Skolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno

Like dokumenter
Skolen og eleven 3. samling

Forandring det er fali de

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås

«Et godt midlertidig hjem - påfyll» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

Videreutdanning i veiledning

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Årsplan Gimsøy barnehage

Dialogspill i veiledning

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Kommunikasjon i profesjonelle læringsfellesskap

Ledere og ressurspersoner trengs

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Kunnskapsutvikling i nettverk

RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Utviklingsarbeid i PPT BETYDNINGEN AV FELLESSKAP, NETTVERK OG FAGLIG PÅFYLL BEVISSTGJØRING FOR LOKALT UTVIKLINGSARBEID

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Studieplan 2019/2020

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Barnehagen som lærende organisasjon

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Ungdomstrinn- satsing

Unges psykiske helse. Hvordan kan vi som medmennesker og veiledere være til hjelp når elever har det vanskelig? Dag 2

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Observasjon og tilbakemelding

Innhold. Del I Innføring i veiledning Forord Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Click to edit Master title style

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

BoGodt Superbrukere. Samling 4 Kristiansand 25. oktober 2016 Torstein Garcia de Presno og Ruben Gausdal

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Samarbeid med pårørende

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Praktisk-Pedagogisk utdanning

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Leder- og ressurspersonreisen

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Lærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Vurdering for læring i organisasjonen

Relasjon trener og utøver

Studieplan 2017/2018

Halden videregående skole

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Kommunikasjon og Etikk

Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Oppgaver knyttet til filmen

Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen?

IGNITE CURIOSITY I SPARK CONNECTIONS

Innhold. Forord Introduksjon... 13

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

Deanu gielda-tana kommune

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Innhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

Transkript:

Skolen og eleven 2. samling Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno

Program Speed-date Veilederkompetanse og case-jobbing Skolen i møte med de tre pilarene i traumebevisst forståelse

MANDAT for nettverket Sosiallærer og spes.ped.-koordinator på skolene deltar i et lærende nettverk ledet av PPT. Nettverket skal være en arena for kompetanseheving og deling, og være et faglig fellesskap for deltakerne. Nettverket vil være pådriver for vedlikeholde og videreutvikle kompetanse gjennom ulike tiltak og sørge for bevisstgjøring og for at det gode holdningsarbeidet drives videre, samt medvirke til å spre traumeforståelse i oppvekstsektoren. Deltakerne i nettverket skal sammen med skolelederne bidra til å vedlikeholde og sikre kompetanse hos personalet gjennom veiledning og undervisning når det er behov for faglig påfyll og oppdatering

Det forventes at deltakerne i nettverket. deltar i planlagt program, samlinger og opplæringsseminarer. jobber med materialet mellom samlingene bidrar til veiledning og opplæring i skolene

Speed-date

Ressursnettverket i Grimstad Pådrivere -for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse gjennom ulike tiltak og sørge for bevisstgjøring og for at det gode holdningsarbeidet drives videre. Veiledere- for både ledere og andre ansatte. Undervisere- for nyansatte og når det er behov for faglig påfyll og oppdatering.

Mønsterplanen og opplæringsloven

Veilederkompetanse

Til den andres beste Veiledning en etisk handling Den systemiske forståelsen av kommunikasjon Å stille gode spørsmål Språkets makt Den mentaliserende veileder En samtalemodell Rolleavklaring

Veiledning en etisk handling Mange beslektede begreper Rådgivning vs veiledning Mentoring, supervisjon, coaching, training m.fl. Ulike definisjoner Asymmetrisk situasjon maktaspekt

Definisjon Veiledning er en utviklingsorientert samtale der formålet er å bidra til selvrefleksjon og ettertanke, og gi hjelp til å gjøre kvalifiserte valg som vil kunne føre til endring og forbedring. Det karakteristiske ved samtalen er at den gjennomføres i en atmosfære av gjensidig tillit og er preget av støtte og utfordring. Mathisen og Høigaard 2004

Avklaring Hvilken veiledning vil jeg som veileder praktisere? Hvilken rolle vil jeg fylle som veileder? Hvilke grenser setter jeg for min aktivitet? Hva faller utenfor, evnt innenfor det jeg oppfatter som faglig begrunnet, etisk forsvarlig eller metodisk fornuftig? Kommunisere egen veilederoppfatning Avklare forventninger til veiledningen

Den systemiske forståelsen av kommunikasjon Vi kan ikke ikke-kommunisere Alt vi sier og gjør, ikke-sier og ikke-gjør kan være potensielt betydningsfullt Den faktiske betydningen og effekten av et spørsmål bestemmes alltid av mottakeren Altså; enten vi gjør noe eller ikke, så gjør vi noe; vi kommuniserer

En kort refleksjon Snakk sammen to og to Del tanker om hvordan du som veileder kan påvirke en samtale og hva du bør være oppmerksom på. Kan du styre en samtale akkurat dit du vil?

