METODEBOK FOR GRAVIDE RUSMIDDELMISBRUKERE FROGN KOMMUNE
1. PRINSIPPER OG STRUKTURER FOR SAMARBEID VEDRØRENDE GRAVIDE RUSMIDDELMISBRUKERE I FROGN KOMMUNE 1.1 JURIDISKE FORHOLD...s.1 1.2 ORGANISERING FROGN KOMMUNE...s.2 2. RUTINER FOR SOSIALTJENESTEN 2.1 INNLEDNING.....s 4 2.2 RUSTJENESTENS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER.s.4 a) Mottak av melding...s.4 b) Innhenting av informasjon og vurdering av saken s.4 2.3 RUTINER VED GJENNOMFØRING AV TILTAK... s 5 a) Tiltak utenfor institusjon....5 b) Institusjonsplassering...s. 6 c) Oppfølging under institusjonsoppholdet og forhold til barnevernet s 7 3. RUTINER FOR LEGETJENESTEN 3.1 INNLEDNING.....s 8 3.2 JURIDISKE FORHOLD......s 8 Meldeplikt og opplysningsplikt til sosialtjenesten......s.8 b) Taushetsplikt... s.8 e) Tiltak uten eget samtykke...s 8 3.3 LEGENS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER....s 8 a) Svangerskapsomsorg...s 8 b) Saksgang...s 9. e) Rusmiddeltesting... s 10 4. RUTINER FOR HELSESØSTERTJENESTEN 4. 1. INNLEDNING....s 11 4.2 JURIDISKE FORHOLD...... s 11 a) Meldeplikt og opplysningsplikt til sosialtjenesten b) Tiltak basert på samtykke...s 11 c) Tiltak uten eget samtykke...s 11 4.3 HELSESØSTERS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER... s 11 a) Saken starter...s..12 b) Oppfølging i saker som ikke meldes...s.12 5. RUTINER FOR JORDMORTJENESTEN 5.1 INNLEDNING...... s 13 5.2 JURIDISKE FORHOLD......s 13 a) Meldeplikt og opplysningsplikt til sosialtjenesten.....s 13 b) Tiltak basert på samtykke......s 13 c) Tiltak uten eget samtykke.........s 13 5.3 JORDMORS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER.......s 14. a) Saken starter...s 14 b) Vurdering av alvorlighetsgrad......s 14 e) Oppfølging i saker som ikke meldes...s 15 6. RUTINER FOR BARNEVERNTJENESTEN 6.1 INNLEDNING......s 16 6.2 JURIDISKE FORHOLD...s 16 a) Meldeplikt og opplysningsplikt...s 16 b) Taushetsplikt...s 16.
6.3 BARNEVERNETS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER...s 16. a) Oppstart av saken...s 16 b) Oppfølging i svangerskapet og iverksetting av hjelpetiltak før og etterfødsel... s 17 c) Rutiner ved omsorgsovertakelser på sykehuset s 17 7. RUTINER FOR PSYKISK HELSETJENESTE 7.1.INNLEDNING..s 19 7.2. JURIDISKE FORHOLD s 19 a) Meldeplikt og opplysningsplikt......s 19 b) Taushetsplikt.....s 19 c) Tiltak uten eget samtykke.... s 19 7..3. PSYKIATRITJENESTENS ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER...s 20 a) Oppstart av saken.....s 20 b) Saksgang.. s 20 c) Tiltak uten eget samtykke...s 21 (Vedlegg: skjema for samtykke + meldingsskjema )
1. PRINSIPPER OG STRUKTURER FOR SAMARBEID VEDRØRENDE GRAVIDE RUSMIDDELMISBRUKERE I FROGN KOMMUNE. 1.1 Juridiske forhold Lov om sosiale tjenester ble endret 1. januar 1996 hvor det ble tatt inn en lovparagraf som gjør det mulig å tilbakeholde gravide rusmiddelmisbrukere uten eget samtykke i institusjon for å forhindre at fosteret blir skadet. Lovendringen førte også til en endring i andre lover for helsepersonell slik at disse kan melde fra til sosialtjenesten om kjennskap til rusmiddelmisbruk hos en gravid kvinne. I Lov av 13. desember 1991, nr. 81 om sosialtjenesten m.v. gjøres endringer i januar 1996 som videreføres i Lovendring av 1.1.12: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester som følger: 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig" Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Kommunen skal i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barneloven 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort Videre har denne lovendringen ført til følgende tillegg i disse lover: Lov av I -juli 1999 om helsepersonell 32,2.ledd. Erstatter tidligere lover for sykepleiere, leger, jordmødre. Lov av 17. juli 1992, nr. I 00 om barneverntjenester 6-7. Følgende ordlyd er tatt inn i disse lovene: "Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell/ barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. Lov om kommunal helse -og omsorgstjenester 10-3 Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføringen av lov om helse -og omsorgstjenester, plikter sykepleiere.
