Musikk og eldrehelse

Musikk og eldrehelse

Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi? Musikken brukes som et medium for samhandling, kommunikasjon og utvikling Musikkterapi er bygd på en humanistisk, ressursorientert og recoveryorientert tilnærming til terapi og behandling Musikkterapi slik det utøves i dag, baseres på forskning

Musikkterapi er en profesjonsutdannelse på masternivå Musikkterapi tilbys innen flere fagfelt Hva er musikkterapi? Musikkterapi innen eldreomsorgen er et voksende fagfelt Et tverrfaglig samarbeid mellom musikkterapeuter og utøvere av musikkbasert miljøbehandling er noe alle kan profittere av.

Å bli eldre kan føre til funksjonssvikt på mange områder Mestring og akseptering av egen funksjonssvikt er viktig Eldre og musikk Samtidig er det viktig å delta i aktiviteter som når fram, hvor man kan oppleve mestring og følelse av mening. Gjennom musikalsk samspill kan man på tross av nedsatt funksjon, delta og kommunisere og kan oppleve mestring og følelse av mening Musikk virker komplekst og kan dermed være med og ivareta helt grunnleggende behov hos et menneske.

Allerede i mors mage opplever det ufødte barnet rytme i form av mors hjerterytme, gårytme etc. Barn uttrykker seg intuitivt musikalsk fra de er spebarn og vi bruker musikk intuitivt i kontakt med barn Musikken gjennom livet I løpet av livet, preges vi av sterke emosjonelle opplevelser knyttet til musikk Vi nyttiggjør oss av musikkens helsebringende effekter i egen hverdag En viktig del av musikalsk samhandling med eldre er det å komme i kontakt med sin egen historie, med seg selv.

musikalske spor

Psykiske behov Mange eldre, spesielt demensrammede har vansker med å tre I kontakt med seg selv og sine omgivelser Musikalske opplevelser skaper et rom for personlige opplevelser, kan gi en følelse av trygghet og gjenkjennelse, gir følelsesmessige reaksjoner og gir en opplevelse av identitet

Musikklytting: gir rom for egne preferanser, følelser/minner knyttet til musikk etc. og gjør det mulig å kommunisere, formidle noe om seg selv og ens indre liv. Psykiske behov Sang med en enkelt eller i gruppe: gir rom for å kunne gi uttrykk for følelser, kjenne på gjenkjennelse og trygghet Musikalsk samspill: Ved hjelp av enkle rytmeinstrumenter kan man få til et samspill der med fokus på det musikalske samværet.

En rekke nyere undersøkelser peker på at musikkterapi kan minske agitert adferd og redusere bruk av beroligende midler og andre medikamenter i sykehjem (Livington et al. 2014, Ridder et al. 2013). Psykiske behov Nylig gjennomført forskningsprosjekt om demens og musikk ved Norges Musikkhøgskole (NMH): Både angst og depresjon ble redusert hos gruppen som fikk musikkterapi samlet sett, og de scoret også bedre på målene for livskvalitet etter fem uker med musikkstunder.

Mange eldre har manglende evne til kommunikasjon og dermed til å bygge relasjoner Musikalsk samvær skaper et nærvær hvor det er mulig å kommunisere uten ord. Sosiale behov Dermed kan musikalsk samvær skape være med på å bygge relasjoner Metodeeksempler: Musikalsk samspill, sang(kor, fellessang), musikkcafe

Sosiale behov http://nyheder.tv2.dk/lokalt/2017-10-17-se-oejeblikket-hvormusikken-vaekker-demente-else

Mennesker med demens glemmer lettere hendelser som er nært i tid. Kognitive behov Det gir derfor mening å ta utgangspunkt i musikk fra deres barne- ungdoms og tidlig voksenalder. Dette for å skape en trygg atmosfære der gjenkjenning og mesting hjelper de til å få en god opplevelse. Å drive med musikk kan bidra til å forsinke kognitiv reduksjon

En undersøkelse viste at allsang med kjente sanger, gav forbedring i korttidshukommelse og sosial evne og motivasjon hos pasienter med demens. (Prickett C. The use of music to aid memory of Alzheimer s patients. J Music Ther 1991; 28: 101 10). Kognitive behov 28: 101 10).

Lydeksempel

Behov for aktivitet og avspenning Fysiske behov Eldre trenger hjelp til å komme mer i aktivitet, bevege seg fysisk Andre ganger kan de trenge hjelp til å komme til ro Musikk kan både motivere til bevegelse og hjelpe til å komme til ro.

Musikk og bevegelse Musikkregulering Fysiske behov Sang (sangøvelser, allsang, kor)

Nevrologiske aspekter Forskning Rytmisk stimulering (cueing) ved Parkinsons sykdom har gitt en markert bedring i gangfunksjon. Melodic Intonation Therapy (MIT), tar i bruk pasientenes egen sangstemme: Egen sang kan fremme både initiering av tale og taleflyt. En undersøkelse viste at slagpasienter som fikk denne type terapi forbedret sin talefunksjon og ordforståelse ved afasi og dysfasi.

Pasienttrivsel En gjennomgang av forskningslitteraturen viser at de fem faktorene som kan forklare psykologisk velvære eller trivsel: positive følelser engasjement relasjoner mening og mestring påvirkes i positiv retning av musikk (Croom, 2005).

Et musikkbasert behandlingstilbud kan være en psykososial arena der omsorgspersonal og pårørende får meningsgivende opplevelser sammen. Arena for egen psykohygiene Tilfredshet hos de ansatte/pårørende Musikkaktiviteter kan være med på å redusere agitasjon og stress hos eldre med demens, faktorer som påvirker personal negativt.

Høsten 2008 startet GAMUT/Unifob helse oppbyggingen av et nordisk nettverk for forsking og kunnskapsutvikling om musikk, musikkterapi og eldre. http://uni.no/nb/uni-helse/gamut/nettverket-musikk-og-eldre/ Info om musikkterapi og eldrehelse Film om musikk og eldreomsorg: "lyden av liv" fra Griegakademiet: https://vimeo.com/14734190 https://uni.no/media/manual_upload/gamut_ressursheftemusikkogeldre.pdf https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/musikkterapi-og-eldrehelseuf.html

Takk for nå! «Musikken er mennesket mye mer enn ord er det. Musikk rører våre følelser dypere enn ord flest og får oss til å reagere med hele vårt vesen» Yehudi Menuhin sissel.naesheim@stavanger.kommune.no