Negative barndomserfaringer og psykologisk sårbarhet for voldelig ekstremisme. Anders Lundesgaard RVTS-konferanse Hell, 19.

Like dokumenter
Negative barndomserfaringer og psykologisk sårbarhet for voldelig ekstremisme. Anders Lundesgaard RVTS- Nord Tromsø

Fra tidlige traumer til voldelig ekstremisme: Implikasjoner for forebygging. Tromsø Anders Lundesgaard, RVTS

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Radikalisering og deltakelse i politisk vold og ekstremisme

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Hvordan kan NKVTS bidra på feltet flyktninghelse og tvungen migrasjon. NSH Konferanse, Mai 2004 Nora Sveaass, NKVTS

FORELESNING 5 LIVSLØP

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Ett Iveland. Handlingsplan mot radikalisering. Iveland kommune

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

Om å forstå vold og overgrep. Rådgiver og ergoterapeut Inger Jepsen Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME


BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

God barndom = god helse i vaksen alder?

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Fra ungdom til voksen

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Forebygging av angstlidelser hos barn av foreldre som selv lider av angst noen refleksjon rundt en kasuistikk

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Radikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva?

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

Vold blant barn og unge

FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET?

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Komplekse traumer som samlende forståelse

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Den skarpeste kniven i skuffen

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Flyktning = tap = sorg

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Sjømannskirkens ARBEID

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid

Unge som begår overgrep

Østre Agder 19/4-17 Inger Brit Line, Signe Hegertun, Britta Tranholm Hansen og Øydis Vevik-Myraker

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Når uro er tegn på trygghet

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Meningen med våld och Medkänslans pris. Per Isdal Psykolog Linkøping

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Helhetlig tenkning rundt flyktninger og psykisk helse. Åshild Berle Fuglestad, Bergen kommune Silje Mørup Ormhaug, NKVTS Ragnhild Dybdahl, HioA

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. ( ). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal Tjörn

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Traumebevisst praksis

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Kick off. Bø og Sauherad kommune Nina Tanggaard Lomeland Inge Bergdal

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

GIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Veileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Rusbrukens innvirkning på barnet

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT

Innhold. Forord Del 1 BARNDOM OG UNGDOMSTID... 23

Sveinung Sandberg Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Til Barnevernlovutvalget

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse?

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge

Å møte den traumerammede hva skjer med oss?

Eli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Transkript:

Negative barndomserfaringer og psykologisk sårbarhet for voldelig ekstremisme Anders Lundesgaard RVTS-konferanse Hell, 19. april 2018

Voldelig ekstremisme Tilslutning til grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Fokus i dette innlegget: Ekstreme islamister, fremmedkrigere fra Europa Voldelige høyreekstremister fra USA («White supremacists»)

Voldelig ekstremisme: En giftig blanding av ulike ingredienser Gruppetilhørighet Ideologi Sosial støtte (også digitalt) Individuell sårbarhet Vårt fokus: psykologisk sårbarhet som følge av negative barndomsbelastninger og utviklingstraumer

Anne Speckhard, som har intervjuet ca. 400 voldelige ekstremister i fengsel, identifiserer følgende psykologiske motiver eller sårbarhetsfaktorer: I konfliktområder Traumatiske erfaringer og reaksjoner Hevnmotiv Knuste fremtidsdrømmer Et ønske om å påføre fienden sin egen smerte Å uttrykke sitt raseri Fra avmakt til å føle seg mektig

Voldsforherligelse i konfliktområder: Frigjøringskamp eller voldelig ekstremisme? Foto: A.Lundesgaard

Utenfor konfliktområder Sekundær traumatisering Diskriminering, fremmedgjøring, ledighet Ønske om tilhørighet og mening Skam, skyldfølelse, søken etter renhet Identitet og kjønnsidealer Flukt fra depresjon (dødslengsel, martyrdom og utopier)

En belgisk fremmedkriger (Speckhard, 2017) Alkoholisert mor Familievold Rusmisbruk Omvendt til Islam Medlem av Shariah4Belgium Tilbake fra Syria etter får uker Straffeforfulgt og løslatt på prøve Ekstreme holdninger: Støtter Paris-angrep Ønsker islamsk stat i Europa

Voldelige ideologiske grupperinger tilbyr «psykologisk førstehjelp» for sårbare individer (Speckhard, 2017) Mening og ære Anerkjennelse og tilhørighet En vei ut av isolasjon En vei ut av depresjon Kan oppleve en euforisk tilstand Kontroll over eget liv (og egen død)

Adskilt fra mor og søsken i ca. 2 år Negative barndomserfaringer som forløpere for psykologisk sårbarhet for voldelig ekstremisme Historien om en norsk fremmedkriger i Syria Barndommen Født under den første krigen i Tsjetsjenia Mor er i sorg under graviditet og barseltid, egen far drept i ulykke Barnet oppkalt etter et søskenbarn, som ble drept i krigen Opplevde krigshandlinger og flukt i 3-4 års alderen

Far traumatisert og deprimert Mor bekymret og engstelig Barnet vokser opp med historier om avmakt overfor grusomheter utrettet mot eget folk Et engstelig barn: utsatt for systematisk mobbing i skolen Årevis på asylmottak: dårlige levekår og usikker fremtid for familien Foreldre og barn internert på ventemottak i påvente av uttransportering

Sen ungdomstid/ung voksen alder: Endring av holdninger og atferd Slutter seg til radikal islamisme Rekruttert på lokal moske Reiste til Syria uten forvarsel sammen med en jevnaldrende nabo Tar jevnlig kontakt med mor fra Syria: «Jeg har funnet roen og opplever at andre respekterer meg.»