Den 1. januar 1999 ble loven igjen endret med tillegg i Lov om sosiale tjenester 6-1 a som videreføres i Lov om helse -og omsorgstjenester 10.1 "Kommunen skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter 10-2 eller 10-3. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette. En persons pårørende etter første ledd er definert som pårørende i pasient -og brukerrettighetsloven 1-3bokstav 1.2 Organisering i FROGN kommune a) Kompetansegruppa for gravide rusmisbrukere består av: Rustjenesten Barnevernstjenesten Jordmor Helsesøster Psykisk helsetjeneste Kommunelege b) Kompetansegruppas mandat: "Kompetansegruppa skal bidra til at gravide rusmiddelmisbrukere får hjelp så tidlig som mulig. Gjennom samtaler og frivillige hjelpetiltak skal det arbeides for at kvinnen lever rusfritt gjennom graviditeten. Hvis den gravide kvinnen ikke er i stand til å gjennomføre graviditeten uten rusmidler, skal kompetansegruppa ta initiativ til at tvangstiltak jf Lov om helse -og omsorgstjenester 10-3 c) Arbeidsmåter/samarbeidet: Kompetansegruppa skal bidra til at, helsetjenesten og barneverntjenesten blir satt i stand til å oppdage gravide rusmiddelmisbrukere. Det legges spesiell vekt på dialog med kommunens leger. Dette for å oppdage problemet så tidlig som mulig. I gruppa kan saker drøftes anonymt, eller med navn når kvinnen har samtykket skriftlig til dette. Når det skal arbeides med en sak må samtykke erklæring undertegnes fra kvinnen om tverrfaglig arbeide. Gir ikke kvinnen samtykke, kan saken likevel drøftes anonymt, med sikte på å avklare om dette er en så alvorlig sak at det kan føre til tvangstiltak. Det skal være et samarbeide med Akershus-teamet for gravide rusmiddelmisbrukere og AHUS. Kommunens koordinator har ansvar for å fylle ut registreringsskjema på sakene det arbeides med som sendes Akershus-teamet. Hvordan samarbeide i slike saker: Kommunens tjenester eller Nav kan på ulike måler bli kjent med at en kvinne som har et rusmiddelmisbruk er gravid. Det ligger et ansvar i alle tjenester til å motivere kvinnen for å motta hjelp, til å samarbeide og til å samtykke i tverrfaglig samarbeid. I alvorlige tilfeller har helse- og sosialpersonell meldeplikt til sosialtjenesten uavhengig av om kvinnen gir samtykke til dette.
Når en oppdager at en rusmisbrukende kvinne er gravid, tar en kontakt med ruskonsulent som er koordinator for kompetansegruppe som innkaller Kompetansegruppa for avklare hvordan saken skal arbeides med. Den som melder fra om saken, kan bli en viktig person i ansvarsgruppa rundt den gravide. Det skal igjennom samarbeid rundt den gravide kvinnen søkes å oppnå rusfrihet igjennom frivillige tiltak. Dette kan være både polikliniske tiltak og/eller institusjonsinnleggelse. Det vises til rutine beskrivelse for den enkelte tjeneste vedrørende hvordan en arbeider konkret: Rutine beskrivelsene gjelder for følgende tjenester Rustjenesten Barneverntjenesten Legetjenesten Jordmortjenesten Helsesøstertjenesten Psykisk helsetjeneste Nav Ansvarlig for disse sakene er kommunens rustjeneste ved ruskonsulent. 2. RUTINER FOR RUSTJENESTEN 2.1 Innledning Rusmiddelbruk under graviditet, kan føre til økt forekomst av komplikasjoner i svangerskapet. Det er derfor viktig at kvinnen kommer så tidlig som mulig under tiltak som kan hindre/dempe inntaket av rusmidler. I denne type saker er det viktig at ruskonsulent arbeider på en slik måte at saken kan fremmes for fylkesnemnda hvis dette blir nødvendig. Det innebærer at en hele tiden skal være klar og tydelig overfor kvinnen på de vurderinger og avgjørelser en tar. I tillegg er det viktig å samle inn informasjon om saken så tidlig i saksforløpet som mulig, og være nøye med journalføringen. 2.2 Rustjenestens ansvar og arbeidsoppgaver a) Mottak av melding Saken kan starte på ulike måter: ved henvendelse fra klienten selv ved melding fra familie eller bekjente ved at rustjenesten eller andre i Kompetansegruppa selv oppdager saken. ved melding fra andre offentlige instanser. Meldinger fra offentlige instanser skal sendes skriftlig til ruskonsulent. Hvis meldingen kommer muntlig fra privatpersoner skal den som mottar meldingen skrive den ned. All informasjon nedtegnes skriftlig. Hvis kvinnen allerede er kjent av rustjenesten kan denne informasjonen nedtegnes rett i journal.
b) Innhenting av informasjon og vurdering av saken Ruskonsulent skal på eget initiativ eller på grunnlag av henvendelsene, vurdere om det foreligger tilstrekkelig informasjon for iverksetting av tiltak. Hvis ikke må ytterligere informasjon innhentes. Avklaring av melding ved møte ikompetansegruppa Kompetansegruppa innkalles til drøfting. Saken diskuteres anonymt før det foreligger samtykke fra kvinnen. I dette møtet kan: meldingen drøftes, hvilke opplysninger mangler? arbeidsfordeling i saken mellom Kompetansegruppas medlemmer. De viktigste forholdene som må avklares er: stadfesting av graviditet omfang av rusmiddelmisbruk sosial situasjon aktuelle samarbeidspartnere Innhenting av ytterligere informasjon Den viktigste informasjonskilden er kvinnen selv og den instans som har avgitt meldingen. Det er alltid anledning til å utdype meldingens innhold fra melder før en orienterer kvinnen. Hvis det er pårørende som melder trer spesielle bestemmelser i kraft jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 10-1. Pårørende skal ha tilbakemelding om hvordan rustjenesten vurderer meldingen. Kvinnen og ev. hennes faste partner innkalles til samtale så raskt som mulig. Informasjon til kvinnen Innhold i første samtale: a) Kvinnen må bli informert om: meldingens innhold og hvem den kommer fra konsekvenser av rusmiddelbruk i svangerskapet fakta om rusmiddelproblematikk rustjenestens rolle og arbeidsoppgaver andre instansers meldeplikt til rustjenesten, og om mulige tiltak som følge av meldingen dvs. frivillige hjelpetiltak og tvangsbestemmelsene. kompetansegruppa for gravide, samarbeidet mellom helsetjenesten, rustjenesten og barneverntjenesten mulighet for kvinnen til å delta i tverrfaglig samarbeid om kvinnen gir skriftlig samtykke regler for taushetsplikt og utfylling av samtykke-erklæring b) Det skal gis tilbud om time hos jordmor. c) Samtykke-erklæring skal underskrives og det kan inngås kontrakt om urinprøvekontroll, d) Obs. Vær nøye med å nedtegne journalnotater. Dette er helt avgjørende hvis det blir nødvendig å reise en sak etter 10-3 For b) og c) se punkt 2.3a).
