PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Arendal kommune Planstaben Kart ikke i målestokk Bakgrunn Det er utfordrende grunnforhold i området ved Rånakanalen og bygging av regulert bru vil utløse behov for omfattende masseutskifting og utfyllinger i vannet. For å redusere de negative konsekvensene for vannmiljøet og for å sikre bedre fundamenteringsforhold for brua foreslås det å forlenge brua og å flytte underliggende gang- og sykkelvei inn på land. Gjeldende plansituasjon før endring: Råna bru er en del av fylkesveien og ligger parallelt med og vest for bruene Rånakanalen 1 og 2 på ny E18. Brua fører fylkesveien over utløpet fra Katthølen der Rånakanalen starter i vest. Brua er regulert som en 2-felts platebru, med ca. 62 m lengde. Brua passerer vannet med en høyde på ca. 5 meter. Katthølen/ Rånakanal har en større bredde under fylkesveien enn under bruene på E18 og den er derfor lenger enn E18 bruene. Under brua er det regulert gang- og sykkelvei med 3,5 meters bredde. Gang- og sykkelveien ligger på en utfylling i vannet slik det fremkommer av figur 2. Langs Katthølen og Råna kanal og det er regulert hensynsone (H110) nedslagsfelt for drikkevann i deler av området. Longumvannet, Rånakanalen og Katthølen er regulert til drikkevann og er reservedrikkevannskilde for Arendal kommune. For disse områdene gjelder kommuneplanens bestemmelse som sier følgende: «Innenfor restriksjonsområdene tillates ikke nye aktiviteter eller fysiske inngrep som kan medføre fare for forurensing av vannkilden». Longumvannet blir brukt til båtliv, padling, fiske og bading, i tillegg til skøytegåing om vinteren. Arealene på land er hovedsakelig regulert til samferdsel og teknisk infrastruktur kjørevei, gang- og sykkelvei og annen veigrunn. Noen mindre arealer utenfor dette er regulert til LNF- formål med midlertidig anleggsbelte. Området er regulert i tre vertikalnivåer. Vertikalnivå 2 på grunnen, vertikalnivå 3 over grunnen som er bruene og vertikalnivå 4 som er på bunnen av vannet. Området langs Rånakanalen skal gis en helhetlig og høy opparbeidingsgrad med natursteinsmurer mot kanalen og god terrengbehandling. Figur 1 Oppriss av Råna bru slik den er regulert 1
Figur 2 Plantegning av Råna bru med underliggende gang- og sykkelvei slik den er regulert. Figur 3 Utsnitt fra gjeldende plankart for vertikalnivå 2, på terreng. Figur 4 Kartutsnitt som viser vertikalnivå 3, over terreng slik bruene er regulert i gjeldende plan. Råna bru er den lengste av bruene. 2
MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring Arendal kommune, Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon etter endring Reguleringsendringen omfatter følgende: Forlengelse og endring av brukonstruksjon på Råna bru Mindre endringer knyttet til plassering av underliggende gang- og sykkelveinett Mindre endringer i veigeometri på fylkesveien inkludert regulering av stopplomme nord for Råna bru Brua foreslås forlenget ca. 30 meter mot syd og ca. 20 meter mot nord. Totalt blir brua ca. 110 meter lang. Altså ca. 50 meter lengre enn regulert. Foreslått bru har tre spenn. Brua er hevet 1,5-2,5 meter og frihøyde ned til vannet øker dermed noe og vil ved normalvannstand være mellom 5 og 6 meter. Gang- og sykkelveien som krysser under bruene foreslås flyttet inn på fast grunn. Dette gjør at det vil være mindre behov for utfylling i vann i forbindelse med etablering av denne. På grunn av usikkerhet knyttet til grunnforholdene vil det allikevel kunne være behov for å justere den noe lenger ut enn det som fremkommer på plankartet. Tiltakene gjøres for å unngå plassering av bru på ustabile masser og for å minimere negative konsekvenser for Longumvannet. Der regulert gang- og sykkelvei avsluttes mot vest reguleres det inn en vendehammer dimensjonert for lastebil. Dette blir gjort for å sikre snumulighet for trafikk vestfra på Gunhildsboveien. Vendehammeren reguleres til gang- og sykkelvei. Endringer av geometrien på fylkesveien følger av optimaliseringer gjort i byggeplanfasen og gjelder mindre justeringer i horisontal- og vertikalplanet blant annet for å redusere behovet for utfyllinger i Longumvannet og for å sikre en bedre kurvatur inn mot rundkjøringen ved Harebakken. Krav til landskapsmessig utforming videreføres i henhold til gjeldende reguleringsplan. Alle de foreslåtte endringene vil kunne gjennomføres innenfor arealer som allerede er regulert til samferdsel- og teknisk infrastruktur i gjeldende reguleringsplan. Utfylling i Katthølen/Råna kanal reduseres noe sammenlignet med gjeldende reguleringsplan. I dette området erstattes annen veigrunn med reguleringsformål drikkevann. For øvrig videreføres sikringssone for drikkevann. Endringsforslaget utløser ikke behov for grunnerverv. Figur 5 Oppriss av foreslått bruløsning (K1121-001) 3
