Autismespekter forstyrrelser (ASF) Jørn Isaksen, Phd Fagutvikler i avdeling for habilitering i SIHF Førsteamanuensis II, HiNN Vernpleierutdanningen
6 Hva tenker folk flest på når vi hører ordet autisme eller Asperger?
7 Autismespekter forstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som påvirker hjernens tidlige utvikling. Påvirker og tilbaketrekning av «ikke virksomme» forbindelser
Autistic brains don t undergo normal pruning during childhood and adolescence. Hutsler, et al. Brain Res. 1309,83 94 Tang, and Sonders (2014), Neuron.
«Filtrering av stimuli» Personer med en typisk utviklet hjerne har evnen til å filtrere informasjonen som de får på en funksjonell måte. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir filtrert bort, og man sitter tilbake med en passelig mengde informasjon
«Filtreringsproblemer» Personer med autismespekter forstyrrelser har ofte problemer med denne filtreringen. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir ikke filtrert bort, og man sitter tilbake med en for stor mengde informasjon eller med helt "feil" del av informasjonen.
ASF gruppen har flere synapser Skiller ikke mellom relevante stimuli i miljøet og ikkerelevante stimuli i miløet. Eks: Stimulsoverselektivitet Linjer Lys Sosiale stimuli Tøfler
Variasjon ASF symptomer Det er enorm variasjonen i; - Autismesymptomer - Evnenivå - Språk - Generell fungering IQ
3 Varierende fungering ASF hos voksne er ofte forbundet med psykisk utviklingshemming av større eller mindre grad. Men det finnes også mennesker med normal og over normal intelligens innen ASF. Disse får gjerne diagnoser som høytfungerende autisme eller Asperger syndrom.
4 Diagnoser som inngår i ASF F.84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.2 Rett syndrom F84.3 Disintegrativ forstyrrelse F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet assosiert med mental retardasjon og bevegelsesstereotypier F84.5 Asperger syndrom F84.8 Andre (spesifiserte) gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.9 Generell gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
5 Autismespekter forstyrrelser Sosial fungering Kommunikasjon Manglende fleksibilitet
6 Kommunikasjon Noen kan ha vansker med å beherske tale, enten ved at de ikke kan snakke i det hele tatt eller ved at talen er mangelfull kvalitetsmessig Blant de som kan snakke er det vanlig å ha vansker med forståelse, på den måten at de ofte har en bokstavelig forståelse av det som sies, uten å kunne tolke andres intensjon eller forstå hva andre tenker / hvordan andre reagerer når de sier noe. Også ferdigheter knyttet til sosial bruk av språket er mangelfulle hos personer med ASF. Ofte vansker med å føre en samtale der de både skal formidle seg slik at andre forstår, lytte på andre og følge tema i samtalen. Vansker med å tolke og benytte kroppsspråk, ansiktsuttrykk, stemmeleie osv. Dette kalles vanligvis nonverbal kommunikasjon. Når man har vansker med å tolke nonverbale signaler vil mye av budskapet i det som formidles gå tapt og misforståelser oppstår. Selektivitet i forhold til hvem man snakker med, hvor man snakker, hva en snakker om. Overopptatt av egne tankerekker.
7 Sosial fungering Dette henger sammen med kommunikasjonsvanskene, forståelse for såkalt "uskrevne regler", evnen til å tilpasse seg ulike situasjoner og mennesker, evnen til å se og følge opp andres behov osv. ofte er mangelfull. Dette vises ofte ved at mennesker med ASF lett kommer i konflikter med andre, har få eller ingen venner, unngår sosiale situasjoner og ofte gjør eller sier upassende ting sammen med andre. Ønsker ikke sosial omgang, men foretrekker å være alene. Dette kan være en strategi for å slippe unna situasjoner de ikke forstår, ikke mestrer og føler seg ubekvemme i, men det kan også være et reelt ønske om å være alene. Andre ønsker desperat å passe inn, være "normale" og ha venner, men vet ikke hvordan de skal greie dette. Disse personene trenger hjelp til å lære vanlige sosiale ferdigheter, forklaringer på hvordan sosiale situasjoner fungerer og få råd i forhold til hensiktsmessige strategier i sosiale situasjoner.
