Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 51/2017 08.12.2017 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 52/2017 08.12.2017 Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 53/2017 08.12.2017 Referatsaker (delegerte vedtak) Saksopplysninger Det blir orientert om delegerte vedtak i møtet Innstilling Delegerte vedtak tas til orientering Vedtak Side 3 av 30
Arkivsaksnr: 2017/3488 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 54/2017 30.10.2017 Øyungen landskapsvernområde behandling av tiltak på seterfjøs på Bakåsvollen (fasadeendring for bruksendring) Vedlegg: - Revidert plantegning med port på sørvegg - Samlet saksfremstilling i saksnr. 128/17 for formannskapet i Holtålen kommune - Behandling av tiltaket som del av NP-sak 37/2017 Dokumenter i saken: E-post datert 26.10.2017 med revidert plantegning og fasadetegninger Saksopplysninger: Vedtak i NP-sak 37/2017 Nasjonalparkstyret behandlet som del av NP-sak 37/2017 søknad om fasadeendring og omdisponering av fjøs til utleiehytte. Utdrag fra saken: «Eksisterende seterfjøs ønskes omdisponert i sin helhet til utleiehytte. Bygningen er 6 m * 10 m = 60 m2 BYA. Fjøsbygningen skal pusses opp innvendig. Port erstattes med vindu og 3 nye vinduer i tillegg til de eksisterende, samt pipe, ellers uforandret. Bygningen skal brukes som en selvstendig enhet med stue/kjøkken, bod, 2 soverom, gang og vindfang.» Utdrag av vedtak i NP-sak 37/2017, punkt 3 «Nasjonalparkstyret er innstilt på å kunne tillate mindre fasadeendringer (eks. pipe, flytting av eksisterende vinduer eller dør) samtidig med at bygningens uttrykk som seterfjøs ivaretas eller forbedres. Tillatelse til fasadeendring for bruksendring forutsetter at bygningen fortsatt har status som driftsbygning i landbruket. Fasadeendring krever ny søknad til nasjonalparkstyret med reviderte bygge- og fasadetegninger. I avgjørelsen er det lagt vekt på at styret ønsker å tilrettelegge for bruk av eksisterende bygninger på setrene og særlig som virkemiddel for å ta vare på eldre seterbygninger. Styret ønsker også å tilrettelegge for muligheter til å drive tilleggsnæring i form av utleie av seterhus/turisme som en del av brukets samlede driftsgrunnlag. Styret legger vekt på at tiltak skal være med på å ta vare på helhetlige setermiljø der bygningenes hoveduttrykk bør bevares ved eventuell bruksendring, og der seterfjøs og uthus er en naturlig del av et samlet setermiljø. Side 4 av 30
Reviderte tegninger fra tiltakshaver På vegne av tiltakshaver Anders Bakås oversendte Bergstaden bygg v/morten Jensås reviderte byggetegninger for seterfjøset i e-post av 26.10.2017. I følge e-posten mener tiltakshaver at de reviderte tegningene er i tråd med vilkårene gitt i nasjonalparkstyrets behandling av søknaden i NP-sak 37/2017. Følgende endringer er nå foreslått: Søker opprettholder ønske om 4 nye vinduer på seterfjøset (tre store og et lite vindu i tillegg til de to eksisterende vinduene). Stort vindu på gavlvegg mot sør er i ny søknad erstattet med port (med vindusflate bak), øvrige 3 nye vinduer er planlagt med skodder. Ingen skodder på eksisterende vinduer. Ellers ingen endringer i forhold til forrige søknad. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjøre en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av gamle seterbygninger, uttak, oppfylling mv. Eventuelle unntak etter søknad Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - ombygging og restaurering av eksisterende bygninger for jordbruksformål eller med tanke på bruksendringer ( 5, punkt 2) Sakvurdering: Plantegning. Side 5 av 30
Fasade mot vest (mot sjøen): t.v.: Byggetegning med ønskede endringer t.h.: eksisterende situasjon Kommentar: Omsøkte fasadeendring behandlet i tidligere styresak innebærer ny/endret dør og et ekstra vindu ved siden av eksisterende vindu. Endringer i forhold til søknad behandlet i NPsak 37/2013, er at tiltakshaver har skissert skodder på det nye vinduet. Fasade mot øst og sør (inn mot setertunet): t.v.: ønske om to nye vinduer på østvegg, t.h.: dagens situasjon med et vindu på østvegg Kommentar: Omsøkte fasadeendring innebærer to nye vinduer på langvegg. Et lite vindu over kjøkken-øy i stue og et større vindu i bod. Endring i forhold til styrets forrige behandling er at tiltakshaver har planlagt skodder på de to nye vinduene. Fasade nord: Kommentar: Ingen fasadeendringer i forbindelse med omdisponeringen Side 6 av 30
