Forord Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting

Transkript

1 Forord Hensikten med denne rapporten er å trekke lærdom og kunnskap ut av dette forebygging- og Rehabiliterings-prosjektet. Prosjektet har bestått i å skrive og produsere en bok om musikk og demens. Prosjektet har hatt en varighet over to år. Boka har vært skrevet innenfor rammen av 20% stilling. Prosjektleder har forfattet manuskriptet og har hatt med seg viktige samarbeidspartnere. Fagpersoner i Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole NMH har vært noen av dem. En stor takk for grundig lesning, diskusjoner og konstruktive forslag til førsteamanuensis Karette Stensæth og professor Gro Trondalen. To andre gode støttespillere har vært musikkterapeutene Solgunn Knardahl og Kristi Stedje. De har gitt svært nyttige tilbakemeldinger spesielt på metodikk og aktivitetsforslag. Forlaget Aldring og helse er utgiver av boka. Ledende forlagsredaktør Nina Schjerven Aasheim har vært en glimrende samarbeidspartner. Takk for inspirasjon og god hjelp. Søkerorganisasjon har vært Nasjonalforeningen for folkehelsen. Takk til henholdsvis Signe Revold og Kristine Gjul Harstad for godt samarbeid. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Målsettingen for prosjektet har altså vært å utvikle en håndbok/fagbok om musikk i demensomsorg som kan bidra til å øke kvaliteten i omsorg for personer med demens. Målgrupper for boka er helsepersonell som er ansatt i demensomsorg og studenter innen ulike helseprofesjoner (sykepleie, hjelpepleie, ergoterapi, fysioterapi, helsefag, musikkterapi og musikk og helsefag). I tillegg er pårørende til personer med demens en aktuell målgruppe. Boka inneholder forslag til konkrete tiltak for hvordan musikk kan brukes i praksis og setter dette inn i en sammenheng med teoretisk bakgrunn og forståelse knyttet til fagfeltet musikk og helse/musikkterapi. Viktige tema her er kommunikasjon og relasjon i personsentrert omsorg samt nyere hjerneforskning. Et hovedfokus er hvorfor og hvordan musikk kan benyttes til å komme i kontakt og ha meningsfull dialog med mennesker som er rammet av demenssykdom. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Fra myndighetens side blir det lagt vekt på styrking av demensomsorg. I demensplan 2015 Den gode dagen (Helse og omsorgsdepartementet, 2006) fremhevet satsing på miljøbehandling med søkelys på relasjon og samspill, kommunikasjon og miljøterapeutiske metoder. Både dette og tilrettelegging av kultur og aktivitetstilbud nevnes som tiltak med tanke på økt livskvalitet. Planen er en del av Omsorgsplan 2015 og den er utviklet på bakgrunn av rapporten Glemsk, men ikke glemt fra Sosial-og Helsedirektoratet (2007). I Stortingsmelding 29, : Morgendagens omsorg står det Kunst og kultur bør derfor i større grad brukes innovativt til å utvikle nye metoder og faglige tilnærminger i omsorgstjenestene. Kultur og omsorg må spille sammen i et tett tverrfaglig samarbeid som både stimulerer kropp og sjel og aktiviserer tanke og følelsesliv I kontakt med helsepersonell og musikkterapeuter som jobber i feltet, har kommet tydelig fram at mange har et ønske om å kunne bruke musikk mer helhetlig og systematisk. Praksiserfaring viser at det kan være relativt enkle måter å bruke musikk på, som personer både med og uten musikalsk kompetanse kan benytte. Samtidig er det