2.3 Rutiner ved gjennomføring av tiltak a) Tiltak utenfor institusjon Hvis ruskonsulent i samråd Kompetansegruppa finner at kvinnen, gjennom lokale tiltak vil være i stand til å gjennomføre et svangerskap uten at det medfører komplikasjoner eller skade på barnet, skal dette iverksettes. Det etableres en ansvarsgruppe. Denne skal som hovedregel minimum bestå av kvinnen, ruskonsulent, jordmor fram til fødsel og helsesøster etter fødsel, konsulent fra barneverntjenesten og evt. lege og Nav For etablering av ansvarsgruppe må kvinnen samtykke skriftlig til slikt samarbeid. Ruskonsulentens oppgaver er: Sørge for at kvinnen har forpliktende avtaler med jordmor og/eller lege for svangerskapskontroll. Sikre at kvinnen får tidlig kontakt og avtaler med jordmor. Dette sikres gjennom Kompetansegruppa. Ha jevnlige møter med Kompetansegruppa Etablere avtaler med legekontor om urintesting Kartlegge kvinnens og mannens livshistorie og rushistorie (rusmiddel, doser og hyppighet) og lage sosialrapport for advokaten. Ansvarsgruppe nedsettes hvis behov, dette avklares i Kompetansegruppa. Henvise til poliklinisk behandling ved Ara Follo Pol og eventuelt til utredning Vurdere og iverksette andre hjelpetiltak som økonomisk hjelp, hjelp til å disponere penger, bolig mv. Tett oppfølging gjennom hyppige samtaler, anmeldte og uanmeldte hjemmebesøk. Kartlegge rusmiddelmisbruk og tilby hjelp til fast partner og nettverk. Undersøke ev. nye meldinger umiddelbart etter mottak. Fortløpende vurdering av behov for innleggelse i institusjon i samråd med Kompetansegruppa Nedtegne alle hendelser og all informasjon fortløpende i journal. Avtale om rusmiddeltesting til kontrollformål er avgjørende for å forebygge bruk av rusmidler og for og dokumenterer misbrukets omfang. Kvinnen bør avlegge inntil 2-3 prøver pr. uke for at muligheten for misbruk kan utelukkes eller bekreftes, avhengig av hvilke stoffer som skal testes. Tester til kontrollformål skal betales av NAV. b) Institusjonsplassering På frivillig grunnlag Hvis tiltak utenfor institusjon ikke er tilstrekkelig skal kvinnen få tilbud om frivillig innleggelse ved institusjon for en periode eller under hele svangerskapet. Det vises her til fylkeskommunens rutiner for inntak i fylkeskommunale rusinstitusjoner og rusmiddelkonsulentens rundskriv.
Ruskonsulenten skal: vurdere inntak i institusjon sammen med Vurderingsteamet ved Ahus og kan også be om hjelp ved Ara Follo Pol.. etter at den aktuelle institusjon er funnet, sendes henvisning til Vurderingsteamet med kopi til institusjonen legge plan for oppfølging under og etter institusjonsoppholdet i samråd med kvinnen, deltagerne i ansvarsgruppa. Uten eget samtykke Dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig og Kompetansegruppa finner at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, settes tvangstiltak i gang etter lov om kommunal helse -og omsorgstjenester 10-3. Det vises til "Arbeidsmanual» Denne er utgitt Sosial- og helsedepartementet. Veilederen er fyldig og gir god informasjon om hvordan en vurderer, fremmer og følger opp en slik sak, samt konkrete tips og maler. Ruskonsulenten skal påse at kvinnen skaffer advokat og skal selv ha juridisk bistand fra advokat i eller utenfor kommunen. Det kan fattes midlertidig vedtak som skal iverksettes umiddelbart. Et slik vedtak skal forkynnes for kvinnen og foreløpig godkjennes av fylkesnemnda innen 48 timer. Endelig sak må fremmes for fylkesnemnda innen 2 uker fra midlertidig vedtak er fattet. Det er ruskonsulent ved rustjenesten som lager hastevedtak og samarbeider med advokat som fremmer saken i fylkesnemnda. Ruskonsulenten følger saken hele veien. Når en har bestemt seg for å fremme sak etter 10-3 er det viktig at en snarest mulig kontakter Vurderingsteamet ved Ahus for å finne egnet institusjonsplass så fort som mulig.. Bistand fra politiet Helsepersonell kan uten hinder for taushetsplikt gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige etter helse og omsorgstjenesteloven 10-2 og 10-3 eller vilkår etter helse og omsorgstjenestelovens 10-4. Politiet har plikt til å yte slik bistand Ved behov for bistand fra politiet skal en representant fra sosialtjenesten alltid være tilstede ved effektuering av tvangsvedtaket. Politiet skal være hjelper eller bistandsyter. Skjema "Krav om bistand fra politiet" skal alltid brukes ved førstekontakt med politiet Hvis en person som er plassert i institusjon etter vedtak med hjemmel i 10-3 rømmer fra institusjonen, kan kvinnen hentes tilbake til institusjonen. Rustjenesten kan gi institusjonen fullmakt til å bruke politibistand til innhenting utover vanlig arbeidstid, helger mv. c) Oppfølging under institusjonsoppholdet og forhold til barnevernet Ruskonsulent har ansvaret for oppfølging under institusjonsoppholdet og for å holde barnevernet informert når det er gitt samtykke til dette. Barneverntjenesten har ansvar for å vurdere og iverksette tiltak for barnet når det er født. Ruskonsulent har ansvaret for