Fasade sør: Tidligere forslag sørvegg Kommentar: I forhold til forrige søknad er større vindu på sørvegg nå erstattet med port med vindu bak. Nytt forslag sørvegg: Generelt anbefales det ikke større smårutete vinduer, da dette ofte skaper et mer hyttepreg. Samlet sakvurdering Det vises til tidligere vurderinger og styrets uttalelse i vedtakets punkt 3 i NP-sak 37/2017. Søker viser til at det under styrets behandling av saken også ble nevnt skodder for de nye vinduene som en alternativ løsning. Han har derfor lagt vekt på dette i utarbeidelse av nytt forslag til løsning. Nasjonalparkstyret kan vurdere tre alternative løsninger: 1) Ingen nye vinduer ut over de eksisterende 2) Nye vinduer som omsøkt med port og skodder 3) Noen flere tilpasninger som ivaretar både søkers behov og hensyn til bygningens uttrykk som fjøs Nasjonalparkforvalter oppfatter ordlyden i vedtaket og diskusjonene i møtet slik at styret ikke ønsker å legge til rette for flere nye store synlige vinduer på seterfjøset, men vil forsøke å ivareta noe av bygningens preg som seterfjøs. Det er viktig å opprettholde noe av karakteren ved setrene, der både fjøs og uthus er en viktig del av helhetsinntrykket av setervollene. For å opprettholde noe av bygningens preg som seterfjøs/uthus anbefaler nasjonalparkforvalter at antall nye store vinduer og «synlige» vinduer begrenses på bygningen. Dette er også gjort i tidligere sammenlignbare saker. Generelt har styret i andre søknader om fasadeendringer på fjøs lagt vekt på det ikke skal settes inn store smårutete hyttevinduer som reduserer bygningens preg som seterfjøs. Mindre nye vinduer bør være mest mulig lik tradisjonelle fjøsvinduer/uthusvinduer og være enkel i sin utforming. Fargevalg bør gå mest mulig i ett med fjøsveggen. Side 7 av 30
1) Nasjonalparkforvalter mener at løsningen med port som del av vegg med vindu bak kan aksepteres på sørveggen. Slik løsning er det også gitt tillatelse til tidligere. 2) Alternativ 1 for langvegger: To nye mindre vinduer (10*5) kan aksepteres på østveggen, samt et mindre vindu på vestveggen i tillegg til de to eksisterende vinduene på langveggene. Det anbefales ikke flere store nye vinduer i tillegg til de eksisterende. Fargevalg på listverk og eventuelle omramminger rundt vinduer bør være mest mulig lik veggens farge. Alternativ 2 for langvegger: Tre små vinduer på østveggen. Fargevalg på listverk og eventuelle omramminger rundt vinduer bør være mest mulig lik veggens farge. De to eksisterende store vinduene erstattes av et stort vindu på vestveggen gjemt bak lemmer/porter som en del av veggen. Det er i tidligere søknader ikke gitt rom for store vinduer på fjøs, med noen unntak der vindusflater er gjemt bak naturlige lemmer/porter som en del av veggen. Tillatelsen vil da være i tråd med de vilkår som tidligere er gitt i tilsvarende type søknader innenfor verneområdene i Forollhogna. Det vises til behandling av NP-sak 31/2014 (fasadeendringer fjøs Øyungen) og NP-sak 29/2016 (omdisponering av fjøs i Vangrøftdalen). I NP-sak 31/2014 ble det til sammenligning gitt tillatelse til å sette inn 4 mindre vinduer i fjøset (ingen store «hyttevinduer»), for å gi mulighet for delvis omdisponering av fjøset uten at bygningens hovedpreg ble endret. Selve omdisponeringen av fjøset til utleieformål er behandlet og godkjent av Holtålen kommune. Holtålen kommune har ikke gitt noen vilkår i forhold til utforming av bygget i forbindelse med tillatelse til omdisponeringen. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Anders Bakås dispensasjon fra 3 i verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde for fasadeendringer på seterfjøs på Bakåsvollen med GID 123/10 i Holtålen kommune. Det gis tillatelse til: - Fjøsport/fjøsdør på sørvegg med bakenforliggende vindu - å sette inn 3 nye små enkle fjøsvinduer (10*5) i tillegg til de to eksisterende vinduene på langvegg. Alternativt kan stort vindu på østvegg og vestvegg erstattes med et nytt større vindu bak port/lemmer på vestvegg, slik at de 3 nye små vinduene blir på østveggen. - å erstatte dagens dør på vestsiden mot sjøen med ny fjøsdør - oppføring av enkel stålpipe Vilkår for tillatelsen: - Lemmer/porter, vindusomramming og listverk på eksisterende og nye vinduer skal ha samme farge som fjøsveggen -Port/lemmer med bakenforliggende vindu skal oppføres som en naturlig del av veggen. -Tradisjonelle enkle vindustyper på seterfjøs skal benyttes for nye småvinduer - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Side 8 av 30