2 viktig å påpeke at musikkens virkning på mennesker ikke alltid er utelukkende positiv, og at ikke all musikk passer for alle mennesker. Musikkaktivitet må derfor brukes med omtanke og forståelse og må settes inn i rammer slik at opplevelsen blir positiv. Det finnes noe litteratur på skandinavisk språk innen feltet musikk og demens, men dette dekker ikke dagens behov. Sten Bunnes: Musik i aldringsvård (1986) og Synnøve Friis : Musik i ældreplejen (1987)er bøker skrevet på 1980 tallet på henholdsvis svensk og dansk. De er ikke oppdatert på nyere kunnskap på feltet og er trolig ikke mulig å få tak i lengre. Hanne Mette Ridders danske bok: Musik og demens (2002/2005), inneholder beskrivelser av ulike musikktilnærminger, men disse blir trolig for lite detaljerte og for vanskelige å bruke for personer uten musikkterapiutdannelse. Audun Myskja sine bøker Den siste song (2006) og Metodebok handler om musikk i eldreomsorg generelt og inkluderer også musikkbruk for Parkinsonpasienter, slagrammede etc. Stoffet om musikk og demens er derfor begrenset. Den danske boka Laursen, L. H., & Bertelsen, M.B. (2011): Musik i øjeblikket - en håndbog om musik i ældreplejen er en kortere inspirasjonstekst om musikkaktivitet til demensrammede som er skrevet ut fra erfaringer på et dansk sykehjem. Nettverket musikk og eldre med redaktørene Hanne M. Ridder og Brynjulf Stige, planlegger utgivelse av en lærebok om musikk og eldrehelse. Den vil imidlertid også omfatte mange målgrupper og ikke spesifikt være rettet mot demens. I etterkant av søknad og tildeling av prosjektmidler er et nasjonalt opplæringsprogram som heter Musikkbasert miljøbehandling opprettet på oppdrag fra helsedirektoratet. Personer som deltar på de forskjellige modulene i dette opplæringsprogrammet, vil også kunne ha utbytte av boka. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet ble lagt opp som et toårig løp, der prosjektleder i 20 % årsverk skulle skrive teksten. Samarbeidspartnere har vært fagpersoner i Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole NMH. I tillegg har To dyktige musikkterapeuter med lang erfaring innen arbeid med musikkterapi og demens bidratt. Forlaget Aldring og helse er utgiver av boka. Ledende forlagsredaktør har hatt en sentral rolle. Prosjektmidler for to år ble tildelt fra Prosjektet ble imidlertid utsatt med et år fordi prosjektleder etter prosjektsøknad og før tildeling hadde takket ja til for mye annet arbeid. Fremdriftsplanen er også endret etter denne utsettelsen. Årsak er blant annet at kreative prosesser som bokskriving er vanskelig å tidsberegne, fordi de er avhengige av konsentrasjon over noe tid. Prosjektleders mange andre forpliktelser har begrenset mulighetene til dette. Det har derfor blitt nødvendig med utsettelser i forhold til foreslått tidsplan. Selve arbeidsprosessen med boka har i bestått i å skrive tekst fortløpende ut i fra forfatterens forhåndsskrevne disposisjon/innholdsfortegnelse. Det teoretiske stoffet har delvis vært revisjoner og oppdatering av prosjektleders tidligere tekster og delvis ny tekst basert på innhenting av litteratur. Stoffet som handler om praksis med eksempler og forslag til metoder og teknikker er hentet fra prosjektleders egne erfaringer, fra litteratur og fra forslag og innspill fra konsulentene. Ettersom prosessen har gått fremover er disposisjonen endret. Det er blitt nødvendig å føye til flere underemner og å strukturere stoffet noe annerledes. Innholdsfortegnelsen legges ved sluttrapporten. Det