tilrettelegging og oppfølging av kvinnen etter at barnet er født, uavhengig av om hun får beholde barnet. Det er avgjørende for samordningen mellom barnevern og rustjenesten er at begge parter er tydelige på hvilke hensyn en skal ivareta og hvilke roller en har. 3. RUTINER FOR LEGETJENESTEN 3.1 Innledning Rusmiddelbruk under graviditet, kan føre til økt forekomst av komplikasjoner i svangerskapet. "Kompetansegruppen for gravide», er opprettet for å forebygge og hindre slike skader. Det er viktig at kvinnen kommer så tidlig som mulig under tiltak som kan hindre/dempe inntaket av rusmidler. Legen må legge vekt på å avdekke rusmiddelbruk hos gravide kvinner ved å informere om skadevirkninger og stille spørsmål om rusmiddelbruk til alle gravide. Kvinner med alvorlige misbrukerproblemer vil ofte skjule sitt misbruk. 3.2 Juridiske forhold a) Meldeplikt og opplysningsplikt I alvorlige saker har legen meldeplikt og opplysningsplikt til sosialtjenesten uavhengig av kvinnens samtykke, jf. lov om helsepersonell av 01.07.99, 32, 2. ledd (erstatter tidligere 34a i legeloven). Loven har følgende ordlyd: "Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse og omsorgstjenesten(her rustjenesten), når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 10.3 Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter helsepersonell å gi slike opplysninger. " Endret ved lov av 24juni 2011 nr 30(ikr 2012 iflg.res.16 des 2011 nr 1252 b) Taushetsplikt Taushetsplikten skal overholdes ved disse sakene, med mindre det foreligger lovmessig grunnlag, jf. punkt a ovenfor, for at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal gis til andre samarbeidspartnere. Taushetsplikten oppheves ved samtykke. Er ikke dette gitt skal saken drøftes anonymt. c) Tiltak uten eget samtykke Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 gir hjemmel for tvangsplassering av gravide rusmiddelmisbrukere dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Rustjenesten har ansvar for oppfølgingen og for fremlegging av forslag om tvangstiltak for Fylkesnemnda for sosiale saker.
3.3 Legens ansvar og arbeidsoppgaver a) Svangerskapsomsorg Svangerskap hos rusmiddelmisbrukere er høyrisikosvangerskap. Kontrollhyppighet, innhold og henvisning til spesialisttjeneste er avhengig av alvorlighetsgrad og risiko. Svangerskapsomsorg utføres av kvinnens faste lege og jordmor i samarbeid med AHUS. Alle gravide rusmiddelmisbrukere skal henvises til jordmor som vil ha tettere oppfølging med disse kvinnene. Følgende kan være til hjelp i legens vurdering av om det er et risikosvangerskap: Følgende kan være til hjelp i legens vurdering av om det er et risiko svangerskap: hvis kvinnen har en tidligere misbrukerhistorie hvis kvinnen har barn under omsorg som følge av rusmiddelmisbruk hvis kvinnen har et tilbakelagt rusmiddelproblem men lever sammen med en misbruker, hvis kvinnen er registret hos fylkeslegen som rusmiddelmisbruker og får medikamenter hos fastlege hvis kvinnen erkjenner misbruk b) Saksgang: Saken meldes ruskonsulent som innkaller Kompetansegruppen hvor den drøftes anonymt om samtykke ikke foreligger. "Kompetansegruppa" for gravide er opprettet for å forebygge og hindre rusrelaterte skader på fosteret. Det er kompetansegruppen som vurderer alvoret i saken og hvordan de frivillige hjelpetiltakene skal gjennomføres. Legen skal informere kvinnen om risiko ved rusmiddelmisbruk i svangerskapet frivillige tiltak for å oppnå rusfrihet tverrfaglig samarbeid for å oppnå rusfrihet, hindre skader på barnet og styrke omsorgskompetansen- orientere om kommunens "kompetansegruppe" og be om samtykke til bruk av gruppa. legens meldeplikt til rustjenesten Frivillige hjelpetiltak, som urinprøvekontroller - saksgang for tverrfaglig arbeid Kvinnen skal motiveres til rusfrihet, og til samarbeid med lege/jordmor og de andre samarbeidspartnere. Når legen er kvinnens første kontakt bør legen be om samtykke til videre samarbeid med ruskonsulent, jordmor, og "Kompetansegruppa". Bruk eget skjema for samtykke, vedlegg. Skriftlig melding og eventuelt samtykke, sendes ruskonsulent Saken drøftes i Kompetansegruppen, anonymt om samtykke ikke foreligger Hovedregel er at det settes ned ansvarsgruppe. Legen bør delta i denne ansvarsgruppen så lenge graviditeten varer.