- Fasadeendring for bruksendring av fjøs forutsetter at bygget fortsatt gis status/defineres som utleieenhet/bygg i landbruket (ikke fritidsbygg/hytte) der bygget kan brukes til overnatting/utleie som en del av gardens totale ressursgrunnlag og for satsing på landbruk kombinert med turisme. Begrunnelse: I begrunnelsen er det lagt vekt på å gi muligheter for tilleggsnæring for garden, samtidig som at bygningens preg som seterfjøs/driftsbygning ønskes ivaretatt som en del av et samlet setermiljø. Det er ikke ønskelig at seterfjøs blir omgjort slik at de ser ut som hytter. Saken er slik sett av prinsipiell betydning. Det må derfor legges vekt på de vilkår som er gitt i tilsvarende saker. Nasjonalparkstyret ønsker å legge til rette for bruk av fjøs som ikke lenger er til nytte for seterdrifta, gjerne som en kombinert bruk (uthus/overnatting), da behovet for uthus til ulike formål ofte er tilstede. I dette tilfelle mener søker at behovet for uthusareal er dekt på andre måter, også ved ny bruk av fjøs til utleie. Det er lagt vekt på at bygningen ikke har særskilt verneverdi, men at det likevel er viktig å beholde fjøs som en del av bygningsmiljøet på setrene generelt. Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt 2. Side 9 av 30
Arkivsaksnr: 2017/3488 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 55/2017 30.10.2017 Øyungen landskapsvernområde, godkjenning av plantegninger for ny seterstue på Bakåsvollen, GID 123/10 (Holtålen) Søker/tiltakshaver: Anders Bakås Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: NP-sak 37/2017 med tilhørende saksdokumenter Behandling av søknaden i Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområde Saksopplysninger: NP-sak 37/2017 Nasjonalparkstyret ga i NP-sak 37/2017 tillatelse til følgende tiltak på Bakåsvollen i Øyungen landskapsvernområde: «Riving av eksisterende seterstue og oppføring av ny seterstue med inntil 78 m2 BYA (samme bebygd areal som eksisterende). Det gis samtidig tillatelse til nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget i tilknytning til seterstue slik at man unngår høy mur. Vilkår for riving og oppføring av nytt bygg: - Terrenget må bearbeides på en slik måte at seterstua blir liggende naturlig i terrenget uten at det bygges opp en kunstig terrasse. - at bredden på seterstua reduseres til 5,5 m for å videreføre noe av den opprinnelige seterstuas uttrykk og tradisjonene i området (langsmalt bygg) - et mindre tilbygg/overbygd inngangsparti mot vest kan tillates. Som utgangspunkt skal disse ikke være over 3 m2. Side 10 av 30
Det forutsettes at tiltakshaver sender inn ny søknad med reviderte byggetegninger innenfor disse rammene som grunnlag for oppføring av ny seterstue. Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt 4 (riving), verneforskriftens 5, punkt 1 (oppføring av nytt bygg som erstatning for eksisterende)» Nye byggetegninger De nye byggetegningene oversendt pr. 30.11.2017 viser ei seterstue som er 13,2 m lang og 5,5 m bred, i alt 72,60 m2 med et tilbygg over inngangsparti på 5 m2. Samlet bebygd areal er da på 77,60 m2. Side 11 av 30
Sakvurdering Søker har tilpasset seg de vilkår som er gitt i vedtaket i NP-sak 37/2017, der det ble gitt tillatelse til oppføring av seterstue på inntil 78 m2 BYA (bebygd areal) og maks bredde på 5,5 m. I saken ble det også gitt tillatelse til oppføring av et mindre tilbygg/overbygd inngangsparti mot vest. Dette arealet regnes også inn i det totale bebygde arealet. I saken ble det antydet at dette normalt var på ca. 3 m2, uten at dette var et entydig vilkår. Innsendte tegninger viser et tilbygg på 5 m2. Det kan aksepteres et noe større tilbygg på denne seterstua da det erstatter opprinnelig tilbygg mot vest som var en del større. Planskisse og fasadetegninger av 30.11.2017 anbefales derfor godkjent. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret viser til vedtak i NP-sak 37/2017 og godkjenner plantegning og fasadetegninger datert 30.11.2017 for ny seterstue på Bakåsvollen med GID 123/10 i Øyungen landskapsvernområde. Ny seterstue godkjennes oppført med ytre mål 5,5 m * 13,2 m, og et tilbygg mot vest på 5 m2. Byggetegningene skisserer nå ei seterstue som er innenfor de vilkårene som ble satt i vedtaket i NP-sak 37/2017 med vilkår om maks 5,5 m bredde og totalareal på 78 m2 BYA. Tilbygg som skissert på 5 m2 godkjennes som omsøkt. Det forutsettes at seterstua med tilbygg kan legges godt i terrenget uten vesentlige terrenginngrep. Det vises til øvrige vilkår gitt i NP-sak 37/2017. Hjemmel: 5, punkt 1 i verneforskrift for Øyungen landskapsvernområde Side 12 av 30