8 Manglende fleksibilitet Problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes og sterke protester mot endringer. For å skape forutsigbarhet insisterer mange med ASF på å ha total "regi" i samvær med andre og mange motsetter seg å bli bestemt over eller «manipulert». Alle ting, situasjoner og aktiviteter som ikke er akkurat slik de er vant med oppleves som nye og dermed uinteressante eller frastøtende Ofte vansker med generalisering, dvs evnen til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen.
ASF og noen vanlige tilleggsvansker Epilepsi Motoriske vansker Angst/ depresjon Dysleksi/ Dyskalkuli Hyperaktivitet Sosial fungering Spisevansker Kommunikasjon ASF Manglende fleksibilitet Utfordrende atferd Aggresjon /sinne Søvn forstyrrelser Sensoriske vansker TICS «Psykose lignende» symptomer
IQ - Evnenivå ASF Forstyrrelser i sosial kommunikasjon og interaksjon Restriktive, repetitive atferdsmønstre Språkfunksjon
6A02 ICD-11 Autismespekterforstyrrelse 6A02.0 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk. 6A02.1 Autismespekter forstyrrelse med grad av nedsatt intellektuell kapasitet og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk. 6A02.2 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet og med forstyrrelser i funksjonelt språk. 6A02.3 Autismespekter forstyrrelse med grad nedsatt intellektuell kapasitet og med forstyrrelser i funksjonelt språk 6A02.4 Autismespekter forstyrrelse uten nedsatt intellektuell kapasitet med fravær av funksjonelt språk 6A02.5 Autismespekter forstyrrelse med grad av nedsatt intellektuell kapasitet and med fravær av funksjonelt språk 6A02.Y 6A02.Z Andre spesifiserte autismespekter forstyrrelser Autismespekter forstyrrelser, uspesifisert.
2 Biologiske «inngangsporter» autisme Tuberøs sklerose Fragilt X Down syndrome Nevrofibromatose type 1 Angelman syndrome Prader Willi Anorexia nevrosa ARX syndrome Charge syndrome Goldenhar syndrome Mobius syndrome CoHen syndrome DeLange syndrom Duchenne syndrome Tourettes syndrome Ljuhan-Fryns syndrome Phenylketonuria (Følling) Smith-Lemli Optiz syndrome Smith Magenis syndrome Sotos syndrome Steinert s myotonisk syndrome Timothy s syndrome (monosomy X) Turners syndrome Di George syndrome (catch22 or 22q11 deletion) Williams syndrome 47 XXY syndrome 46,XX/46,XY Klinenfeldter
ASF som «motivasjonell» vanske Sosial motivasjon er avvikende fra «fødsel» Påvises i diagnostisk sammenheng Utfordringer i barnehage og skole er knyttet til at disse barna ikke lær seg påvirke/motivere som andre Om vi ser til forskning på hindringer for deltakelse i arbeidsliv og fullføring av vgs så er det de samme utfordringene vi står overfor. Personer med ASF lar seg ikke motivere av de samme tingene som andre
Motivasjonshypoteser Sosiale belønninger er for svake: Ansikter, stemmer, berøring m.m. Automatiske belønninger for sterke: repetisjon, vinkler, selvstimulering. Primære «sosiale» stimuli er for ubehagelige (stemmer, berøring osv.)