Tiltak uten samtykke når det er overveiende sannsynlig at kvinnen ikke har kontroll på sin rusbruk eller kvinnen ikke erkjenner sitt problem eller bagatelliserer dette, eller ikke går med på frivillige urinprøvekontroller. Legen må i slike tilfeller la hensynet til barnet komme før hensynet til kvinnen. Skriftlig melding sendes ruskonsulent. Ruskonsulent innkaller Kompetansegruppen og har ansvar for å undersøke og iverksette nødvendige tiltak. c) Rusmiddeltesting Det er ruskonsulent som oppretter avtale om urinprøvetaking. Rusmiddeltesting er et frivillig tiltak for kvinnen. Dersom hun ikke går med på frivillig urinprøvetaking oppfattes dette som at hun har et rusinntak som kan skade fosteret. Det utarbeides kontrakt med kvinnen og kostnadene til prøvene dekkes av NAV. Prøvene avlegges på legekontoret etter nærmere avtale mellom lege og Kompetansegruppa. Legen mottar svar på prøvene og varsler ruskonsulenten om prøveresultatene, som igjen informerer Kompetansegruppa. Rusmiddeltesting av urin har 3 formål: kartlegge problemet, omfang mv. terapeutisk hjelpemiddel, se at råd og veiledning som kvinnen mottar virker i forhold til dempet rusinntak kontrolltiltak som kan føre til innleggelse uten eget samtykke i institusjon Legens ansvar ved inngått kontrakt om urinprøver: det kreves godkjent prøvetakingsutstyr, dette bør fortrinnsvis bestilles fra Rettstoksikologisk institutt i disse sakene, hvis ikke annet er avtalt. Prøvegiver må observeres under vannlating, det måles temperatur, pli og spes vekt, Det følger en detaljert beskrivelse av prosedyrene med prøvetakingsutstyret fra Rettstoksikologisk institutt. Prøveutstyret er gratis. 4. RUTINER FOR HELSESØSTERTJENESTEN 4.1 Innledning Rusmiddelbruk under graviditet, uavhengig av hvilket middel som brukes, fører til økt forekomst av komplikasjoner i svangerskap (dødfødsel og for tidlig fødsel) alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet som kan vare opptil et helt år, medfødte misdannelser og psykomotorisk retardasjon.
4.2 Juridiske forhold a) Meldeplikt og opplysningsplikt til sosialtjenesten Helsesøster og jordmor har meldeplikt til rustjeneste ved ruskonsulent i alvorlige saker. Det vises til rundskriv IK-nr. 42/95 fra Statens Helsetilsyn: "Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten - informasjon om nytt lovverk ". Lov om helsepersonell 32, 2.ledd lyder: "Uten hinder av taushetsplikt etter 21 i skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til rustjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik 'måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføringen av samme lov, plikter helsepersonell å gi slike opplysninger. " Lovgiver understreker at frivillige hjelpetiltak skal være hovedregelen ved oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere. Det skal legges vekt på å etablere et samarbeid med kvinnen og a skape et forhold basert på tillit og som kan hjelpe kvinnen å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk. Lov om helsepersonell 32, 2.ledd lyder: "Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra rustjenesten, og skal av eget tiltak gi ruskonsulenten opplysninger om slike forhold etter å' ha innhentet samtykke fra pasienten eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter 21". Se vedlagte skjema for samtykke. b) Tiltak uten eget samtykke Etter Lov om helse og omsorgstjenester 10.3, kan gravide rusmisbrukere holdes tilbake uten eget samtykke i institusjon. Vilkårene for å treffe et slikt vedtak er at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade på grunn av kvinnens rusmiddelmisbruk. Tvangstiltak kan ikke treffes hvis frivillige hjelpetiltak er tilstrekkelig for å hindre at barnet blir født med skade. Det er rustjenesten som har ansvaret for å fremme sak, og fatte eventuelt hastevedtak, for fylkesnemnda når dette vurderes nødvendig. Endret ved lov 24juni 2011 nr 30(ikr 1 jan2012 iflg.res. 16 des 2011 nr 1252) 4.3 Helsesøster sitt ansvar og arbeidsoppgaver etablere kontakt med kvinnen før fødsel, ca. i 28-30. svangerskapsuke informere om helsestasjonsarbeidet og tiden etter hjemkomst snakke med kvinnen om rusinntak og betydningen om et rusfritt hjemmemiljø tilby hjemmebesøk raskt etter fødsel, sende melding til fødeavdelingen tilby tett oppfølging, avtale faste ukentlige møter i starten være obs på barn som har vært utsatt for rusmidler før fødsel og som ikke viser synlige skader eller symptomer ved fødsel, senskader kan oppstå vær nøye med overføring av informasjon til ny helsestasjon hvis familien flytter
a) Saken starter Helsestasjonen kan komme i kontakt med en gravid rusmiddelmisbruker ved at jordmor eller helsesøster gjennom sitt generelle arbeid kommer i kontakt med gravide kvinner som har, eller har hatt, et rusmiddelmisbruk. Eller helsestasjonen får melding fra familie, nettverk eller andre offentlige instanser om at en gravid kvinne har rusproblemer. Helsestasjonen har i slike tilfeller ansvar for å melde saken til ruskonsulent som innkaller Kompetansegruppen hvor saken drøftes anonymt om samtykke ikke foreligger. Frivillige hjelpetiltak Når saken starter på helsestasjonen skal jordmor eller helsesøster informere om det tverrfaglige hjelpetilbudet, motivere for deltagelse og innhente samtykke fra kvinnen til å kontakte Kompetansegruppen. Hvis kvinnen ikke samtykker i at "Kompetansegruppen skal kontaktes, så skal saken allikevel meldes ruskonsulent og drøftes i Kompetansegruppen anonymt. Det er Kompetansegruppen som vurderer alvoret i saken og hvordan de frivillige hjelpetiltakene skal gjennomføres. Deltakelse i ansvarsgrupper Ansvarsgruppe skal etableres så tidlig som mulig i svangerskapet. Ruskonsulenten skal som hovedregel ha koordineringsansvaret. Helsesøster og jordmor skal ha fast deltakelse i gruppen. Sammensetningen vurderes fortløpende, og endres i forhold til formålet med det enkelte møte. Jordmor deltar i ansvarsgruppen til fødsel, helsesøster deltar på det første møtet og deretter fra slutten av svangerskapet og så lenge det tverrfaglige samarbeid finner sted etter fødselen.