Arkivsaksnr: 2016/6462 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 56/2017 08.12.2017 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde retting av byggetiltak på seter Tiltakshaver/klager: Bjørn T. Aas Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Np-sak 43/2017 med tilhørende vedlegg NP-sak 44/2016 med tilhørende vedlegg Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger: NP-sak 44/2016. I NP-sak 44/2016 behandlet i nasjonalparkstyret 23.11.2016 ble det gitt tillatelse til oppføring av gapahuk på 9 m 2 BYA på setereiendom i Såttåhaugen setergrend innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Søknad om tiltaket ble sendt etter at byggverket var påbegynt. I samme vedtak ble det gitt avslag på omsøkte overbygg/utkikksplass og det ble gitt pålegg om retting av igangsatt tiltak. Frist for retting av tiltaket ble satt til 01.09.2017. Tiltakshaver ble i bedt om å avgi rapport til nasjonalparkstyret så snart tiltaket er gjennomført, men senest innen 01.09.2017. Vedtaket i NP-sak 44/2017: «1. Oppføring av gapahuk uten overbygd «utkikksplass» Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bjørn T. Aas dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde for følgende tiltak på setereiendom i Såttåhaugen (GID 120/10): Oppføring av gapahuk uten overbygd «utkikksplass» på omsøkte tomt. Selve gapahuken kan oppføres som omsøkt med mål ca. 3*3m dvs. 9 m 2 BYA. Side 13 av 30
Vilkår for tiltaket: - Gapahuk tillates oppført med skrått tak (pulttak) fra bakvegg mot front (åpning) der vinkelen på taket skal være mellom 10-12 grader. - Raftehøyde skal være maks 2 m på bakvegg (sør-vest vegg). - Tak skal være av tre eller torv og bygget skal ha tilnærmet samme farge som seterstue - Gapahuk skal brukes til rast, og har pr. definisjon tre vegger slik som omsøkt. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48 Begrunnelse: Oppføring av gapahuk uten overbygd loft vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. I avgjørelsen er det lagt vekt på at setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og dyr på utmarksbeite. Setra brukes derfor hele sommeren i forbindelse med drifta. Den leies også ut om høsten til jegere. Gapahuken vil være en viktig trivselsfaktor for opphold på setra, og er plassert i tilknytning til øvrig bebyggelse, og inne på kalvebeite. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for verneverdiene. Gapahuken har en enkel utforming og vil passe godt inn i bygningsmiljøet på setra. 2. Oppføring av utkikksplass - takoverbygg oppå gapahuk Med hjemmel i 3, punkt 1 i verneforskriftens for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret den del av søknaden som gjelder oppføring av bratt takoverbygg for stående utkikksplass oppå gapahuk. Begrunnelse: Tiltaket vil bryte med byggeskikken i området generelt og er ikke i tråd med retningslinjer for utforming av bebyggelse i formingsveileder for seterdalene. Tiltaket ligger i nær tilknytning til øvrige bygninger på setra og vil skille seg ut fra det eksisterende bygningsmiljøet. 3. Konsekvenser av vedtaket i pkt. 1 og 2: Pålegg om retting Nasjonalparkstyret for Forollhogna pålegger tiltakshaver Bjørn T. Aas å rette igangsatt tiltak på egen setereiendom med GID 120/10 i henhold til punkt 1 og 2 i vedtaket. Pålegg om retting er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 69 jfr. delegering av myndighet fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyret i brev av 14.11.2016. Retting av tiltaket slik at det blir i tråd med gitt tillatelse skal gjennomføres innen 1.09.2017. Tiltakshaver bes om å avgi rapport til nasjonalparkstyret så snart tiltaket er gjennomført, men senest innen 01.09.2017.» E-post fra tiltakshaver datert 12.10.2017 Sender med dette rapport og dokumentasjon på retting av tiltak på oppføring av gapahuk, uten overbygd utkikksplass. Overbygget på omsøkte gapahuk ble tatt ned den 10.10. 2017, og et midlertidig taktekke av bølgeblikk er lagt oppå gapahuken som et pulttak med takvinkel tilnærmet 10 12 grader, slik som vedtaket i Nasjonalparkstyret instruerer. Takoverbygget er tatt ned helt og satt ned et stykke ovenfor gapahuken. Dette kan/kunne brukes til kalvskjul, men hvis Nasjonalparkstyret mener at også det vil være problematisk å godkjenne, vil jeg fjerne denne. Side 14 av 30
Legger ved bilder som dokumenterer retting av tiltak. Sakvurdering Det vises til vedtak i NP-sak 44/2016, samt e-post fra tiltakshaver med beskrivelse av retting av tiltak. Tiltaket er rettet i tråd med punkt 2 i styrets vedtak dvs. takoverbygget er tatt ned og fjernet som overbygg på gapahuken. Takoverbygget bør i sin helhet fjernes. Søknad om oppføring av kalvehus må fremmes som særskilt søknad med beskrivelse av utforming, plassering og begrunnelse i forhold til behovet på setra. Oppføring av nødvendige driftsbygninger for seterdrift anses som kurant dersom utformingen av bygningen er i tråd med tradisjonell byggeskikk og bygningen er plassert på en slik måte at det ikke forringer verneverdiene på stedet. Side 15 av 30