Figur 6 Foreslått bruløsning vist i plan (K1121-001) Figur 7 C505-1 plantegning som viser foreslått ny veigeometri innenfor planområdet. 4
Endring av reguleringsplanens plankart Figur 8 Endret plankart for vertikalnivå 2 på grunnen og vertikalnivå 3 over grunnen Figur 9 Endret plankart for vertikalnivå 4, på bunnen av Longumvannet 5
Konsekvenser av endringen: Ytre miljø Nye Veier har søkt Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder om tillatelse til både mudring og utfylling i Longumvannet i forbindelse med arbeidene med E18 og Råna bru. Det foreligger tillatelse for begge tiltakene. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har i brev datert 05.07.2017, gitt Nye Veier tillatelse til mudring av 15 000 m 3 masser i Longumvannet. Tillatelsen er gitt med en rekke vilkår for å begrense de miljømessige ulempene ved tiltaket. De øverste 50 cm av sedimentene er vurdert som forurenset og disse massene skal leveres godkjent mottak. I tillegg er det satt krav om at mudringen og massedisponeringen kun kan gjennomføres i perioden 1. september - 1. juli av hensyn til friluftslivsinteresser i tilknytning til Longumvannet. Fylkesmannen vurderer at tiltaket trolig ikke vil påvirke naturverdiene i nevneverdig forutsatt at vilkårene i tillatelsen følges. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har i brev datert 11.01.2018, gitt Nye Veier tillatelse til utfylling av 25000 m 3 masser i Longumvannet. Tillatelsen er gitt med en rekke vilkår for å begrense de miljømessige ulempene ved tiltaket. Fylkesmannen har gjort følgende vurdering i tillatelsen: «Fylkesmannen mener at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere en vesentlig fare for forurensning og miljøforringelse. Ut i fra dagens kunnskapsnivå vil eventuelle negative effekter ikke overskride resipientens tålegrense. Vi vurderer den planlagte utfyllingen, i anledning etablering av ny E18, som av stor samfunnsnytte og viktig av sikkerhetsmessige hensyn ved utbedring av veien». Den søkte omreguleringen vil redusere omfanget av mudring og utfylling noe sammenlignet med tidligere omsøkte utfyllinger og dermed bidra til å redusere mulige miljømessige ulemper for omgivelsene. Alt arbeidet med mudring og utfylling skal utføres i henhold til tillatelsene med vilkår. Det er likevel en fordel at mengden masser som skal mudres og fylles ut reduseres. Den foreslåtte omreguleringen vurderes å gi noe redusert miljøbelastning sammenlignet med foreliggende reguleringsplan. Grunnforhold Det er kuperte forhold i området med berg i dagen i området ved nordlig landkar, men store dybder til berg ved planlagt kryssing av kanalen. Fra vannivå antatt opptil ca. 20 m til berg. Grunnundersøkelser viser generelt opptil 7-8 m med svært bløte masser. Det vises at de øvre 5-6 m av de bløte massene generelt består av godt omdannet torv over silt/leire. I en prøveserie fra myra mot Harebakken er det påvist underliggende kvikkleire. Under de bløte massene antas det masser av fast morene. Helt generelt ser det ut som man kan anta å påtreffe faste masser av morene i kote +25 eller høyere, altså i en dybde omkring 9-10 m under vannivå. Det er flere grunner til at en lengre bru med større midtspenn er gunstig. Det er åpenbart anleggsmessig svært utfordrende med søyler og fundamentering midt i kanalen. Når akse 2 og 3 nå er foreslått ved overgangen land/vann vil det lette anleggsgjennomføringen betydelig og redusere eventuelle nødvendige tiltak i selve kanalen. Det er også planlagt en gang- og sykkelvei under ny bru som, der det ved regulert løsning og utfylling i vann må utføres svært omfattende masseutskifting av bløte masser. Med foreslått løsning og lengre bru vil gang- og sykkelveien i hovedsak kunne legges på land med betydelig mindre masseutskifting og utfylling i vann. Ved sørlig landkar må det nødvendigvis masseutskiftes slik at tilbakefylling omkring landkar ligger tilfredsstillende stabilt. Med endret løsning vil landkaret og nødvendig masseutskifting være i betydelig større avstand til Rånakanalen. Landskapsbilde Foreslått bru er lenger og har et større spenn enn regulert bru. Fyllinger ut i vannet reduseres også noe. Konsekvensen av dette er at det vil bli større åpenhet og en mykere overgang mellom det store vannspeilet i Katthølen og inn mot Råna kanal. Området vil i større grad enn i regulert situasjon beholde sin naturlige form og endringen vurderes å gi positive konsekvenser for landskapet. Vedlegg: Konstruksjonstegning (K-1121-001) Plantegning (C505-1) Plankart 6