5. RUTINER FOR JORDMORTJENESTEN 5.1 Innledning Svangerskap hos rusmiddelmisbrukere er høyrisiko-svangerskap. Kvinner med alvorlige problemer, vil ofte skjule sitt misbruk. Jordmor skal legge vekt på å avdekke dette forholdet tidligst mulig hos de gravide. Ved å få kontakt med kvinnene, stille spørsmål, informere om skadevirkninger og tilby hjelp. 5.2 Juridiske forhold a) Meldeplikt og opplysningsplikt Helsesøster og jordmor har meldeplikt til ruskonsulent i alvorlige saker som innkaller Kompetansegruppen. Det vises til rundskriv IK-nr 42/95 fra Statens helsetilsyn. «Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten - informasjon i nytt lovverk.» Lovteksten lyder: «Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro en kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av samme lov, plikter helsepersonell å gi slike opplysninger.» Saken skal meldes ruskonsulent og drøftes i Kompetansegruppen anonymt om ikke samtykke foreligger. Det er Kompetansgruppa som vurderer hvor alvorlig saken er og hvordan de eventuelle frivillige hjelpetiltakene skal gjennomføres. b) Tiltak basert på samtykke Lovgiver understreker at frivillig hjelpetiltak skal være hovedregelen ved oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere. Det skal legges vekt på å etablere et samarbeid med kvinnen og å skape et forhold basert på tillit som kan hjelpe kvinnen ut av sitt rusmiddelmisbruk. Lovteksten lyder: «Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra kommunale helse og omsorgstjenester og skal av eget tiltak gi tjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikten etter 21 c) Tiltak uten eget samtykke Etter Lov om helse og omsorgstjenester 10.3, kan gravide rusmisbrukere holdes tilbake uten eget samtykke i institusjon. Vilkårene for å treffe et slikt vedtak er at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade på grunn av kvinnens rusmiddelmisbruk. Det er ruskonsulent i samarbeid med advokat som fremmer sak til Fylkesnemnda for sosiale saker. Tvangstiltak kan ikke treffes hvis frivillige hjelpetiltak er tilstrekkelig for å hindre at barnet blir født med skade. I lov om godkjenning av sykepleiere og i lov om jordmødre ble det samtidig foretatt en lovendring som gir helsesøstre og jordmødre et selvstendig ansvar overfor gravide rusmiddelbrukere. Det vises til lov om Helsepersonell 32 og 21 og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 (Endret ved lov 24juni 2011 nr 30 (ikr 1 jan 2012 iflg.res. 16 des nr 1552)
5.3 Jordmors ansvar og arbeidsoppgaver a) Saken starter Helsestasjonen kan komme i kontakt med en gravid rusmiddelmisbruker ved at jordmor eller helsesøster gjennom sitt generelle arbeid kommer i kontakt med gravide kvinner som har, eller har hatt, et rusmiddelmisbruk. Eller helsestasjonen kan få melding fra en kvinnes familie, nettverk eller andre offentlige instanser om at en gravid kvinne har rusproblemer. Helsestasjonen har i slike tilfeller ansvar for å melde saken til ruskonsulenten som innkaller Kompetansegruppen. Det er Kompetansegruppen som vurderer alvoret i saken og hvordan eventuelle frivillige hjelpetiltak skal gjennomføres. Saken kan også starte ved at helsestasjonen og jordmor skal delta i samarbeidet rundt en gravid rusmiddelmisbruker som har startet i rustjenesten, barneverntjenesten eller hos lege. Hvis saken starter på helsestasjonen skal jordmor eller helsesøster informere om det tverrfaglige hjelpetilbudet, motivere for deltakelse og innhente samtykke fra kvinnen til å kontakte ruskonsulenten. Deltakelse i ansvarsgruppe Ansvarsgruppe skal etableres så tidlig som mulig i svangerskapet. Ruskonsulent skal som hovedregel ha koordineringsansvaret for ansvarsgruppa. Helsesøster og jordmor skal ha fast deltagelse i ansvarsgruppa. Jordmor deltar i ansvarsgruppa til fødsel, helsesøster deltar på det første møtet og deretter fra slutten av svangerskapet og så lenge tverrfaglig samarbeid finner sted etter fødsel. Informasjon til AHUS og Akershusteamet Det er jordmors ansvar å informere fødeavdeling og Akershus-teamet før fødsel. Dette gjøres på eget standardisert skjema (rosa, se vedlegg). Det må innhentes skriftlig samtykke fra kvinnen, skjemaet skal være fullstendig utfylt. Oppnås ikke samtykke, meldes det likevel ut i fra alvorlighetsgrad og risiko. b) Vurdering av rusmiddelbruk Jordmor har et spesielt ansvar for å avdekke rusmiddelmisbruk hos gravide. En kvinne i en slik situasjon vil ofte forsøke å skjule eller bagatellisere sitt misbruk. Ved mistanke om rusmiddelmisbruk hos en gravid kvinne bør jordmor motivere til samarbeid og forsøke å innhente samtykke til å etablere tverrfaglige hjelpetiltak. Følgende momenter kan være til hjelp i jordmors vurdering: hvis kvinnen har en tidligere misbrukerhistorie, obs! varighet og omfang hvis kvinnen har barn under omsorg som følge av rusmiddelmisbruk hvis kvinnen har et tilbakelagt rusmiddelproblem, men lever sammen med en misbruker hvis kvinnen er registrert hos fylkeslegen som rusmiddelmisbruker og får medikamenter hos en fast lege hvis kvinnen er en kjent misbruker