I forhold til vedtakets punkt 1 tillatelse til oppføring av gapahuk - viser søker til at det er lagt et midlertidig taktekke av bølgeblikk på taket, og at takvinkelen nå er i henhold til vedtak. Nasjonalparkforvalter forutsetter at øvrige vilkår gitt i vedtakets punkt 1 blir oppfylt før bygget regnes som ferdigstilt. Det bør settes en frist for ferdigstillelse av tiltaket. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna viser til e-post av 12.10.2017 fra tiltakshaver Bjørn T. Aas med beskrivelse av retting av tiltak på egen seter med GID 120/10 i Såttåhaugen, samt spørsmål knyttet til nedtatt takoverbygg. Nasjonalparkstyret godkjenner den retting som er foretatt der overbygg på gapahuk er fjernet i tråd med punkt 2 i NP-sak 44/2016. Det forutsettes at nedtatt takoverbygg fjernes fra stedet. Styret forutsetter at øvrige vilkår gitt i vedtakets punkt 1 blir oppfylt før gapahuken ferdigstilles. Frist for ferdigstilling av gapahuk innenfor vedtakets rammer settes til 1.07.2018. Melding om ferdigstilling av tiltak sendes til nasjonalparkstyret og Os kommune som plan- og bygningsmyndighet.» Det gjøres oppmerksom på at behov for bygg for kalveskjul må fremmes som særskilt søknad med bygg- og fasadetegninger. Bygg må oppføres i tråd med lokal byggeskikk. Side 16 av 30
Arkivsaksnr: 2017/6724 Saksbehandler: Hans Bull Dato: 20.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 57/2017 08.12.2017 Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområde - søknad om tillatelse til å rive og bygge nytt naust på GID 1/19 ved Bjønntjønnan (Tolga) Søker/tiltakshaver: Vingelen Sameie v/ Jakob Trøan Vedlegg: Gamle fasadetegninger Andre dokumenter i saken: Søknad med plan- og fasadetegninger oversendt fra Tolga kommune, datert 18.09.2017. Merknader fra Hedmark fylkeskommune med planfaglige- og kulturvernfaglige forhold, datert 16.08.2017 Merknader fra Fylkesmannen i Hedmark til søknad om dispensasjon. Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Londalen- Ørvilldalen landskapsvernområde, av 2001 Forvaltningsplan for Londalen- Ørvilldalen landskapsvernområde, av 2003 Saksopplysninger: Søknaden Vingelen Sameie søker om å rive «Andersbua» (kombinert naust/bu) og oppføre et nytt naust/bu på GID 1/19 ved Bjønntjønnan i Londalen- Ørvilldalen landskapsvernområde. Andersbua ble oppført i 1978 og er således ikke et verneverdig objekt. Årsaken til ønske om rivning er at den har stått helt inntil vannkanten slik at vannet har stått helt oppunder gulvet. Det har blitt så mye fuktighet at det har blitt mye mugg innvendig, og det er trolig helsefarlig å bruke den. De nederste stokkene i tømmerkassa er også oppråtnet. På grunn av at eksisterende bygning står nær vannkanten er det et ønske om at nytt naust blir trukket lenger inn på land- og bort fra vannkanten. Det opplyses om at naustet skal stå åpent for allmennheten. Side 17 av 30
t.v.: Plassering av eiendom i Londalen- Ørvilldalen LV t.h.: Plassering av Andersbua ved Bjønntjønnan. Foreslått plassering av nytt naust, minimum 10 meter fra eksisterende vegg mot nordøst t.v.: Bygget har vært kledd med panel, men er «avkledd» av hensyn til muligheter for vedlikeholdsarbeid. Kombinasjonsbygget har et lite oppholdsrom (bu-del) med fyrsted mot nord, med enkel stålpipe. t.h.: Nåværende plassering av naustet har forårsaket fukt- og råteskader i konstruksjonen. Rivning av eksisterende- og oppføring av nytt naust Areal på eksiterende båtnaust er ca. 30 m 2 BYA (lengde 7,0 og 4,2 m bred). Areal ny bebyggelse (nytt naust) er oppgitt til 24,2 m 2. Nytt båtnaust som søkes oppført er 6,9 m lang 3,5 m bred, med tak- og raftehøyde på 2,95 og 2,0 m. Det søkes om å trekke naustet opp fra land på ny tomt (minimum 10 m) for å unngå fremtidig fukt og råteskader. Det søkes om å bygge nytt naust i stavlaft, ikledd låvepanel i malmfuru behandlet med jernvitriol, og med tretak i malmfuru. Fasade mot nord Side 18 av 30
Fasade mot sør Fasade mot øst Fasade mot vest Side 19 av 30
Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Ifølge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle teknisk inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av nye bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemninger, oppdyrking av nye arealer, inngjerding rivning av eldre seterbebyggelse mv. Bestemmelsene i 3, første ledd er ikke til hinder for: 1. «Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, kraftledninger, anlegg gjerder, bruer, klopper o.l. Alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk mht. utforming og materialbruk. Arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygningen» 2. «Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade med samme størrelse og funksjon som tidligere. Forvaltningsmyndigheten skal varsles og kan sette vilkår for utformingen av bygningene». Tillatelse til rivning og oppføring av nytt bygg som erstatning for det gamle Side 20 av 30
