Forplantningstoksikologi gravidpolitikk

Transkript

1 Hva er forplantningsskader: Forplantningstoksikologi gravidpolitikk? Redusert fertilitet Fosterdød -spontanabort Misdannelser Veksthemning Funksjonssvikt Transplacental carcinogenese Kromosomanomalier Mutasjoner Problemets størrelse 1 av 6 par er infertile (>1år ) 70% av alle konsepsjoner mislykkes 5% av alle barn fødes med misdannelse 0,5% dødfødte/død første leveuke(norge) 0,2% får kreft før fylte 15 år (150/år norge) 60% av årsakene er ukjente

2 Eksempel på Hormonforstyrrende stoffer PCB Noen pesticider Bromerte flammehemmere Tinnorganiske stoffer BisfenolA Parabener ftalater Han: spermatogonia Hun: Oocytter, alle egganlegg dannet ved 7 mnd foster Noen lager nye spermatogonia andre blir sædceller (3-5 mitoser så meiose) Halvparten av egganleggene er allerede borte

3

4 Forskrift om utførelse av arbeid: Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader Trer i kraft 1 jan Risikovurdering av fare for forplantningsskader Arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Dersom slik risiko er til stede, skal arbeidsgiver sørge for at de forplantningsskadelige påvirkninger identifiseres. Arbeidsgiver skal vurdere den samlede risiko for forplantningsskader. 7-2.Informasjon om risiko for forplantningsskade Dersom risikovurdering viser at arbeidstakerne er, eller kan bli, utsatt for forplantningsskade, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om disse forhold, herunder informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot slik risiko. Slik informasjon skal også gis ved ansettelse. 7-3.Iverksetting av tiltak ved arbeid med fare for forplantningsskader På bakgrunn av risikovurdering skal arbeidsgiver fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Arbeidsgiver skal, dersom aktiviteten tillater det, primært sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet. Hvis det ikke er teknisk eller organisatorisk mulig å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver sørge for at nødvendig verne- og sikkerhetstiltak iverksettes. Herunder hører, om nødvendig, bruk av personlig verneutstyr. Tiltakene som iverksettes skal være basert på den risikovurdering som er nevnt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 og dette kapittel 7-1. Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade. Omplassering 7-4.Omplassering av arbeidstaker ved fare for forplantningsskader Arbeidsgiver skal sørge for at gravide og ammende arbeidstakere omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet. Arbeidsgiver skal også, dersom det er nødvendig og praktisk mulig, sørge for at det gis tilbud om omplassering til annet arbeid til menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder. Arbeidsgiver skal, så langt det er teknisk mulig, sørge for å legge forholdene til rette slik at omplasserte arbeidstakere snarest mulig kan vende tilbake til sitt ordinære arbeid uten å utsettes for risiko for forplantningsskade. Slik tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet kan innebære at det iverksettes nye verne- og sikkerhetstiltak, jf Når omplassering etter første til tredje ledd ovenfor ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig. Kommentardel til forskriften

5 Rep1B i alt 199 eksempler: Borsyre og salter Kromater Koboltforbindelser Nikkelforbindelser Kadmiumforbindelser Kvikksølv 2-etoksyetanol 2-metoksyetanol Noen ftalater Noen perfluorforbindelser Formamid dimetylacetamid Andre stoffer med reprodata: Etylenglykol (cas ) er klassifisert i Tyske MAC-verdier som fosterskadende i klasse C.(ikke rep i harmonisert klassifisering) (Klasse C sier at liten grunn til bekymring ved eksponering under norm) Etylenglykol har H i normlista (opptas igjennom hel hud) Neeper-Bradley et al (1995): NOEL for fosterskader (skjelettabnormiteter) for rotter var 500 mg/kg/dag og for mus 150 mg/kg/dag. Carney et al (1999): Det er metabolitten glykolat som er det aktive agens. Metanol Har hudanmerkning i grenseverdilista (opptas lett igjennom hel hud) Ikke rep i harmonisert klassifisering. NTP-CERHR Expert Panel report on the reproductive and developmental toxicity of methanol : The data in mice and rats were consistent and deemed to be sufficient to determine that inhalation or oral exposure to methanol is a developmental hazard. Mice were judged to be more sensitive than rats to inhaled methanol, since effects were noted at lower chamber concentrations. The Panel also concluded that there was sufficient evidence that methanol is a developmental neurotoxicant in rodents Fra arbeidstilsynets publikasjon om gravide og arbeid: Stoffer som tas opp i morens blod, kan nå fosteret. Dette gjelder også kjemiske stoffer i morens arbeidsmiljø. Generelt vet en lite om hvordan slike stoffer i arbeidsmiljøet virker på fosteret. Vi vet at fosteret vil være mer ømfintlig enn moren for skadevirkning av enkelte stoffer. Det er derfor alltid viktig at denne påvirkningen blir så lav som mulig. Arbeidsmiljøet bør ikke representere noen tilleggsrisiko til den generelle miljøforurensning de fleste er utsatt for. På noen arbeidsplasser hvor det normalt er liten kontakt med kjemiske stoffer, kan det i korte perioder bli høye konsentrasjoner av slike stoffer på grunn av lekkasjer eller andre plutselige uhell. Slike arbeidsmiljøer er uegnet for gravide. Det som "bare" er et uhell for den voksne, kan bli en katastrofe for fosteret. Kjemiske stoffer finnes omtrent overalt, og iblant må en ta en beslutning om hvor "grensa" skal gå. Det kan gi en pekepinn dersom en sammenligner forurensningene i arbeidsmiljøet med de forurensningene de fleste av oss er utsatt for hjemme eller i fritid ellers. Tolking: for gravide er et fullt forsvarlig nivå av kjemikalier i størrelsesorden det som er en naturlig bakgrunnskonsentrasjon.