Autismespekter forstyrrelser (ASF) Jørn Isaksen, Phd Fagutvikler i avdeling for habilitering i SIHF Førsteamanuensis II, HiNN Vernpleierutdanningen

Like dokumenter
Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Tidlige tegn på autisme

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Innføringskurs om autisme

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Innføringskurs om autisme

Autismespektervansker

Innføringskurs i Aspergers syndrom

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen

Diagnoser kan overlappe med syndromer

ASD og ADHD ved Noonans syndrom og andre sjeldne tilstander

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Velocardiofacialt syndrom

Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Autismespekterlidelser og lovbrudd

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Angelmans syndrom (AS)

Kartlegging og funksjonelle analyser

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

Vårt samfunnsmandat

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Velocardiofacialt syndrom

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Autismespekterforstyrrelser En innføring

Mennesker med autisme er forskjellige

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Innhold. Seksjon I Innledende og overordnede tema. Forord Innledning Av Gunnar Houge, Jarle Eknes og Ivar Mæhle

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

JOURNALGJENNOMGANG AV F84 DIAGNOSER I NPR ABC-STUDIEN

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

.(Polanczyk et.al.,2007).

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

RTS og autismespekterkarakteristikker

Program undervisning K 2

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Bruk av teknologi for å skape relasjon. - elever med nevroutfordring og skolefravær. Maren-Johanne Nordby Seniorrådgiver i Statped

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Universitetssykehuset

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Hvordan forstå utfordrende atferd

Insomni, vanligste søvnproblemet Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

R.Melsom,april

Funksjonell kommunikasjonstrening

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Transkript:

Autismespekter forstyrrelser (ASF) Jørn Isaksen, Phd Fagutvikler i avdeling for habilitering i SIHF Førsteamanuensis II, HiNN Vernpleierutdanningen

6 Hva tenker folk flest på når vi hører ordet autisme eller Asperger?

7 Autismespekter forstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som påvirker hjernens tidlige utvikling. Påvirker og tilbaketrekning av «ikke virksomme» forbindelser

Autistic brains don t undergo normal pruning during childhood and adolescence. Hutsler, et al. Brain Res. 1309,83 94 Tang, and Sonders (2014), Neuron.

«Filtrering av stimuli» Personer med en typisk utviklet hjerne har evnen til å filtrere informasjonen som de får på en funksjonell måte. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir filtrert bort, og man sitter tilbake med en passelig mengde informasjon

«Filtreringsproblemer» Personer med autismespekter forstyrrelser har ofte problemer med denne filtreringen. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir ikke filtrert bort, og man sitter tilbake med en for stor mengde informasjon eller med helt "feil" del av informasjonen.

ASF gruppen har flere synapser Skiller ikke mellom relevante stimuli i miljøet og ikkerelevante stimuli i miløet. Eks: Stimulsoverselektivitet Linjer Lys Sosiale stimuli Tøfler

Variasjon ASF symptomer Det er enorm variasjonen i; - Autismesymptomer - Evnenivå - Språk - Generell fungering IQ

3 Varierende fungering ASF hos voksne er ofte forbundet med psykisk utviklingshemming av større eller mindre grad. Men det finnes også mennesker med normal og over normal intelligens innen ASF. Disse får gjerne diagnoser som høytfungerende autisme eller Asperger syndrom.

4 Diagnoser som inngår i ASF F.84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.2 Rett syndrom F84.3 Disintegrativ forstyrrelse F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet assosiert med mental retardasjon og bevegelsesstereotypier F84.5 Asperger syndrom F84.8 Andre (spesifiserte) gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.9 Generell gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

5 Autismespekter forstyrrelser Sosial fungering Kommunikasjon Manglende fleksibilitet

6 Kommunikasjon Noen kan ha vansker med å beherske tale, enten ved at de ikke kan snakke i det hele tatt eller ved at talen er mangelfull kvalitetsmessig Blant de som kan snakke er det vanlig å ha vansker med forståelse, på den måten at de ofte har en bokstavelig forståelse av det som sies, uten å kunne tolke andres intensjon eller forstå hva andre tenker / hvordan andre reagerer når de sier noe. Også ferdigheter knyttet til sosial bruk av språket er mangelfulle hos personer med ASF. Ofte vansker med å føre en samtale der de både skal formidle seg slik at andre forstår, lytte på andre og følge tema i samtalen. Vansker med å tolke og benytte kroppsspråk, ansiktsuttrykk, stemmeleie osv. Dette kalles vanligvis nonverbal kommunikasjon. Når man har vansker med å tolke nonverbale signaler vil mye av budskapet i det som formidles gå tapt og misforståelser oppstår. Selektivitet i forhold til hvem man snakker med, hvor man snakker, hva en snakker om. Overopptatt av egne tankerekker.