Flere norske kasus (Arntsen, 2016) Abo: 4 år: knyttet til farmor som ble drept. 7 år : Vitne til mange drepte i flyangrep. flere år på flukt /et liv i kaos. 10 år: ankomst til Norge. Visste lenge ikke om far var død. Opplever utenforskap. Fascinert av konspirasjonsteorier. Kampsport. Adam: Abos bror

Samiullah: Far rusmisbruker, kriminalitet, dømt for drap voldelig extremist. Vold mellom foreldre. Flytter tilbake til Pakistan etter fengsling av far. Atferdsvansker / kampsport.

Torleif: Mor fra Filippinene, er sosialt isolert Norsk far, er alkoholisert og voldelig Mor på krisesenter Far dør tidlig Stefar dør i 8 års alder Voksenrolle i familien. Urolig gutt, skoleskulk, ustabil psykisk, aggressiv. Ungdomstid: rus- langervirksomhet-anabole steroider- «gangster»identitetkonspirasjonseorier. Konverterer til islam. 5 bønner om dagen Opplever psykisk opptur, slutter med kriminalitet

Hva er negative barndomserfaringer? Utsatt for fysisk og psykisk vold Utsatt for seksuelle overgrep Vitne til vold Utsatt for omsorgssvikt, Fysisk og/eller psykologisk neglekt Foreldre med psykiske vansker eller rusproblemer Foreldre i fengsel Mister foreldre under oppvekst men også Mobbing, utstøting, diskriminering, Krig, forfølgelse, flukt, eksil,

Negative barndomserfaringer/utviklingstraumer Utviklingstraumer er summen av stressbelastninger, som i omfang, frekvens og varighet, overgår barnets mestringsevne og skader barnets psykologiske utvikling Barnet er utrygt over tid og mental kapasitet går med til å være i beredskap Fravær av sensitiv omsorg øker risiko God omsorg fra noen voksne virker beskyttende

Senfølger av utviklingstraumer Uregulerte følelser : Angst, depresjon, aggresjon, impulsivitet, Sosiale vansker: Mindreverd, usikkerhet, avmakt og isolasjon Endringer i tankemønstre: Rigid svart/hvit enten eller tenking. God- ond Fiende venn Troende -vantro Offer overgriper. Endringer i identitet. Splittet /usikker identitet. Svekket maskulin identitet og seksuell frustrasjon. Å identifisere seg med ofre (eller overgripere) Å identifiserre seg med sterke mannsidealer

Summen av negative belastninger : utviklingstraumer Svikt i mentalisering (en psykologisk mangelstilstand) mangler innsikt i egne følelsesmessige reaksjoner og mangler empati for eller overidentifiserer seg med andre Rigid, polarisert, svart-hvitt tenkning uten nyanser: enten offer eller overgriper, venn eller fiende, god eller ond En kompleks sosial virkelighet reduseres til et ekstremt og voldsforherligende tankesett

Summen av negative barndomserfaringer påvirker hele livsløpet i negativ retning Jo flere tidlige belastninger, desto større risiko for: Fysiske og psykiske helseproblemer (Anda og Felliti, 2006) Atferdsproblemer, kriminalitet, rusmisbruk. (Finkelhor, 2007) Voldelig ekstremisme kan legges til på listen av senskader etter negative barndomserfaringer (Simi, 2016)

Voldelige høyreekstreme i USA: «I møte med fienden» ( (Deeyah Khan 2018)

Belastninger i barndommen og atferdsproblemer i ungdommen som forløpere for voldelig ekstremisme: et kriminologisk livsløpsperspektiv. (Simi, 2016) Intervjuer med 44 «former white supremacists» med voldelig bakgrunn Overrepresentasjon av psykososiale problemer i barndom, atferdsproblemer i ungdomstid, psykiske helseproblemer og voldsatferd Mange likheter med andre former for voldelig kriminalitet, f. eks. gjengkriminalitet As the person experiences cascading effects where negative experiences spiral together over time, the individual becomes increasingly susceptible to the pull of various types of criminally oriented groups including violent extremism. (Simi et al., 2016)

En modell for negative barndomserfaringer og psykologisk sårbarhet som forløpere for voldelig ekstremisme:(simi 2017)

Forebygging av voldelig ekstremisme : Psykososialt arbeid med barn og ungdom i risiko som sikter mot at de ikke skader seg selv og andre ( som atferdsvansker, kriminell atferd eller rus) Rød sone : tiltak rettet mot individer med høy risiko for VE Gul sone : tiltak mot grupper og miljøer Grønn sone : tidlig forebygging: En bred samfunnsmessig innsats rettet mot barn og ungdom i risiko En bred samfunnsmessig innsats rettet mot ungdom i risiko

Barnevern Kontekstforståelse Traumesensitivitet Inkludering og empowerment Varige relasjoner Utvikling av dialogferdigheter i Familievern Psykisk helsevern (for barn og foreldre) Skole Lokalsamfunn

Foto: A. Lundesgaard Takk for oppmerksomheten!

