Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Like dokumenter
BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Status oppfølging av tiltak i Handlingsplan barn og unge i en vanskelig livssituasjon , per

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Planprogram. Oppvekstplan

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

TALENTER FOR FRAMTIDA

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

SLT HANDLINGSPLAN

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Barneblikk-satsingen Ålesund

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

Planprogram Oppvekstplan

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Utsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

0-24 fra visjon til virkelighet

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor

Lokal samarbeidsavtale om introduksjonsprogrammet ved NAV [lokal]

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Sammen skaper vi fremtiden

Stafettloggen. Handlingsveileder

Inspirasjonsmodell Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI Fra dansk til norsk

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Berg kommune Oppvekst

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Helsedirektoratets rolle

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

Transkript:

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune

Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1 Sårbare barn og unge... 3 3.2 Kompetanse... 3 3.3 Tverrfaglig samarbeid... 3 Grunnlaget for tverrfaglig samarbeid mellom tjenester... 4 4 Strategiske valg i perioden... 4 Strategi:... 4 5. Overordnet handlingsplan... 5 6. Gjennomføring rapportering... 6 1

1 Innledning I budsjettet for 2015, kapittel 4, kommer det fram at selv om kommunen har mange tiltak for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår, er det fortsatt en utfordring å sikre nødvendig hjelp og støtte tidlig nok. For å bedre og systematisere dette arbeidet, ble H og B i sak 06/16, orientert om beslutningen om å utarbeide et strategidokument for arbeidet med risikoutsatte barn og unge. Hvorfor lager vi en strategi i Ullensaker kommune: Våre utfordringer for å sikre samhandling mellom tjenester, viser et behov for å etablere en tydeligere struktur i arbeidet med sårbare barn og unge. Kompetansen i tjenestene bør videreutvikles med tanke på bruk av eksisterende kunnskap, samt sikre helhetlig og koordinert kunnskap om beste praksis. Strategidokumentet vil danne grunnlaget for arbeidet med å fange opp sårbare barn og unge som lever i risikofylte livssituasjoner, så tidlig som mulig. Dette er et tverrsektorielt arbeid som berører mange av kommunens. 1.1 Prosess Strategidokumentet involverer både H og B. Det ble etablert en politisk referansegruppe med tre representanter fra H og tre representanter fra B som har fulgt prosessen og vært en drøftingspartner for arbeidsgruppen. Mandatet for arbeidsgruppen som har utformet strategidokumentet, er utarbeidet i tett samarbeid med den etablerte Koordineringsgruppen i SLT organiseringen. Dette sikrer en god tverrfaglig forankring internt i kommunen, med videregående skole og med lokalt politi. 2 Strategiens formål For barn og unge (0-18 år)som lever i sårbare livssituasjoner er det viktig å komme inn så tidlig som mulig for å iverksette beskyttelsestiltak og/eller behandling/opprettende tiltak for å forhindre at problemer oppstår eller forverres. Overordnet mål: Vi skal oppdage og bistå sårbare barn, unge og deres familier på et tidligst mulig tidspunkt og sette inn virksomme tiltak på et lavest mulig nivå for å hindre negativ/ytterligere problemutvikling. Denne oppgaven kan deles inn i to deler: Identifisere de barn og unge som er aktuelle - fange opp. Iverksette riktige tiltakene for det enkelte barn/unge - følge opp. 2

Strategidokumentet vil kunne ivareta begge delene på en god måte ved å være et viktig verktøy for å sikre systematisk og kunnskapsbasert arbeid på området. Ved vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes skal det tas utgangspunktet i de tiltakene kommunen allerede har. Strategidokumentet skal bidra til sikre iverksetting av tverrfaglige tiltak på områder hvor kommunen ikke har gode nok tiltak i dag. 3 Status og utviklingstrekk 3.1 Sårbare barn og unge Når man skal definere bekymringsfulle livssituasjoner vil det være naturlig å beskrive situasjoner som medfører en risiko for at noe vil gå galt 1. Kort beskrevet betyr det at omsorgssituasjonen til barna ikke er god nok, eller står i fare for å bli forringet. Med sårbare barn mener vi barn som vokser opp i hjem hvor omsorgspersonene har nedsatt omsorgsevne på grunn av psykiske problemer, alkohol- eller annet rusmisbruk, eller det utøves vold. Sårbare barn har spesielle behov som krever oppfølging eller tilrettelegging. Det er en grunnleggende antakelse at trygg tilknytning kan fungere som en støtfanger gjennom livet, som gjør oss sterkere i møte med kriser og utfordringer (Smith & Ulvund, 2004). 3.2 Kompetanse For å kunne avdekke risikofylte livssituasjoner for barn og unge er det viktig at de som møter barn, unge og deres foreldre har tilstrekkelig kompetanse for å vite hva de skal se etter. For å fange opp barn som lever i risikofamilier er det nødvendig med kunnskap om signaler på at barnet ikke har det bra. Tidlig intervensjon, det vil si tiltak tidlig i barnets liv, er avhengig av en klar forståelse av eget ansvar, tilstrekkelig kunnskap til å kunne identifisere problemer, ferdigheter i å ta opp en bekymring med den det gjelder, og kjennskap til relevante samarbeidspartnere og kompetansemiljøer. Kunnskapstriangelet utdanning, praksis og forskning skal benyttes for å sikre kvalitet i gjennomføring og oppfølging. 3.3 Tverrfaglig samarbeid Erfaringen i Ullensaker kommune tilsier at vi har utfordringer med å sikre overganger mellom tjenester, for innbyggere som har særlige behov eller lever i risikoutsatte situasjoner. 1 Se Håndbok for tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge 3