Å stille gode spørsmål Appellere til muligheter, mangfold og utforsking Invitere til refleksjon og ettertanke Hjelpe til å bli mer konkret, få et klarere bilde og en bedre innsikt Finne handlingsalternativer og løsninger

Fra å være god til å bli manipulerende Å stille spørsmål åpner for refleksjoner, og gir mulighet for å styre en samtale og sette dagsorden Å stille spørsmål er et av veilederens viktigste redskaper Den gode spørsmålsstiller innehar også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them questions!

Mangelspråk og ressursspråk Mangelspråk Fokus på problemer, feil, mangler, negativitet, det vi ikke kan gjøre noe med, det som ikke virker Ressursspråk Fokus på muligheter, kompetanser, suksesshistorier, ressurser, det som virker, det vi kan gjøre noe med Skaper situasjoner hvor mennesker: Adskilles Isoleres Føler seg utilstrekkelige Føler seg misforstått Skaper situasjoner hvor mennesker: Samles Er del av et fellesskap Føler seg kompetente Føler seg forstått

Balansen mellom bekreftende og utfordrende kommunikasjon Kommunikasjon som bekrefter Bekrefter andres utsagn og oppfatninger Sterk grad av støtte og lojalitet Bygger relasjon Skaper en posisjon Redd for å såre hverandre Stenger for ny informasjon Kommunikasjon som utfordrer Utfordrer hverandre på verbale og non-verbale uttrykk Stiller spørsmål og er kritisk Etterlyser begrunnelser for utsagn Opptatt av å utvide egen og felles forståelse Er åpen for ny informasjon og kunnskap

Teoretisk forståelse Selv-agens Metode / redskap

Den mentaliserende veileder Evne til å se seg selv utenfra og andre innenfra Ikke-mentaliserende Mentaliserende

En samtalemodell Gameplayer og gamemaster Metanivå Kontrakt Time-out Avslutning Handlingsnivå Samtale, spørsmål og beslutninger

Samtalemodellens metanivå Kontrakt For å skape felles forståelse for samtalens innhold og retning Hva er målet med møtet, og hvordan skal det gjennomføres slik at vi når målet? Time-out Møteleder/veileder spør seg selv; hvordan forløper denne samtalen, er vi på rett vei? Hvis svaret er nei inviter deltakerne til en samtale om samtalen Hvor er vi nå ift vår avtale, kan vi gjøre opp status, hva skal vi fokusere på videre. Jeg ser tre veier vi kan gå.. Avslutning For å sikre at det er enighet om hva som ble besluttet eller hvor langt vi kom, og hva som er neste skritt Har vi en god løsning, hva gjør vi konkret, hvem har ansvar?

Samtaler med barn Spilleregler Det finnes ikke riktige og gale svar Det finnes spørsmål som ikke har noen svar Det er lov å si jeg vet ikke Det er lov å si jeg forstår ikke Det er lov å rette på den voksne hvis han/hun sier noe feil Dette er ikke en test, men et ønske om å forstå dine meninger og opplevelser Ditt perspektiv er verdifullt

Samtaler med barn Kontrakt Språk Non-verbalt språk Maktaspektet Barnet som ekspert Plassering

Rollen som ressursperson Det er først og fremst forventningene andre har til deg som bestemmer innholdet i den rollen du har Rolleforventninger fra andre Egen oppfatning og aksept av rollen Rolleavklaring Rollekonflikt uforenlige krav Mandat

En kort refleksjon Snakk sammen to og to Hvilke utfordringer er knyttet til rollen som ressursperson? Hvordan kan eventuelle rolleutfordringer løses?

Tilpasset e*er D. Siegel 1999

Kollegaveiledning Case

tiltak metode teori Kultur/Verdier

Hjemmearbeid før 2. samling Vis profilfilm i kollegiet (ligger på rvtssor.no) Refleksjon i etterkant Hva så vi? Hva kjente vi igjen? Hva tenker vi om utsagnet Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig Undervis en kollega ved bruk av permen OG/ELLER Veilede en kollega med fokus på TBO Gå inn på rvtssor.no bli kjent

Avslutning