3 er likevel mulig at den fortsatt vil bli endret noe i forbindelse med de siste revisjoner og i prosessen med grafisk utforming. Ved prosjekttidens utløp er teksten skrevet, prosjektleder arbeider med revidering etter innspill fra fagkonsulenter. Planen er at ferdig manus oversendes til forlaget i løpet av februar/mars Det vil være et samarbeid mellom forlaget og meg om bilder/illustrasjoner til boka og om grafisk utforming. Når boka har gått gjennom språkvask og siste revisjonsforslag fra konsulenter sendes den til trykking i 2000 eksemplarer. Søkerorganisasjon får ca 500 eksemplarer, ett til hvert av organisasjonens lokale demensforeninger. Deretter arrangeres lanseringsseminar og annen promotering av boka. Mål er bokutgivelse innen utgangen av Bokmanuset er på om lag 150 sider. Etter prosjektleders vurdering vil boka kunne oppfylle de mål som er satt, men om og i hvilken grad den vil bidra til å øke kvaliteten i omsorg for personer med demens, er vanskelig å uttale seg om før boka er utgitt og har vært brukt en stund. For prosjektleder har det vært en nyttig erfaring å jobbe med bokprosjektet. For det første har det vært fint å samle og formidle egen kunnskap og erfaring fra musikkterapipraksis og teoretisk arbeid i feltet gjennom mange år. Det har også vært nyttig å tilegne seg ny kunnskap fra litteratur på området. Det har i tillegg vært inspirerende å arbeide parallelt med å lede en videreutdanning for musikkterapeuter i eldreomsorg og å bruke ny kunnskap og erfaringer fra forelesere og studenter i teksten. Innspill fra faglige konsulenter har bidratt til økt faglig og språklig bevisstgjøring samt mer kunnskap om produksjon av bøker. En utfordring har vært å være konsekvent i å bruke et enkelt språk. Presentasjon av teori og forskning får lett et annet språk enn beskrivelse av eksempler og forslag til musikkaktivitet. En annen utfordring har vært å finne balanse mellom lærebok/fagboksjanger og håndboksjanger. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Målsettingen om å produsere en håndbok om musikk og demens vil altså bli nådd. I utformingen av teksten er det tilstrebet et enkelt språk, det er brukt mange eksempler og korte fortellinger for å konkretisere. Målet om å nå ulike målgrupper både med og uten teoretisk og musikkfaglig utdannelse, burde være innen rekkevidde. Lansering av boka vil etter all sannsynlighet foregå som et samarbeid mellom forlaget Aldring og helse og Senter for forskning på musikk og helse (CREMAH). Den er tenkt at skal skje i forbindelse med et seminar med tema musikk og demens. Når det gjelder videre promotering av boka vil dette gjøres på flere måter. Forlaget Aldring og helse og prosjektleder vil bruke sine respektive kanaler og forbindelser. Det kan være aktuelt å foreslå boka som pensum ved relevante program på høyskoler/fagutdanninger at prosjektleder. Det kan også være aktuelt at prosjektleder presenterer utdrag fra boka i foredragsvirksomhet. Vedlegg Innholdsfortegnelse til boka

4 INNHOLDSFORTEGNELSE TIL Å FINNE TONEN. HÅNDBOK OM MUSIKK OG DEMENSOMSORG PR. JANUAR 2018 DEL 1. Hvorfor musikk? Kapittel 1. Musikk og identitet Kapittel 2. Musikk og følelser Kapittel 3. Musikk, relasjon og kommunikasjon Kapittel 4. Musikk, hjerne og hukommelse Kapittel 5. Forskning DEL 2. Viktig å vite om musikkbruk, samarbeid og lydmiljø Kapittel 6. Musikalitet, musikkpreferanser og hvordan kommunisere med musikk? Kapittel 7. Lydmiljø Kapittel 8. Samarbeid DEL 3. Musikk i miljøbehandling og omsorg. Kapittel 9. Personorientert musikkbruk. Kapittel 10. Hvordan kartlegge musikkpreferanse? Kapittel 11. Individuell musikklytting Kapittel 12. Omsorgssang Kapittel 13. Bruk av musikk på dagsenter Kapittel 14. Bruk av musikk i hjemmetjenesten Kapittel 15. Bruk av musikk på sykehjem/institusjon Kapittel 16. Tilrettelegging av musikk for å motvirke angst og uro Kapittel 17. Musikk med flerkulturelle personer med demens Kapittel 18. Musikk med yngre personer med demens Kapittel 19. Hvordan kan familie og venner bruke musikk? DEL4. Musikkterapi Kapittel 20. Hva er musikkterapi? Kapittel 21. Musikkterapi sammen med personer med demens Kapittel 22. Hva slags terapi er dette? Kapittel 23. Kartlegging og dokumentasjon Kapittel 24.Musikkterapiprosesser Kapittel 25.Et musikkterapiforløp i ulike instanser Kapittel 26. Individuell musikkterapi Kapittel 27. Musikkterapi i gruppe Kapittel 28. Musikkterapi ved afasi og annen språksvikt Kapittel 29. Musikkterapeutens ulike roller Kapittel 30. Musikkterapi ved avslutningen av livet DEL 5 Ressurser, tips Litteraturliste

5