Generell fungering og mestring
6 Generell fungering og mestring hos personer med ASF
7 Generell fungering og mestring hos personer med ASF Evnenivå - fungering 120 100 80 Normal fungering 60 Psykisk utvilingshemmet Nonverbal IQ 40 20 0 Nonverbal IQ Verbal IQ
Evnenivå Prognose ASF Barneautisme Asperger Diagnose tidspkt Oppfølgings utredning
Typisk historikk hos ungdommer og voksne med ASF? Sen diagnostisering Gjentatte utredninger og kartlegginger Få eller ingen virksomme tiltak Isolasjon «sitter hjemme på gutterommet» «servet av mor» Avbrutte eller ikke fullførte utdanningsforløp Historie med få suksess opplevelser Utfordrende atferd
Forekomst og årsaker
1 Hvor mange har egentlig ASF? 50-60 pr 10 000. Barneautisme 14-15 per 10000 Asperger syndrom: 20-25 pr 10 000. Større hyppighet blant gutter, 4-5:1. For de med høy IQ 8-9:1 For de med svært lav IQ 1:1(2) Hos ca. 30 % av spektret har en grad av utviklingshemming
Årsaker? Ukjent men.. De siste års forskning viser at en finner stadig flere årsaker til autisme, kanskje opptil 20 %... Arv, kjente syndrom (TS, Fragilt x, Angelmann, Down syndrom) Mutasjoner, Skader, infeksjoner under graviditet, fødsel?
Diagnostisk forflytning
Hvordan settes diagnose? Somatiske undersøkelser Basisundersøkelse; hørsel, syn, osv. Nevrologiske tester, EEG, MR, blodprøver, kromosom prøver Foreldre intervju (ADI R) Semi strukturert lekeobservasjon (ADOS) Observasjon, også ambulant Kognitiv utredning Tverrfaglig utredning Barnelege og evt. barnepsykiater, psykolog, pedagog, vernepleier, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut.
«Atferd og læring - Hvorfor gjør vi som vi gjør?» Virkningsfulle metoder for å endre atferd
Hvordan henger det egentlig sammen? Hva er det som gjør at vi gjør det vi gjør? x FAK x Foranledning Atferd Konsekvens
Hva gjør at atferd «formere» seg eller «reduserer» seg? Gunstige betingelser Ugunstige betingelser
Atferd tar minste motstands vei!!!
Atferd og funksjon En atferd, flere funksjoner! Flere atferder, en og samme funksjon Hva har disse atferdene til felles? - Å si; Gå unna! - Å slå - Å dytte -Å kalle opp noen -True - Stikke av - Ikke møte opp
Hva tenker dere om disse utsagnene? Jeg finner på morsomme ting for å få oppmerksomheten hans Vi tilbyr ålreite ting for å lure i gang samarbeid Jeg bare smiler og ler av de upassende utsagnene hans Vi bruker mye humor i samhandlingen Når han begynner å bli sliten, så legger vi inn en pause Vi holder på til hun viser at hun ikke vil jobbe mer Når det blir mye uro, så går vi oss en tur Vi bruker mye tid på å overtale han til og bli med
Hva sier forskning at vi skal holde på med?
Hva sier forskning at vi skal holde på med? «På nåværende tidspunkt er atferdsbehandling den eneste empirisk støttede metoden i arbeid med å endre fungering hos personer med ASF» «Tidlig intensiv atferdsbehandling er sannsynlig effektiv» Picture Exchange Communication System (PECS) UptoDate (2018); Lord & Jones, 2013 BMJ Clinical Evidence http://clinicalevidence.bmj.com/x/systematic-review/0322/interventions.html BMJ ClinicalEvidence http://clinicalevidence.bmj.com/x/systematic-review/0322/intervention/sr-0322-i18.html Melatonin mot søvnforstyrrelser hos personer med ASF, når miljømessige og atferdsrettede tiltak er forsøkt Rossignol & Frye (2011) Melatonin in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis. Developmental Medicine Child Neurololgy Lav-dose behandling med Risperdal mot irritabilitet og aggresjon hos voksne med ASF, når miljømessige og atferds rettede tiltak er utprøvd uten effekt Jesner, Aref-Adib, Coren (2007) (Cochrane review) Medikamentell behandling av hyperaktivitet, når miljømessige og atferds rettede tiltak er utprøvd uten effekt Research Units on Pediatric Psychopharmacology Autism Network. Randomized, controlled, crossover trial of methylphenidate in pervasive developmental disorders with hyperactivity. Arch Gen Psychiatry 2005;62:1266 1274.
Hva skal vi IKKE holde på med? «Packing» og «The Hug Machine»
?
Takk for oppmerksomheten!