Referanser Anda, R. F., Felitti, V. J., Bremner, J. D., Walker, J. D., Whitfield, C. H., Perry, B. D.,... & Giles, W. H. (2006). The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 256, 174-186. Arntsen, E,O.,(2016) Fremmedkrigere, fra en norsk småby til den islamske staten. Kagge forlag. Oslo Norway Bertelsen, P. (2016). Violent Radicalization and Extremism. A review of Risk Factors and a theoretical Model of Radicalization. I: Hansen Lund, J. (ed.).: Tværprofessionelt samarbejde om udsathed blandt børn og unge. Aarhus, Turbine. Fromm, G. (Ed.). (2012). Lost in transmission: Studies of trauma across generations. Karnac Books.

Bath, H. (2008). The three pillars of trauma-informed care. Reclaiming children and youth, 17(3), 17. Bjørgo, T., & Gjelsvik, I. M. (2015). Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Oslo: Politihøgskolen Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H. A. (2007). Polyvictimization: A neglected component in child victimization. Child abuse & neglect, 31, 7-26. Fonagy, P., Gyorgy, P., Jurist, E.L. &Target, M. (red). (2004). Affect regulation, mentalization and the development of the self. London: Karnac books Figley, C. R., & Kiser, L. J. (2013). Helping traumatized families. Routledge..R.

Grønnerød, J. S., Andersen, A. J., & Hellevik, P. (2016). Radikalisering og psykisk helse En kunnskapsoppsummering. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2016). Hegghammer, T. (2013). Should I Stay or Should I Go? Explaining Variation in Western Jihadists Choice between Domestic and Foreign Fighting. American Political Science Review 107, no. 1 Horgan, J. (2014). The Psychology of Terrorism. New York: Routledge. Lindekilde, L., Bertelsen, P., & Stohl, M. (2016). Who Goes, Why, and With What Effects: The Problem of Foreign Fighters from Europe. Small Wars & Insurgencies, 27(5), 858-877. Perspectives on Terrorism, 9(2), 17-33..

Khan, D (2015).: «Jihad, the Story of the Other.» Documentary. NRK Brennpunkt. Nesser, P. (2010). Joining jihadi terrorist cells in Europe: Exploring motivationalaspects of recruitment and radicalization. Magnus Ranstorp (ed.) (2010)Understanding Violent Radicalisation: Terrorist and Jihadist Movements in Europe. London: Routledge: 88-114. Perry, B. D (2008) Child Maltreatment: A Neurodevelopmental Perspective on the Role of Trauma and Neglect in Psychopathology IN: Child and Adolescent Psychopathology.John Wiley & Sons, Hoboken, NJ Post, J. 2005. The Psychological and Behavioral Bases of Terrorism: Individual, Group and Collective Contributions. Addressing the Causes of Terrorism: The Club de Madrid Series on Democracy and Terrorism 1:7-12

Punamäki, R. L. (1996). Can ideological commitment protect children's psychosocial well being in situations of political violence? Child development, 67(1), 55-69.13. Simi, P., Sporer, K., & Bubolz, B. F. (2016). Narratives of childhood adversity and adolescent misconduct as precursors to violent extremism: A life-course criminological approach. Journal of research in crime and delinquency, 53(4), 536-563. Simi,P.,(2017). A Risk Factor Approach to violent Extremism. Lecture at Conference on Prevention of radicalisation. Arranged by Resource Centre on Violence and Traumatic Stress Northern Norway, Tromsø October 13. 2017. Speckhard, A.(2007) Children and Terrorism: Developmental Issues for Children Vulnerable To Taking the Terrorist Trajectory.

Speckhard, A., & Akhmedova, K. (2005). Talking to terrorists. Journal of Psychohistory, 33(2), 125. Speckhard, A. (2006). Defusing human bombs: Understanding suicide terrorism. Tangled Roots: Social and psychological factors in the genesis of terrorism, 11, 277. Speckhard, A. (2009). The Militant Jihad in Europe: Fighting Home-grown Terrorism. Home-Grown Terrorism: Understanding and Addressing the Root Causes of Radicalization among Groups with an Immigrant Heritage in Europe (Amsterdam: IOS Press, 2009), 143-160. Terr, L. C. (2003). Childhood traumas: An outline and overview. Focus, 1(3), 322-334. Victoroff, J. (2005). The mind of the terrorist: A review and critique of psychological approaches. Journal of Conflict resolution, 49(1), 3-42. Weenink, A.W. (2015). Behavioral problems and disorders among radicals in police files.