skrift: > 1 % ) Hudkarsinogener (non-melanoma) Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner Mineralolje 2,2 % 0,4 % PAH / kulltjæreforbindelser og bek 1,3 % 0,0 % Soleksponering 3,6 % 0,7 % Alle sikre/sannsynlige hudkarsiog. 6,9 % 1,1 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012)
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): kreft i lymfe og benmarg British Occupational Cancer Burden study lymfe-, benmargs-, blodkreft (lymfo-hematopoietisk = LH) Aktuelle LH-karsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner - Leukemier Benzen 0,2 % 0,3 % Formaldehyd 0,2 % 0,1 % Iioniserende stråling 0,02 % 0,01 % Alle sikre/sannsynlige LH-karsinog. 0,9 % 0,5 % - Multippelt myelom (myelomatose) Ikke-arsenholdige insektsmidler 0,5 % 0,1 % - Non-Hodgkin lymfomer 2,3,7,8-TCDD (dioksin) 1,3 % 0,4 % Alle sikre/sannsynlige LH-karsinog. 2,1 % 1,1 % ( Rød skrift: > 1 % ) (Bearbeidet etter: Young et al, 2012) 16
17 (Hanahan og Weinberg. Hallmarks of cancer. Cell. 2011) 17
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreft"? Kjennetegn på kreftceller (Hanahan og Weinberg. Hallmarks of cancer. Cell. 2011) 18
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreftfremkallende"? Kjennetegn på kreftfremkallende agens (IARC) (Smith og medarb. Environ Health Perspect. 2016) 19
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreftfremkallende", eksempel: benzen (Smith og medarb. Environ Health Perspect. 2016) Benzen synes å ha 8 av de 10 egenskapene som er typiske for kreftfremkallende agens 20
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Fremtidsvyer for forebygging av kreft Cancer prevention as part of precision medicine: plenty to be done "[C]ancer prevention requires a broad perspective [1] stretching from the submicroscopic to the macropolitical, [2] recognizing the importance of molecular profiling and multisectoral engagement across urban planning, transport, environment, agriculture, economics, etc., and [3] applying interventions that may just as easily rely on a legislative measure as on a molecule." (Stewart et al, 2016) 21
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Utfordringer kjemikalieeksponering og kreftrisiko Utfordringer for forskningen Lave doser Skiftende og sammensatte eksponeringer Mer ustabile arbeidstakergrupper Svake effekter (kan være viktige om mange berøres) Molekylærbiologiske studier krever biologiske prøver Ikke lenger 1:1-forhold mellom eksponering og effekt Juss, personvern, erstatning, og økonomiske interesser? 22
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksempel på utfordringer: brannslukking 23
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Er brannslukking kreftfremkallende? Brannslukning og eksponering Slukning og etterslukning, ulik eksponering mht sammensetning og varighet Giftige forbrenningsprodukter: ufullstendig forbrenning er toksikologisk sett verre enn fullstendig Intens, men ofte kortvarig eksponeringer for aerosoler/ små partikler (respirable particulate matter, <10 µm), gasser, væsker. Kreftfremkallende stoffer (benzen; benzo(a)pyren/pah; 1,3-butadien; formaldehyd; asbest; PCB; PCDF; PCDD, dieseleksos,...) Opptak gjennom hud, gjennomtrukne beskyttelsesklær Sprikende resultater i studier fra ulike land. Inkonsistens?? Varierende eksponering?? IARC: Brannslukking mulig kreftfremkallende, Gruppe 2B (2010) Bradford Hill guidelines (1965): 1 Strength 2 Consistency: Consistent findings observed by different persons in different places with different samples strengthens the likelihood of an effect. 3 Specificity; 4 Temporality; 5 Biological gradient; 6 Plausibility; 7 Coherence; 8 Experiment; 9 Analogy 24
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Brannslukking kreftfremkallende? IARC Monografi Vol 100F (2012) Kjemisk eksponering 1,3-Butadiene Dioxin (2,3,7,8-TCDD) 2,3,4,7,8-Pentachlorodibenzofuran 3,3,4,4,5-Pentachlorobiphenyl (PCB-126) Kreftform med tilstrekkelige holdepunkter for kreft hos menneske Haematolymphatic organs All cancers combined (IARC Mon Vol 100F (2012) / Baan og medarb. 2009) 25
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hvor starter vi? Hvor starter vi? Vitenskapelig behov: store og gode materialer biologisk materiale tradisjonell epidemiologi og molekylærbiologiske studier Yrkesrelatert kreft fortsatt viktig kilde til kunnskap Oversikt over ansatte: hvem, hva, hvor og når Bedre og mer systematisk eksponeringskartlegging Biologisk materiale lagret i biobanker (kanskje et delt ansvar og samarbeid om forvaltning) Gode studier Kohort (hvem, hva, hvor, når) Krefttilfeller Eksponering 26
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hvor starter vi? Hvor starter vi? Man kan jo begynde med at ta hænderne op af lommen! Storm P (1882 1949) 27
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksponering og risiko, høydose, "normal-dose" Forebyggingsparadokset Det betyr mer for folkehelsen om vi flytter den gjennomsnittlige eksponeringen litt mot venstre, enn om vi identifiserer og behandler høyrisikoindivider (Kilde: Folkehelseinstituttet) 28
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksponering og risiko, dose-respons og grenseverdi Eksponering og kreftrisiko Skal vi sammenligne med normalbefolkningen, eller utføre interne sammenligninger? Grenseverdi? Målestrategi? Risiko "Eksponering" 29
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Risiko og eksponeringsfordeling, radon Radon innendørs, risiko for lungekreft 20 2,0 15 1,5 Frekvens (%) 10 5 1,0 0,5 Relativ risiko 0 0,0 10 0 110 100 210 200 310 300 410 400 500 Radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) (Statens strålevern) 30
Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Interessekonflikt Interessekonflikt Kanskje et større problem enn vi innser Rettsapparatet brukes til å true med erstatningskrav og til å holde igjen forskningsresultater IARC ser alvorlig på interessekonflikt, avhengig av tillit og offentlige bevilgninger Grensen mellom vitenskap og skjønn, verdivalg og politikk er noen ganger utydelig 21