7 Sosial fungering Dette henger sammen med kommunikasjonsvanskene, forståelse for såkalt "uskrevne regler", evnen til å tilpasse seg ulike situasjoner og mennesker, evnen til å se og følge opp andres behov osv. ofte er mangelfull. Dette vises ofte ved at mennesker med ASF lett kommer i konflikter med andre, har få eller ingen venner, unngår sosiale situasjoner og ofte gjør eller sier upassende ting sammen med andre. Ønsker ikke sosial omgang, men foretrekker å være alene. Dette kan være en strategi for å slippe unna situasjoner de ikke forstår, ikke mestrer og føler seg ubekvemme i, men det kan også være et reelt ønske om å være alene. Andre ønsker desperat å passe inn, være "normale" og ha venner, men vet ikke hvordan de skal greie dette. Disse personene trenger hjelp til å lære vanlige sosiale ferdigheter, forklaringer på hvordan sosiale situasjoner fungerer og få råd i forhold til hensiktsmessige strategier i sosiale situasjoner.

8 Manglende fleksibilitet Problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes og sterke protester mot endringer. For å skape forutsigbarhet insisterer mange med ASF på å ha total "regi" i samvær med andre og mange motsetter seg å bli bestemt over eller «manipulert». Alle ting, situasjoner og aktiviteter som ikke er akkurat slik de er vant med oppleves som nye og dermed uinteressante eller frastøtende Ofte vansker med generalisering, dvs evnen til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen.

ASF og noen vanlige tilleggsvansker Epilepsi Motoriske vansker Angst/ depresjon Dysleksi/ Dyskalkuli Hyperaktivitet Sosial fungering Spisevansker Kommunikasjon ASF Manglende fleksibilitet Utfordrende atferd Aggresjon /sinne Søvn forstyrrelser Sensoriske vansker TICS «Psykose lignende» symptomer

IQ - Evnenivå ASF Forstyrrelser i sosial kommunikasjon og interaksjon Restriktive, repetitive atferdsmønstre Språkfunksjon

6A02 ICD-11 Autismespekterforstyrrelse 6A02.0 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk. 6A02.1 Autismespekter forstyrrelse med grad av nedsatt intellektuell kapasitet og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk. 6A02.2 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet og med forstyrrelser i funksjonelt språk. 6A02.3 Autismespekter forstyrrelse med grad nedsatt intellektuell kapasitet og med forstyrrelser i funksjonelt språk 6A02.4 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet med fravær av funksjonelt språk 6A02.5 Autismespekter forstyrrelse med grad av nedsatt intellektuell kapasitet and med fravær av funksjonelt språk 6A02.Y 6A02.Z Andre spesifiserte autismespekter forstyrrelser Autismespekter forstyrrelser, uspesifisert.

2 Biologiske «inngangsporter» autisme Tuberøs sklerose Fragilt X Down syndrome Nevrofibromatose type 1 Angelman syndrome Prader Willi Anorexia nevrosa ARX syndrome Charge syndrome Goldenhar syndrome Mobius syndrome CoHen syndrome DeLange syndrom Duchenne syndrome Tourettes syndrome Ljuhan-Fryns syndrome Phenylketonuria (Følling) Smith-Lemli Optiz syndrome Smith Magenis syndrome Sotos syndrome Steinert s myotonisk syndrome Timothy s syndrome (monosomy X) Turners syndrome Di George syndrome (catch22 or 22q11 deletion) Williams syndrome 47 XXY syndrome 46,XX/46,XY Klinenfeldter

ASF som «motivasjonell» vanske Sosial motivasjon er avvikende fra «fødsel» Påvises i diagnostisk sammenheng Utfordringer i barnehage og skole er knyttet til at disse barna ikke lær seg påvirke/motivere som andre Om vi ser til forskning på hindringer for deltakelse i arbeidsliv og fullføring av vgs så er det de samme utfordringene vi står overfor. Personer med ASF lar seg ikke motivere av de samme tingene som andre

Motivasjonshypoteser Sosiale belønninger er for svake: Ansikter, stemmer, berøring m.m. Automatiske belønninger for sterke: repetisjon, vinkler, selvstimulering. Primære «sosiale» stimuli er for ubehagelige (stemmer, berøring osv.)