Grunnlaget for tverrfaglig samarbeid mellom tjenester Manglende samarbeid kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger. Hver enkelt tjeneste som arbeider med barn og unge har et ansvar for å bistå barn og unge. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for å sikre at barn får et tilstrekkelig samordnet og helhetlig tjenestetilbud. Dette innebærer å være en pådriver overfor andre tjenester når dette er nødvendig for at barnet skal få den hjelpen det trenger fra andre. Ullensaker kommune har flere samarbeidsarenaer mellom instanser som jobber med barn, unge og familier, men det er avdekket svikt i samarbeidet mellom kommunale helsetjenester, sosiale tjenester og barneverntjenester om oppfølging av utsatte barn og unge på landsbasis. Samarbeidet var i for stor grad overlatt til tilfeldigheter og til den enkelte tjenestes initiativ, etablerte samarbeidsrutiner ble i for liten grad fulgt opp og ansatte manglet kunnskap om hverandres tjenester. 2 Naturlige samarbeidspartnere er barneverntjeneste, helsestasjonene, barnehagene, skolene, PPT, FABU, rustjenesten, psykisk helsevern, politi, Tildelingsenheten, NAV og BUP. Behovet for samarbeid er åpenbart for de fleste, men kan være krevende å få til i praksis. Samarbeidet er pr i dag hovedsakelig knyttet til enkeltsaker. Det er kun i forhold til et fåtall instanser at det er etablert en fast samarbeidsstruktur. 4 Strategiske valg i perioden Slik det er beskrevet over, har Ullensaker kommune flere samarbeidsarenaer mellom instanser som jobber med barn, unge og familier. Utvikling av samarbeidsarenaer på tvers av tjenester vil sikre nødvendig utveksling av informasjon, og felles forståelse for å skreddersy tiltak i den enkelte saken. Gjennom konkrete kartlegginger vil vi avdekke bedre hvor mange barn og unge vi kan definere som sårbare. Strategi: Sikre at de som møter barn, unge og deres foreldre har tilstrekkelig kompetanse for å fange opp bekymringen og vet hvordan de skal handle Sikre at samhandlingen mellom aktuelle aktører er satt i system og tiltakene settes inn på lavest mulig nivå. Det er behov for å etablere tydeligere samarbeidsstrukturer, eksempelvis mellom barnehage, FABU, barnevernet og helsestasjon. Taushetsplikt vil ivaretas med informert samtykke fra de berørte parter. Dette vil bidra til å løse utfordringen knyttet til overganger og kommunikasjon mellom tjenester. 2 Statens Helsetilsyn, Rapport 5/2009 4

De private barnehagene og skolene i kommunen blir invitert til tett samarbeid og kompetanseløft i tråd med strategidokumentets prioriterte områder vold, rus og psykisk helse. Frivillige organisasjoner vil få informasjon om kommunens arbeid og prioriteringer, og kan ta kontakt på selvstendig initiativ. Forøvrig vil de få tilgang til elektronisk informasjon og tilgang til håndboken på kommunens hjemmesider. 5. Overordnet handlingsplan Fokusområde Mål Tiltak Målgruppe Ansvarlige Risikoutsatte barn og unge får riktig hjelp til rett tid Sikre at de som møter barn, unge og deres foreldre har tilstrekkelig kompetanse for å fange opp bekymringen og vet hvordan de skal handle Håndbok kunnskapsstøtte som omfatter felles kunnskapsbaserte, faglige prosedyrer og veiledende behandlingsplaner, og kunnskapsressurser som retningslinjer, tidsskrifter og databaser. Alle ansatte + Private barnehager og skoler + Frivillige organisasjoner innen SB og og TIK Frist Papirutgavehøst 2016 Elektroniskila 2017 Sikre at samhandling mellom aktuelle aktører er satt i system og tiltakene settes inn på lavest mulig nivå. Ansatte er trygge på hva de ser og handler i tråd med føringene Sikre tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Sikre forankring og kontinuitet i arbeidet med risikoutsatte barn Kompetanse-løft Vold Rus Psykiatri Samarbeidsarenaer for å drøfte problemstillinger som omhandler barn og unge. Evaluere eksisterende samarbeidsarenaer Avklare hensiktsmessige møteformer som fanger opp sårbare barn og unge (individog systemnivå) Tverrfaglig forum på ledernivå Alle ansatte + Private barnehager og skoler Alle aktuelle aktører (også private og statlige) som jobber med barn og unge Enhets- og avdelingsledere innen SB, TIK og innen SB og Komm.dir SB, TIK og Årlig 2016/2017 Årlig fra 2017 5

og unge «En dør inn» sikre helhetlig og koordinert bistand til familiene i risikofylte livssituasjoner Tverrfaglig familietilbud Brukernes erfaringer skal systematisk benyttes i kvalitetsforbedring sarbeidet innenfor skole/barnehage/ barnevern/helse Risikoutsatte familier med barn 0-3 år brukere i SB og Barnehage, PPT, FBU Alle i SB og Utredes 2017/Iverksett es 2018 Hvert 2. år første gang høst 2017 6. Gjennomføring rapportering En forutsetning for å nå målene i strategidokumentet er at de innarbeides i berørte enhetenes virksomhetsplaner og konkretiseres i egne tiltaksplaner. Informasjon og forventninger om strategi og tiltak sikres ivaretatt i formaliserte møter mellom tjenestene. Strategidokumentet rulleres hvert andre år i forkant av budsjettprosessen, første gang 2019. Dette kan bidra til å fremme tverrfaglig og helhetlig planarbeid. Tiltakene innarbeides i enhetenes virksomhetsplaner og styringskort, og det rapporteres årlig i årsrapporten. 6