Selv om bygningen er skadet på grunn av råte er den ikke å anse som «tapt». Idet den aktuelle bygningen ikke er å anse som «eldre seterbebyggelse» vil rivning og gjenoppføring på annen tomt som erstatning for det gamle vurderes etter naturmangfoldlovens 48 når tiltaket ikke er knyttet til jordbruksformål (seterdrift og beitebruk). Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ( 48, første ledd). Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette ( 48, fjerde ledd). Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med byggearbeidet vurderes og behandles av Tolga kommune. Det er også kommunen som vurderer håndtering av rivningsmateriale. Vurdering 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 føre-var-prinsippet Området er vegetasjonskartlagt. Området ligger innenfor biologisk leveområde for villrein. Saken er sendt til Hedmark fylkeskommune med merknader ved planfaglige- og kulturvernfaglige forhold. Saken er sendt fylkesmannen i Hedmark om merknader til søknad om dispensasjon. Nasjonalparkforvalter er gjort seg kjent byggets tilstand, samt forholdene på stedet. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Føre-varprinsippet ( 9) kommer derfor ikke til anvendelse. 10 (Økosystemtilnærming og samlet belastning) Naturmangfold og dyreliv Tomta er innenfor villreinens helårs leveområde i Forollhogna. Flere fuglearter av særlig stor forvaltningsinteresse er registrert i nærområdet. Dominerende vegetasjonstype på tomta er rishei med innslag av myr ved østre del bygningen. Flytting av naust på tryggere grunn vurderes som beskjeden da det ikke vil kreve terrengbearbeidelse. Søknad om flytting vurderes som på tilnærmet samme tomt. Rivning av eksisterende naust Det er byggets tilstand, verneverdi som enkeltbygg og som del av landskapsbildet/kulturmiljøet på stedet som er avgjørende for om rivning tillates. Bygningen ble oppført på tomta i 1967 i sinklaft, senere ikledd bordkledning. Bygget er ikke SEFRAK-registrert. Råteprosessen er i et slikt omfang at det lite hensiktsmessig å utføre en istandsettingsprosess. Det vurderes slik at man kan tiltrå rivning av naust og oppføre et nytt som erstatning for det eksisterende. Byggeskikk størrelse og utforming av nytt naust I de tilfeller rivning tillates skal bygget som utgangspunkt oppføres med samme mål og utforming som eksisterende. I henhold til forvaltningsplan for Londalen- Ørvilldalen landskapsvernområde kap. 4.6 om fritidsbebyggelse finnes det ingen konkrete bestemmelser vedrørende utforming av naust. Målsetningen skal være å bevare allerede eksisterende bebyggelse, selv om formålet over tid endres. Under retningslinjer og tiltak i forvaltningsplanen henvises det til at ny bebyggelse må tilpasses eksisterende byggeskikk, hvor byggeskikkveileder for Nord-Østerdal legges til grunn. Side 21 av 30
Nasjonalparkstyret har tidligere i NP-sak 24/2013 (Eventjønnloken og Midthøa i Vingelen) tillatt oppføring av buer i stavlaft og vurderes dermed i tråd med tradisjonell byggeskikk. I byggeskikkveilederen for Nord-Østerdalen (kap. 4.1.3) er ytterkledning av praktiske og estetiske hensyn beskrevet der stående tømmermanns- og låvepanel anbefales generelt (kap. 6.1.2). Det har tidligere vært behandlet byggesak der bruk av låvepanel i DV-sak 31/2017 ved Bjønntjønnan (samme GID) som ytterkledning har vært tillatt. Kledning behandlet med jernvitriol anbefales for rask patinering. Vinduer i tilknytning fritidsbebyggelse (kap. 7.7) «må utformes bevisst (små, oppdelte vinduer er ofte det tryggeste)». Et naust er som oftest enkle bygninger som er ment for nødvendig vinterlagring av båt. Naustets eksteriør- og uttrykk er en del av et eksisterende bygningsmiljø. På eiendommen står det ei bu (åpen for allmenheten/leies ut sommer og påske), i tillegg til utedo/vedskjul der torv er benyttet som takdekke. I tillegg skal Storgjeltbua (Winjebua) på samme GID plassert på andre siden av Bjønntjønnan (DV 31/2017), videreføre torvtak som en del av istandsetting, og utgjør dermed et helhetlig landskapsbilde av kultur- og bygningsmiljø. Av hensyn til landskapsbilde er det naturlig å vektlegge at fremtidig naust burde ha et tilnærmet utgangspunkt som tidligere. Tiltakshaver begrunner omsøkt tretak med at det er lettere og krever mindre vedlikehold enn ved å benytte