Generell fungering og mestring

6 Generell fungering og mestring hos personer med ASF

7 Generell fungering og mestring hos personer med ASF Evnenivå - fungering 120 100 80 Normal fungering 60 Psykisk utvilingshemmet Nonverbal IQ 40 20 0 Nonverbal IQ Verbal IQ

Evnenivå Prognose ASF Barneautisme Asperger Diagnose tidspkt Oppfølgings utredning

Typisk historikk hos ungdommer og voksne med ASF? Sen diagnostisering Gjentatte utredninger og kartlegginger Få eller ingen virksomme tiltak Isolasjon «sitter hjemme på gutterommet» «servet av mor» Avbrutte eller ikke fullførte utdanningsforløp Historie med få suksess opplevelser Utfordrende atferd

Forekomst og årsaker

1 Hvor mange har egentlig ASF? 50-60 pr 10 000. Barneautisme 14-15 per 10000 Asperger syndrom: 20-25 pr 10 000. Større hyppighet blant gutter, 4-5:1. For de med høy IQ 8-9:1 For de med svært lav IQ 1:1(2) Hos ca. 30 % av spektret har en grad av utviklingshemming

Årsaker? Ukjent men.. De siste års forskning viser at en finner stadig flere årsaker til autisme, kanskje opptil 20 %... Arv, kjente syndrom (TS, Fragilt x, Angelmann, Down syndrom) Mutasjoner, Skader, infeksjoner under graviditet, fødsel?

Diagnostisk forflytning

Hvordan settes diagnose? Somatiske undersøkelser Basisundersøkelse; hørsel, syn, osv. Nevrologiske tester, EEG, MR, blodprøver, kromosom prøver Foreldre intervju (ADI R) Semi strukturert lekeobservasjon (ADOS) Observasjon, også ambulant Kognitiv utredning Tverrfaglig utredning Barnelege og evt. barnepsykiater, psykolog, pedagog, vernepleier, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut.

«Atferd og læring - Hvorfor gjør vi som vi gjør?» Virkningsfulle metoder for å endre atferd

Hvordan henger det egentlig sammen? Hva er det som gjør at vi gjør det vi gjør? x FAK x Foranledning Atferd Konsekvens

Hva gjør at atferd «formere» seg eller «reduserer» seg? Gunstige betingelser Ugunstige betingelser

Atferd tar minste motstands vei!!!

Atferd og funksjon En atferd, flere funksjoner! Flere atferder, en og samme funksjon Hva har disse atferdene til felles? - Å si; Gå unna! - Å slå - Å dytte -Å kalle opp noen -True - Stikke av - Ikke møte opp

Hva tenker dere om disse utsagnene? Jeg finner på morsomme ting for å få oppmerksomheten hans Vi tilbyr ålreite ting for å lure i gang samarbeid Jeg bare smiler og ler av de upassende utsagnene hans Vi bruker mye humor i samhandlingen Når han begynner å bli sliten, så legger vi inn en pause Vi holder på til hun viser at hun ikke vil jobbe mer Når det blir mye uro, så går vi oss en tur Vi bruker mye tid på å overtale han til og bli med

Hva sier forskning at vi skal holde på med?

Hva sier forskning at vi skal holde på med? «På nåværende tidspunkt er atferdsbehandling den eneste empirisk støttede metoden i arbeid med å endre fungering hos personer med ASF» «Tidlig intensiv atferdsbehandling er sannsynlig effektiv» Picture Exchange Communication System (PECS) UptoDate (2018); Lord & Jones, 2013 BMJ Clinical Evidence http://clinicalevidence.bmj.com/x/systematic-review/0322/interventions.html BMJ ClinicalEvidence http://clinicalevidence.bmj.com/x/systematic-review/0322/intervention/sr-0322-i18.html Melatonin mot søvnforstyrrelser hos personer med ASF, når miljømessige og atferdsrettede tiltak er forsøkt Rossignol & Frye (2011) Melatonin in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis. Developmental Medicine Child Neurololgy Lav-dose behandling med Risperdal mot irritabilitet og aggresjon hos voksne med ASF, når miljømessige og atferds rettede tiltak er utprøvd uten effekt Jesner, Aref-Adib, Coren (2007) (Cochrane review) Medikamentell behandling av hyperaktivitet, når miljømessige og atferds rettede tiltak er utprøvd uten effekt Research Units on Pediatric Psychopharmacology Autism Network. Randomized, controlled, crossover trial of methylphenidate in pervasive developmental disorders with hyperactivity. Arch Gen Psychiatry 2005;62:1266 1274.

Hva skal vi IKKE holde på med? «Packing» og «The Hug Machine»

?

Takk for oppmerksomheten!