6. RUTINER FOR BARNEVERNTJENESTEN, 6.1 Innledning Rusmiddelbruk under graviditet, uavhengig av hvilket middel som brukes, fører til økt forekomst av komplikasjoner i svangerskap (dødfødsel og for tidlig fødsel) alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet som kan vare opptil et helt år, medfødte misdannelser og psykomotorisk retardasjon. 6.2 Juridiske forhold a) Meldeplikt og opplysningsplikt Barneverntjenesten har meldeplikt og opplysningsplikt til kommunens rustjeneste ved ruskonsulent når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf Lov om barneverntjenester 6-7. Saken drøftes eventuelt anonymt med "Kompetansegruppa" som vurderer alvoret og frivillige hjelpetiltak og hvordan de skal gjennomføres. b) Taushetsplikt Taushetsplikten skal overholdes ved alle slike arbeidsfonner med mindre det foreligger lovmessig grunnlag for at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal gis til andre samarbeidende etater. Det vises til rundskriv 1-46195 fra sosial og helsedepartementet og barne og familiedepartementet. «Tiltak for gravide rusmisbrukere» og til rundskriv IK 1/96 " Vedrørende taushetsplikt - samarbeid mellom helsetjenesten og barnevernmyndighetene fra Statens helsetilsyn." 6.3. Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver a) Oppstart av saken Saken kan starte med en henvendelse til barneverntjenesten fra familien, klienten selv, ved egen registrering, eller fra en offentlig instans som helsestasjonen, lege etc. Saken kan også starte ved at ruskonsulent innkaller til møte i Kompetansegruppen. Dersom saken starter ved en henvendelse fra en offentlig instans som helsestasjon, lege etc, forutsettes at klienten har gitt samtykke til å kontakte barneverntjenesten, dvs. at klienten ønsker hjelp fra barneverntjenesten. Hvis saken starter i barneverntjenesten skal barneverntjenesten forsøke å få kvinnens samtykke til tverrfaglig samarbeid i "Kompetansegruppa." Jf. punkt 6.2. Bruk samtykkeskjema.. 16
b) Oppfølging i svangerskapet og iverksetting av hjelpetiltak før og etter fødsel Barneverntjenesten skal vurdere behov for, og kan eventuelt iverksette hjelpetiltak i henhold til Lov om barneverntjenester, før fødselen. Det kan være hensiktsmessig at kvinnen blir tilbudt samtaler i svangerskapet der formålet med samtalene er å gi et realistisk bilde av barneverntjenestens hjelpetilbud og konsekvenser ved rusmiddelmisbruk. Barneverntjenesten skal følge utviklingen i svangerskapet f.eks. gjennom deltakelse i ansvarsgruppe. Som hovedregel skal ruskonsulent ta initiativ til at ansvarsgruppe etableres og koordinerer arbeidet i ansvarsgruppen Det kan avtales i enkeltsaker at koordineringsansvaret skal legges til barneverntjenesten hvis dette er naturlig. Det er viktig at barneverntjenesten deltar i ansvarsgruppen så tidlig som mulig i svangerskapet, det er en forutsetning at kvinnen har samtykket til dette. Barneverntjenesten skal foreta følgende vurderinger i løpet av svangerskapet behov for tiltak for barnet etter fødsel behov for omsorgsvurdering etter fødsel kan barnet bli med mor hjem fra sykehuset etter fødsel c) Rutiner ved omsorgsovertakelser på sykehuset Informasjon til sykehuset Barneverntjenesten kan som hovedregel kontakte sykehuset direkte i saker der barneverntjenesten forbereder plassering av barnet rett etter fødsel, jf. Lov om barneverntjeneste 6-7. Barneverntjenesten skal sende skriftlig henvendelse til sosionomen på sykehuset før fødselen for å informere om at det forberedes en omsorgsovertakelse av barnet. I meldingen skal det framgå navn på kontaktpersonen i barneverntjenesten og hvem sykehuset skal melde fra til når fødselen har funnet sted. Dette gjelder også hvis fødselen skjer etter arbeidstid, i ferier eller på helligdager. Henvendelsen utløser sykehusets interne rutiner for å bl.a. sikre barnet under oppholdet på sykehuset. Det er viktig at det opprettes en direkte kommunikasjon mellom sykehuset og barneverntjenesten slik at de som har ansvar for å følge opp kvinnen ikke involveres i omsorgsovertakelsen direkte Formidling av vedtaket til sykehuset og kvinnen Etter melding fra sykehuset skal barneverntjenesten vurdere og eventuelt fatte vedtak om omsorgsovertakelse så raskt som mulig innenfor det første døgnet etter fødsel. Ved formidling av vedtaket til mor og/eller far skal foreldrenes advokat hvis mulig være tilstede i tillegg til representanten (e) fra barneverntjenesten. Før vedtaket blir gitt til mor og/eller far skal barselavdelingen og nyfødt avdelingen være orientert. 17