torv. Nasjonalparkstyret har i noen tidligere byggesaker tillatt tretak istedenfor torv av praktiske årsaker. Det gjøres oppmerksom på at Tolga kommune som myndighet i plan- og bygningsloven, med rådgivning fra fylkeskommunen, vil kunne anbefale bruk av torvtak med bakgrunn i eksisterende bygningsmiljø. Nasjonalparkforvalter anbefaler med bakgrunn i eksisterende bygningsmiljø å videreføre torvtak også på naustet. Tomta er innenfor villreinens leveområde i Forollhogna, i tillegg finnes det arter med særlig forvaltningsinteresse i nærområdet. Omsøkt tiltak- med flytting (10-12 meter), med påfølgende bruk vurderes ikke å kunne påvirke naturmangfold og dyreliv nevneverdig. Videre anses ikke tiltaket å føre til større terrenginngrep idet naustet oppføres på tilnærmet samme tomt. 11 og 12 Kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Kommer ikke til anvendelse i denne saken. Naturmangfoldlovens 48 samlet vurdering De omsøkte tiltak anses ikke til å stride mot vernevedtakets formål eller å kunne påvirke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes at nytt naust kan ha inntil tilsvarende mål som eksisterende. Et smalere bygg med reduksjon i bredde (fra 4,2 til 3,5 m) vil kunne vurderes sammen med det byggetekniske i Tolga kommune. Omsøkt tiltak anses som positivt da den nye plasseringen av naustet i større grad vil kunne frigjøre strandsonen inntil tjønna. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Vingelen Sameie dispensasjon fra 3 i forskrift om Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde for følgende tiltak: Rivning og oppføring av nytt naust/bu som erstatning for det eksisterende på tomt som angitt i søknad. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan oppføres nytt naust inntil tilsvarende mål som eksisterende naust, med samme antall og størrelse på vinduer (kan flyttes i samsvar med søknad). Side 22 av 30
2. Nasjonalparkstyret aksepterer både torv- og tretak. Eventuell uttak av torv skal meldes til nasjonalparkstyret. 3. Dispensasjonen er gyldig i 3 år fra vedtaksdato, tom. 08.12.2020. 4. Detaljer i byggesaken forøvrig behandles i Tolga kommune etter plan og bygningsloven. Begrunnelse: Tillatelsen begrunnes med at tiltaket gjelder riving og flytting av naust til ny tomt pga. råteskader da bygget ligger på utsatt tomt. Nytt bygg oppføres til samme formål som før, og innenfor eksisterende arealmål. Tiltaket vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det vises til ytterligere begrunnelse i saksutredning. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Side 23 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 58/2017 08.12.2017 Besøksstrategi for Forollhogna, sluttføring av kapittel 3 (mål strategier og tiltak), samt handlingsprogram Vedlegg: Revidert kapittel 3 (fremlagt/utdelt i møte 30.10.2017) Utkast til handlingsprogram Andre dokumenter i saken: Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna: Link til tidligere høringsdokument http://www.nasjonalparkstyre.no/documents/forollhogna_dok/rapporter/npsf_beso eksstrategi_hoeringsutkast071215%20(6).pdf Særutskrift NP-sak 4/2016 Høringsuttalelser til besøksstrategi fra 2016 NINA Rapport 1331 Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde (se NP-sak 49/2017) Redigert kapittel 3 (hovedstrategier og prinsipper) Saksopplysninger NP-sak 4/2016: Hovedinnholdet i besøksstrategien ble vedtatt av nasjonalparkstyret i NP-sak 4/2016, men det ble foreslått å «spisse» innholdet i kapittel 3 til færre strategier. 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna støtter de mål, strategier og tiltak som er skissert i besøksstrategien av desember 2015. 2. Nasjonalparkstyret ønsker å arbeide videre med strukturering og forenkling av dokumentet og spesielt besøksstrategiens kapittel 3, som grunnlag for klarere politiske prioriteringer av strategier og tiltak på kort og lang sikt. Side 24 av 30
Høringen i 2016 avdekket at høringspartene var enige i innholdet mål, strategier og tiltak, men ønsket at kapittel 3 ble redigert og at ulike tiltak ble sortert under færre hovedstrategier, og at det ble gitt klarere prioriteringer av tiltak på kort og lang sikt. Endelig ferdigstilling av besøksstrategien ble også utsatt i forhold til å avvente resultatene fra «villrein og ferdsel»- prosjektet. NP-sak 50/2017: Det vises til NP-sak 50/2017 drøftet i møte 30.10.2017. Utkast til revidert kapittel 3 ble fremlagt/utdelt i møtet. Nasjonalparkstyret vedtok i møtet følgende fire hovedstrategier for sortering av tidligere vedtatte tiltak: Strategi 1: Bevisst arealforvaltning skjerme fjellet («bedre føre var enn etter snar») Skjerme fjellområdet for utvikling som fører til økt ferdsel i sårbare områder - med forstyrrelse av dyreliv eller slitasje på naturen. Styre ferdsel og aktivitet til områder som tåler det. Helhetlig og langsiktig arealforvaltning for å ta vare på verneverdiene i fjell og seterdaler. Strategi 2: Formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv Sikre og formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv med særskilt fokus på barn og unge og formidling/videreføring av tradisjonskunnskap og ferdigheter («Menneske og naturarven») Strategi 3: Tilrettelegging for friluftsliv og opplevelser i randsona og nært bygdene Legge til rette for ferdsel og opplevelser i randsonene og nærmere bygdene som grunnlag for friluftsliv i hverdagen (fysisk fostring/god helse) og som grunnlag for bred lokal verdiskaping i bygdene rundt Forollhogna. Bygdene som utgangspunkt og «nav» for tilrettelegging, formidling og informasjon. Strategi 4: Helhetlig politikk og profilering som grunnlag for lokal verdiskaping Arbeide for en helhetlig politikk for området, der ivaretagelse og formidling av natur- og kulturarv og tilrettelegging for verdiskaping innen landbruk og reiseliv (inkl. jakt og fiske) ses i sammenheng. Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverksbygging og økt samarbeid om gjennomføring av tiltak, informasjon og formidling rundt Forollhogna.» Innholdet i de ulike strategiene med tilhørende handlingsprogram gjennomgås i møtet som grunnlag for endelig vedtak av de politiske vegvalgene i kapittel 3. Se kapittel 3 som vedlegg til saken, samt tilhørende handlingsprogram. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtar besøksstrategi for Forollhogna med mål, prinsipper og strategier med tilhørende handlingsprogram. Nasjonalparkforvalter gis fullmakt til redigering av strategiens faglige del med supplering av faktainformasjon, retting/korrektur og endring/forbedring av layout/oppsett før oversendelse av strategien til Miljødirektoratet for godkjenning. Nasjonalparkforvalter gis også fullmakt til å utarbeide en kortversjon av dokumentet. Side 25 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 59/2017 08.12.2017 Villreinfjellet som verdiskaper: mottatt tilskudd til «Forollhogna det hele fjellet», hovedprosjekt og delprosjekt Dokumenter i saken: Tildelingsbrev fra Miljødirektoratet Søknad om tilskudd Saksopplysninger: Nasjonalparkforvalter orienterer om søknaden og tildelingen av tilskudd i møtet. Innstilling: Tilsagnsbrev tas til foreløpig orientering. Styret forutsetter at de blir jevnlig orientert om fremdriften i prosjektene. Side 26 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 60/2017 08.12.2017 Bestillingsdialog med SNO. Rapport for 2017, bestilling av midler og tjenester for 2018. Vedlegg: Rapport fra SNO for 2017 Saksopplysninger: SNO v/erik Ydse orienterer kort om rapport for SNO sitt arbeid i 2017, samt informerer om styrets rolle i forhold til bestillingsdialogen med SNO. Nasjonalparkstyret sender årlig inn bestilling av midler til tiltak i Forollhogna, samt bestiller tjenester og oppgaver fra SNO. Styret drøfter utfordringer og behov for tiltak i området ut fra rapport fra SNO, og vedtatte mål og tiltak i forvaltningsplaner, besøksstrategier og handlingsplan/tiltaksplaner for verneområdene. Styret gir sine politiske signaler i møtet og delegerer normalt den endelige bestillingen av tiltak til arbeidsutvalget og/eller nasjonalparkforvalter i tråd med de målsettinger som er gitt i eksisterende planer. Endelig bestilling av tiltaksmidler og arbeidsressurser skjer på nyåret. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret tar rapport fra SNO for året 2017 til orientering. Nasjonalparkstyret delegerer myndigheten til bestilling av midler og tjenester for 2018 til arbeidsutvalget. Side 27 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 61/2017 08.12.2017 Møteplan for 2018 Saksopplysninger Nasjonalparkstyret har i løpet av 2017 hatt 6 styremøter, herav 2 to-dagers møter, samt deltatt i Forollhogna-konferansen i mars 2017. Det er behov for å sette av datoer til styremøter på et tidlig tidspunkt, og det har vært behov for å sette av tidspunkt for 4-6 møter hvert år. Skisse til møteplan for 2018: Måned Dato Type møte/aktivitet Februar/mars Mai/juni September Oktober Desember Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Måned Dato Type møte/aktivitet Vedtak: Side 28 av 30
Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 62/2017 08.12.2017 Orienteringssaker 1. Innmelding av behov for midler til drift av nasjonalparkstyret 2. Orientering om bok-prosjekt i Trøndelag Side 29 av 30
Side 30 av 30