Etter formidling av vedtaket til foreldrene skal barnevernrepresentanten umiddelbart ta kontakt med ansvarlig på barselavdelingen og nyfødt avdelingen og orientere om reaksjoner på vedtaket og hva som skjer videre. I denne kontakten planlegges prosedyrer i forhold til amming, samvær med barnet, kontakt med og overlevering til beredskapshjemmet. Barneverntjenesten skal gi beskjed til Akershus-teamet som videre koordinerer beskjeder og informasjon mellom den kommunale barneverntjeneste og de involverte avdelinger på AHUS. Innhenting av opplysninger på sykehus. Når barneverntjenesten skal innhente opplysninger fra AHUS, rettes henvendelsen til hver enkelt avdeling som har kontakt med mor og/eller far og barnet. Kopi av henvendelsen sendes også Akershus-tearnet som kan gi avdelingene veiledning når det gjelder rapportskriving. 7. RUTINER FOR PSYKISK HELSTJENESTE. 7.1 Innledning Rusmiddelbruk under graviditet, kan føre til økt forekomst av komplikasjoner i svangerskapet. "Kompetansegruppa for gravide", se kapittel 1, er opprettet for å. forebygge og hindre slike skader. Det er viktig at kvinnen kommer så tidlig som mulig under tiltak som kan hindre/dempe inntaket av rusmidler. Kvinner med alvorlige misbrukerproblemer vil ofte skjule sitt misbruk. I dette så ligger det at de også kan ha en svekket psykisk helse eller psykisk lidelse som gjør at de trenger oppfølging fra psykisk helsetjeneste. 7.2 Juridiske forhold a) Meldeplikt og opplysningsplikt I saker med mistanke om gravid rusmisbruker har psykisk helsetjeneste meldeplikt og opplysningsplikt ruskonsulent i rustjenesten uavhengig av kvinnens samtykke, jf. lov om helsepersonell av 01.07.99, 32, 2. ledd Ruskonsulent innkaller Kompetansegruppen som vurderer sakens alvorlighetsgrad og gjennomføring av eventuelle frivillige hjelpetiltak. Loven har følgende ordlyd: "Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføringen av samme lov, plikter helsepersonell å gi slike opplysninger. "
b) Taushetsplikt Taushetsplikten skal overholdes ved disse sakene, med mindre det foreligger lovmessig grunnlag, jf. punkt a ovenfor, for at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal gis til andre samarbeidspartnere. Taushetsplikten oppheves ved samtykke. Er ikke dette gitt skal saken drøftes anonymt. c) Tiltak uten eget samtykke Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 10.3 gir hjemmel for tvangsplassering av gravide rusmiddelmisbrukere dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Ruskonsulent har ansvar for oppfølgingen, og sammen med advokat fremme forslag om tvangstiltak for Fylkesnemnda for sosiale saker. 7.3 Psykisk helsetjeneste sitt ansvar og arbeidsoppgaver a)oppstart av saken. Psykisk helsetjeneste kan komme i kontakt med en gravid rusmiddelmisbruker gjennom sitt generelle arbeid, eller gjennom en henvendelse fra klienten selv, familien, eller fra en instans som helsestasjon, sosialkontor, lege etc. b) Saksgang Hvis saken starter innen psykisk helsetjeneste skal psykiatrisk sykepleier/helsepersonell informere om Kompetansegruppen og det tverrfaglige hjelpetilbudet, motivere for deltakelse og innhente samtykke fra kvinnen til å kontakt med Kompetansegruppa. Hvis kvinnen ikke samtykker, må det tas stilling til om de opplysninger som foreligger om kvinnens rusmiddelmisbruk er så alvorlig at meldingsplikten utløses. Følgende kan være til hjelp for helsepersonell i sin vurdering om det er et risikosvangerskap: hvis kvinnen har en tidligere misbrukerhistorie hvis kvinnen har barn under omsorg som følge av rusmiddelmisbruk hvis kvinnen har et tilbakelagt rusmiddelproblem men lever sammen med en misbruker, hvis kvinnen erkjenner misbruk saken meldes til ruskonsulent som innkaller Kompetansegruppen. Det er Kompetansegruppen som vurderer sakens alvor og om eventuelle frivillige tiltak skal gjennomføres. Oppgaver: Informere om tilbud om støttesamtaler i psykisk helsetjeneste, samt øvrige tilbud Det er særlig der hvor kvinnen viser en svekket psykisk helse eller en psykisk lidelse at hun tilbys samtaler. Samtalene er et frivillig tilbud som kvinnen gjøres kjent med.
Informere om risiko ved rusmiddelbruk i svangerskapet, samt frivillige tiltak for å oppnå rusfrihet. Informere om psykisk helsetjenestes meldeplikt til rustjenesten. I samarbeid med fastlegen vurdere om kvinnens psykiske helse tilsier at hun trenger medikamentell oppfølging under og etter svangerskapet. Delta i ansvarsgruppemøter.
MELDING OM GRAVID RUSMIDDELMISBRUKER. Mottat av / dato Melder: Adresse: Telefon Saken gjelder: Navn: Født Adresse Er graviditeten stadfestet? Ja Nei Kommentar: Bor sammen med far til barnet Ja Nei Kommentar: Bor sammen med tidligere barn Ja Nei Kommentar: Rus-/medikamentavhengighet hos barnefar Ja Nei Kommentar: Opplysninger i saken: Hva slags type rusmidler er benyttet? Hvor hyppig/ofte antas det at rusmidler inntas hvor stort er omfanget av rusmiddelmisbruket? Er den gravide henvist til andre hjelpeinstanser? Hvilke? Kontaktpersoner? Har meldeinstansen tatt opp forholdet med den gravide, eventuelt med andre (hvem)? Foreligger det skriftlig melding? (Ja/Nei) Andre opplysninger:
SAMTYKKEERKLÆRING Undertegnede gir med dette samtykke til at arbeidsgruppa for gravide rusmisbrukere diskuterer min sak. Arbeidsgruppa består av kommunelege, helsesøster, jordmor, psykiatritjenesten, sosialtjenesten og barneverntjenesten. Dato.. Navn Født
Opplysningsplikt fra barneverntjenesten til sosialtjenesten Lov om barneverntjenester 6-7 Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf lov om sosiale tjenester 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger. Opplysningsplikt fra helsepersonell til sosialtjenesten: Lov om helsepersonell 32. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.